Redigerer Den skandinaviske myntunion

[[Fil:20-kroner-1874-Norge.jpg|alt=Norsk gullmynt fra 1874, med verdi oppgitt i både speciedaler og kroner, henholdsvis 5 speciedaler og 20 kroner. Preget med den norske riksløven.|miniatyr|Norsk gullmynt fra 1874, med verdi oppgitt i både speciedaler og kroner.]]'''Den''' '''skandinaviske myntunion (SMU)''' (fra 1873 for Sverige og Danmark, 1875 for Norge, til 1914 reelt og 1972 formelt) var en [[monetær union]] mellom de tre [[Skandinavia|skandinaviske landene]], basert på [[gullstandard]]. Myntunionen innebar faste [[Vekslingskurs|vekslingskurser]] mellom medlemslandenes [[Valuta|valutaer]], samt at hver av de tre valutaene var gyldig [[betalingsmiddel]] i alle tre landene. Både [[mynt]]er og [[pengeseddel|sedler]] var konvertible til [[gull]] i henhold til en [[Gullstandard|gullmyntfot]] på 0,403&nbsp;[[gram]] gull per krone.

== Overblikk ==
Konvensjonen om den skandinaviske myntunion ble uten særlig motstand vedtatt av den [[Sveriges riksdag|svenske]] og av den [[Folketinget|danske]] [[Parlament|nasjonalforsamlingen]], og trådte i kraft den 27. mai 1873.<ref>{{Kilde bok|tittel=International Monetary Systems in a Historical Perspective|etternavn=Reis|fornavn=J.|utgiver=Macmillan Press|år=1995|isbn=|utgivelsessted=London|sider=17|kapittel=Introduction|sitat=}}</ref> 

Den norske [[Frederik Stangs ministerium|regjeringen]] ønsket at også Norge skulle tiltre unionen, men et knapt flertall i [[Stortinget]] avviste konvensjonen den 8. mai 1873. [[Norge]] var på den tiden i [[Unionen mellom Sverige og Norge|personalunion]] med [[Sverige]], men hadde utstrakt indre selvstyre og derunder fulgte kontroll over egen [[Norsk krone|valuta]].<ref>{{Kilde bok|tittel=The Scandinavian Currency Union 1873-1924 Studies in Monetary Integration and Disintegration|etternavn=Talia|fornavn=Krim|utgiver=Stockholm School of Economics|år=2004|isbn=|utgivelsessted=Stockholm|sider=82|kapittel=|sitat=}}</ref> Derfor kunne Stortinget avgjøre norsk medlemskap i myntunionen, til forskjell fra andre utenrikspolitiske anliggende. Først to år senere, den 16. oktober 1875, vedtok Stortinget at Norge skulle tiltre konvensjonen ved en tilleggskonvensjon. 

Konvensjonen innebar en overgang fra [[sølvstandard]] og til [[gullstandard]], og for Norges del et skifte i [[regnesystem]]: fra [[tolvtallsystemet]] til [[titallsystemet]]. 

Før myntunionen hadde Sverige hatt [[riksdaler]] og [[skilling]], som ble byttet ut med [[svenske kroner]] og [[øre (valuta)|øre]]. [[Danske kroner]] og øre erstattet [[rigsbankdaler]] og skilling. Da Norge ble med var [[norske kroner]] og øre allerede innført, men var kombinert i noen få år med [[speciedaler]] og skilling. Enkelte norske mynter var f.eks. pålydende 10&nbsp;kr / 2½&nbsp;S<small>P</small>, eller 1&nbsp;kr / 30&nbsp;Sk.  

I [[1905]] ble unionen mellom Norge og Sverige oppløst, men dette hadde ingen innvirkning på samarbeidet i myntunionen. Det som veltet myntunionen var i stedet innføringen av [[papirmyntfot]] og trykking av danske og norske pengesedler [[under pari]] fra [[1915]], og utbruddet av den [[1. verdenskrig]] med preging av danske og norske mynter i [[jern]] fra [[1917]]. Jernmyntene ble riktignok fremstilt med hjemmel i en tilleggsbestemmelse til myntunionen, men ble fra [[1924]] ikke godtatt som betalingsmiddel i Sverige, som hadde en sterkere økonomi og gjenopprettet [[gullstandard]]en i 1924. Formelt sett ble myntunionen først opphevet i [[1972]].

[[Islandske kroner]] er en avledning av danske kroner, og ble innført etter at landet fikk suverenitet i [[1918]].

== Den internasjonale bakgrunnen for unionen ==
På midten av 1800-tallet var europeiske nasjonaløkonomer og politikere opptatt å fremme [[frihandel]], og derfor lette de etter virkemidler innenfor [[Pengepolitikk|pengepolitikken]] som kunne bidra til å lette verdenshandelen. Tre viktige eksempler på slike virkemidler var å opprette myntunioner og endre grunnlaget for regnesystem og metallstandard. 

=== Regnesystem: fra tolvtall- til titallsystem ===
Utover 1800-tallet valgte stadig flere land å innføre titallsystemet som regnesystem, slik [[Frankrike]] hadde gjort allerede i 1799, i [[Den franske revolusjon|revolusjonsperioden]]. Dette skjedde parallelt med en økende standardisering av måleenheter for [[vekt]] og [[lengde]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Norvegr: Norges Historie, Bind III 1840-1914|etternavn=Nielsen|fornavn=O. M.|utgiver=Aschehoug|år=2011|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=151|kapittel=|sitat=}}</ref> 

De europeiske valutaene brukte på dette tidspunktet en rekke forskjellige regnesystem. For eksempel var den norske [[Speciedaler|spesiedaleren]] delt i fem [[ort]], som igjen var delt i 24 [[Skilling (Spd)|skilling]], mens den danske rigsdaleren var delt på følgende måte: 1 rigsdaler = 6 [[mark]], 1 mark = 16 skilling, 1 skilling = 12 [[penning]]. 

Titallssystem ble av dets tilhengere ansett for å være enklere å håndtere enn f.eks. tolvtallssystemet. Og ved en standardisering av regnesystem ønsket man å gjøre omregninger mellom ulike lands valutaer enklere.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=International Monetary Systems in a Historical Perspective|etternavn=Reis|fornavn=J.|utgiver=Macmillan Press|år=1995|isbn=|utgivelsessted=London|sider=5|kapittel=|sitat=}}</ref>

=== Metallstandard: overgang til gull ===
Utover 1800-tallet endret stadig flere lands valutaer sin metallstandard fra sølv til gull.  

[[Metallstandard]] innebar at man knyttet verdien av en valuta direkte til markedsverdien av ett eller flere typer [[metall]], ved å la mynter inneholde en viss mengde metall som de seddelutgivende [[Sentralbank|bankene]] forpliktet seg til å veksle sedler inn i. Dette ble vurdert som fordelaktig da prisene på [[Edelmetaller|edelmetall]] ble ansett for å være mer stabile enn prisene på andre typer varer. Denne antatte stabiliteten skulle bidra til å styrke folks tillit til penger. 

Fram til starten av 1870-tallet var bare [[Storbritannia]] knyttet til gullstandarden, mens andre lands valutaer lå  enten på sølvstandard eller [[bimetallisme]] (her: både gull og sølv).<ref name=":1">{{Kilde artikkel|forfatter=M. Flandreau|tittel=The French Crime of 1873: An Essay on the Emergence of the International Gold Standard, 1870-1800|publikasjon=The Journal of Economic History|url=|dato=Desember 1996|nummer=4|side=862-864|sitat=}}</ref> Utover på 1860-tallet ble det økende enighet blant nasjonaløkonomer om at en ren gullstandard hadde fordeler framfor alternativene. De mente at gullprisen holdt seg mer stabil enn sølvprisen, og at gullets høye verdi per mengde vekt bidro til lavere omkostninger ved pengeoverføringer.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norvegr: Norges Historie, Bind III 1840-1914|etternavn=Nielsen|fornavn=|utgiver=Aschehoug|år=2011|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=72-74|kapittel=|sitat=}}</ref> 

Da den [[Det tyske keiserrike|tyske regjeringen]] etter [[Tysklands samling|samlingen]] i 1871 bestemte seg for å gå fra sølv- og over til gullstandard, opplevde myndighetene i de skandinaviske landene et press for å gjøre det samme. Økonomer i Skandinavia fryktet at sølvprisen ville synke idet tyskerne gikk over til gull, og de var redde for at man kunne tape store penger dersom de skandinaviske landene ikke gjennomførte overgangen så raskt som mulig.<ref>{{Kilde bok|tittel=Sentraladministrasjonens historie. Bind 2: 1845-1884|etternavn=Benum|fornavn=E.|utgiver=Universitetsforlaget|år=1979|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=173|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=The Scandinavian Currency Union 1873-1924: Studies in Monetary Integration and Disintegration|etternavn=Talia|fornavn=Krim|utgiver=Stockholm School of Economics|år=2004|isbn=|utgivelsessted=Stockholm|sider=87|kapittel=|sitat=}}</ref>

=== Myntunioner ===
Et tredje virkemiddel for å bedre verdenshandelen var opprettelsen av [[Myntunion|myntunioner]]. På 1800-tallet kunne myntunioner etableres ved at deltakerlandene knyttet sine valutaer til samme regne- og metallsystem. Det var ikke nødvendig med et felles bank- og pengevesen. 

Myntunioner ble ansett av økonomer for å være av stor nytte for internasjonal handel, da de i likhet med innføringen av gullstandard kunne redusere transaksjonskostnader.<ref name=":0" /> Tanker om myntunioner hadde vært luftet helt siden 1500-tallet, men fikk aktualitet først etter at Frankrike, sammen med [[Belgia]], [[Italia]] og [[Sveits]], dannet [[Den latinske myntunion]] (LMU) basert på [[Franc|francen]] i 1865.<ref>{{Kilde bok|tittel=Union og demokrati. Dei sameinte rika Noreg-Sverige 1814-1905|etternavn=Stråth|fornavn=Bo|utgiver=Pax Forlag|år=2005|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=155|kapittel=|sitat=}}</ref> 

I forlengelse av LMU drøftet økonomer i flere land mulighetene for å opprette en universell myntunion.<ref>{{Kilde bok|tittel=Was the Latin Monetary Union a Franc Zone|etternavn=Flandreau|fornavn=M|verk=International Monetary Systems in a Historical Perspective|utgiver=Macmillan Press|år=1995|isbn=|redaktør-etternavn=Reis|utgivelsessted=London|sider=72|kapittel=|sitat=}}</ref> Mange mente at francen var et godt utgangspunkt for et slikt samarbeid. Den norske økonomen og politikeren [[Ole Jacob Broch]] var en av disse. Men drømmen om en verdensmynt fikk en alvorlig knekk med Frankrikes [[Den fransk-prøyssiske krig|nederlag]] mot Preussen i 1871. Med fransk gull finansierte det nyopprettede tyske rike en overgang til gullstandard og samlet sine åtte ulike valutaer, men uten å sette forholdet mellom marken og gull slik at en lett kunne regne det om til franc.<ref name=":1" /> Dermed stod man i en situasjon hvor ingen av de store verdensvalutaene ([[Amerikansk dollar|dollaren]], [[Fransk franc|francen]], [[Tysk mark|marken]] og [[Britisk pund|pundet]]) stod i et gunstig omregningsforhold til hverandre. 

== Den skandinaviske bakgrunnen for unionen ==
[[Fil:2 kr 1876.jpg|alt=Svensk 2-kronersgullmynt fra 1876. Preget med et bilde av kong Oscar II, hans valgspråk og det svenske riksvåpenet.|miniatyr|Svensk gullmynt fra 1876. Preget med et bilde av kong Oscar II, hans valgspråk og det svenske riksvåpenet.]]
{{seksjonstubb}}

== Stortingets nei til unionen i 1873 ==
{{seksjonstubb}}

== Skandinavismens betydning for opprettelsen av den skandinaviske myntunion ==
Den skandinaviske myntunionen blir ofte trukket fram som et eksempel på et av få konkrete resultater av det politiske samarbeidet i Skandinavia på [[1800-tallet]]. Den svenske historikeren [[Krim Talia]] hevder [[Skandinavisme|skandinavismens]]  betydning for opprettelsen av '''SMU''' er blitt overvurdert i litteraturen, og mener at opprettelsen av unionen først og fremst var knyttet til økonomiske argumenter.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=The Scandinavian Currency Union 1873-1924 Studies in Monetary Integration and Disintegration|etternavn=Talia|fornavn=|utgiver=|år=2004|isbn=|utgivelsessted=|sider=39|kapittel=|sitat=}}</ref> Talia skriver at selv om SMU ikke sprang ut fra skandinavismen som sådan, ble skandinavismen likevel brukt som et [[Retorikk|retorisk]] virkemiddel for opprettelsen av unionen av [[Nasjonaløkonomi|nasjonaløkonomer]], som først og fremst anså unionen som et økonomisk gode.<ref name=":2" />

== Se også ==
* [[Myntsystem]]
* [[Skandinavisme]]
* [[Sølvskatten av 1816|Sølvskatten]]
* [[Den latinske myntunion]]
* [[Euro|Euroen]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.dokpro.uio.no/umk/tidsreise/1875.html Om myntunionen fra Dokpro]
* [https://web.archive.org/web/20060621204011/http://www.norges-bank.no/konferanser/2005-06-07/ Foredrag om myntunionen fra Norges Bank] (død lenke)
* [http://www.tomas.lwp.se/valhist.pdf Den pengepolitiske situasjonen i Skandinavia på 1800-tallet] {{Wayback|url=http://www.tomas.lwp.se/valhist.pdf |date=20050905192313 }}
* [http://www.tomas.lwp.se/kronunion.pdf Thomas Larson – Valutaunion] {{Wayback|url=http://www.tomas.lwp.se/kronunion.pdf |date=20050908141717 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Valutaunioner]]
[[Kategori:Skandinavia|Myntunion]]
[[Kategori:Etableringer i 1873]]
[[Kategori:1873 i Sverige]]
[[Kategori:1873 i Danmark]]
[[Kategori:1873 i Norge]]
[[Kategori:Politikk i 1873]]
[[Kategori:1875 i Norge]]
[[Kategori:Internasjonalt samarbeid]]