Redigerer Den serbiske republikken Krajina

{{refforbedre|dato=2013-12}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Република Српска Крајина
| norsknavn = Den serbiske republikken Krajina
| flagg =Flag_of_Serbian_Krajina_(1991).svg
| våpen =Coat_of_arms_of_the_Republic_of_Serbian_Krajina.svg
| plassering = 
| 1språk = [[serbisk]]
| hovedstad = [[Knin]]
| styreform = [[Republikk]]
| statsoverhode = 
| kirke = 
| valuta =  [[Serbisk dinar]] <sup>2</sup>
| areal = 17028
| befolkning = 600000
| eksistens = 1991-1995
| kart = Map of Republika Srpska Krajina.png
}}
'''Den serbiske republikken Krajina''' ''(Republika Srpska Krajina)'' forkortet '''RSK''' ([[serbisk]]: Република Српска Крајина, РСК) var på 1990-tallet en ensidig erklært [[Serbere|serbisk]] dominert stat innenfor grensene til [[Kroatia]], og med innflytelse over tilstøtende serbisk-kontrollerte områder i vestre [[Bosnia]]. Krajina ble etablert i 1991, men ble aldri anerkjent internasjonalt. 

Et sammenstøt mellom kroater og serbere ved Plitvice startet [[Kroatiakrigen|krigen i Kroatia]] i april 1991. Det var [[Milan Martić]] som ledet de serbiske politistyrkene i sammenstøtet, mens [[Goran Hadžić]] ble serbernes politiske lederskikkelse i Krajina, og var i juni 1991 blant «regjeringsmedlemmene» i en etnisk serbisk «regjering» for områder i Vest-Bosnia og Kroatia hvor etniske serbere var i flertall. I juni 1991 ble også den jugoslaviske obersten [[Ratko Mladić]] stasjonert med en hærstyrke i Krajina, og aksjonerte mot kroatisk politi i byene [[Knin]] og [[Šibenik]]. For sin innsats ble Mladic forfremmet til generalmajor og ble kort tid senere øverstkommanderende for de bosnisk-serbiske styrkene. Goran Hadžić ble «statsminister» i den nydannede serbiske Krajina-republikken den 26. februar 1992.

Høsten 1993 ble Krajina-republikken stadig mer presset av den kroatiske hæren, og Milosević gikk med på å sende [[Arkan]]s paramilitære styrker til unnsetning på anmodning fra Goran Hadžić. I denne perioden skjedde det krigsforbrytelser som Arkan og Hadžić senere ble anklaget for via [[Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia]].

I februar [[1994]] ble Milan Martić valgt til president i Krajina, og han avsatte Goran Hadžić som statsminister. Et viktig stridstema var hvorvidt ''Krajina'' burde slå seg sammen med ''[[Republika Srpska]]'', dvs den serbiske staten i Bosnia. Hovedområdet av Krajina ble året etter erobret av kroatiske styrker i «[[Operasjon Storm]]», anført av den kroatiske generalen [[Ante Gotovina]]. Gotovina ble siden anklaget og dømt av [[Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia]], for krigsforbrytelser begått under den kroatiske invasjonen av [[Knin]] 4-6. august [[1995]].

En del i Øst-Slavonia forble uavhengig under [[FN]]-administrasjon til 1998, da den ble fredelig integrert i de kroatiske områdene. Da dette skjedde flyttet mange serbere til [[Serbia]], deriblant bl.a Goran Hadžić. I Serbia skapte krigshandlingene i Krajina en politisk karriere for Arkan, inntil hans død i 2000.

==Bakgrunnen for ''Krajina''==
[[Fil:Militargrenze, Wojwodowena und Banat.jpg|300px|left|thumb|Kart over det opprinnelige Krajina, kalt [[Militærgrensen]].]]
[[Fil:CroatianSerbs.jpg|thumb|300px|left|Serbisk-befolkede områder i Kroatia (Ifølge folketelling i 1981.]]
Navnet [[Krajina]] betyr enden/slutten, og ble til ved at områdene som lå i grenseområdene mellom [[Huset Habsburg|Det habsburgske keiserrike]] og [[Det osmanske rike]] skulle for habsburgerne fungere som en buffersone mot Det osmanske rike. Området ble kalt ''Militære Krajina'' ([[tysk]]: ''Militärgrenze'', eller bare ''Die Grenze'')

Mange [[serbere]] immigrerte fra nærliggende områder okkupert av Det osmanske rike, noe som var ønsket av det habsburgske keiserrike som hjelp til militært å kunne motstå videre osmansk utvidelse nordover. Habsburgerne kontrollerte buffersonen fra sin militære base i [[Wien]], men gjorde det ikke til et annektert område av selve keiserriket. Området hadde derfor spesielle rettigheter i et ellers lite befolket, krigsherjet område. Militærlovene tok slutt mellom 1869 og 1871. I et forsøk på å beholde den serbiske befolkningen i dette området ga keiserriket den 11. mai 1867 følgende erklæring til serberne: «Det triunske kongedømmet anerkjenner det serbiske folk, bosatt i denne nasjonen, som likestilt med den kroatiske befolkningen, som del av Det habsburgske kongerike.» Etter denne erklæringen ble Krajinaområdet innlemmet i det autonome området Kroatia, tilkjent av keiserriket i 1881. 

Etter [[første verdenskrig]], ble regioner som tidligere var en del av det militære Krajina en del av [[Kongeriket Jugoslavia]]. Mellom de to verdenskrigene organiserte serberne fra Krajina-området seg i et politisk parti kalt Det uavhengige demokratiske parti, ledet av [[Svetozar Pribicevic]]. Men i det nye kongedømmet bestod sterke motsetninger mellom kroatene og serberne i og utenfor Krajina.

==Krajina i andre verdenskrig==
Mellom 1939 og 1941 ble det gjort forsøk på å løse disse problemene mellom kroatene og serberne. En av løsningene var endringer av fylkesgrensene, noe som gjorde at Krajina-området ble innlemmet i det nye fylket kalt Fyrstedømmet Kroatia. I 1941 invaderte [[Tyskland]] Jugoslavia og skapte en ny stat kalt [[Den uavhengige kroatiske stat]], hvor de innlemmet hele Krajina-området, mesteparten av Bosnia og nordlige deler av Serbia. Den kroatiske organisasjonen [[Ustasja]], anført av [[Ante Pavelic]], støttet Tyskland og skapte et av de mest brutale diktaturer i Sørøst-Europa. Ustasja hersket med støtte fra Hitler-Tyskland over hele det okkuperte området, og startet umiddelbart med etnisk rensing av den serbiske og jødiske befolkningen. Bare i en av regimets konsentrasjonleirer [[Jasenovac konsentrasjonsleir|Jasenovac]] ble det drept mer enn 600&nbsp;000 mennesker under Ustasja-perioden inntil frigjøringen i [[1944]].<ref>[http://www.jasenovac.org/whatwasjasenovac.php What was Jasenovac?]  {{Wayback|url=http://www.jasenovac.org/whatwasjasenovac.php |date=20160627114032 }} – jasenovac.org</ref>

== Se også ==
*[[Liste over presidentene for Den serbiske republikken Krajina]]

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jugoslaviakrigene|Krajina]]
[[Kategori:Kroatia|Krajina]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1991]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1995]]