Redigerer Den romerske kalender

[[Fil:Fasti Praenestini Massimo n1.jpg|thumb|300px|''Fasti Praenestini''.]]
'''Den romerske kalender''' har endret form flere ganger siden [[Roma]]s grunnleggelse og [[Romerriket]]s sammenbrudd. Den romerske kalender ble ifølge legenden innført av [[Romulus]] ca. år [[753 f.Kr.]] og brukt av romerne fram til den ble erstattet av [[Juliansk kalender|den julianske kalender]] i år [[46 f.Kr.]]. Den kalenderen som benyttes i dag er internasjonalt kjent som [[den gregorianske kalenderen|den gregorianske kalender]]. Den er en forbedring av den julianske kalender hvor den gjennom&shy;snittlige lengden av året er blitt justert fra 365,25 dager til 365,2425 dager.

Fra perioden til [[Augustus]] eller ennå tidligere ble kalendere ofte risset inn i stein og vist fram offentlig. Slike kalendere kalles ''[[fasti]]''.

== Historie ==
Den opprinnelige romerske kalenderen er antatt å ha vært en [[månekalender]], som kan ha vært basert på de greske månekalendere.<ref>I henhold til [[Titus Livius]] var [[Numa Pompilius]]' kalender en [[lunisolarkalender]] med måne-måneder og flere innskutte måneder spredt over nitten år slik at solen vendte tilbake i det tjuende året til den samme posisjonen den hadde i det første året. Jf. Titus Livius: ''Romas historie, 1,19; Smith, William (1875): [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/secondary/SMIGRA*/Calendarium.html «Calendarium»], Year of Numa i: ''A Dictionary of Greek and Roman Antiquities'', London</ref> Tiden mellom to nymåner er gjennom&shy;snittlig 29,5 dager; derfor ble månedene konstruert til å være enten 29 dager eller 30 dager.

=== Romulus' kalender ===
Romerske skribenter tilskrev den opprinnelige romerske kalender til Romulus, den mytiske grunnlegger av Roma, skjønt det er ingen bevis på at en slik kalender har eksistert og Romulus ble jevnlig sitert som grunnleggeren på praksiser som hadde en opprinnelse som var ukjente for senere romere. I henhold til disse skribentene hadde Romulus' kalender ti måneder, med [[vårjevndøgn]] i den første måneden (sannsynligvis basert på navnene til de siste månedene til året). Kalenderen inndelte [[år]]et i 304 [[døgn]] og 10 [[måned]]er, hvilket medførte at den var 61 dager «for kort» i forhold til solåret eller det [[siderisk år|sideriske år]] (dvs. den tid det tar for [[jorden]] å kretse én gang rundt [[solen]], som i gjennomsnitt er 365,2564 døgn eller 365 hele døgn, 6 timer, 9 minutter og 9 sekunder):

{| class=wikitable 
! '''Romulus' kalender'''
|-
| ''Martius'' (31 dager)
|-
| ''Aprilis'' (30 dager)
|-
| ''Maius'' (31 dager)
|-
| ''Iunius'' (30 dager)
|-
| ''[[Quintilis]]''<ref>Denne måneden har også blitt dokumentert som ''Quinctilis''; se, eksempelvis, Blackburn, Bonnie; Holford-Strevens, Leofranc (1999): ''The Oxford companion to the year'', Oxford University Press, s. 669.</ref> (31 dager)
|-
| ''[[Sextilis]]'', «seks» (30 dager)
|-
| ''September'', fra ''septem'', «sju» (30 dager)
|-
| ''October'', fra ''octo'', «åtte» (31 dager)
|-
| ''November'', fra ''novem'', «ni» (30 dager)
|-
| ''December'', fra ''decem'', «ti» (30 dager)
|}

Det vanlige kalenderåret bestod således av 304 dager, der vinterdagene som kom etter slutten av desember og før begynnelsen av den følgende mars, ikke ble gitt til noen måned.<ref>[[Ambrosius Theodosius Macrobius|Macrobius]] (1969): ''Saturnalia'', bok I, kapitlene 12–13, overs. Percival Vaughan Davies, New York: Columbia University Press, s. 89–95.</ref><ref>Hewitt Key, Thomas (1875), sitert i Smith, William: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/secondary/SMIGRA*/Calendarium.html ''A Dictionary of Greek and Roman Antiquities''], London: John Murray. s. 223–233. Sitat: «With regard to the length of the months, Censorinus, Macrobius, and Solinus agree in ascribing thirty-one days to four of them, called pleni menses; thirty to the rest called cavi menses.»</ref>

Opprinnelsene til navnene er det heller ikke helt klar enighet om blant moderne forskere. En del forklaringer i [[antikken]] var: ''Martius'' til ære for krigsguden [[Mars (gud)|Mars]]; ''Aprilis'' fra ''aperiō'', «å åpne»: Jorden åpner opp for å motta frøene; ''Maius'' fra Maia, gudinne for vekst (''major'', «større»); ''Iunius'' fra iunior (yngre). De gjenværende seks måneder ble navngitt i henhold til deres posisjon på kalenderen: nummerert fem til ti på latin som var ''quinque, sex, septem, octo, novem'' og ''decem'', månedene ble således navngitt ''Quintilis, Sextilis, September, October, November'', og ''December''.

=== Fra 10 til 12 måneder ===
Det ble raskt et problem at kalenderen ikke fulgte årstidene, så man ikke kunne planlegge tidspunktet for våronna i markene, og på et tidlig tidspunkt ble man enig om å tilføye to ekstra måneder, slik at året kom opp i 355 dager. Denne kalenderendring tilskrives av enkelte sagnkongen [[Numa Pompilius]].

De nye månedene fikk navnene [[Januar]]ius, oppkalt etter guden [[Janus (mytologi)|Janus]], og [[Februar]]ius, oppkalt etter «Februa», som var en renselses- og forsoningsfest som ble avholdt i slutten av måneden, som opprinnelig var årets siste. Det nye året begynte stadig i mars måned, men i [[153 f.Kr.|153 før Kristus]] begynte man å betrakte januar som årets første måned. Det var imidlertid først etter [[Julius Cæsar|Cæsars]] reform i år [[46 f.Kr.|46 før Kristus]], at den [[1. januar]] ble selve «[[nyttår]]et».

=== Skuddår innføres – ekstramåned ===
I mellomtiden fortsatte problemene. Året på 355 dager var stadig for kort, og Martius, som i begynnelsen var beregnet til å komme i begynnelsen av bøndenes såtid, flyttet seg langsomt, så den etter hvert var på begynnelsen av sommeren. Men hvis våronna skjer på et feil tidspunkt, gikk det dårlig med innhøstingen, så man ble igjen enig om en endring, og for å rette på «forsinkelsen» tilføyet man enda en måned, kalt «Mercedonius» eller «Intercalaris», men bare annethvert år. Den ekstra måneden ble lagt til etter Februarius. Den bestod av 27 eller 28 dager. I skuddår ble måneden [[Februar]]ius redusert fra 28 dager til 23. Også de andre månedene ble justert opp eller ned, avhengig av om det var skuddår eller ikke.

Dette ga altså opphav til [[skuddår]]. I en 4-årsperiode skulle to år være skuddår og to vanlige år. De vanlige årene var på 355 dager, og skuddårene fikk 377 eller 378 dager. Fire år bestod dermed av 355 + 378 + 355 + 377&nbsp;=&nbsp;1465 dager, noe som tilsvarer ca. 4 dager mer enn fire solår.

=== Rot med skuddår ===
Siden det i snitt var én dags forskjell mellom et solår ([[siderisk år]]) og året etter den romerske kalender, ble forskyvningen tidlig tydelig. For å bøte på dette ble det foretatt løpende beregninger om når ekstra skuddår skulle innføres. Man kunne komme langt inn i Februarius før man visste om neste måned skulle være Martius eller Intercalaris. Dette førte til slutt til et slikt kaos at [[Julius Cæsar]] beordret en ny kalender. Det ble den [[juliansk kalender|julianske kalender]] som tok over for den romerske kalender i år [[46 f.Kr.]]

== Dagene ==
Romerne nummererte ikke dagene løpende innen en måned slik vi er vant til, men navnga hver enkelt dag på en intrikat måte. De hadde tre spesielle dager, ''Kalendae'', ''Nonae'' og ''Idus''. Den første dagen i hver måned ble kalt Kalendae. I noen måneder ble den 5. dagen kalt Nonae, mens den falt på den 7. i måneder med 31 dager. Tilsvarende falt Idus på den 13. eller 15. De andre dagene ble navngitt ved at en tellet ned til den neste av disse tre spesielle dagene, der ''Dag I'' var dagen selv. I ''Ianuarius'' (januar) faller Nonae på den 5. Den 2. januar ble da kalt ''Dag IV før Nonae'' i januar («ante diem IV Nonas Ianvarii»). I tillegg hadde romerne dagen ''Pridie''. Dette var dagen før de spesielle dagene Kalendae, Nonae og Idus. Slik ble 4. januar kalt ''Pridie Nonae'' i januar i stedet for ''Dag II før Nonae'' i januar.

== Fasti ==
[[Fasti]] var en høytidskalender i romerriket. Opprinnelig betød ordet ''dager det kunne holdes rettergang'' (og lignende sivile gjøremål), og det motsatte var ''dies nefasti'' (eller ''feriae'') – festdager, men ordet fikk etterhvert en utvidet betydning av ''kalender'' eller ''fortegnelse over dager''. Forfatteren [[Ovid]]s dikt ''[[Fasti (Ovid)|Fasti]]'' er en poetisk-didaktisk framstilling av festdagene.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bickerman, E. J. ([1969] 1980): ''Chronology of the Ancient World'', London: Thames & Hudson.
* Brind'Amour, P. (1983): ''Le Calendrier romain: Recherches chronologiques'', Ottawa.
* Feeney, Denis C. (2007): ''Caesar's Calendar: Ancient Time and the Beginnings of History''. Berkeley: University of California Press, ISBN 0-520-25119-9 (innb).
* Fowler, W. Warde (1899): ''The Roman festivals of the period of the Republic; an introduction to the study of the religion of the Romans'', London and New York: Macmillan and Co.
* Michels, A. K. (1967): ''The Calendar of the Roman Republic'', Princeton.
* Richards, E. G. (1999) ''Mapping Time. The Calendar and its History'', Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-850413-6.
* Rotondi, Giovanni (1912): ''Leges publicae populi romani'', Milano: Società editrice libraria.
* Rüpke, J. (2011): ''The Roman Calendar from Numa to Constantine: Time, History and the Fasti'', overs. D. M. B. Richardson. Wiley. ISBN 978-0-470-65508-5 (trykk) 9781444396539 ([http://onlinelibrary.wiley.com/book/10.1002/9781444396539 online]).

== Eksterne lenker ==
* [http://webexhibits.org/calendars/calendar-roman.html Early Roman Calendar – History]
* [http://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/calendar/romancalendar.html James Grout: ''The Roman Calendar'', part of the ''Encyclopædia Romana'']
* [http://www.tyndalehouse.com/Egypt/ptolemies/chron/roman/chron_rom_intro_fr.htm Roman Dates], Chris Bennetts nettsted
* [http://www.webexhibits.org/calendars/year-text-Plutarch.html Plutark: utdrag fra ''Numa Pompilius'']

{{Kalendre}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kalendere]]
[[Kategori:Antikkens Roma|Kalender, romersk]]