Redigerer Desperant

[[Fil:The Making of Harry Potter 29-05-2012 (Dementor).jpg|miniatyr]]
En '''desperant''' er et gjennomført fælt fiktivt vesen fra [[J.K. Rowling]]s bøker om [[Harry Potter]]. De voktet høysikkerhetsfengselet [[Azkaban]] i de første fem bøkene.

Utseendemessig er desperanter menneskelignende figurer omtrent 3,5 [[meter|m]] høye, dekket i mørke kapper med hette, som kun avslører grå, skabbete og råtnende hender. De vokser som sopp i de mørkeste, fuktigste steder<ref>[http://www.the-leaky-cauldron.org/quickquotes/articles/2000/1000-canadianpress-moore.htm Intervju med J.K. Rowling] fra [http://www.the-leaky-cauldron.org The Leaky Cauldron]</ref>, og danner en merkelig, kjølig tåke. Desperantene i filmene er betydelig kortere, og flyr istedenfor å gli over bakken.

De gjenferd-lignende desperantene har ingen øyne. De sanser og nærer seg på de positive følelsene til mennesker, og tvinger således menneskene til å gjenoppleve sine verste minner. Nærværet av en desperant får omgivelsene til å bli mørke og kalde, og effekten øker proporsjonalt med antall desperanter som er til stede. De som må være i nærheten av en desperant for lenge blir ofte sinnssyke, noe som er hovedkilden til Azkabans velfortjent forferdelige rykte. Langvarig utsettelse for desperanter kan også føre til at en trollmann mister kreftene sine, noe som igjen kan forklare at [[magidepartementet]] velger å bruke dem som fangevoktere ved fengselet sitt. Desperanter er usynlige for [[gomper]], men påvirker dem på samme måte som magikere <ref>[https://web.archive.org/web/20051126050712/http://www.jkrowling.com/textonly/extrastuff_view.cfm?id=19 om futter] på [http://www.jkrowling.com J.K. Rowlings offisielle side]</ref>. Forfatteren har selv sammenlignet effekten av en desperant med den menneskelige lidelsen [[Depresjon (sykdom)|depresjon]].

Den eneste kjente måten å beskytte seg mot desperanter på er den vanskelige trylleformelen «''Forvento Vergum''», som driver dem unna. Trylleformelen danner en skytsverge, et slags magisk manifest av godvilje, som ikke har noen negative tanker som desperantene kan nære seg på. Denne formelen er meget vanskelig å få til og krever at en tenker på et tvers igjennom godt minne mens en fremsier formelen. I den tredje boka fortelles det at mange høyt kvalifiserte trollmenn har problemer med den. En fullt manifestert skytsverge vil angripe og drive vekk en desperant, men hvis ikke minnet er lykkelig nok, vil det bare dannes en halvtgjennomsiktig tåke som fungerer som en skjør barriere mot desperanten. [[Sjokolade]] er en effektiv førstehjelp mot milde desperantangrep.

I tillegg til å leve på positive følelser, kan en desperant utføre det som er kjent som ''desperantens kyss'', der desperanten fører munnen sin inn i offerets munn, og suger ut offerets [[sjel]]. Offeret blir etterlatt som et tomt skall, uskikket til å tenke og uten noen mulighet til å friskne til igjen. Man tror at det å eksistere etter en desperants kyss er en skjebne verre enn døden. Magidepartementet tillater denne formen for avstraffelse hvis en ekstremt alvorlig forbrytelse har funnet sted.

==Desperanter i historiene==
[[Harry Potter (figur)|Harry Potter]] møter desperanter for første gang i skoleåret [[Datoer i Harry Potter|1993-1994]], da de blir sendt til [[Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom]] for å beskytte elever og lærere mot [[Sirius Svaart]], som nylig hadde rømt fra [[Azkaban]]. Harry måtte gjenleve sitt verste øyeblikk hver gang han støtte på en desperant (å høre de siste øyeblikkene før sine foreldre ble myrdet av [[Voldemort|Fyrst Voldemort]]). For å overvinne desperantene, spurte Harry læreren i Forsvar mot Svartekunster, [[Remus Lupus]], om han kunne hjelpe ham. Lupus lærte Harry skytsvergeformelen. Da Harry endelig lærte seg trylleformelen, tok hans skytsverge form av en [[hjort]].

I begynnelsen av Harrys tredje år ved skolen, advarte [[Albus Humlesnurr]] studentene ved skolen mot å gi desperantene noen grunn til å skade dem. Ved slutten av skoleåret angrep Harry en samling desperanter med skytsvergeformelen for å redde Sirius Svaart. Dette angrepet førte til at desperantene ignorerte sine tidligere ordre, og forsøkte å kysse Svaart. Harry og Svaart ble reddet i siste liten av en annen, bemerkelsesverdig mer kraftig skytsverge, som drev desperantene vekk. Dette viste seg å være Harry selv, fordi de hadde brukt en [[tidsvender]] for å redde Sirius.

Harrys andre møte med desperantene var i [[Datoer i Harry Potter|1995]], da han og hans søskenbarn [[Dudleif Dumling]] ble angrepet av desperanter. Harry greide å framføre skytsvergeformelen slik at han fikk drevet vekk desperantene.

Desperantene var ansatt av magidepartementet som fangevoktere ved Azkabanfengselet, siden dette tillot at desperantene kunne nære seg på de innsattes lykkelige minner. Ved slutten av ''[[Harry Potter og Føniksordenen]]'' (filmen) viste det seg at desperantene hadde slått seg sammen med Fyrst Voldemort, som hadde sendt dem på Harry. I boka derimot, viste det seg at det var professor Uffert som hadde sendt dem på Harry fordi han fortalte at Voldemort var gjenoppstått.

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vesener i Harry Potter-bøkene]]