Redigerer Den syndikalistiske kvinnegruppe Samhold

'''Den syndikalistiske kvinnegruppe Samhold''' ble startet innen [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]] (NSF) i [[1935]].

== «Husmødrene kommer med» ==
I midten av trettiårene fikk den frihetlige [[kvinnebevegelsen]] sitt første organisatoriske uttrykk. På et kameratmøte arrangert av Oslo LS, 30. desember [[1934]], innledet Ole Martinsen over emnet: «Organisering av husmødrene».  Han fremholdt at det fra flere av husmødrene i Nordstrand LS var fremkommet ønske om å stifte en husmororganisasjon eller kvinnegruppe i tilslutning til LSen. Søndag 20. januar [[1935]] arrangerte Nordstand LS et møte hvor særlig husmødrene i distriktet var innbudt. Det ble enighet om å danne en felles seksjon for kvinnene i Oslo og Nordstrand tilsluttet Nordstand LS. Denne skulle senere deles opp i en seksjon for Oslo og en for Nordstrand. Seksjonen fikk navnet «Den syndikalistiske kvinnegruppe Samhold». Ved stiftelsen hadde kvinnegruppen 10 medlemmer.  Styret besto av formann Jenny Støber-Tangen, gift med [[Carl O. Tangen]], viseformann Astrid Nicklasson, sekretær Laura Bredesen (og [[Nelly Andersen]] ), visesekretær Borghild Strøm, kasserer Else Løken (og Petra Skjennem ), revisorer Marie Martinsen og V. Nicklassen (LS), samt Louise Sahlin som referent til [[Alarm]]. Av andre ildsjeler kan nevnes Ruth Blomberg, gift med Reidar Blomberg (1912/13-37), [[Sofie Eriksen]], Kjærlaug Skaalbones og Gerda Storm. Gerda Storm var en flittig skribent i [[Revolt]] og [[Alarm]], og det var ikke bare kvinnerelaterte emner hun tok opp, men også faglig-politiske spørsmål, den spanske borgerkrigen, rasisme, krigsfaren, og fattigdommen i Norge. Alarm kommenterte stiftelsen av kvinnegruppen under tittelen «Husmødrene kommer med»:
{{Sitat|«Det er naturligvis av stor betydning, at også husmødrene kan følge med i mennenes organisasjonsarbeide. De har en stor opgave å fylle, ikke bare i agitatorisk og oplysningshenseende, men også fordi kvinnene er opdragere av den kommende slekt og hjemmenes administratører og finansministre. Det er derfor helt naturlig, at de følger med i bevegelsen og skaffer sig innsikt i dens arbeide. Det er gledelig å se, at også kvinnene begynner å løsrive sig fra de parlamentariske bevegelser og slutter med å være visepiker for taburettjegere og andre spekulanter i stemmeseddelsocialisme. Med en dråpe honning fanger man flere fluer enn med en tønne eddike.»|[[Alarm]] 4/1935}}

Det ble også stiftet en kvinnegruppe tilsluttet Svenningsdal LS i Grane i Vefsn. Gudrun Amundsen ble valgt til formann.  Av andre aktive i Grane kan nevnes: Anne Skaalbones, Magna Skaalbones, Henriette Røvik, Magda Eidem, Olaug Stensås, Jette Nilsen og Oddbjørg Kvitle. 
Samhold ga ut den håndskrevne avisen Ekko.  Kvinnegruppene var aktive både i støttearbeidet, som kommisjonærer for Alarm, og som foredragsholdere. I 1937 rapporterte «Oslo og omegn L.S.ers tale og studiecirkel» om sin virksomhet til Alarm. Her gikk det frem at Louise Sahlin hadde holdt foredrag om «Kvinnenes innsats i den revolusjonære arbeiderbevegelse», mens Ruth Blomberg hadde kåsert over emnet «fabrikkbesettelsen i Italia og dens lærdomme». 

== Under okkupasjonen ==
Kvinnegruppen Samhold måtte legge ned under krigen. Det vil ikke si at gruppens medlemmer la inn årene. Et par møter ble holdt, medlemmene ble samlet og kom etter hvert inn i det illegale arbeidet på forskjellige områder, blant annet med innsamling av mat til fanger, spredning av illegale aviser og underhold av de som var gått i dekning m.m. Nelly Andersen var fra først til sist med i det illegale arbeide mot nazismen. Flere kvinner fikk bøte for sin aktivitet. Ruth Alfhilde Viktoria Blomberg var den første som angiverne fikk fatt på. Hun satt på Grini mens Gestapo plyndret hennes hjem. Alt hva hun eide, ─ møbler, klær, mat, bøker og bilder, ─ alt tok de med seg. Bare de illegale sakene tilhørende NSF som hun hadde bortgjemt i et vedskjul gikk deres øyne forbi. Siden ble Louise Abelone Sahlin og Mary Senora Gjevang. De ble sittende på Grini. Mary ble stygt mishandlet og slått. En fjerde måtte stikke over grensen for å kunne holde seg i sikkerhet. 

== Etterkrigstiden ==
Etter andre verdenskrig fortsatte Kvinnegruppen Samhold energisk for den revolusjonære [[syndikalisme]]ns idéer, i hovedsak i [[Oslo]].  Etter en innbydelse fra [[Göteborg]] syndikalistiske Kvinneklubb dro Gerda Johansen og enda én kvinne til en konferanse i Göteborg i mars [[1946]].  6/10 1946 avholdt Kvinnegruppen Samhold et interskandinavisk kameratmøte i [[Oslo]] med besøk fra [[Sverige]].  Fra Solidaritet 12/[[1947]] fikk bladet en fast kvinnespalte. Denne tok bl.a. opp arbeidsforhold, militarisme og alkoholmisbruk. I [[1948]] sendte Kvinnegruppen Samhold gavepakker til tyske syndikalister som hadde sittet i konsentrasjonsleir i opp til åtte og ti år.

== Kilder ==
* Artikkelen er basert på [http://www.fagerhus.no/a_Norge/kvinnegruppe_Samhold.html ''Den syndikalistiske kvinnegruppe «Samhold»''], skrevet av Harald Fagerhus

[[Kategori:Feminisme i Norge]]
[[Kategori:Sosialisme]]
[[Kategori:Anarkisme]]
[[Kategori:Norsk arbeiderhistorie]]