Redigerer
Det befridde Jerusalem
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Rinaldo_and_armida_1629.jpg|thumb|300px|right|''Rinaldo og Armida'' av [[Nicolas Poussin]] (1629)]] '''Det befridde Jerusalem''', [[italiensk]] originaltittel ''La Gerusalemme liberata'', fra [[1581]], er et [[Epos|episk dikt]] fra [[renessansen]] av den [[Italia|italienske]] poeten [[Torquato Tasso]] som forteller en stort sett [[fiktiv]] versjon av [[det første korstoget]] hvor [[Kristendom|kristne]] [[ridder]]e, ledet av [[Gottfrid av Bouillon]], bekjempet [[muslim]]er for å forhindre beleiringen av [[Jerusalem]]. Diktet er komponert på åtte linjers vers gruppert i 20 [[cento]]er (sanger) av ulik lengde. == Et epos om kampen mot kristendommens fiender == [[Fil:Boucher renaud et armide louvre.jpg|left|thumb|''Rinaldo og Armida'', av [[Francois Boucher]].]] Verket tilhører renessansetradisjonen med den høviske roman og det italienske episke dikt, og Tasso låner hyppig handlingsgang og karaktertyper direkte fra [[Ludovico Ariosto]]s episke dikt ''[[Orlando Furioso]]'' ([[1516]]). Tassos dikt har også elementer inspirert fra klassiske epos hos [[Homer]] og [[Vergil]], spesielt de seksjonene som forteller om beleiringer og krigføringer. Tassos emnevalg, den faktiske historiske konflikten mellom kristne og muslimer (med fantastiske elementer lagt inn) hadde et historisk grunnlag og skapte kompositoriske problemer (fortellingens emne hadde en bestemt slutt og kunne således ikke spinnes videre i det uendelige) som mangler i andre epos fra renessansen. I motsetningen til andre verker fra denne perioden som portretterer konflikten mellom kristne og muslimer hadde dette emnet en aktualitet for leserne i samtiden ettersom det muslimske [[Det osmanske rike|osmanske riket]] avanserte gjennom østlige [[Europa]] og truet det øvrige Europa. Ett av de mest karakteristiske litterære grepene i Tassos dikt er det emosjonelle problem som hovedfigurene må utstå når de blir slitt mellom hva deres hjerter forteller dem og det som deres plikter befaler dem. Denne skildringen av en kjærlighet bestående vanskelige ulikheter med krigsære er selve kilden til den store lyriske stemningen i diktverket. == Diktets fortelling == Diktet forteller om den innledende splittelse og tilbakegang som de kristne har og deres til slutt endelige suksess. Den mest berømte sekvensene er blant annet følgende: ''Sofronia'', en kristen kvinne fra Jerusalem, anklager seg selv for en synd for å kunne avverge den muslimske kongens massakre av kristne. For å berge henne anklager deretter hennes elskede ''Olinde'', og de sverger begge hos autoritetene i den hensikt å berge den andre. [[Fil:Guercino Erminia Tancredi.jpg|thumb|300px|''Erminia oppdager den sårede Tancredi'', fra et maleri av [[Guercino]], 1619 (Galleria Doria Pamphilj, Roma).]] ''Clorinda'', en kvinnelig ridder, slår seg sammen med muslimene, men den kristne ridderen ''Tancredi'' blir forelsket i henne. I løpet av et slag om natten hvor hun setter det kristne beleiringstårnet i flammer blir hun ved en feiltagelse drept av Tancredi. Hun dør i armene hans når han oppdager hvem det er og rett før hun dør konverterer hun til kristendommen. Figuren Clorinda er inspirert av Virgils ''Camilla'' og ''Bradamante'' hos Ariosto. Omstendighetene rundt hennes fødsel, en hvit europeisk pike født hos [[afrika]]nske foreldre, er modellert av hovedfiguren ''Chariclea'' i en [[Antikken|antikke]] greske [[roman]] av forfatteren [[Heliodor]]. En annen kvinne fra [[Midtøsten]], prinsesse ''Erminia'' av [[Antiochia ved Orontes|Antiochia]] blir også forelsket i Tancred og forråder sitt folk for å hjelpe ham, men blir meget sjalu da hun oppdager at Trancredi elsker Clorinde. Hun vender tilbake til muslimene, stjeler deretter Clorindes rustning og slår seg sammen med en gruppe gjetere. Heksen ''Armida'' drar til den kristne leiren og ber om deres hjelp. Hennes forføreriske vesen får ridderne til å deles, og en gruppe forlater leiren med henne, men bare for blir forvandlet til dyr av hennes magi. Armida forsøker å drepe den største kristne ridderen ''Rinaldo'' (hans navn finnes også i Ariostos ''Orlando furioso'' og er [[Renaud de Montauban]], den antatte eller påståtte grunnleggeren av [[Huset Este]] i Italia), men hun blir forelsket i ham isteden og frakter ham med seg til en [[magi]]sk øy hvor han blir besatt av hennes ømhet og blir ørkesløs. To kristne riddere søker ut den skjulte festningen, møter de farene som vokter det, og ved å gi Rinaldo et speil av en diamant tvinger de ham til selv å se hans svekkede og amorøse tilstand. Han drar da tilbake til krigen og etterlater Armida med knust hjerte. Hun sørger over dette tapet og ønsker å dø, men ved å være en trollkvinne kan hun ikke dø. Denne sekvensen er et ekko til en tilsvarende eventyrfortelling hos Ariosto hvor heksen ''Alcina'' fanger inn og forleder ridderen ''Ruggiero'', men forhekselsen blir brutt av en magisk ring som den gode trollkvinnen ''Melissa'' har gitt ham. Et tilsvarende eventyr finnes i ''[[Odysseen]]'' hvor trollkvinnen ''Kirke'' forsøker å holde ''Odyssevs'' på sin øy. == Omdømme == ''Det befridde Jerusalem'' ble en umåtelig suksess over hele Europa og i løpet av de neste to århundrene ble flere seksjoner fra diktverket benyttet som enkeltstående fortellinger i [[opera]]er, [[skuespill]], [[ballett]]er og maskeradespill. Scener fra diktet ble også avbildet i [[malerkunst|maleri]]er og [[fresko]]er, eksempelvis i [[Fontainebleau slott]] i [[Frankrike]]. Enkelte kritikere av perioden har derimot vært mindre entusiastiske, og Tasso ble mye kritisert for den magiske overdrivelsene og den fortellermessige forvirringen. Før sin død og til dels ganske sinnsforvirret forsøkte han drastisk å omskrive diktet, gi det en ny tittel Den erobrede Jerusalem (La Gerusalemme Conquistata), men dette forsøket var meget mislykket og det er den første versjonen som har blitt stående. ==Kunstverk inspirert av ''Det befridde Jerusalem'' == ===Opera og andre musikkverk === *'''Madrigalen ''La Gerusalemme Liberata''''' av [[Giaches de Wert]] (ca. 1595) *'''''[[Armide (Lully)|Armide]]''''' av [[Jean-Baptiste Lully]] (1686) *'''''[[Rinaldo (opera)|Rinaldo]]''''' av [[Händel|Georg Friederich Händel]] (1711) *'''''Den forheksede skogen''''' av Francesco Geminiani (1754) *'''''[[Armida abbandonata (Jommelli)|Armida abbandonata]]''''' av [[Niccolò Jommelli]] (1770) *'''''[[Armida (Salieri)|Armida]]''''' av [[Antonio Salieri]] (1771) *'''''[[Armide (Gluck)|Armide]]''''' av [[Christoph Willibald Gluck]] (1777) *'''''[[Armida (Haydn)|Armida]]''''' av [[Joseph Haydn]] ([[1784]]) *'''''[[Armida (Rossini)|Armida]]''''' av [[Gioacchino Rossini]] (1817) *'''''[[Rinaldo (kantat)|Rinaldo]]''''' av [[Johannes Brahms]] (1858) *'''''[[Armida (Dvořák)|Armida]]''''' av [[Antonín Dvořák]] (1904) *'''''[[Combatimento di Tancredi e Clorinda]]''''' av [[Claudio Monteverdi]] (1624) *'''''[[Tancrède]]''''' av [[André Campra]] (1702) *'''''[[Tancredi]]''''' av [[Gioacchino Rossini]] (1829) *'''''[[Armida abbandonata (Cherubini)|Armida abbandonata]]''''' av [[Luigi Cherubini]] (1789) ===Billedkunst=== *[[Poussin]]s illustrasjon til ''Det befriade Jerusalem'' (ca. 1630) *[[Theodor Hildebrandt]] – ''Tancredi og Clorinda'' (ca. 1830) *[[Eugène Delacroix]] – ''Clorinda redder Olindo og Sofronia'' *[[Francois Boucher]] – ''Rinaldo og Armida'' ==Litteratur== *''Gerusalemme liberata'' ed. Luca Caretti (Mondadori, 1983) * Christiansen, Keith, ed., ''Giambattista Tiepolo, 1696-1770'' (exhibition: Venice, Museum of Ca' Rezzonico, from September 5 to December 9, 1996; The Metropolitan Museum of Art, New York, January 24 to April 27, 1997, 1996, Metropolitan Museum of Art, {{ISBN|0870998129}}, 9780870998126, [https://books.google.co.uk/books?id=DoHKJZ7soKMC&pg=PA134 google books] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Episk litteratur]] [[Kategori:Italiensk litteratur]] [[Kategori:Bøker fra 1581]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Catalog lookup link
(
rediger
)
Mal:Error-small
(
rediger
)
Mal:ISBN
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Small
(
rediger
)
Mal:Trim
(
rediger
)
Mal:Vis
(
rediger
)
Mal:Yesno
(
rediger
)
Mal:Yesno-no
(
rediger
)
Mal:Yesno-yes
(
rediger
)
Modul:Check isxn
(
rediger
)
Modul:Error
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Tjek for ukendte parametre
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon