Redigerer Den varme perioden i middelalderen

[[Fil:Hvalsey Church.jpg|mini|[[Hvalsey kirke]] ble bygget av nordiske nybyggere på [[Grønland]] på begynnelsen av 1300-tallet,<ref>Kirsten A. Seaver (1996) ''The Frozen Echo: Greenland and the Exploration of North America, Ca. A.D. 1000-1500'', Stanford University Press, side 154</ref> i tiden kjent som den varme perioden i [[middelalderen]]. Den [[Den norrøne bosetningen på Grønland|utvandrede vikingkulturen]] forsvant på 1500-tallet uten samtidige kilder til hva som egentlig skjedde.]]

'''Den varme perioden i middelalderen''' var en tid med varmere klima enn i periodene før og etter, i regioner ved Nord-Atlanteren, [[Asia]], [[Sør-Amerika]] og [[Australasia]]. Perioden er også kalt «middelalderens klimaanomali» ([[Klima|klimaavvik]]) i engelsk fagliteratur ({{språkikon|en}} ''Medieval Climate Anomaly''). Det forekom også [[tørke]] og tilbaketrekning av [[isbre]]er. Periodens tidsramme er ikke klart definert, men de fleste rekonstruksjoner begynner etter år 900 og ender rundt 1400. Innenfor dette tidsrommet kan klimaet ha vært på sitt varmeste på den [[Den nordlige halvkule|nordlige halvkule]] mellom 950 og 1250. Perioden var ikke uvanlig varm over hele verden, og klimaforholdene var sannsynligvis høyst forskjellige i ulike regioner.

I middelalderens varme periode var temperaturen i noen regioner like høy som i første halvdel av 1900-tallet. Temperaturen var imidlertid mer varierende da enn på 1900-tallet. Senere har [[global oppvarming]] gjort at den [[gjennomsnitt]]lige temperaturen siden 1980-årene sannsynligvis har vært høyere enn i alle varmeperiodene i middelalderen, i hvert fall på den [[nordlige halvkule]].

[[Klimaskepsis|Klimaskeptikere]] nevner av og til middelalderens varme periode. De hevder at dette er et eksempel på at det ikke er sikkert at dagens oppvarming skyldes menneskelig utslipp av [[klimagass]]er. Det hevdes at om konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren i middelalderens ikke var høyere enn i perioden før eller etter, kan det bare være andre årsaker som er av betydning for dagens globale oppvarming. Klimaforskerne påpeker at ikke bare drivhusgasser, men også andre faktorer (''[[klimapådriv]]''), har betydning for jordens klima.

I Europa var denne perioden kjennetegnet av utvikling innen landbruket og meget stor befolkningsvekst. Blant annet ble det en produksjonsøkning, det ble dyrket vindruer i Nord-Tyskland og korn kunne høstes helt nord til [[Troms]]. I den etterfølgende perioden som begynte gradvis på 1500-tallet ble det et betydelig kaldere klima, kjent som [[den lille istid]].

== Klimatiske forhold ==
=== Temperaturer ===
[[Fil:Temperature_Reconstructions_0-2006_AD.png|miniatyr|Rekonstruert temperaturutvikling gjennom de siste 2000 år, relativt til målt temperaturer til og med 2004.]]

Samlet sett viser studier av temperaturutviklingen en global og langvarig svak avkjølingstendens i de siste 1000–2000 årene opp til 1800-tallet. I middelalderen var det likevel regionalt perioder med varmere klima. Tilgjengelige klimadata viser ikke at det har vært en tydelig avgrensbar varm periode i middelalderen samtidig over hele kloden. Bare i de siste to hundre årene har den moderate nedkjølingstendensen i den sene [[holocen]] (fra rundt 1800) blitt stanset av en uvanlig sterk oppvarming overalt. Den gjennomsnittlige lufttemperaturen på den nordlige halvkule de siste tre tiårene (frem til 2013) er sannsynligvis høyere enn i den varme perioden i middelalderen.<ref name="pages2k"/><ref name="massondelmotte2013"/><ref name="ljungqvist2012"/> Også på den sørlige halvkule var det varmeste tiåret i minst de siste 1000 år trolig på slutten av 1900-tallet og begynnelsen av 2000-tallet.<ref name="neukorn2015"/>

[[Fil:Pages2k_stddev_1190-1970_SD.svg|miniatyr|Temperaturavvik de siste to tusen årene på forskjellige kontinenter.<ref name="pages2k"/>]]

I den varme perioden i middelalderen var det på store deler av de midlere og høyere breddegrader på den nordlige halvkule varmere enn i den [[Den lille istid|lille istid]], som startet på 1500-tallet. Dette går fram av et stort flertall av paleoklimatologiske funn. Noen regioner kan ha vært like varme over en periode på 100 år som de var på 1900-tallet. For den sørlige halvkule er det heller sparsomt med data. En vurdering av 511 [[tidsrekke]]r fra [[Årring|treårringer]], [[pollen]], [[koraller]], sjø- og marine [[sediment]]er, breis, dryppsteiner og historiske dokumenter viser en varm periode i Europa, Nord-Amerika, Asia og Arktis i årene 830–1100. I Sør-Amerika og Australasia var varmeperioden senere, fra 1160 til 1370.<ref name="pages2k"/><ref>{{Kilde www | forfatter= Telepski, Christian | url= http://www.pages-igbp.org/ini/wg/2k-network/intro | tittel= The 2k Network | besøksdato= 7. april 2019 | utgiver= Past Global Changes | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20190407185218/http://www.pages-igbp.org/ini/wg/2k-network/intro | dato= 2019 | arkiv-dato= 2019-04-07 | url-status=død }}</ref>

Deler av tropene kan ha vært relativt kalde, og en rekke data fra grunne farvann i [[Øst-Antarktis]] viser ikke noe klart signal for en varm periode i middelalderen.<ref name="diaz2011"/> En rekonstruksjon har vist at i det sørlige [[Sør-Amerika]] var det i flere tiår på 1200-tallet, og tidlig på 1300-tallet, sommertemperaturer som kan ha vært like høye som på slutten av 1900-tallet.<ref name="diaz2011" /> Data fra [[Afrika]] har vist et sammensatt bilde. Totalt var det rundt år 1000 en tydelig trend med temperaturøkning i enkelte områder av [[Sør-Afrika]], mens [[Namibia]], [[Etiopia]] og [[Tanzania]] hadde en oppvarming som begynte fra år 1100.<ref name="nicholson2013"/> En sammenstilling av 111 tidsrekker for hele den sørlige halvkule, basert på gjennomsnittstemperaturer mellom år 1000 og 1200, bekreftet en varmeperiode mellom 1200 og 1350. Den etterfølgende trenden var nedkjøling, som går over til dagens globale oppvarming.<ref name="neukorn2015"/>

En sammenstilling av 57 rekonstruksjoner av [[Havoverflatetemperatur|havets overflatetemperaturer]] i de siste to tusen årene, tyder på at det ikke var noe globalt klimaavvik å spore i middelalderen.<ref name="mcgregor2015"/><ref>{{Kilde www | forfatter= Telepski, Christian  | url= http://pastglobalchanges.org/about/general-overview | tittel= Building and Harnessing Open Paleodata | besøksdato= 7. april 2019 | utgiver= Past Global Changes | arkiv_url= | dato = 2019 }}</ref>

=== Hydrosfæren ===
I tillegg til regionale temperaturavvik var det også omfattende [[Hydrologi|hydrologiske]] avvik i middelalderen. Selv om [[hydrosfære]]n – alt vann på jorden – også omfatter vann i form av snø og is, er dette ikke omtalt i dette avsnittet.

Forholdene var tørre i Sør-Europa i årene fra 1000 til 1200, sammenlignet med de gjennomsnittlige forholdene på 1900-tallet. I Sør-Skandinavia, Nord- og Sentral-Europa var det betydelig tørrere. I Nordvest-Europa, på Balkan og i den vestlige delen av [[Levanten]] var det fuktigere forhold. Det er et tegn på at det var mindre tørke i områdene med innflytelse fra den østasiatiske [[monsun]], sammenlignet med perioden av den lille istid med mindre tørke i området.<ref name="cook2015"/>

I deler av Nord-Amerika var det en hard og langvarig [[tørke]].<ref name="cook2015"/> [[Dendrokronologi|Treringdata]] viser at det var en langvarig tørkeperiode i sentrale og vestlige deler av Nord-Amerika. Tørken var mest intens rundt midten av 1100-tallet, da store deler av det vestlige USA og nordlige deler av [[Mexico]] ble berørt. Rekonstruksjoner av temperatur- og vannføringsdata i [[Colorado River]] og [[Sacramento River]] viser at disse hadde uvanlig liten vannføring i perioden med høye temperaturer. Det har vært meget tørt i deler av California siden 1999, men tørken i middelalderen mye kraftigere enn dette.<ref>{{Kilde www | forfatter= Viste, Ellen Marie  | url= https://energiogklima.no/to-grader/california-tort-torrere-torrest/ | tittel= California: Tørt, tørrere, tørrest | besøksdato= 31. mars 2019 | utgiver= Energi og klima | arkiv_url= | dato = 3. desember 2015 }}</ref>

I Afrika tyder historiske kilder angående [[Sahel|Sahelsonen]] på mer fuktige forhold, mens det sør for Sahel synes å ha vært relativt tørt. I den vestlige delen av [[Kongo (elv)|Kongobassenget]] viser tilgjengelige data ingen tydelig signaler. I øst, fra [[Etiopia]] til [[Malawi]], var det tørt. [[Nilen]] hadde fra år 900 karakteristiske hyppige år med lav vannføring. Fra rundt 1150 var det imidlertid flere år med høyt vannføring. I Sør-Afrika har de fleste rekonstruksjoner vist at det totalt ble mer fuktige forhold.<ref name="nash2016"/>

[[Havnivå|Havnivået]] har endret seg periodisk de siste to tusen årene, med en variasjon på rundt {{nowrap|8 cm}} (sett bort ifra århundret 1900–2000). Fra år 0 til rundt år 700 er det beregnet at nivået sannsynligvis steg med rundt 7 cm, mellom 700 og 1000 var det ganske stabilt, mens fra 1000 til 1400 ble det noe lavere igjen; fra 7 til -1 cm. Siste periode sammenfalt med en global nedkjøling på omtrent {{nowrap|0,2 °C}}. Først på 1900-tallet begynte havnivået å øke igjen, og da betydelig raskere enn i middelalderen.<ref name="kopp2016"/>

=== Kryosfæren ===
[[Fil:Seaice-extent-past1450y-Nature10581.svg|mini|Rekonstruerte verdier for utbredelse av arktisk [[sjøis]] om sensommeren siden år 560 (rød linje) og observerte verdier siden 1870 (blå linje glattet). De ikke-glattede verdier er i størrelsesorden {{nowrap|3,5–5 millioner km<sup>2</sup>}}.]]

[[Kryosfæren]] omfatter alle deler av jorden som er dekket av snø og is. Utviklingen av disse følger klimavariasjonene.

Utbredelsen av arktisk [[sjøis]] var før 1200 mindre enn i den lille istid, dette basert på rekonstruksjoner av proksydata. Minste utstrekning før begynnelsen av [[den industrielle revolusjon]], var i et tidsrom rundt år 640. Dette inntraff altså mange år før tidsperioden som vanligvis benevnes som middelalderens varme periode.<ref>{{Literatur | Autor=Christophe Kinnard m.fl. | Titel=Reconstructed changes in Arctic sea ice over the past 1,450 years | Sammelwerk=Nature | Jahr=2011 | DOI=10.1038/nature10581}}</ref>

Om breer betraktes over tusener av år vil utviklingen man kan se for de fleste av dem være i samsvar med de langsomme endringer av jordaksen ([[Milanković-syklusene|Milankovitchs sykluser]]). På store deler av den nordlige halvkule tilsvarer dette en langsom fremrykning av brefronten. Over perioder av århundrer eller tiår kan bare sikre utsagn om fortidens endringer av breene gjøres for enkelte regioner. Fra omkring år 900 hadde for eksempel veksten av isbreer i [[Alaska]] en midlertidig periode med stillstand, og noen isbreer i de vestlige [[Alpene]] hadde mindre aktivitet fra rundt 760 til helt opp til 1100-tallet.<ref name="solomina2015">{{Literatur | Autor=Olga N. Solomina m.fl. | Titel=Holocene glacier fluctuations | Jahr=2015 | Sammelwerk=Quaternary Science Reviews | DOI=10.1016/j.quascirev.2014.11.018 | Seiten=11, 16, 26, 27}}</ref> Et ensartet tilbaketrekning av isbreer i perioden med klimaendringer i middelalderen er ikke mulig å finne. I observasjonstiden mellom 1050 og 1150 vokste breene i mange høye fjellområder i verden, dette gjelder Alpene, [[Canada]], [[Patagonia]], Alaska og andre steder.<ref name="bradley2003"/> På Sørøst-Grønland og [[Baffinbukta]] var det ikke noen tilsvarende forskjell på utbredelsen av isbreene i denne perioden og i den lille istid.<ref>{{Literatur | Autor=Jason P. Briner | Titel=Holocene climate change in Arctic Canada and Greenland | Sammelwerk=Quaternary Science Reviews | Jahr=2016 | DOI=10.1016/j.quascirev.2016.02.010}}</ref> Bare i de siste tiårene før og etter år 2000 kan det observeres en global, og nesten samtidig tilbaketrekning av isbreer. Sammenlignet med resten av [[holocen]] er dette unikt.<ref name="solomina2015"/><ref name="solomina2016"/>

== Årsaker ==
Endringer i havets og atmosfærens sirkulasjonssystemer kan sannsynligvis ha spilt en viktig rolle for den uvanlige hendelsen som middelalderens varme periode var. Det er lite sannsynlig at dette skyldes menneskelig påvirkning. Primære [[Klima|klimafaktorer]], som utslipp av [[klimagass]]er, endringer av [[solenergi]] og [[vulkan|vulkansk aktivitet]], endret seg lite i perioden fra år 725 til 1025. Dette har fått noen forskere til å snakke om en «middelalderens rolige tid», som henspiller på at klimaet i perioden så å si er i en likevektstilstand.<ref name="bradley2016"/><ref name=Tvil>{{Kilde artikkel|tittel=Er det noen tvil om menneskeskapte klimaendringer? | publikasjon=Naturen | doi=10.18261/issn.1504-3118-2018-04-02 | url=https://www.idunn.no/natur/2018/04/er_det_noen_tvil_om_menneskeskapte_klimaendringer|dato=2018-10-24|fornavn=Øyvind|etternavn=Nordli|etternavn2=Hygen|fornavn2=Hans Olav|etternavn3=Benestad|fornavn3=Rasmus|serie=04|språk=no-NO | bind=142 | sider=136–143 | issn=1504-3118 | besøksdato=27. juli 2019}}</ref>

=== Havstrømmer og atmosfærens sirkulasjon ===
De regionalt og tidsmessige forskjellige forekomsten av klimaavvik tyder på at intern variabilitet spilte en betydelig rolle. Det vil med andre ord si at endringer i [[atmosfærisk sirkulasjon]] eller [[Havstrøm|havstrømmene]] spilte inn.<ref name="pages2k"/>

[[Fil:North atlantic oscillation-ortega2015-en.svg|mini|Fra utgangen av 1100-tallet til 1400 var mer hyppige positive faser av den nordatlantiske oscillasjonen.<ref name="ortega2015"/>]]

Noen studier støtter hypotesen om at endringer i hav- og atmosfærens sirkulasjonssystemer, slik som at en hyppigere eller mer intens forekomst av [[La Niña]]-lignende hendelser kan ha spilt en rolle. Denne hypotesen bygger på rekonstruksjoner av en relativt kjølig tilstand i de tropisk delene av [[Stillehavet]]. Varmere temperaturer på havoverflaten i [[Atlanterhavet|Nord-Atlanteren]] kan sammen med de positive faser av den [[nordatlantisk oscillasjon|nordatlantiske oscillasjon]], forklare det relativt varme klimaet i Nord- og Vest-Europa, samt tørke i andre deler av verden.<ref name="diaz2011"/><ref name="trouet2009"/>{{sfn|Grønås|2011|p=209}} Positive faser av den nordatlantiske oscillasjon inntreffer som regel sammen med kaldere klima på [[Grønland]]. Nyere studier på grunnlag av adskillig flere datarekker, tyder på at det bare i årene mellom 1150 og 1400 var betydelig hyppigere positive faser av den nordatlantiske oscillasjon.<ref name="ortega2015"/>

Hypotesen om en «vaklende [[termohalin sirkulasjon]]» ({{språkikon|en}} ''wobbly ocean conveyor hypothesis'') refererer til periodiske svingninger (på rundt 1000–2000 år) for styrken av [[den nordatlantiske strømmen]] som en årsak. Ved fordampning av {{nowrap|0,25×10<sup>6</sup> m³/s}} med vann overført til Stillehavet vil [[Salinitet|saltinnholdet]] i Atlanterhavet bli høyere.<ref name="broecker2001"/><ref name="trouet2011"/> Generelt er det slik at Atlanterhavet er en netto bidragsyter til havfordampning til atmosfæren, mens stillehavet er netto mottager av nedbør. Dermed er saltinnholdet i Nord-Atlanteren mye større enn i Nord-Stillehavet.<ref>{{kilde bok | tittel=Global Physical Climatology | forfatter=Hartmann, Dennis L. | forlag=Academic Press | utgivelsesår= 1994
 | sted=San Diego, California, USA | isbn= 0-12-328530-5| side = 118}}</ref> Sirkulasjonen i de globale havstrømmene forventes å stige kraftig for å kompensere for dennen forskjellene i saltinnhold. Dette er knyttet til temperaturvariasjoner i sjøvannet i størrelsesorden {{nowrap|4–5 °C}}, noe som også kan endre temperaturen på land.<ref name="broecker2001"/><ref name="trouet2011"/>

=== Vulkanisme ===
[[Fil:Rinjani_Caldera.jpg|mini|[[Kaldera]]en der vulkanen Samalas hadde sitt utbrudd i 1257. {{byline|Thorsten Peters}}]]

Fra 700-tallet og opp til 1000-tallet var det uvanlig få sterke [[vulkan]]ske utbrudd. Vulkanutbrudd som sender gasser og aske så høyt som til [[stratosfæren]], fører til dannelse av [[aerosol]]er som reduserer solstrålingen og avkjøler jorden. Vulkanutbrudd i tropene kan ha global effekt, mens ved utbrudd på høyere breddegrader fordeles partiklene som utstøtes mindre, og effekten blir mer regional. Mellom år 682 og 1108 var det ingen store utbrudd i tropene og bare ett på høyere breddegrader. Rundt år 939 var det et utbrudd på Island, men som kanskje kun har hatt en begrenset effekt på globale temperaturer. Store utbrudd opptrer kun i årene 1108, 1171, 1230 og 1257 (utbrudd av [[Rinjani]] i [[Indonesia]]) nær ekvator på slutten av perioden.<ref>{{Literatur | Autor=M. Sigl m. fl. | Titel=Timing and climate forcing of volcanic eruptions for the past 2,500 years | Jahr=2015 | Sammelwerk=Nature | DOI=10.1038/nature14565}}</ref> Fravær av vulkansk innflytelse på klimaet kan forklare de relativt høye temperaturer i hele perioden fram til 1200-tallet.<ref name="bradley2016"/><ref name=Tvil/>

=== Solaktivitet ===
[[Fil:Sunspots-reconstructed-0-2015-en-mca.svg|mini|Solaktivitet de siste 2000 årene, basert på rekonstruerte data.]]

[[Solkonstanten|Strålingsintensitet til solen]] ser ut til å variere sakte mellom cirka 725 og 1025 W/m². Dette intervallet ser også ut til å passe omtrentlig med gjennomsnittet over lang tid. Etter at solaktiviteten hadde sitt minimum på 1000-tallet, kjent som Oort-minimumet, steg den igjen senere.<ref name="bradley2016"/><ref name="vieira2011"/> Strålingsintensitet på om lag 1150 til 1300 W/m² har noen ganger blitt kalt «det middelalderske maksimal».<ref name="jirikowic1994"/> På slutten av 1200-tallet kan en igjen, basert på rekonstruerte data, se at solaktiviteten går ned. Denne perioden var også langvarig, og begynte med det såkalte Wolf-minimumet. Selv om den direkte påvirkning av strålingen var lavere i det siste årtusenet, kan den ha hatt en mer indirekte regional betydning, for eksempel gjennom påvirkning av ozonlaget.<ref name="schurer2015"/>

== Sosiale konsekvenser ==
Helt siden middelalderens klimaavvik har blitt studert har spørsmålet om dets innflytelse på samfunnet kommet opp. Mange studier har identifisert samtidige klimatiske avvik og spesielle samfunnsutviklinger, og ut fra dette forsøkt å utlede årsakssammenhenger. For eksempel er det studier som ser på om klimaet har påvirket avlingene fra landbruket i middelalderens samfunn.

Den tyske historikeren Wolfgang Behringer, som er kjent for sin skepsis angående [[global oppvarming]], mener at utviklingen i Europa i den varme perioden i middelalderen var positiv. Han mener derfor at global oppvarming vil være positivt for menneskeheten. Han hevder at det generelt var mye fattigdom i de kalde periodene, mens de varme periodene har gitt positiv samfunnsutvikling.<ref name="behringer2012"/>

Imidlertid er det bare for enkelte regioner av jorden at virkningen av det varme klimaet i middelalderen er undersøkt. For mange regioner er virkningene ukjente. For de regionene der man har funnet konsekvenser, er disse på ingen måte alltid gunstige. I tropisk Sør-Kina<ref name="chu2002"/> var dette en tid med en omfattende tørke, og i Nord-Amerika<ref name="cook2004"/> var tørken ekstrem. Dermed er på ingen måte sikkert at forholdene i middelalderen globalt sett var spesielt gunstige. 

=== Europa ===
I den tidsperioden som middelalderens varme periode varte, utviklet det seg til en veritabel [[befolkningseksplosjon]] i Europa. Dette var med sikkerhet en hendelse som kan tilbakeføres til gunstig klima for utvikling, men på ingen måte var det utelukkende eneste årsak. Det varmere klimaet i Europa førte til en stor utvikling av landbruket. [[Korn]]dyrking spredde seg mot nord og mot høyereliggende områder. Korndyrkning ble innført langt nord i [[Norge]], helt opp til [[Troms]], og i fjellene i [[Skottland]], men i den påfølgende [[Den lille istid|lille istid]] med tilhørende kjøligere klima, ble omfanget nedskalert.<ref>Werner Rösener: ''Landwirtschaft und Klimawandel in historischer Perspektive.'' Fra: Bundeszentrale für politische Bildung (Hrsg.) ''Aus Politik und Zeitgeschichte.'' APUZ 5-6, 2010, [http://www.bpb.de/apuz/32996/landwirtschaft-und-klimawandel-in-historischer-perspektive?p=all online]. Abgerufen 26. April 2012.</ref> Skadedyr som [[kornsnutebille]] og [[sagtannet melbille]] angrep kornlagrene, og [[Lopper|menneskelopper]] plaget folkene i Vest- og Nord-Europa mellom 800- og 1400-tallet. Det varmere og fuktige klimaet var gunstig for disse skadedyrene.<ref name="panagiotakopulu2017"/>{{sfn|Grønås|2011|p=385}}

Klimaforholdene var på ingen måte den eneste årsaken til den raske økningen i befolkning og tilhørende økte landbruksproduksjon. Historikeren Wilhelm Abel peker også på at denne perioden ga fremgang både på grunn av nye tekniske oppfinnelser, slik som for eksempel seletøy for hester, endret arealbruk og diversifisering av avlinger.<ref>Wilhelm Abel: ''Geschichte der deutschen Landwirtschaft vom frühen Mittelalter bis zum 19.&nbsp;Jahrhundert.'' Stuttgart 1967, S. 43–44.</ref> Dette samspillet gjorde det mulig å forsyne en raskt voksende befolkning med mat. Det er antatt at befolkningen i Europa nesten ble tredoblet mellom 1100 og 1400.

[[Fil:Manuel'sEmpire.png|mini|Til tross for foranderlig klima på 1100-tallet hadde det bysantinske imperiet en utvidelse og et oppsving.]]

I Sørøst-Europa og Lilleasia skjedde også en utvikling av landbruket i det [[Bysants|bysantinske riket]], noe som ser ut til å både ha sammenheng med klimaet, men også mange andre faktorer. Fra 800- til 900-tallet var det milde våte været gunstig for landbruk og befolkningsvekst. Disse klimaforholdene fortsatte utover 1000-tallet, men Bysants kom under press fra [[seldsjukkene]] og kunne ikke lenger utvide sitt landbruk. Ut på 1100-tallet ble klimaet forandret, det ble delvis varmere, med tørkeperioder i høst- og vinterhalvåret. Dette hadde spesielt betydning for det lokale landbruket i Bysants under Komnenenkeiseren, og det oppsto en ny utvidelse med sosial og økonomisk velstand. Tegn på samfunnets motstandskraft har vært forsøkt tolket. Kjøligere sommere og tørre vintre i begynnelsen av 1200-tallet, samt Samalas vulkanutbrudd i 1257, etterfulgt av kjølige år kan ha bidratt til ustabiliteten og slutten på det bysantinske imperiet.<ref name="xoplaki2015"/>

=== Afrika ===
I årene mellom periodene 930–1070 og 1180–1350 var det redusert nedbør i Øst-Afrika, noe som førte til at [[Nilen]] hadde betydelig mindre vannføring enn normalt. Fra rundt 1150 kom det flere år med høy vannføring. I år med lite vann oppstod sultkatastrofer i regionen fra [[Egypt]] til [[Victoriasjøen]].<ref name="nash2016"/> I henhold til den arabiske historikeren [[al-Maqrīzī]] (1364–1442) oppstod det i årene 962–967 en ekstrem hungersnød som førte til kannibalisme. Den arabiske lærde Abd al-Latif al-Baghdadi (1162–1231) beretter om lite vann rundt år 1200 og påfølgende hungersnød i årene 1200–1202. Ifølge ham var det bare i [[Kairo]] flere enn {{nowrap|100 000}} mennesker som ble offer for matmangel.<ref name="hassan2007"/><ref name="hassan2011"/>

[[Fil:MapungubweHill.jpg|miniatyr|Høyden [[Mapungubwe]] hvor det i fra 1050 til 1270 var et bysenter.]]

Ved løpet av elven [[Limpopo (elv)|Limpopo]] utviklet det seg rundt år 1000 små høvdingseter. Dette var de første komplekse samfunn og urbane sentrene i Sør-Afrika. Overgang til et mer fuktig klima i denne semi-aride regionen fremmet denne utviklingen. I 1220 flyttet samfunnseliten sitt politiske sentrum til et nytt område i nærheten, kjent som [[Mapungubwe]]. Ved denne glidende overgangen oppstod en ny mentalitet: Ledelsen av staten hadde sannsynligvis en del av sin legitimitet på grunnlag av åndelig kontakt, og knapphet på regn kunne ha ført til opprør. Den sørafrikanske arkeologen Thomas Huffman hevdet at mangelen på regn hadde svekket ledernes makt og bidratt til å fragmentere staten. Staten Mapungubwe, som lå bak byen [[Store Zimbabwe]], hadde fra 1000-tallet utviklet seg til en regional stormakt, men falt senere tilbake.<ref name="hannaford2016"/><ref name="hannaford2014"/>

=== Amerika ===
[[Fil:Salmon_Ruins_by_RO.JPG|mini|''Salmon Great House'': Fra år 1068 oppstod muligens på grunn av en tørkerelaterte [[migrasjon]]. Etter to påfølgende tørkeperioder ble stedet forlatt. Det samme ble nesten alle de andre bosetningene i regionen.]]

Sørvest i dagens USA har flere studier antydet en forbindelse mellom eksepsjonelt varmt og tørt vær, og utvikling av indianerkulturer. Det er mulig å se paralleller mellom nedgangen for  [[Anasazikulturen|Anasazi-]], Fremont-, Lovelock-kulturene og tre store tørkeperioder i middelalderen.<ref name="benson2007"/>

Anasazikulturen, som lå mellom hjørnene av dagens amerikanske stater [[Utah]], [[Colorado]], [[New Mexico]] og [[Arizona]], var sterkt avhengig av [[mais]]dyrking. Tilstrekkelig nedbør hadde i årene 700–900 og 1050–1130 tillatt utviklingen av robuste livsbetingelser, kulturell utvikling og sterk befolkningsvekst. Bygningstypen pueblos, med store fleretasjes bolighus, oppstod i denne tiden. Kjente bebyggelser er Chaco Canyon-kulturen og «Cliff palace» i det som i dag er [[Mesa Verde nasjonalpark]]. På grunn av tørke i middelalderen på midten av 1100-tallet og på slutten av 1200-tallet ble nesten alle bosetningene forlatt.<ref name="benson2007"/> Arkeologiske funn kan tyde på en kraftig økning i [[kannibalisme]] på midten av 1100-tallet.<ref name="billman2000"/>

Tørken som oppstod i [[Mellom-Amerika]] fra 700- og opp til 1000-tallet var trolig en av de faktorer som bidro til slutten på [[mayakulturen]] i det sentrale lavlandet.<ref name="douglas2016"/> Reduserte nedbørmengder  førte til slutten på pre-Inka-imperiet i [[Tiwanaku|Tiahuanaco]] i dagens [[Bolivia]]. Til tross for omfattende vanningssystemer var det sannsynligvis ikke lenger mulig for befolkningen i det tørre [[Altiplano]] å dyrke mat.<ref name="binford1997"/>

=== Grønland ===
[[Fil:The_King_Defended_4889169457.jpg|mini|Sjakkbrikker fra middelalderen skåret ut av hvalrosstenner. Økende isdrift og dermed vanskeligere jaktforhold for hvalross, men også konkurranse fra [[Afrika]] og [[Russland]], kunne ha gjort handel med elfenben fra Grønland mindre lukrativt.<ref name="kintisch2016"/>]]

Det er fortsatt ikke besvart i hvilken grad klimaendringer førte til slutten for [[Eirik Raudes kolonisering av Grønland|middelalderens skandinaviske bosetning på Grønland]] (Vestlige bosetninger opphører i 1350, i Øst først på 1400-tallet). Tidligere studier angående middelalderens klimaendringer i Vest- og Sør-Grønland tegner et komplekst bilde. Samlet sett indikerer de en periode med kaldt klima mellom cirka år 1140 og 1220, i området med vestlige bosetningen og hvalrossjakt. Det kan ha vært kalde tidsperioder i visse områder og tider, selv i kjerneperioden av den middelaldersk varme perioden. I [[Baffinbukta]] og i [[Diskobukta]] vokste breene, forårsaket av lavere sommertemperaturer i tidsperioden 1000–1250,<ref name="pendleton2017"/> muligens også senere fra 1400-tallet.<ref name="young2015"/><ref name="jomelli2016"/> Analyser av sedimenter i [[innsjøer]] tegner en motsetningsfylt bilde: En studie av sedimenter fra en innsjø i nærheten av [[Kangerlussuaq]] indikerer økende temperaturer mellom år 900 og 1150. Deretter, langt tidligere enn slutten av bosetningene, oppstår en rask nedkjøling, og så igjen en økning, som allerede i 1300 var rundt samme nivå som 900 og fortsatte til ut på 1600-tallet.<ref name="andrea2011"/> En analyse på grunnlag av [[fjærmygg]] fra innsjøsedimenter i nærheten av det sørlige [[Narsaq]], har vist at det var relativt varmt mellom 900 og 1400. Mot slutten av denne perioden blir derimot klimaet mer variabelt.<ref name="lasher2019"/>

Det hadde lenge vært antatt at vikingene holdt fast på sitt tradisjonelle landbruk. På grunn av liten fleksibilitet og klima-svingninger, så vel som ødeleggelse av miljøet, oppsto deres tilbakegang.<ref name="diamond2005"/><ref name="kintisch2016"/> Utgravninger siden begynnelsen av 2000-tallet indikerer imidlertid at fra omkring år 1300 var havet en viktig næringskilde, mens tidligere var avlinger og husdyr viktigst. Forskerne har tolker dette som en tilpasning til lavere vintertemperaturer.<ref name="dugmore2012"/>

Handelen spilte trolig en avgjørende rolle for bosetningen på Grønland. Nybyggerne måtte importere viktige varer som for eksempel [[jern]]. Eksport av ettertraktet elfenben fra hvalross skaffet de på jaktekspedisjoner til Diskobukta. Dette var en viktig økonomisk faktor. Hyppigere stormer, synkende temperaturer og særlig økt isdannelse langs vestkysten, noe som ikke bare var en regional nedkjøling, men også med økte ismasser på [[Grønlandshavet]] og i [[Danmarkstredet]], kan ha ført til at jakten og handelsforbindelsene ble betydelig svekket.<ref name="morenoChamarro2015"/><ref name="kuijpers2014"/> Men også økende konkurranse med elfenben fra Russland (hvalross) og Afrika (elefant), som kom til det europeiske markedet, kan ha ført til en nedgang i prisen. Dermed kan dette ha fjernet det økonomiske grunnlaget for nybyggerne.<ref name="kintisch2016"/> Faren som inuittene utgjorde er også ansett for å være en mulig faktor,<ref name="dugmore2012"/> siden disse også trakk mot sør da klimaet ble mer ugjestmildt. En annen mulig årsak er sykdom.{{sfn|Grønås|2011|p=385}}

== Utvikling av forskningen på feltet ==
=== De første systematiske undersøkelser for den nordatlantiske regionen ===
[[Fil:GR_page41_(No19).jpg|miniatyr|Grønlendere i kampen med inuiter ([[Nuuk|Godthaab]], 1860). Siden 1700-tallet har det vært en diskusjon om betydningen av klimaet for [[Eirik Raudes kolonisering av Grønland|den norrøne bosetningene]] på Grønland, men også andre påvirkninger har vært vurdert.]]

Helt siden 1700-tallet har det, på grunnlag av gamle [[anekdotisk bevisføring|anekdoter]], vært drøftet om det hadde vært midlertidige høye temperaturer i [[middelalderen]] i regioner rundt Nord-Atlanteren. Den danske misjonæren [[Hans Egede]]s (1686–1758) oppdrag i 1721 var å finne bebodde vikingboplasser fra middelalderen på [[Grønland]], men slike fantes ikke. Etableringen av disse var kjent, men det hadde ikke vært livstegn fra dem på 200 år. Klimaet ble allerede da utpekt som en mulig årsak til forsvinningen: 

{{Sitat| Ble de utryddet av invaderende innvånere ... [eller] forsvant de på grunn av det golde klimaet, og den ufruktbare jorden? | Hans Egede<ref name="kintisch2016"/> | center}}

Den sveitsiske geologen Bernhard Studer (1794–1887), den franske forskeren [[Dominique François Jean Arago|François Arago]] (1786–1853) og andre tolket slutten på norrøne bosetninger på Grønland på 1400-tallet som et resultat av at en kaldere periode inntrådte. Denne mente de etterfulgte en tidligere varm periode. Den tyske historikeren [[Konrad von Maurer]] (1823–1902) avviste denne oppfatningen, og mente at årsaken var utbredelsen av [[Inuitter|Inuittene]].<ref name="brueckner2008" /> Den danske historikeren [[Poul Nørlund]] (1888–1951) undersøkte gravplasser til [[Eirik Raudes kolonisering av Grønland|kolonistene fra Norge]] i Herjólfsnes, på den sørvestlige delen av Grønland, og fant rikelig med planterøtter i de dødes likskjorter under [[permafrost]]en. På grunnlag av dette konkluderte han med at høye sommertemperaturer midlertidig hadde tint opp grunnen, og at temperaturen derfor i tidligere tider hadde vært høyere der enn i 1921.<ref name="lynnerup2009"/> Endringer av [[Tregrense|tregrensen]] tas delvis som en indikasjon på klimaendringer, dels som en indikasjon på menneskelig inngripen. Den tyske klimatologen Eduard Brückner (1862–1927) påviste i 1895 at det tidligere hadde vært områder med dyrking av [[Drue|vindruer]] i [[Nordtyskland|Nord-Tyskland]], mens det rundt 1900 ikke forekom slike næringer i regionen. Årsakene var riktignok ikke bare klimatiske, men også at økonomiske grensebetingelser var blitt endret: «Det var [tidligere] mer praktisk å dyrke vindruer enn å importere vin fra sør på grunn av kostbar transport».<ref name="brueckner2008b"/> Dermed er det ikke sikkert at vindyrking mot nord er en særlig sikker klimaindikator.{{sfn|Grønås|2011|p=382}}

[[Fil:Flowers on the Hardangervidda plateau - Norway - panoramio.jpg|mini|[[Hardangervidda]] er i dag en naken høyfjellsvidde, men i den varme perioden i middelalderen vokste det [[furu]] på deler av vidda.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-33-20122013/id725930/sec3 | tittel= Meld. St. 33 (2012–2013) Klimatilpasning i Norge | besøksdato= 31. mars 2019 | utgiver= Regjeringen.no | arkiv_url= | dato = 2013 }}</ref> {{byline|Sergey Ashmarin}}]]

Den systematiske utforskningen av en mulig middelaldersk «klima-anomali» ({{språkikon|en}} ''Medieval Climate Anomaly''). Dette på grunn av avvik fra tidligere klimatrend, og da spesielt i Europa, hvor dette var opprinnelige temaet for forskningsfeltet ''[[Klimatologi|historiske klimatologi]]''. I middelalderens Europa fantes ingen instrumentelle observasjoner (systematiske målinger), dermed var det bare mulig å trekke konklusjoner om klimatiske forhold og deres konsekvenser ut fra historiske dokumenter og arkeologiske funn. I 1990-årene ble ''[[paleoklimatologi]]en'' utviklet slik at data fra naturlige ''[[klimaproxy]]'' kunne gi rekonstruksjoner av høy kvalitet. Dermed har en fra rundt år 1300 utviklet nokså komplette historiske oversikter om sommer og vintervær. Den britiske klimatologen Hubert Lamb (1913–1997) og den franske historikeren [[Emmanuel Le Roy Ladurie]] (1929–) publiserte de første omfattende beskrivelser av et klima med høyere temperaturer, med tilhørende sosiale relasjoner for regionen rundt Nord-Atlanteren og spesielt i Europa.<ref name="brazdil2005"/> 

[[Fil:Glacier advances.svg|mini|En undersøkelse av 275 isbreer gjennom 2000 år, og hvorvidt de har vokst eller avtatt innenfor 50 årsperiode. Før 1000-tallet var det færre isbreer som vokste.<ref name="solomina2016">{{Kilde artikkel | forfattere = Solomina, Olga N. m. fl. | tittel = Glacier fluctuations during the past 2000 years | publikasjon = Quaternary Science Reviews | år = 2016 | bind = 149 | hefte =  | sider = 61-90 | doi = 10.1016/j.quascirev.2016.04.008 | url = https://nau.pure.elsevier.com/en/publications/glacier-fluctuations-during-the-past-2000-years }}</ref> ]]

Begrepet den varme perioden i middelalderen oppstod først og fremst på grunn av arbeidet til Lamb i 1960-årene,<ref name="lamb1965"/>{{sfn|Grønås|2011|p=381}} og senere tatt opp av andre fagområder.<ref name="brazdil2005"/> Lamb viste til en klimaendring med temperaturøkninger med regionale verdier mellom 1 til 2&nbsp;°C med høydepunktet antageligvis mellom år 1000 og 1300.<ref name="lamb1989" /> Innledningen til perioden begynte på 800- og 900-tallet med relativt lite nedbør, kalde vintre og varme somrer.{{sfn|Grønås|2011|p=381}} Lamb viste at oppvarmingen først og fremst skjedde i områder rund Nord-Atlanteren, mens det på omtrent samme tid var en relativt lavere temperatur i [[Stillehavet|Nordlige Stillehavet]]. Årsaken til dette mente han var forskyvninger av den arktiske [[Polarvirvel|polarvirvelen]].<ref name="lamb1989" />

Noen ganger blir middelalderens varme periode også definert ut fra størrelsen på [[isbre]]er. Grunnlaget for denne betraktningen er at middelalderens varme periode var preget av en anslått tilbaketrekning av en rekke breer mellom cirka år 900 og 1300.<ref name="brazdil2005"/>

=== En global varmeanomali? ===
Klimaforskeren Scott Stine publiserte i 1994 en paleoklimatisk analyse som viser at det fra rundt år 900 til 1350 i [[Sierra Nevada (USA)|Sierra Nevada]] (California) og [[Patagonia]] hadde vært sammenhengende perioder med ekstrem tørke over flere hundre år. Stine foreslo at [[Hydrologi|hydrologiske]] forskjeller i middelalderen kunne ha vært enda viktigere enn avvik i temperaturen. Om slike hydrologiske anomalier også tas med, foreslo han at det mer generelle begrepet «middelalderens klimaanomali» burde innføres.<ref name="stine1994"/>

På omtrent samme tid kom en gruppe andre forskere med en oversikt over klimahistorien. De fant at det ikke var noen anomali hverken på noen av halvkulene, eller globalt. På dette tidspunktet var bare få proxydata med høy oppløsning for temperaturhistorien før år 1500 tilgjengelig. Slike proxydata ble i økende grad tilgjengelig fra midten av 1990-årene også for andre regioner. Først i 2011 var det mulig med rekonstruksjoner av klimaet på midlere- og høye breddegrader, mens tropene og den sørlige halvkule fortsatt (2011) er dekket av relativt få datarekker.<ref name="diaz2011"/> [[FNs klimapanel]] kom i sin oppsummering av status for forskningen i år 2001 til samme konklusjon, at det ikke har vært noen global periode i middelalderen med uvanlig kjølig eller varmt klima.

Spørsmål om årsaker for dagens [[Global oppvarming|globale oppvarmingen]], hvor uvanlig den er og potensielle konsekvensene, trakk en del oppmerksomhet til en mulig middelalders klimaanomali som en referansemålestokk.<ref name="brazdil2005"/><ref name="diaz2011"/> De sosiale sporene og konsekvensene av middelalderens klimaanomali i områdene rundt Nord-Atlanteren ble tatt opp i populærvitenskapelige media rundt 2000-årsskiftet. På denne tiden oppstod kontroverser i media og politikk om global oppvarming. Det ble hevdet at Lambs beretning om middelalderens varme periode var et tegn på at temperaturene de siste årtier frem mot 2000, fortsatt var innenfor det naturlige variasjonsområdet for klimaet. Derfor ble det hevdet at økning av klimagasskonsentrasjoner ikke kunne tas som et bevis for at de observerte temperaturøkningene hadde en sammenheng med dette.<ref name="crowley2000"/> Eksistensen og omfanget av en interregional varm periode i middelalderen var en kontrovers på begynnelsen av 2000-tallet også innenfor vitenskapen.<ref name="crowley2000"/><ref name="bradley2003"/><ref name="broecker2001"/>

=== Begreper og forskning siden 2010 ===
[[Fil:Definitions MCA.svg|mini|Inkonsekvent bruk av begrepet den varme perioden i middelalderen (rød stolpe).]]

Videre rekonstruksjoner, for eksempel fra «Pages 2k»-prosjektet<ref name="pages2k"/>, har en stadig bedre regional dekning. Dette åpner for en ny vurdering, i det minst for temperaturer på den nordlige halvkule. I 2013 konkluderte [[IPCCs femte hovedrapport]] med at middelalderens klimaanomali var regionalt og tidsmessig ujevn, men at det i enkelte områder og i visse tidsperioder, kan ha være så høye temperaturer som på begynnelsen av 2000-tallet. I de siste tretti årene før 2013 var imidlertid gjennomsnittstemperaturene på den nordlige halvkule sannsynligvis høyere enn i alle [[Normal (meteorologi)|30 års-perioder]] i middelalderen.<ref name="massondelmotte2013"/>

Bruken av begrepet «middelalderens varme periode» eller «middelalderens klimaanomali» er inkonsekvent. Den amerikanske klimaforsker Raymond S. Bradley (1948–) mente at her hadde en slags selvbekreftende effekt vært virksom.<ref>{{Literatur |Autor=Raymond S. Bradley |Titel=Climate of the Last Millennium |TitelErg=Presentation, Holocene Working Group Workshop, Bjerknes Centre for Climate Research |Datum=2003-08 |Zitat=…numerous studies have used the term to frame whatever climatic anomaly might have occurred at some time within the more broadly define Medieval period (A.D. 500–1500) – even if the record is unrelated to temperature. This has led to a classic reinforcement syndrome, in which ill-defined evidence for adverse range of climatic anomalies – occurring over a wide range of time intervals has created the notion that the MWE [Medieval Warm Epoch] was a definitive global phenomenon. However, a careful examination of long-term paleoclimatic data shows that this is not the case.}}</ref> Mange studier refererer til begrepet selv om «deres» undersøkelse av klimavariasjon var tydelig utenfor tidsvinduet for årene 950 til 1250. Altså at de tar med hele tidsperioden for middelalderen som gjerne regnes fra år 500 til 1500.<ref name="bradley2016"/>

Geografen Rudolf Brázdil advarte i 2005 mot bruken av begrepet «middelalderens varme periode» ved sammenligning av klimatiske forhold, historiske og samfunnsmessige utvikling. Navnet var ikke veldig nyttig fordi det tildekker kompleksitet og leder til forhastede konklusjoner.<ref name="brazdil2005b"/> Begrepet «middelalderoptimum», som også har vært benyttet, kan lett bli feiltolket, fordi det er en verdikonvensjon i klassifisering av klimaendringer og ikke en positiv verdivurdering.<ref name="schoenwiese1995"/> Begrepet «middelalderens klimaanomali» for de forskjellige klimaavvikene er nå den vanligste innen vitenskapen.<ref name="diaz2011"/>

=== Uenighet rundt sammenligning med dagens globale oppvarming ===
Middelalderens varme periode blir ofte nevnt av [[Klimaskepsis|klimaskeptikere.]] Den fremholdes som et eksempel på at det ikke er sikkert at dagens oppvarming skyldes menneskelig utslipp av [[klimagass]]er. Det sies at når konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren i middelalderens ikke var høyere enn hverken før eller etter, kan det bare være andre årsaker som er av betydning for global oppvarming. De hevder videre at det må være de samme grunnene for oppvarmingen som startet på 1900-tallet som for middelalderens varme periode.<ref name="bradley2016"/>

Den tyske klimatologen [[Stefan Rahmstorf]] argumenter for at ingen anerkjente klimaforskere er i tvil om at ikke bare drivhusgasser, men også andre faktorer har betydning for jordens klima. Disse andre faktorene, kjent som [[klimapådrag]], står bak mange klimavariasjoner i jordens fortid. Selv om disse faktorene har forårsaket middelalderens varme periode, kan ikke klimagasser utelukkes som en årsak for oppvarming fra 1900-tallet og fremover. Snarere er det slik at av alle kjente faktorer som kan forårsake global oppvarming fra 1900-tallet, er det kun konsentrasjonen av klimagasser som er et så stort bidrag at det kan forklare den observerte oppvarmingen.<ref>S. Rahmstorf, H.J. Schellnhuber: ''Der Klimawandel.'' C.H. Beck, 6. Auflage 2007.</ref>

Diskusjonen om omfanget og konsekvensene av den globale oppvarming gjelder både hastigheten og omfanget. Det er enighet om at prosessen er historisk unik. Som det er dokumentert via en rekke klimaproxy, er dette unikt selv sett fra et paleoklimatologisk synspunkt, hvor det ikke finnes noen paralleller i jordens historie.<ref>Climate Change 2007: Working Group I: The Physical Science Basis; FAQ 6.2 Is the Current Climate Change Unusual Compared to Earlier Changes in Earth’s History? [https://archive.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/faq-6-2.html Online]</ref><ref name="10.1038/ngeo2681"/>

== Se også ==
* [[Klimahistorie]]
* [[Den lille istid]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="massondelmotte2013">{{Kilde bok | forfatter = Valérie Masson-Delmotte m. fl. | tittel = Information from Paleoclimate Archives | publikasjon =  Climate Change 2013: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change | utgiver = IPCC | kapittel =5.3.5 | dato = 2013 | sider = 409–414}}</ref>

<ref name="brueckner2008">{{Kilde bok | forfatter = Eduard Brückner | tittel = Klimaschwankungen seit 1700 (1890) | dato = 2008 | publikasjon =  Eduard Brückner: Die Geschichte unseres Klimas: Klimaschwankungen und Klimafolgen | utgiver = Nico Stehr og Hans von Storch | sider = 95–96}}</ref>

<ref name="lynnerup2009">{{Kilde artikkel | forfatter = Niels Lynnerup | tittel = The Human Skeletons from Herjólfsnes | publikasjon =  Journal of the North Atlantic | dato = 2009 | sider = 23}}</ref>

<ref name="brueckner2008b">{{Kilde bok | forfatter = Eduard Brückner | tittel = Der Einfluß der Klimaschwankungen auf die Ernteerträge und Getreidepreise in Europa (1895) | dato = 2008 | publikasjon =  Eduard Brückner: Die Geschichte unseres Klimas: Klimaschwankungen und Klimafolgen | utgiver = Nico Stehr og Hans von Storch | sider = 172}}</ref>

<ref name="brazdil2005">{{Kilde artikkel |forfatter = Rudolf Brázdil, Christian Pfister, Heinz Wanner, Hans von Storch og Juerg Luterbacher |tittel = Historical Climatology in Europe, kapittel 5.3 ''Defining the Medieval Warm Period and the Little Ice Age'' |dato = 2005 |publikasjon =  Climatic Change |url = ftp://144.122.146.136/pub/iklim/klimet/climdyn_2004_brazdiletal.pdf |format = PDF}}</ref>

<ref name="brazdil2005b">{{Kilde artikkel| forfatter = Rudolf Brázdil, Christian Pfister, Heinz Wanner, Hans von Storch og Jürg Luterbacher | tittel = Historical Climatology in Europe | dato = 2005 | publikasjon =  Climatic Change | bind = 70 | hefte = 3 | sider = 404 | url = ftp://144.122.146.136/pub/iklim/klimet/climdyn_2004_brazdiletal.pdf |format = PDF}}</ref>

<ref name="cook2015">{{Kilde artikkel | forfatter = Edward L. Cook m.fl. | tittel = Old World megadroughts and pluvials during the Common Era | publikasjon =  Science Advances | dato = 2015 | DOI=10.1126/sciadv.1500561}}</ref>

<ref name="hannaford2016">{{Kilde artikkel |forfatter = Matthew J. Hannaford og David J. Nash |tittel = Climate, history, society over the last millennium in southeast Africa |publikasjon =  WIREs Climate Change |dato = 2016 |DOI=10.1002/wcc.389}}</ref>

<ref name="hannaford2014">{{Kilde artikkel |forfatter = Matthew J. Hannaford, Grant R. Bigg, Julie M. Jones, Ian Phimister og Martial Staub |tittel = Climate Variability and Societal Dynamics in Pre-Colonial Southern African History (ad 900–1840): A Synthesis and Critique |publikasjon =  Environment and History |bind = 20 |dato = 2014 |sider = 411–445 |DOI=10.3197/096734014X14031694156484}}</ref>

<ref name="kopp2016">{{Kilde artikkel| forfatter = Robert E. Kopp m.fl. | tittel = Temperature-driven global sea-level variability in the Common Era | dato = 2016 | publikasjon =  Proceedings of the National Academy of Sciences | url = http://www.pnas.org/content/113/11/E1434.full }}</ref>

<ref name="lamb1965">{{Kilde artikkel | forfatter = Hubert Lamb | tittel = The Medieval Warm Epoch and its Sequel | publikasjon =  Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology | dato = 1965 | DOI=10.1016/0031-0182(65)90004-0 | url = http://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/download?doi=10.1.1.455.9147&rep=rep1&type=pdf |format = PDF}}</ref>

<ref name="lamb1989">{{Kilde bok |forfatter = Hubert Lamb |tittel = Klima und Kulturgeschichte: der Einfluß des Wetters auf den Gang der Geschichte |utgivelsessted =Reinbek |dato = 1989 |sider = 189–206}}</ref>

<ref name="lasher2019">{{Kilde artikkel |forfatter = G. Everett Lasher, Yarrow Axford |tittel = Medieval warmth confirmed at the Norse Eastern Settlement in Greenland |publikasjon =  Geology |dato = 2019 |DOI=10.1130/G45833.1}}</ref>

<ref name="nash2016">{{Kilde artikkel |forfatter = David J. Nash m.fl. |tittel = African hydroclimatic variability during the last 2000 years |publikasjon =  Quaternary Science Reviews |bind = 154 |dato = 15. november 2016 |DOI=10.1016/j.quascirev.2016.10.012}}</ref>

<ref name="stine1994">{{Kilde artikkel |forfatter = Scott Stine |dato = 1994 |bind = 369 |tittel = Extreme and persistent drought in California and Patagonia during mediaeval time |publikasjon = Nature |sider = 546–549 |url = http://www.phrelin.com/blog/stine_1993.pdf |format = PDF |besøksdato = 2019-03-28 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20170324205352/http://www.phrelin.com/blog/stine_1993.pdf |arkivdato = 2017-03-24 |url-status=død }}</ref>

<ref name="diaz2011">{{Kilde artikkel |forfatter = Henry F. Diaz |tittel = Spatial and Temporal Characteristics of Climate in Medieval Times Revisited |dato = 2011 |publikasjon = Bulletin of the American Meteorological Society |DOI = 10.1175/BAMS-D-10-05003.1 |url = http://short.climates.com/cc/MCA.pdf |format = PDF |besøksdato = 2019-03-28 |arkiv-dato = 2016-05-19 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160519083416/http://short.climates.com/cc/MCA.pdf |url-status=død }}</ref>

<ref name="crowley2000">{{Kilde artikkel | forfatter = Thomas J. Crowley og Thomas S. Lowery | tittel = How Warm Was the Medieval Warm Period? | dato = 2000 | publikasjon =  AMBIO: A Journal of the Human Environment | bind = 29 | hefte = 1 | sider = 51–54 | DOI=10.1579/0044-7447-29.1.51}}</ref>

<ref name="bradley2003">{{Kilde artikkel |forfatter = Raymond S. Bradley, Malcolm K. Hughes og Henry F. Diaz |tittel = Climate in Medieval Time |publikasjon =  Science |bind = 302 |hefte = 5644 |dato = 17. oktober 2003 |sider = 404–405 |DOI=10.1126/science.1090372 |url = http://www.geo.umass.edu/faculty/bradley/bradley2003d.pdf |format = PDF }}</ref>

<ref name="broecker2001">{{Kilde artikkel |forfatter = Wallace S. Broecker |tittel = Was the Medieval Warm Period Global? |publikasjon = Science |bind = 291 |hefte = 5508 |dato = 23. februar 2001 |sider = 1.497–1.499 |DOI = 10.1126/science.291.5508.1497 |url = http://faculty.fgcu.edu/twimberley/EnviroPol/EnviroPhilo/Medieval.pdf |format = PDF |besøksdato = 2019-03-28 |arkiv-dato = 2020-10-31 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20201031055035/http://faculty.fgcu.edu/twimberley/EnviroPol/EnviroPhilo/Medieval.pdf |url-status=død }}</ref>

<ref name="pages2k">{{Kilde artikkel |forfatter = Pages 2k Network |dato = 2013 |tittel = Continental-scale temperature variability during the past two millennia | publikasjon =   Nature Geoscience |bind = 6 |hefte = 5 |sider = 339–346 |DOI=10.1038/ngeo1797 |url = http://www.nature.com/ngeo/journal/v6/n5/full/ngeo1797.html}}</ref>

<ref name="bradley2016">{{Kilde artikkel | forfatter = Raymond S Bradley, Heinz Wanner og Henry F. Diaz | tittel = The Medieval Quiet Period | publikasjon =  The Holocene | dato = 2016 | bind = 26 | hefte = 6 | DOI=10.1177/0959683615622552}}</ref>

<ref name="schoenwiese1995">{{Kilde bok | forfatter = Christian-Dietrich Schönwiese | tittel = Klimaänderungen: Daten, Analysen, Prognosen | dato = 1995 | forlag = Springer | ISBN=3-540-59096-X | sider = 79–80}}</ref>

<ref name="ljungqvist2012">{{Kilde artikkel |forfatter = F. C. Ljungqvist m. fl. |tittel = Northern Hemisphere temperature patterns in the last 12 centuries |dato = 2012 |publikasjon =  Climate of the Past |DOI=10.5194/cp-8-227-2012}}</ref>

<ref name="nicholson2013">{{Kilde artikkel |forfatter = Sharon E Nicholson m. fl. |tittel = Temperature variability over Africa during the last 2000 years |publikasjon =  The Holocene |bind = 23 |hefte = 8 |dato = 2013 |DOI=10.1177/0959683613483618}}</ref>

<ref name="neukorn2015">{{Kilde artikkel | forfatter = Raphael Neukom m. fl. | tittel = Inter-hemispheric temperature variability over the past millennium | dato = 2014 | publikasjon =  Nature Climate Change | DOI=10.1038/nclimate2174}}</ref>

<ref name="mcgregor2015">{{Kilde artikkel | forfatter = McGregor m. fl. | tittel = Robust global ocean cooling trend for the pre-industrial Common Era | publikasjon =  Nature Geoscience | dato = 2015 | kommentar = Ocean2k SST synthesis | DOI=10.1038/ngeo2510}}</ref>

<ref name="ortega2015">{{Kilde artikkel | forfatter = Pablo Ortega m. fl. | tittel = A model-tested North Atlantic Oscillation reconstruction for the past millennium | dato = 2015 | publikasjon =  Nature | DOI=10.1038/nature14518}}</ref> 

<ref name="trouet2009">{{Kilde artikkel | forfatter = V. Trouet m. fl. | tittel = Persistent positive North Atlantic Oscillation mode dominated the medieval climate anomaly | dato = 2009 | publikasjon =  Science | DOI=10.1126/science.1166349}}</ref> 

<ref name="trouet2011">{{Kilde artikkel | forfatter = V. Trouet, J.D. Scourse og C.C. Raible | tittel = North Atlantic storminess and Atlantic Meridional Overturning Circulation during the last Millennium: Reconciling contradictory proxy records of NAO variability | publikasjon =  Global and Planetary Change | dato = 2011 | DOI=10.1016/j.gloplacha.2011.10.003}}</ref> 

<ref name="billman2000">{{Kilde artikkel | forfatter = Brian R. Billman, Patricia M. Lambert og Banks L. Leonard | tittel = Cannibalism, Warfare, and Drought in the Mesa Verde Region during the Twelfth Century A.D. | bind = 65 | hefte = 1 |dato = 2000 |publikasjon =  American Antiquity |DOI=10.2307/2694812}}</ref>

<ref name="chu2002">{{Kilde artikkel |forfatter = Guoqiang Chu |tittel = The ‘Mediaeval Warm Period’ drought recorded in Lake Huguangyan, tropical South China |publikasjon =  The Holocene |dato = 2002 |bind = 12 |hefte = 1 |DOI=10.1191/0959683602hl566ft |url = http://ruby.fgcu.edu/courses/twimberley/EnviroPol/EnviroPhilo/Holocene.pdf |format = PDF |besøksdato = 12. mai 2013}}</ref>

<ref name="cook2004">{{Kilde artikkel |forfatter = Edward R. Cook m. fl. |tittel = Long-Term Aridity Changes in the Western United States |publikasjon =  Science |bind = 306 |hefte = 5698 |dato = 2004 |DOI=10.1126/science.1102586 |url = http://www.sciencemag.org/content/306/5698/1015.short |besøksdato=12. mai 2013}}</ref>

<ref name="behringer2012">{{Kilde www | forfatter = W Behringer |tittel = Wir Menschen profitieren von der Erderwärmung |url = https://www.welt.de/wissenschaft/article108940013/Wir-Menschen-profitieren-von-der-Erderwaermung.html | utgiver =  Die Welt |dato = 3. oktober 2012 }}</ref>

<ref name="diamond2005">Tesen er beskrevet av [[Jared Diamond]]: ''Kollaps - Hvordan samfunn går under eller overlever'' 2005. Etter: {{Kilde bok |forfatter = Eli Kintisch |tittel = Why did Greenland’s Vikings disappear? |dato = 10. november 2016}}</ref>

<ref name="benson2007">{{Kilde artikkel |forfatter = Larry V. Benson m. fl. |tittel = Possible impacts of early-11th-, middle-12th-, and late-13th-century droughts on western Native Americans and the Mississippian Cahokians |dato = 2007 |publikasjon =  Quaternary Science Reviews |DOI=10.1016/j.quascirev.2006.08.001}}</ref>

<ref name="andrea2011">{{Kilde artikkel |forfatter = William J. D’Andrea, Yongsong Huang, Sherilyn C. Fritz og N. John Anderson |tittel = Abrupt Holocene climate change as an important factor for human migration in West Greenland |publikasjon =  Proceedings of the National Academy of Sciences |dato = 14. juni 2011 |bind = 108 |hefte = 24 |DOI=10.1073/pnas.1101708108}}</ref>

<ref name="dugmore2012">{{Kilde artikkel |forfatter = Andrew J. Dugmore m. fl. |tittel = Cultural adaptation, compounding vulnerabilities and conjunctures in Norse Greenland |publikasjon =  Proceedings of the National Academy of Sciences |dato = 6. mars 2012 |bind = 109 |hefte = 10 |DOI=10.1073/pnas.1115292109}}</ref>

<ref name="jirikowic1994">{{Kilde artikkel | forfatter = J. L. Jirikowic, P. E. Damon | tittel = The Medieval Solar Activity Maximum | dato = 1994 | publikasjon =  Climatic Change | DOI=10.1007/BF01092421}}</ref>

<ref name="kuijpers2014">{{Kilde artikkel |forfatter = Antoon Kuijpers, Naja Mikkelsen, Sofia Ribeiro og Marit-Solveig Seidenkrantz |tittel = Impact of Medieval Fjord Hydrography and Climate on the Western and Eastern Settlements in Norse Greenland |publikasjon =  Journal of the North Atlantic |bind = 6 |dato = 2014 |DOI=10.3721/037.002.sp603}}</ref>

<ref name="morenoChamarro2015">{{Kilde artikkel |forfatter = Eduardo Moreno-Chamarro m. fl. |tittel = Internally generated decadal cold events in the northern North Atlantic and their possible implications for the demise of the Norse settlements in Greenland |publikasjon =  Geophysical Research Letters |dato = 2015 |DOI=10.1002/2014GL062741}}</ref>

<ref name="schurer2015">{{Kilde artikkel | forfatter = A. P. Schurer m. fl. | tittel = Small influence of solar variability on climate over the past millennium | dato = 2015 | publikasjon =  Nature Geoscience | DOI=10.1038/NGEO2040}}</ref>

<ref name="xoplaki2015">{{Kilde artikkel |forfatter = Elena Xoplaki m. fl. |tittel = The Medieval Climate Anomaly and Byzantium: A review of the evidence on climatic fluctuations, economic performance and societal change |publikasjon =  Quaternary Science Reviews |dato = 2015 |DOI=10.1016/j.quascirev.2015.10.004}}</ref>

<ref name="vieira2011">{{Kilde artikkel | forfatter = L. E. A. Vieira, S. K. Solanki, N. A. Krivova og I. Usoskin | tittel = Evolution of the solar irradiance during the Holocene | dato = 2011 | publikasjon =  Astronomy & Astrophysics – The Sun | DOI=10.1051/0004-6361/201015843}}</ref>

<ref name="young2015">{{Kilde artikkel |forfatter = Nicolás E. Young, Avriel D. Schweinsberg, Jason P. Briner og Joerg M. Schaefer |tittel = Glacier maxima in Baffin Bay during the Medieval Warm Period coeval with Norse settlement |publikasjon =  Science Advances |dato = 4. desember 2015 |DOI= 10.1126/sciadv.1500806}}</ref>

<ref name="jomelli2016">{{Kilde artikkel |forfatter = Vincent Jomelli m. fl. |tittel = Paradoxical cold conditions during the medieval climate anomaly in the Western Arctic |publikasjon =   Nature Scientific Reports |dato = 2016 |DOI=10.1038/srep32984}}</ref>

<ref name="kintisch2016">{{Kilde artikkel |forfatter = Eli Kintisch |tittel = Why did Greenland’s Vikings disappear? |dato = 10. november 2016 |publikasjon =  Science |DOI=10.1126/science.aal0363}}</ref>

<ref name="pendleton2017">{{Kilde artikkel |forfatter = Simon L. Pendleton m. fl. |tittel = Episodic Neoglacial expansion and rapid 20th Century retreat of a small ice cap on Baffin Island, Arctic Canada and modeled temperature change |publikasjon =  Climate of the Past |dato = 2017 |DOI=10.5194/cp-2017-27 |kommentar = Open Access}}</ref>

<ref name="douglas2016">{{Kilde artikkel |forfatter = Peter M.J. Douglas, Arthur A. Demarest, Mark Brenner og Marcello A. Canuto |tittel = Impacts of Climate Change on the Collapse of Lowland Maya Civilization |publikasjon =  Annual Review of Earth and Planetary Sciences |dato = 2016 |DOI=10.1146/annurev-earth-060115-012512}}</ref>

<ref name="binford1997">{{Kilde artikkel |forfatter = Michael W. B. Binford |tittel = Climate Variation and the Rise and Fall of an Andean Civilization |publikasjon =  Quaternary Science Reviews |dato = 1997 |bind = 47 |hefte = 2 |DOI=10.1006/qres.1997.1882}}</ref>

<ref name="hassan2007">{{Kilde artikkel |forfatter = Fekri A. Hassan |tittel = Extreme Nile floods and famines in Medieval Egypt (AD 930–1500) and their climatic implications |publikasjon =  Quaternary International |bind = 173–174 |dato = 2007 |DOI=10.1016/j.quaint.2007.06.001}}</ref>

<ref name="hassan2011">{{Kilde artikkel |forfatter = Fekri A. Hassan |tittel = Nile flood discharge during the Medieval Climate Anomaly |publikasjon = Pages News |bind = 19 |hefte = 1 |dato = 2011 |url = http://www.pages-igbp.org/download/docs/newsletter/2011-1/Hassan_2011-1(30-31).pdf |format = PDF |besøksdato = 2019-03-28 |arkiv-dato = 2017-04-25 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20170425122809/http://www.pages-igbp.org/download/docs/newsletter/2011-1/Hassan_2011-1(30-31).pdf |url-status=død }}</ref>

<ref name="panagiotakopulu2017">{{Kilde artikkel |forfatter = Eva Panagiotakopulu og Paul C. Buckland |tittel = A thousand bites – Insect introductions and late Holocene environments, kapittel 4.3: ''Pest distribution and climate change'' |publikasjon =  Quaternary Science Reviews |dato = 2017 |bind = 156  |DOI=10.1016/j.quascirev.2016.11.014}}</ref>

<ref name="10.1038/ngeo2681">{{Kilde artikkel|forfatter=Richard E. Zeebe, Andy Ridgwell og James C. Zachos|dato=2016|tittel=Anthropogenic carbon release rate unprecedented during the past 66 million years|publikasjon=Nature Geoscience|bind=9|hefte=4|sider=325–329|doi=10.1038/ngeo2681|url=http://climatechange.lta.org/wp-content/uploads/cct/2015/03/ZeebeEtAl-NGS16.pdf|format=PDF|besøksdato=2019-03-28|arkiv-dato=2020-10-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201024152142/http://climatechange.lta.org/wp-content/uploads/cct/2015/03/ZeebeEtAl-NGS16.pdf|url-status=yes}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Ronald D. Gerste: ''Wie das Wetter Geschichte macht: Katastrophen und Klimawandel von der Antike bis heute.'' Klett-Cotta Verlag, Stuttgart 2015. ISBN 978-3608949223.
* Wolfgang Behringer: ''Kulturgeschichte des Klimas. Von der Eiszeit bis zur globalen Erwärmung''. Bonn 2007.
* Rüdiger Glaser: ''Klimageschichte Mitteleuropas. 1000 Jahre Wetter, Klima, Katastrophen''. Darmstadt 2001.
* Hubert Lamb: [https://ens9004-mza.infd.edu.ar/sitio/upload/08-%20LAMB,%20H.H.%20-%20LIBRO%20-%20Climate,%20History%20and%20the.pdf ''CLIMATE, HISTORY AND THE MODERN WORLD''] {{Wayback|url=https://ens9004-mza.infd.edu.ar/sitio/upload/08-%20LAMB,%20H.H.%20-%20LIBRO%20-%20Climate,%20History%20and%20the.pdf |date=20190328192126 }}. London 1982.
* IPCCs klimapanel, Working Group I (2007): [http://archive.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter6.pdf ''Fourth Assessment Report, Chapter 6: Palaeoclimate''.] (PDF 7,7 MB) S.&thinsp;466–481.
* {{Literatur | Autor=Henry F. Diaz, Ricardo Trigo, Malcolm K. Hughes, Michael E. Mann, Elena Xoplaki und David Barriopedro | Titel=Spatial and Temporal Characteristics of Climate in Medieval Times Revisited | Jahr=2011 | Monat=11 | Sammelwerk=Bulletin of the American Meteorological Society | DOI=10.1175/BAMS-D-10-05003.1 | Online=[http://short.climates.com/cc/MCA.pdf PDF]}}
* {{kilde bok | tittel=Hvordan klimaet kan endres – en innføring | forfatter=Grønås, Sigbjørn  | forlag=Geofysisk nstitutt, [[Universitetet i Bergen]] | utgivelsesår= 2011 | utgave = | url = https://bora.uib.no/handle/1956/5913 | sted= Bergen | isbn=}}

== Eksterne lenker ==
* [https://www.sciencedirect.com/topics/earth-and-planetary-sciences/medieval-warm-period Medieval Warm Period] Omfattende artikkel på ScienceDirect.

{{Autoritetsdata}}
{{Klimaendringer og global oppvarming}}

[[Kategori:Klimatologi]]
[[Kategori:Middelalderen]]
{{anbefalt}}