Redigerer Den russisk-svenske krig (1788–1790)

{{Infoboks slag
|navn = Den russisk-svenske krig (1788–1790) 
|bilde= Johan Tietrich Schoultz målning Slaget vid Svensksund.jpg 
|underskrift = Maleri av [[slaget ved Svensksund (1790)]]
|konflikt = [[Russisk-svenske krig]]er
|dato = [[1788]]–[[1790]] 
|sted = [[Østersjøen]], [[Skandinavia]] 
|resultat = ''[[Status quo ante bellum]]'' 
|part1 = {{flagg|Sverige|lenke}} 
|kommandant1 = {{flagg|Sverige}} [[Gustav III av Sverige|Gustav II]]<br />{{flagg|Sverige}} [[Karl II|Karl av Södermanland]] 
|styrke1 = 
|tap1 =  
|part2 = {{flagg|Russland}} [[Det russiske keiserdømme]]<br />{{flagg|Danmark|lenke}}<br /><small>til august 1789</small> 
|kommandant2 = {{flagg|Russland}} [[Katarina II av Russland|Katarina II]]<br />{{flagg|Russland}}[[Samuel Greig]]<br />{{flagg|Russland}} [[Vasilij Tsjitsjagov]]<br />{{flagg|Danmark}} [[Christian VII av Danmark og Norge|Christian VII]]<br />{{flagg|Danmark}} [[Karl av Hessen]]
|styrke2 =  
|tap2 = 
}}
{{koord|61|N|28|E|scale:3000000|vis=tittel}}
'''Den russisk-svenske krig''', også kjent som '''Gustav IIIs russiske krig''' i Sverige og som '''Katarina IIs svenske krig''' i Russland, ble utkjempet mellom [[Sverige]] og [[Russland]] fra juni [[1788]] til august [[1790]]. Krigen endte uten grensejusteringer eller med noen klar seierherre (''[[Status quo ante bellum]]'')

==Bakgrunn==
Konflikten ble startet av [[Gustav III av Sverige]], sannsynligvis motivert av innenrikspolitiske årsaker, ettersom han antok at en kort krig ville tvinge opposisjonen til å støtte ham. Selv om han hadde oppnådd makt som enehersker og avskaffet [[parlamentarisme]]n ved statskuppet i [[1772]], hadde han allikevel ikke politisk myndighet til å innlede krig.

Krigen kan også ha vært motivert av å erobre tilbake områder som ble tapt til [[Peter I av Russland|Peter den store]] og kom mens Russland var opptatt med [[Den russisk-tyrkiske krig (1787–1792)|Den russisk-tyrkiske krig (1787-1792)]] på sørflanken

Vestmaktene ([[Storbritannia]], [[Nederland]], og [[Preussen]]) var engstelige etter en rekke russiske seire i den [[russisk-tyrkiske krig 1787–1792]] og arbeidet for krigen i nord, slik at [[Katarina II av Russland]]s og den russiske oppmerksomheten ble avledet fra krigen i sør. Dette var bakgrunnen for at Gustav opprettet en allianse med [[Det osmanske rike]] sommeren [[1788]].

Samtidig fikk [[skredder|sjefskredderen]] ved [[Stockholmsoperaen]] bestilling på en rekke russiske militæruniformer, og disse ble senere brukt ved skuddvekslingen ved [[Puumala]], en svensk utpost ved grensen mot Russland, [[27. juni]] [[1788]]. Dette arrangerte angrepet skapte oppstandelse i [[Stockholm]] og overbeviste [[Sveriges riksdag|den svenske riksdagen]] om å gi kongen tillatelse til en krig mot [[Russland]].

==Krigen==
[[Fil:Desprez - Battle of Hogland.jpg|thumb|275px|Målning av [[slaget ved Hogland]]]]
Svenskene planla opprinnelig et marineanslag mot [[St. Petersburg]]. En svensk armé skulle gå gjennom [[Finland]], en annen armé, ledsaget av den svenske kystflåten, skulle rykke fram langs finskekysten og inn i [[Finskebukten]]; mens en tredje armé skulle seile med den svenske marinen og gå i land ved [[Lomonosov (by)|Oranienbaum]] for å rykke inn mot [[St. Petersburg]]. 

Den [[Russland|russiske flåten]], ledet av [[Samuel Greig]], møtte den svenske flåten utenfor øya Hogland i [[Finskebukten]] [[17. juli]] [[1788]] i [[slaget ved Hogland]]. Slaget fikk ingen avgjørende utgang, men russerne greide å hindre en svensk landgang. Siden krigen var svært upopulær i Sverige og de finske offiserene var opprørske, utløste nyhetene om nederlaget ved Hogland et opprør blant noen av de [[adel]]ige hæroffiserene, kjent som [[Anjalaforbundet]].

Det svenske angrepet mot Russland fikk [[Danmark-Norge]] til å erklære krig mot Sverige i august i overensstemmelse med landets traktatsforpliktelser overfor Russland. En norsk hæravdeling rykket snart inn i Sverige og vant et [[Tyttebærkrigen|slag ved Kvistrum bro]], før en fredsavtale ble inngått [[9. juli]] [[1789]] etter diplomatisk innsats fra [[Storbritannia]] og [[Preussen]]. Etter press fra disse erklærte Danmark-Norge seg nøytrale i konflikten.

Til sjøs møttes de to flåtene igjen ved [[Slaget ved Öland (1789)|slaget ved Öland]] [[25. juli]] [[1789]]. Heller ikke dette slaget endte med noen klar vinner. En måned senere, [[24. august]], slo den svenske kystflåten den russiske i det avgjørende [[slaget ved Svensksund (1790)]], også kalt det første slaget ved Svensksund. [[Fil:Battle of Revel.jpg|thumb|275px|En krigsscene fra [[slaget ved Reval]].]]

==Litteratur==
*Bruckner A.G. ''The War between Russia and Sweden in 1788-1790''. SPb, 1869.
*Головачев В.Ф. ''Действия русского флота во время войны России со Швецией в 1788—1790. Кампания 1788.'' СПБ, 1870.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.zum.de/whkmla/military/18cen/russwed178890.html The Swedish-Russian War of 1788-1790]
* [http://militera.lib.ru/h/shirokorad1/index.html The Swedish-Russian War of 1788-1790]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danmarks historie]]
[[Kategori:Kriger med deltagelse av Sverige]]
[[Kategori:Kriger med deltagelse av Russland]]
[[Kategori:Konflikter i 1788]]
[[Kategori:Konflikter i 1790]]
[[Kategori:1788 i Europa]]
[[Kategori:1789 i Europa]]
[[Kategori:1790 i Europa]]
[[Kategori:1788 i Danmark]]
[[Kategori:1788 i Sverige]]
[[Kategori:1788 i Russland]]
[[Kategori:1789 i Danmark]]
[[Kategori:1789 i Sverige]]
[[Kategori:1789 i Russland]]
[[Kategori:1790 i Danmark]]
[[Kategori:1790 i Sverige]]
[[Kategori:1790 i Russland]]