Redigerer Despotiko

{{Infoboks øy
|navn = Despotiko
|bilde = Paros Andiparos Despotiko Luftbild 01.jpg
|bildetekst = Flyfoto som viser <br/>Paros, Andiparos og Despotiko (nærmest)
|lokaltnavn = Δεσποτικό
|lokalnavnelenke =
|øygruppe = [[Kykladene]]
|areal = 5.77
|høyestepunkt = –
|høyde = 187 moh.
|land = Hellas
| landregiontittel = [[Hellas' periferier|Periferi]]
|landregion = [[Sørlige egeiske øyer]]
|landstørsteby = 
|landstørstebybefolkning = 
|befolkning = Ubebodd
|befolkningsår =
|befolkningsgrupper =
|posisjonskart = Hellas
|breddegrad = 36.96
|lengdegrad = 25.00
|koordinatregion =
}}
[[Fil:Despotiko.jpg|thumb|Utsikt fra Agios Georgios på Antiparos mot Panagia på Despotiko med to seler som hopper i bølgene.]]
'''Despotiko''' ([[gresk]]: ''Δεσποτικό''), er en [[Hellas|gresk]] øy i øygruppen [[Kykladene]] som ligger i Egeerhavet. Den ligger vest for øya [[Antiparos]] og øst for den mindre øya [[Strongyli]].

== Beskrivelse ==
Den lille og tørre øya ligger omtrent 700 meter nordvest fra kysten av [[Antiparos]]. Despotiko ligger nesten nøyaktig midt i [[Kykladene]] med de omkringliggende øyene [[Antiparos]], [[Syros]], [[Serifos]], [[Sifnos]], [[Kimolos]], [[Folegandros]], [[Sikinos]] og [[Ios]]. Administrativt er den ubebodde øya en del av kommunen [[Antiparos]].

I våre dager kan man bare ankomme øya med båt fra øya [[Antiparos]]. Båt går det enten fra Antiparos by eller fra Agios Georgios (sørvest på Antiparos), rett ovenfor Despotiko. Vanligvis går båten mot den sørlige delen av Despotiko hvor det er en stor sandstrand.

== Historisk geografi ==
Sundet som skiller Despotiko fra Antiparos har kun en minimumsdybde på 1 meter med den mellomliggende småøya Koimitiri. Denne meget grunne sundet antyder muligheten av en forbindelse mellom Antiparos og Despotiko i tidligere tider. Indikatorer på tidligere havnivå er arkeologiske levninger på bunnen Despotikobukten slik som [[hellekiste]]graver fra [[Egeisk kultur|tidlig gresk bronsealder]] utenfor Koimitiri på 3 meters dybde. I tillegg er det en murvegger, et brønnhode, og en ovn av ukjent dato på 3 meters dyp utenfor kysten av Agios Georgios på Antiparos.<ref name= "Bent 1985">Bent, James Theodore  (1885): ''The Cyclades, or, Life Among the Insular Greeks''. Longman, Green, London.</ref><ref name="Morrison 1968">Morrison, J.A., (1968): ''Relative sea-level change in the Saliagos area since Neolithic times'' i: Evans, J.D. & Renfrew, A.C. (red.): ''Excavations at Saliagos near Antiparos, Appendix I'', The British School at Athens Supplementary Volume, 5, Thames and Hudson, London, s. 92-98.</ref>

Tallrike parallelle grøftegraver finnes vest for Panagiakapellet på Despotiko <ref name="Draganits 2009">Draganits, E. (2009): «Archaic sanctuary on Despotiko Island (Cyclades): Geological situation, lithological characterization of the building stones and their possible provenance» i: ''Austrian Journal of Earth Sciences'', '''102''', s. 91-101.</ref> som ikke har blitt utgravd eller datert foreløpig, men kan bli sammenlignet med bortimot identiske, delvis nedsunket, antagelig [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] grøftegraver for vindyrking fra nordøstlige Antiparos.<ref name="Morrison 1968"/> Disse nedsunkne arkeologiske strukturene, sammen med en [[Klassisk tid|klassisk]] marmorinskripsjon<ref name="Kourayos, Yannos 2006">Kourayos, Yannos. (2006): ''Despotiko Mandra: a sanctuary dedicated to Apollo'' i: Yeroulanou, M. & Stamatopoulou, M. (red.): «Architecture and Archaeology in the Cyclades», ''Papers from a colloquium held at Lincoln College, University of Oxford, 17 April 2004'', BAR International Series, 1455, Archaeopress, Oxford, s. 105–133.</ref> fra helligdommen på Despotiko kan leses som ΕΣΤΙΑΣ ΙΣΘΜΙΑΣ, (''Hestias Isthmias'', hvilket betyr «for Hestia av Isthmias (=landtangen)»), noe som antyder at det relative havnivået i dette området var minst 3 meter lavere i tidlig bronsealder og fortsatt er mer enn 1 meter lavere i løpet av hellenistisk tid. Det antyder at en langtange kan ha knyttet Despotiko, [[Koimitiri]] og [[Antiparos]] sammen til en øy fram til hellenistisk tid.<ref name="Draganits 2009"/>

== Arkeologi og historie ==
Selv om Despotiko i dag er bebodd er det betydelige indikasjoner på at den i forhistorisk og antikk tid hadde en viktig betydning i sjørutene grunnet dens sentrale posisjon i Kykladene og ga trygg ankerplass.<ref>Bursian, Conrad (1868): ''Geographie von Griechenland''. Bind 2: ''Peloponnesos und Inseln'', B.G. Teubner, Leipzig</ref><ref>Broodbank, C. (2000): ''An Island Archaeology of the Early Cyclades''. Cambridge University Press, Cambridge</ref>

Det har vært gjort [[arkeologi]]ske undersøkelser i den nordvestlige delen av øya og avdekket viktige funn. Det er bevist eksistensen av en betydningsfull [[Arkaisk tid|senarkaisk]] helligdom med rikelige mengder av objekter som viser til forbindelser med [[Hellas|greske fastlandet]], østlige [[Middelhavet]] og selv til [[Nord-Afrika|nordlige Afrika]], foruten også uavbrutt bruk av området i [[klassisk tid|klassisk]], [[Hellenismen|hellenistisk]], [[romersk]] og [[Frankere|frankisk]] tid.<ref name="Kourayos_Burns2005">Kourayos, Υ. & Burns, B. (2005): «Exploration of the archaic sanctuary at Mandra on Despotiko» i: ''Bulletin de Correspondance Hellénique'', 128/129, s. 133-174.</ref>

En del av de fineste gjenstandene fra de seneste utgravningene er stilt ut i de arkeologiske museum i Parikia, hovedstaden på naboøya [[Paros]], sammen med andre fortidsgjenstander fra regionen. En del glimt fra Despotikos [[Tidlig moderne historie|tidlig moderne]] og moderne historie kan bli rekosntruert fra historiske topografiske kart<ref>Ραγκούση-Κοντογιώργου, Κυριακής (2000) Πάρος-Αντίπαρος. Με τα μάτια των χαρτογράφων και περιηγητών, 15ος–19ος αιώνας. ("Paros-Antiparos med øyene til kartografer og reisende, 1400-1800-tallet"), ΑΝΘΕΜΙΟΝ, Πάρος, ISBN 960-86402-2-9</ref><ref>Sphyroeras, V., Avramea, A. & Asdrahas, S. (1985): ''Maps and map-makers of the Aegean''. Olkos, Athen</ref> og beskrivelser fra reisende fra denne perioden.<ref name="Bent 1985"/>

== Miljø, natur og biologisk mangfold ==
Ettersom det er liten og ikke fast menneskelig bosetning, bortsett fra besøkende, foruten også moderat press fra husdyr på beite er en del naturlig habitater som er typisk for sentrale Kykladene godt bevart.<ref>Raus, Thomas (1996): [http://www.biologiezentrum.at/pdf_frei_remote/ANNA_98BS_0237-0278.pdf "Flora von Paros und Antiparos (Kykladen, Griechenland)"] (PDF) i: ''Festschrift 90 Jahre Karl Heinz Rechinger, Annalen des Naturhistorischen Museums in Wien'', '''98''', Serie B, Supplement, 237-278.</ref> Av den grunn er Despotiko, Strongyli og den sørligste delen av Antiparos som det omliggende havområdene blitt utvalgt som et område for prosjektet [[NATURA 2000]]. Det er økologisk nettverk av beskyttede områder innenfor Europaunionen. Store områder er dekket av buskvekster som ''[[garrigue]]''. [[Middelhavsmunkesel|Munkesel]] ''(Monachus monachus)'' er fast tilstede i de grunne områdene. På havbunnen er det sjøgress av typen ''[[Posidonia oceanica]]'' som gir habitat for et mangfold av fauna og flora.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.antiparos.gr/ Offisielt nettsted for kommunen Antiparos] (gresk og engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20110716070227/http://www.minenv.gr/1/12/121/12103/viotopoi/e4220017.html NATURA 2000 habitats in Greece: Islands of Strongylo and Despotiko] ([https://web.archive.org/web/20110716070242/http://www.minenv.gr/1/12/121/12103/viotopoi/g4220017.html på gresk])
* [https://web.archive.org/web/20070826191625/http://www.gtp.gr/Locpage.asp?id=12084 Despotiko på reisesidene til GTP] (gresk og engelsk)

{{Kykladene}}
{{Hellas}}
{{portal|Arkeologi}}
{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Kykladene]]
[[Kategori:Øyer i Hellas]]