Redigerer Den store kunstige elva

[[Fil:Great Man Made River schematic NO.svg|thumb|300px|Skjematisk kart over prosjektets utbyggingsfaser. Fase I og II er ferdig utbygget, og fase III er under utbygging. Fase IV og V (stiplet) er ikke påbegynt enda, og disse prosjektene kan bli endret.]]
[[Fil:GrandOmarMukhtar ASTER 20060410.jpg|thumb|300px|Satellittbilde med falske farger  viser [[Grand Omar Mukhtar]] under bygging (oppe til høyre) i 2006. De røde områdene er irrigrert landbruk.]]
[[Fil:Man Made River 7.jpg|thumb|300px|Frakting av rørstykker (1988)]]
[[Fil:Mmr-9.jpg|thumb|300px|Grøftegraving (1988)]]
[[Fil:Great Manmade River. Libya.jpg|thumb|300px|Den store kunstige elva på Libyas 20 [[Libysk dinar|dinar-seddel]].]]

'''Den store kunstige elva''' ({{Lang|ar|النهر الصناعي العظيم|lenke}}) i [[Libya]] er verdens største system for transport av [[drikkevann]]. [[Rørledning]]er bringer [[fossilt vann]] fra [[Det nubiske sandsteinakvifersystemet]] sør i landet til jordbruk og byer langs [[Middelhavet|middelhavskysten]]. Siden 1993 har «elva» levert vann til [[Benghazi]], siden 1996 til [[Tripoli]], og videre utbygging pågår fortsatt. Hovednettet består av rør med [[diameter]] på 4 meter, og det rundt {{formatnum:5000}}&nbsp;km lange nettverket har kapasitet til å frakte over 6 millioner [[kubikkmeter]] vann daglig.<ref name="BBC" /> 

Kunstige [[vannreservoar]]er i utkanten av de store byene sikrer stabil vanntilførsel også ved varierende forbruk. Det betongkledde reservoaret [[Grand Omar Mukhtar]] utenfor Benghazi som sto ferdig i 2007, har en diameter på over 800 m og en dybde på over 30 m, og var  verdens andre største menneskeskapte reservoar da det ble oppført.<ref name="NPR" />

Rundt 70 prosent av vannet går til [[jordbruk]]. Prisen bønder betaler for vannet er omtrent halvparten av prisen vanlige forbrukere betaler. Jordbruket gir både økt lokal matvaresikkerhet og eksportmuligheter, men det er lite trolig at det ville vært konkurransedyktig uten de [[subsidie]]rte vannprisene.<ref>Professor i geofag ved Oregon State University, Aaron Wolf, sitert av  Sarah A. Topol (23. august 2010). [http://www.csmonitor.com/World/Africa/2010/0823/Libya-s-Qaddafi-taps-fossil-water-to-irrigate-desert-farms Libya's Qaddafi taps 'fossil water' to irrigate desert farms]. ''Christian Science Monitor''.</ref>

== Historie == 

Frem til 1969 var Libyas vannforbruk fornybart – det baserte seg på vann fra [[brønn]]er som hvert år ble fylt opp i de regnrike periodene om vinteren. Økt vannforbruk fra industrialisering og landbruk kombinert med minkende nedbør på 1970-tallet førte til at vannforbruket oversteg vanntilførselen, og noe måtte gjøres. Under oljeleting på 1950- og 60-tallet hadde det imidlertid blitt oppdaget store [[akvifer]]er med [[fossilt vann]], og på midten av 1970-tallet begynte landet først å ta i bruk disse til lokal [[irrigasjon]], spesielt i [[Sarir]]-regionen.<ref name="Fookes" /> Den beste landbruksjorden, og de mest befolkede områdene ligger imidlertid nord i landet, nær [[Middelhavet|middelhavskysten]] og langt unna akviferne. For nord-områdene var det i praksis to muligheter for å sikre vannforsyningen: [[avsalting]] av [[sjøvann]], eller transport av vann fra akviferne i sør. Sistnevnte ble beregnet til å være den rimeligste løsningen, og på 1980-tallet startet utbyggingen av ''Den store kunstige elva''s første fase.

Prosjekteringen startet i 1981. Arbeidet ble ledet av [[KBR (selskap)|KBR]], tidligere ''Brown & Root'', og hovedkontraktøren var det sørkoreanske [[Dong Ah]]-konsortiet. I 1983 opprettet de libyske myndighetene organisasjonen ''the Great Man-made River Management and Imple mentation Authority'' (GMRA) for å planlegge og føre tilsyn med utbyggingen, og senere ta ansvaret for daglig drift. Organisasjonen har hovedkontor i [[Benghazi]].<ref name="El-Geriani" /> 28. august 1984 la statsleder [[Muammar al-Gaddafi]] ned grunnsteinen for rørfabrikken i [[Brega]] ({{Koord|30|18|42|N|19|41|27|E|type:landmark|vis=tekst}}), og prosjektet var i gang.

I første fase ble den østlige delen av systemet bygget ut. {{formatnum:1900}}&nbsp;km rørledning ble lagt ut for å føre drikkevann fra akviferne i Sarir- og Tazerbo-områdene til [[Sirte]] og [[Benghazi]].<ref name="Fookes" /> Første fase sto ferdig i september 1993.<ref name="BBC" /> Byggingen ble finansiert gjennom beskatning av olje, tobakk og turisme, og internasjonal økonomisk støtte var ikke nødvendig.<ref name="El-Geriani" />

Andre fase var utbyggingen av den vestlige delen av systemet. Rørledninger ble lagt for å bringe vann fra Murzuk-bassenget sør for [[Jabal Fezzan]] / [[Jabal Hasouna]] (''Jabal'' betyr «fjell») til [[Tripoli]]. Grunnsteinen var allerede lagt 26. august 1989, og 1. september 1996 ble det første vannet levert til hovedstaden. Byens gamle rørnett brøt imidlertid først sammen under det høye trykket og førte til flom.<ref name="El-Geriani" />

Mens Libya i prosjektets oppstart manglet teknisk kompetanse, og mesteparten av arbeidet ble gjort av internasjonale selskaper, har landet etterhvert tilegnet seg lokal ekspertise på [[hydrologi]]sk [[ingeniørvitenskap]], og i 2006 ble 70% av arbeidet gjort av libyere.<ref name="BBC" />

=== Pågående og fremtidig utbygging ===

I tredje fase blir brønnfelt i [[Kufra]]-området koblet til det østlige nettet gjennom en 380&nbsp;km lang rørledning. Dette prosjektet var planlagt ferdigstilt i slutten av 2011,<ref>Tefken Construction (April 2009). [http://www.tekfeninsaat.com/haber/article2.html Al Kufra-Tazerbo Water Transmission System Is Becoming A Reality]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}.</ref> men det blir mest sannsynlig forsinket av [[borgerkrigen i Libya]]. I et av [[NATO]]s bombetokt 22. juli 2011 skal det ha blitt gjort skade på rørfabrikken i [[Brega]],<ref>{{Kilde www | url = http://www.reuters.com/article/2011/07/22/us-libya-strike-idUSTRE76L5I020110722?feedType=RSS&feedName=worldNews | tittel = Libya says six killed in airstrike near Brega | utgiver = Reuters | dato = 22. juli 2011 | forfatter = Missy Ryan, Giles Elgoodl, Tim Pearce | besøksdato = 2011-10-24 | arkiv-dato = 2014-10-17 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20141017153047/http://www.reuters.com/article/2011/07/22/us-libya-strike-idUSTRE76L5I020110722?feedType=RSS&feedName=worldNews | url-status=død }}</ref> en av de to fabrikkene som leverer rør til prosjektet, men omfanget av skaden er ikke kjent. På en pressekonferanse 26. juli forklarte NATO angrepet med at bygninger på fabrikkområdet skal ha blitt brukt til å oppbevare militært utstyr. Ifølge NATO skal det ha blitt skutt ut raketter fra fabrikkområdet, og på pressekonferansen ble det vist [[etterretning]]sbilder som blant annet viste en [[BM-21]] rakettartelleritruck der.<ref>{{Kilde www | url = http://humanrightsinvestigations.org/2011/07/27/great-man-made-river-nato-bombs/ | tittel = NATO bombs the Great Man-Made River | dato = 27. juli 2011 | utgiver = Human Rights Investigations Blog | besøksdato = 2011-10-24 | arkiv-dato = 2015-06-07 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150607090824/http://humanrightsinvestigations.org/2011/07/27/great-man-made-river-nato-bombs/ | url-status = yes }}</ref>

Fjerde fase innebærer utbygging av Ghadarnes-feltet i vest og/eller Jaghboub-feltet i øst med tilkobling til [[Tobruck]]. Det er foreløpig ikke helt klart hva som vil bli inkludert i denne prosjektfasen.

I femte og siste fase er det planlagt at det vestlige og det østlige nettet skal knyttes sammen.

== Vannressurser == 

I den østre delen av landet har ''Kufra''-bassenget blitt estimert til å holde {{formatnum:20000}}&nbsp;[[kubikkilometer|km³]] vann. Sør for [[Tazerbo]] møter bassenget ''Sirt''-bassenget, estimert til å inneholde {{formatnum:10000}}&nbsp;km³ vann. I den vestre delen av landet ligger ''Murzuk''-bassenget sør for [[Jabal Fezzan]], estimert til å holde {{formatnum:4800}}&nbsp;km³. Nord for Jabal Fezzan ligger ''Hamadah-'' og ''Jufrah''-bassengene, som strekker seg nordover mot Middelhavet.<ref name="Fookes" />

Fossilt vann kan ha svært høy vannkvalitet. Generelt synker vannkvaliteten nordover mot [[Middelhavet]], fordi grunnen skifter fra kontinental [[sandstein]] til marin [[kalkstein]] som kan ha et høyt saltinnhold. Vannkvaliteten i Kufra-bassenget er ypperlig, og kvaliteten i Murzuk-bassenget skal være svært god. I de andre bassengene er vannet også egnet til drikkevann, men kvaliteten reduseres nordover.<ref name="Fookes" />

Vannet er datert til å være rundt {{formatnum:40000}} år gammelt. Akviferne har ikke lenger tilløp av betydning, så de vil til slutt tørrlegges. Anslagene for hvor lang tid det vil ta varierer svært mye. Tidlig ble det anslått at vannet ville holde i minst 50 år, men muligens mye lengre.<ref name="Fookes" /> [[De forente nasjoner|FN]] har beregnet at reservoarene kan inneholde hele {{formatnum:373000}}&nbsp;km³ vann, og at rundt {{formatnum:9000}}&nbsp;km³ kan pumpes ut.<ref name="Zeit" /> Hvis det nåværende forbruket på 6&nbsp;millioner&nbsp;m³ daglig videreføres vil dette holde i {{formatnum:4000}}&nbsp;år. 

Viktigere for prosjektets fremtid er trolig prisen på [[avsalting]]steknologi. Prisen på avsalting har sunket fra rundt 5,5 [[USD]] per kubikkmeter i 1979 til rundt 0,55 USD i 1999, og noen mener at avsalting er i ferd med å bli et konkurransedyktig alternativ til dagens transport av fossilt vann.<ref name="Alghariani" />

== Referanser == 

<references>

<ref name="Alghariani">{{Kilde artikkel
| tittel = Water transfer versus desalination in North Africa: sustainability and cost comparison
| forfatter = Saad A. Alghariani
| publikasjon = Libyan Studies
| utgivelsesår = 2003
| bind = 34
| side = 147–152
| url = https://www.soas.ac.uk/water/publications/papers/file38392.pdf
| besøksdato = 2011-10-24
| arkiv-dato = 2014-05-03
| arkiv-url = https://web.archive.org/web/20140503042754/http://www.soas.ac.uk/water/publications/papers/file38392.pdf
| url-status = yes
}}</ref>

<ref name="BBC">{{Kilde www
| url = http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/4814988.stm
| tittel =  Libya's thirst for 'fossil water'
| forfatter = John Watkins
| utgiver = BBC
| dato = 2006-03-18
| språk = engelsk
}}</ref>

<ref name="NPR">{{Kilde www
| url = http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=14296635
| tittel = Libya Realizes Part of Its Great Pipe Dream
| utgiver = National Public Radio
| dato = 2007-09-11
| forfatter = Ivan Watson
| språk = engelsk
}}</ref>

<ref name="Zeit">{{Kilde www
| url = http://www.zeit.de/wissen/umwelt/2010-12/libyen-wasser/seite-1
| tittel = Sahara-Wasser für Libyens Küste
| forfatter = Martin Gehlen
| dato = 2010-12-27
| utgiver = Zeit Online
| språk = tysk
}}</ref>

<ref name="El-Geriani">{{Kilde artikkel
| tittel = Water from the Desert: Minimizing Costs of Meeting Libya's Water Demands
| forfatter = A. M. El-Geriani, O. Essamin, D. P. Loucks
| utgivelsesår = 1998
| publikasjon = Interfaces
| bind = 28
| nummer = 6
| side = 23–35
| url = http://www.jstor.org/stable/25062433
| språk = engelsk
}}</ref>

<ref name="Fookes">{{Kilde artikkel
| tittel = Great Man-Made River Project, Libya, Phase I: a case study on the influence of climate and geology on concrete technology
| forfatter = P. G. Fookes, J. R. Stoner and J. Mackintosh
| publikasjon = Quarterly Journal of Engineering Geology and Hydrogeology
| utgivelsesår = 1993
| bind = 26
| side = 25–60
| doi = 10.1144/GSL.QJEG.1993.026.01.04
| språk = engelsk
}}</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}} 
* {{Språkikon|en}} [http://www.gmmra.org/en/ The Great Man Made River Authority]
* {{Språkikon|en}} [http://www.ane-ly.net/projects.html Al Nahr Engineering om prosjektet]


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Libyas geografi]]
[[Kategori:Vann]]