Redigerer Den tredje italienske frigjøringskrig

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{Infoboks slag
| navn = Den tredje italienske frigjøringskrig
| bilde = San Martino della Battaglia - Fresco 1866 Custoza 1.jpg
| underskrift = Fra [[slaget ved Custoza (1866)|slaget ved Custoza]]
| konflikt = Del av [[Italias samling]] og [[Den østerriksk-prøyssiske krig]]
| koordinater = 
| dato = [[20. juni]] - [[12. august]] [[1866]]
| sted = [[Kongedømmet Lombardia-Venetia]] og [[Adriaterhavet]]
| resultat = Italiensk seier i ly av [[den østerriksk-prøyssiske krig]]<br />[[Kongedømmet Italia]] overtok [[Veneto]] og [[Friuli-Venezia Giulia]]
| part1 = {{flagg|Italia|1946}} [[Kongedømmet Italia]]
| kommandant1 ={{flagg|Italia|1946}} [[Viktor Emmanuel II av Italia|Viktor Emmanuel II]]<br />{{flagg|Italia|1946}} [[Alfonso La Marmora]]<br />{{flagg|Italia|1946}} [[Enrico Cialdini]]<br />{{flagg|Italia|1946}} [[Giuseppe Garibaldi]]<br />{{flagg|Italia|1946}} [[Carlo Pellion di Persano]]
| styrke1 = 220&nbsp;000<br />hvorav 10 500 kavaleri<br />I tillegg 38 000 frivillige<br />462 kanoner
| tap1 = 
| part2 = [[Fil:Flag of the Habsburg Monarchy.svg|22px|Habsburg]] [[Østerrikes historie (1804–1867)|Keiserdømmet Østerrike]]
| kommandant2 = [[Fil:Flag of the Habsburg Monarchy.svg|22px|Habsburg]] [[Albrecht av Østerrike (1817–1895)|Albrecht av Østerrike]]<br />[[Fil:Flag of the Habsburg Monarchy.svg|22px|Habsburg]] [[Franz Kuhn von Kuhnenfeld|Franz von Kuhn]]<br />[[Fil:Flag of the Habsburg Monarchy.svg|22px|Habsburg]] [[Wilhelm von Tegetthoff]]
| styrke2 =190&nbsp;000<br />hvorav 3 500 kavaleri<br />152 kanoner
| tap2 =
| kart = Italia 1861-it.svg
}}
'''Den tredje italienske frigjøringskrig''' ble utkjempet i årene 1866 mellom [[Kongedømmet Italia]] og [[Det østerrikske keiserrike|Keiserdømmet Østerrike]]. Krigen kom som en del av [[Den østerriksk-prøyssiske krig]], da den prøyssiske alliansen med Italia svekket deres felles motstander Østerrike.

== Bakgrunn ==
Viktor Emmanuel II av Savoia ble kronet til [[Liste over Italias monarker|konge over Italia]] 17. mars 1861, men områdene [[Veneto]] og [[Lazio]] var ikke underlagt det nye kongedømmet. Den manglende samlingen av hele Italia skapte en innenrikspolitisk spenning i den nye staten, i det som senere ble kalt for ''[[irredentisme]]'', og samling av de resterende områdene ble kjernepunktet i dens utenrikspolitikk.

De voksende motsetningen mellom Østerrike og den voksende innflytelsen til [[Kongeriket Preussen|Preussen]] i Tyskland ledet til [[Den østerriksk-prøyssiske krig]] i 1866. Denne svekkelsen av Østerrike ga Italia en mulighet til å sikre seg Veneto, og inngikk en militær allianse med Preussen 8. april 1866 med [[Napoleon III av Frankrike|Napoleon III]] som mellommann.

Italienske styrker ledet av general [[Alfonso La Marmora|Alfonso Ferrero La Marmora]] ble satt inn mot Østerrikes sørlige front, etter at Italias erklærte Østerrike krig 19. juni, tre dager etter at kampene mellom Preussen og Østerrike hadde startet. Samtidig, gjennom deres sjømilitære overlegenhet, truet italienerne kysten av [[Dalmatia]], og tvang slik Østerrike til å flytte styrker fra fronten i [[Sentral-Europa]] til å møte de italienske styrkene.

== Kampene ==
=== Innledende kamper ===
De militære operasjonene startet 23. juni, ved at de italienske styrkene under La Marmora rykket inn i de østerrikske områdene i Italia og inntok [[Mantova]] og [[Peschiera del Garda]]. Dagen etter ble imidlertid de italienske styrkene slått i  [[Slaget ved Custoza (1866)|slaget ved Custoza]], 24. juni. Cialdini iverksatte imidlertid ikke større offensive operasjoner i innledningen av krigen, og mislyktes i sitt forsøk på å beleire den østerrikske befestningen i Borgoforte, sør for [[Po]].

Etter det italienske nederlaget ved Custoza fryktet de en østerriksk motoffensiv. Østerrike forsøkte å utnytte situasjonen ved å angripe [[Valtellina]] og [[Val Camonica]], men takket være presset fra de prøyssiske styrkene mot Østerrike på de andre frontavsnittene, var det vanskelig for Østerrike å utnytte situasjonen, særlig etter det østerrikske nederlaget i [[slaget ved Königgrätz]] 3. juli. Dette førte til at østerrikerne måtte flytte en av sine tre hærer i Italia tilbake til [[Wien]], og konsentrere sitt forsvar til [[Trentino]] og [[Isonzo]].

=== Ny italiensk strategi ===
[[Fil:QuadrilateroAustriaco.png|mini|left|Det østerrikske forsvarssystem i Italia, kalt ''[[Quadrilatero]]'']]
5. juli ble den italienske regjeringen underrettet om at [[Napoleon III]] hadde innledet en megling mellom Preussen og Østerrike med forslag som gjorde at Østerrike fikk beholde viktige områder i Italia, blant annet [[Venezia]]. Dette ville gi Italia et pinlig nederlag ved å ha oppnådd så lite i krigen. Italienerne besluttet derfor å gå til en ny offensiv før meglingen eventuelt ble avsluttet med en avtale de ikke kunne akseptere. Det italienske [[krigskabinett]]et møttes i [[Ferrara]] 14. juli og besluttet en rekke tiltak:
* Cialdini ble satt til å lede hovedstyrken på {{formatnum:150000}} som skulle gå gjennom Veneto, mens La Marmora med rundt  {{formatnum:70000}} mann skulle fortsatt blokkere det østerrikske forsvarsystemet, kalt [[Quadrilatero]]; 
* Den italienske marinen, under kommando av admiral [[Carlo di Persano]] ble sendt til [[Adriaterhavet]] fra [[Ancona]] med mål øya Lissa (i dag [[Vis]]) som skulle erobres;
* Garibaldis frivillige styrke ''[[alpejegerne]]'', forsterket med en regulær divisjon skulle rykke inn i Trentino, og prøve å komme så langt som mulig mot provinshovedstaden [[Trento]].

=== Italienske offensiver ===
Cialdini krysset Po og inntok [[Rovigo]] (11. juli), [[Padova]] (12. juli), [[Treviso]] (14. juli), [[San Donà di Piave]] (18. juli), [[Valdobbiadene]] og [[Oderzo]] (20. juli), [[Vicenza]] (21. juli) og tilslutt [[Udine]] i [[Friuli]] (22. juli). Samtidig rykket Garibaldis frivillige styrker fram mot [[Brescia]] mot [[Trento]], i den såkalte [[invasjonen av Trentino]]) og gikk seirende ut av [[slaget om Condino]] 16. juli og [[slaget om Bezzecca]] 21. juli.

Disse seirene ble imidlertid overskygget av det overraskende nederlaget som den italienske marinen gikk på i [[Slaget ved Lissa (1866)|slaget ved Lissa]] ([[Vis]]), 20. juli. Dette førte til at den italienske regjeringen måtte gå med på en våpenhvile og Garibaldi fikk ordre om å trekke seg ut av de nylige erobrede områdene. Garibaldi svarte kongen med sitt berømte «Obbedisco!» («jeg adlyder!») telegram, og trakk seg ut fra Trentino.

=== Avslutning ===

Kampene ble avsluttet ved en våpenhvileavtale undertegnet 12. august i [[Cormons]] i [[provinsen Gorizia]] og en [[Freden i Wien (den østerriksk-prøyssiske krig)|fredsavtale i Wien]] 3. oktober. Denne bygger på det østerrikske nederlaget i [[den østerriksk-prøyssiske krig]].

== Virkning ==
Krigen førte til at Veneto, med [[Provinsen Mantova|Mantova]] og [[Friuli]] ble overført til Italia, bekreftet av en folkeavstemning i områdene som ble avholdt 21. og 22. oktober.

== Se også ==
* [[Den første italienske frigjøringskrig]]
* [[Den andre italienske frigjøringskrig]]
* [[Erobringen av Roma]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Den tredje italienske frigjøringskrig| ]]
[[Kategori:Konflikter i 1866]]
[[Kategori:1866 i Italia]]