Redigerer Den trondhjemske postvei

[[Fil:Den Trondhjemske postvei.JPG|thumb|Den Trondhjemske postvei i Åsane. I forgrunnen sees [[Langavatnet (Bergen)|Langavatnet]] I bakgrunnen sees [[Gullfjellet]] til venstre og [[Borga]] til høyre. {{Byline|Svein Harkestad}}]]
[[Fil:Postvei-logo.jpg|miniatyr|{{byline|Vincent Yndestad}}]]
'''Den Trondhjemske postvei''' (også kalt «Den Bergenske-Trondhjemske Postvei»<ref name=Torvik>Torvik, Arne Inge (2000): ''Om samferdsel i Møre og Romsdal. Del II: Samfunn og ferdsel.'' Utgitt av MRF, Molde.</ref>) er en [[kulturminne|kulturhistorisk vei]] med opprinnelse i postruten Bergen-Trondheim opprettet i 1785. Den utpekte «Sikreste og Bekvemmeste Post Tour» gikk opp- og nedoverbakke, krysset fjorder, innsjøer og elver på den 700&nbsp;km lange strekningen. Å frakte posten krevde sitt, enten det var på hesteryggen, i robåt, eller til fots på vindfulle fjelloverganger vinterstid.<ref name="hordaland">[http://hordaland.kulturnett.no/sites/hordaland.kulturnett.no/files/postvegen_asane.pdf Den trondhjemske postvei] {{Wayback|url=http://hordaland.kulturnett.no/sites/hordaland.kulturnett.no/files/postvegen_asane.pdf |date=20140714160727 }} (PDF), Hordaland Kulturnett</ref>

Da [[Postverket|postvesenet]] ble etablert i 1647 gikk all post mellom [[Trondheim]] og [[Bergen]] via [[Oslo]], noe som var langsomt, tungvint og dyrt for Bergen som hadde et voksende behov for direkte postgang; noe som var viktig for fiskeriene, embetsverket, militære, prestene og fogdene i distriktene. Ved kongelig resolusjon av den [[13. mai]] [[1785]] ble det vedtatt å opprette ukentlig postforbindelse mellom Bergen og Trondheim.<ref name="hordaland"/> Anleggsarbeidet med veien begynte i [[1780]] og varte til [[1804]]. Veien ble brukt til frakt av post mellom Bergen og Trondheim. Traseen gikk et stykke inn fra kysten over land og over fjord. Dagens stamvei ([[E39]], [[fylkesvei 60]]) for biltrafikk følger til dels samme trasé. Postruten ble nedlagt i 1868 da [[dampskip]]sruter overtok postfremføringen.<ref name=Torvik/>

==Historie==
[[Fil:Sørelven kirke på Søndmør029.jpg|thumb|Hellesylt tidlig på [[1800-tallet]] fremstilt av [[Jacob Calmeyer]], her kom postvegen ned fra dalen og fortsatte i båt på fjorden.]]
[[Fil:Den trondhjemske Postvei.jpg|miniatyr|Den Trondhjemske Postvei i Førde. {{byline|Vincent Yndestad}}]]
Posten i [[Norge]] ble opprettet av [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian Kvart]] i [[1647]]. Ordningen ble satt igang av stattholder [[Hannibal Sehested]] og førte til at man fikk behov for faste postveier mellom de største byene. Frem til 1719 var postvesenet privat og hadde få postruter. Fra Bergen var det fra starten bare postveiforbindelse til Christiania. Fra 1719 overtok staten og i [[1758]] kom det en ny forordning hvor det ble stilt høyere krav til standarden på veiene.<ref>{{Kilde www
| tittel= Den Trondhjemske Postvei
| url= http://www.bt.no/lokallokal/asane/article358201.ece
| besøksdato= 25. april 2009
}}</ref> Ved kongelig forordning av 1786 ble det fastlagt en ukentlig postrute mellom det som den gang var Norges to største byer, [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Fra 1786 gikk det også fast rute til [[Stavanger]].

Postveien gikk stedvis i samme trasé som de eldre vegene. Det ble også laget nye veiparseller som ble bygget etter datidens prinsipp for vegbygging, det franske prinsipp, med mest mulig rette veier. Vegingeniører foretok utstikking av veglinjene og lokale bønder utførte selve byggearbeidet.

==Trasé==
[[Fil:Nordfjord from Utvikfjellet, 2008 08.JPG|thumb|Posten ble fraktet ned disse bakkene frå Utvikfjellet og rodd inn [[Innvikfjorden]] og [[Faleidfjorden]] til Faleide.]]
Vegtraseen ble fastlagt ved kongelig resolusjon 13. mai 1785.<ref name=Torvik/> Mellom Bergen og [[Sunnfjord]] gikk ruten stort sett i ytre strøk. Ved Dale svinget ruten innover gjennom [[Jølster]], Breim, over indre del av Nordfjorden, over land til [[Stranda]] og over Storfjorden til [[Ørskog]]. Mellom Molde og Trondheim gikk ruten over [[Tingvoll]], gjennom [[Surnadalen]] og Fannrem.

===Vestland fylke===
[[Fil:Fjaler komm.svg|thumb|[[Fjaler|Fjaler kommune]] har valgt å ha broer langs Den trondhjemske postvei som kommunevåpen.]]
Bergen-Sandviken-Munkebotn-Eidsvåg-Åsane-Rimmaskaret-Hordvik.<ref>[http://www.bt.no/lokallokal/arnaogosteroy/turtips/Postveien-nordfra-til-Bergen-1861195.html «Postveien nordfra til Bergen»], ''Bergens Tidende'' 12. oktober 2007</ref> Fra Hordvik gikk posten med båt over fjorden til Isdal, videre over land til Nese og så båt til Hundvin.<ref>Berg, Brita Gjerdåker (1994): ''Havråboka''. Osterøy: Stiftinga Havråtunet.</ref> Nordover gikk ruten til Gulen og Rutledal ved Sognefjorden. Fra Rutledal gikk posten med båt over Sognefjorden til Leirvik i [[Hyllestad]], videre over land via Leirvik, Flekke, Dale i [[Fjaler]] og Bygstad til [[Førde]]. Ruten gikk videre gjennom [[Jølster]] til [[Førde i Jølster|Førde]] ved Breimsvatnet der den gikk med båt over innsjøen. Videre over Utvikfjellet til [[Nordfjord]] der posten ble rodd til Faleide.<ref>[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Den_Trondhjemske_Postvei_i_Hyllestad «Den Trondhjemske Postvei i Hyllestad»], NRK fylkesleksikon for Sogn og Fjordane</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nordstrand, Ingemar  | utgivelsesår = 1996 | tittel = Postvegen Bergen-Trondheim | isbn = 8252145914 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061800086 | side = }}</ref> Videre til [[Hornindal]] og [[Hellesylt]]. I Nordfjord ble det omkring 1800 bygget flere broer langs veien, blant annet [[Gamle Horndøla bru]] som ble brukt som kjørebro til 1971.<ref>Tomasgard, Paul O. (2001): «Honndøla bru». Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane<!--[http://www.sffarkiv.no/samsok3/Artikkel/663/HonndolaBruHornindalPaulOTomasgard2001?byggverk::20:1:ResultSimple:Alle Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane] VIRKER IKKE!!! --></ref>

[[Fil:Ørskog Amdam Postvorr.jpg|thumb|[[Vorr|Postvorren]] på Amdam på [[Sjøholt]]. {{Byline|Per-Morten Tennøy}}]]

===Møre og Romsdal===
Fra Hellesylt ble posten rodd til Nedre Ljøen ved [[Sunnylvsfjorden]] der posten ble båret over Ljøfjellet til Strandadalen og videre ned til [[Stranda]] sentrum. Denne etappen fra fjorden over Ljøfjellet var den vanskeligste og mest dramatiske på hele postveien. På denne overgangen ble det satt opp stenger for å vise veg på vinterføre og i tåke, i det bratte partiet ved Ljøen ble det satt opp rekkverk, mens det i bratthenget mot Strandadalen var lagt ut en «entreline» (tau) festet til stolper og bolter i fjellet. Det tjæreimpregnerte tauet var omkring 300 meter langt og 3–4&nbsp;cm tykt. Posten gikk over fjellet inntil dampskipene overtok i 1868, deretter ble tauet benyttet av tilsynsmannen for telefonlinja. Den gamle postveien over Ljøfjellet ble regnet som offentlig vei og entrelina ble vedlikeholdt av fylket helt til 1940.<ref name=Torvik/>

Fra Stranda gikk posten med båt langs Storfjorden helt til Amdam der den gikk over land via [[Sjøholt]] og over Ørskogfjellet (dagens [[E39]]/[[E136]]) til Vestnes.<ref>Hansen, Kjell: [https://www.stranda.kommune.no/artikkel.aspx?AId=191&mid1=954 «Den Trondhjemske postveg»] {{Wayback|url=https://www.stranda.kommune.no/artikkel.aspx?AId=191&mid1=954 |date=20140316232351 }}, ''Stranda kommunes nettsider''</ref> Posten gikk med båt over Romsdalsfjorden til Molde og over [[Osmarka (Gjemnes)|Osmarka]] til Angvik, så over [[Tingvollfjorden]] til Tingvoll. Fra Tingvoll var det igjen båt over fjorden til [[Stangvik]] hvor det var vei over land til Mo og Surnadal.<ref>Statens vegvesen Møre og Romsdal, ''Vegminner i Møre og Romsdal fylke''</ref> Posten gikk gjennom [[Surnadal]]en og [[Rindal]]en, deretter via [[Orkanger]] til Trondheim.

I Angvika ble det i 1829 bygd en [[vorr|postvorr]] for landing av båtene som førte posten over Tingvollfjorden.<ref>Rekdal, Bjarne (1978): ''Offentlige landgangsvorer i [[Romsdals Amt]]'', Statens vegvesen Møre og Romsdal.</ref> Postvorren i Stangvik ble brukt til 1868 og deler av den er fortsatt intakt.

== Nasjonal verneplan ==
Store deler av postvegen er i dag bevart. I [[nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner]] har en valgt ut tre parseller i tre fylker som skal representere den 695&nbsp;km lange vegstrekningen, som inkluderer 150&nbsp;km med kryssing av fjorder og innsjøer. Parsellene går gjennom ulike landskapstyper og de skal vise bredden utformingen som postvegen fikk:

I [[Møre og Romsdal]] gjelder det en ca. 5&nbsp;km lang strekning over Ørskogfjellet, i [[Ørskog]] og [[Vestnes]]. Denne veiparsellen ble anlagt i 1787.<ref>[http://www.vegvesen.no/_attachment/62325/binary/16315 Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner] {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/_attachment/62325/binary/16315 |date=20130902143457 }} (se avsnitt 145 Trondhjemske Postvei)</ref>

I [[Sogn og Fjordane]] gjelder det strekninger mellom Postvåg i Halsvik og Rutledal i [[Gulen]]. Denne strekningen går 13&nbsp;km på land og omkring 20&nbsp;km over fjorden. Strekningen går fra Halsvik over Eide, Haveland steinhvelvbru, steinhellebroene Nordgulen bru og Trangane bru og Rutledal postkai. Veien ble anlangt 1806, hellebroene 1800 og Haveland steinhvelvbru ble bygget i 1913.<ref>[http://www.vegvesen.no/_attachment/62325/binary/16315 Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner] {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/_attachment/62325/binary/16315 |date=20130902143457 }} (se avsnitt 156 Trondhjemske Postvei)</ref>
 
I [[Hordaland]] gjelder det en 8&nbsp;km lang strekningen i [[Lindås]]: Trælevikjæ, Nesfossen, Vågseidet, Hundvin steinhvelvbru, Hundvin og steinhellebroene Hetlehovde bru og Gaulen bru. Veien og de to hellebroene ble bygget år 1800. Hundvin steinhvelvbru ble bygget i 1912.<ref>[http://www.vegvesen.no/_attachment/62326/binary/16316 Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner] {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/_attachment/62326/binary/16316 |date=20140416052612 }} (se avsnitt 164 Trondhjemske Postvei)</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Trondhiemske kongevei]]

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok | forfatter = Nordstrand, Ingemar | utgivelsesår = 1996 | tittel = Postvegen Bergen-Trondheim | isbn = 8252145914 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061800086 | side = }}

==Eksterne lenker==
* [http://www.scandion.no/sognogfjordane/gulen/lokalhistorie/verneplan/1.html «Postveg gjennom Gulen i nasjonal verneplan»], med kart over veien

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Trondhjemske postvei}}
[[Kategori:Gamle veier i Norge]]
[[Kategori:Norske kulturminner]]
[[Kategori:Veier i Vestland]]
[[Kategori:Veier i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Veier i Trøndelag]]