Redigerer Den partenopeiske republikk

{{Infoboks tidligere land2
|lokalt navn             = ''Repubblica Partenopea''
|tradisjonelt langt navn = Den partenopeiske republikk
|kortnavn                = Napoli
|kontinent               = Europa
|region                  = <!--- For bruk i autokategorisiering. For valg som kan brukes, se under --->
|land                    = Italia
|
|periode                = De franske revolusjonskrigene
|status                 = 
|statustekst            = [[Den første franske republikk|Fransk]] [[søsterrepublikk]]
|rike                   = Den første franske republikk
|styreform              = [[Presidentmodellen|Presidentrepublikk]]
|
|<!--- Opphav og fall, hendelser, år og datoer --->
|
|år start               = 1799
|år slutt               = 1799
|
|år eksil start         = <!--- Året eksiltilværelsen starta (for eksilregjeringer) Status: Eksil--->
|år eksil slutt         = <!--- Året eksiltilværelsen slutta--->
|
|hending før            = <!--- Valgfri: Viktig hending før «hending start»--->
|dato før               = 
|hending start          = [[Den første franske republikk|Fransk]] invasjon
|dato start             = 21. januar 1799
|hending slutt          = [[Kongeriket Napoli|Siciliansk]] invasjon
|dato slutt             = 13. juni 1799
|hending etter          = <!--- Valgfri: Viktig hending som fant sted etter «hending slutt»--->
|dato etter             = 
|idag                   = <!--- Valgfri: Status i dag, hvilket land hører det til i dag?--->
|
|<!--- Flagg --->
|f1                     = Kongeriket Napoli
|flagg f1               = Flag of the Kingdom of the Two Sicilies (1738).svg
|e1                     = Kongeriket Napoli
|flagg e1               = Flag of the Kingdom of the Two Sicilies (1738).svg
|
|flagg                  = Flag of the Parthenopaean Republic.svg
|flaggtype              = <small>Den partenopeiske republikks flagg var den franske trikolor, med en gul stripe istedenfor hvit stripe; flagget var likt dagens [[Tsjads flagg|tsjadiske]] og [[Romanias flagg|rumenske flagg]].</small>
|
|våpen                  = <!--- Default: Coat of arms of {{{common_name}}}.svg --->
|symbol                 = <!--- Tekst under våpenbilde Default: Våpenet til {{{kortnavn}}} --->
|symboltype             = <!--- Tekst under våpenbilde. Default «Våpen» --->
|
|kart                   = 03-Regno Napoli di qua dal Faro.jpg
|karttekst              = Kongeriket Napoli ble i en kort periode en republikk i 1799
|
|hovedstad              = Napoli
|hovedstad eksil        = <!-- Om status=Eksil -->
|
|nasjonalmotto          = 
|nasjonalsang           = 
|språk                  = [[Italiensk]] ([[sentralitaliensk]], [[søritaliensk]])
|religion               = 
|valuta                 = Napolitansk ''tornese'', napolitansk ''carlino''
|
|<!--- Titler og navn på ledere og nestledere --->
|leiar1                = [[Carlo Lauberg]]
|år leiar1             = 1799
|leiar2                = [[Ignazio Ciaia]]
|år leiar2             = 1799
|leiar3                = 
|år leiar3             = 
|leiar4                = 
|år leiar4             = 
|tittel leiar          = Direktør
|representant1         = <!--- Navn for representant for statsoverhodet--->
|år representant1      = <!--- År i tjeneste --->
|representant2         = 
|år representant2      = 
|representant3         = 
|år representant3      = 
|representant4         = 
|år representant4      = 
|tittel representant    = <!--- Default: «Leiar»--->
|nestleiar1            = <!--- Navn på statsminister --->
|år nestleiar1         = <!--- År i teneste --->
|nestleiar2            = 
|år nestleiar2         = 
|nestleiar3            = 
|år nestleiar3         = 
|nestleiar4            = 
|år nestleiar4         = 
|tittel nestleiar      = <!--- Default: «Statsminsister» --->
|
|<!--- Lovgjevingsmakt--->
|lovgjevingsmakt        = Lovgivende forsamling
|hus1                 = <!--- Navn på førstekammer --->
|type hus1            = <!--- Default: «Overhus»--->
|hus2                 = <!--- Navn på andrekammer --->
|type hus2            = <!--- Default: «Underhus»--->
|
|<!--- Areal og folketal for enkelte år --->
|stat år1             = <!--- statistikkåret, enten areal, folketall eller begge --->
|stat areal1          = <!--- areal i kvadratkilometer (uten komma eller mellomrom)--->
|stat innb1           = <!--- folketal (uten komma eller mellomrom), folketettheten blir rekna ut om arealet også er ført opp --->
|stat år2             = 
|stat areal2          = 
|stat innb2           = 
|stat år3             = 
|stat areal3          = 
|stat innb3           = 
|stat år4             = 
|stat areal4          = 
|stat innb4           = 
|stat år5             = 
|stat areal5          = 
|stat innb5           = 
|fotnotar             = 
}}
'''Den partenopeiske republikk'''<ref>Napoli: kongerike. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 29. april 2016 fra https://snl.no/Napoli%2Fkongerike.</ref> ([[italiensk]]: ''Repubblica Partenopea'') var en [[søsterrepublikk]] etablert med [[Den første franske republikk]]s støtte, fra [[Kongeriket Napoli]]s territorium. Republikken ble opprettet under [[Revolusjonskrigene|De franske revolusjonkrigene]], etter [[Ferdinand I av Begge Sicilier|Ferdinand IV]] flyktet fra fremadrykkende franske styrker. Republikken eksisterte fra 21. januar 1799<ref name=Davis>{{cite book|last=Davis|first=John|title=Naples and Napoleon: Southern Italy and the European Revolutions, 1780-1860|year=2006|publisher=Oxford University Press|isbn=9780198207559|url=http://books.google.co.za/books/about/Naples_and_Napoleon.html?id=yWuH77qlSWEC}}</ref> til 13. juni 1799, da Ferdinands regjering ble gjenopprettet.<ref>Ferdinand 1 (4). (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 2. mai 2016 fra https://snl.no/Ferdinand_1_%284%29.</ref>

==Republikkens opphav==
Ved [[den franske revolusjon]]s utbrudd motsatte ikke innledningsvis kong [[Ferdinand IV av Napoli]] og dronning Maria Carolina seg reform. Etter det franske monarkiets fall derimot ble de sterkt imot, og sluttet seg til [[den første koalisjon]] mot Frankrike i 1793, med påfølgende harde forfølgelser av alle som kunne mistenkes for å være franske sympatisører. Republikanismen derimot fikk grobunn, særlig i [[aristokrati]]et.{{tr}}

I 1796 ble fred inngått med Frankrike, men i 1798 lyktes Maria Carolina i å overtale Ferdinand til å igjen erklære Frankrike krig, da [[Napoleon]] førte felttog i Egypt, og [[Horatio Nelson|Nelson]] hadde påført ham nederlag i [[slaget ved Nilen]]. Nelson ankom Napoli i september 1798, hvor han ble mottatt med stor entusiasme. Den napolitanske armé fikk samlet 70000 menn under den østerrikske general [[Karl von Mack]]s ledelse, og den 29. november entret armeen Roma<ref name=Acton>{{cite book|last=Acton|first=Harold|title=The Bourbons of Naples (1731-1825)|year=1957|publisher=Faber and Faber|location=London|edition=2009|isbn=9780571249015}}</ref> for å gjenopprette pavemakten, etter franskmennenes evakuering av byen. Etter en brått fransk motangrep ble von Macks styrker tvunget til å slå retrett, og ble til slutt tvunget på flukt. En samtidig satiriker bemerket kongens erobring av Roma slik: «han kom, han så, han flyktet».<ref>Astarita, Tommaso: ''Between Salt Water And Holy Water: A History Of Southern Italy'', s. 250</ref>

Kongen skyndte seg tilbake til Napoli. Selv om ''[[lazzaroni]]ene'' (den ytterste underklasse) var hengivne tilhengere av [[Huset Bourbon|Bourbondynastiet]], og ivrige på å forsvare det, mønstret han på Nelsons skip «Vanguard» og evakuerte sitt hoff til [[Palermo]] i full panikk. Generalvikar [[Francesco Pignatelli Strongoli]] overtok byen og flåten ble brent.

Vill forvirring vant frem, og ''lazzaroniene'' massakrerte en rekke personer som var mistenkt for å ha republikanske sympatier, med adelen og de utdannede begynte å vurdere en republikk under fransk beskyttelse, etter å ha blitt forlatt, for å unngå anarki. Den 12. januar 1799 underskrev Pignatelli en overgivelse til den franske general [[Jean Étienne Championnet|Championnet]] i [[Sparanise]]. Pignatelli flyktet også til Palermo den 16. januar 1799.

Da nyheten om traktaten med franskmennene nådde Napoli og provinsene gjorde ''lazzaroniene'' opprør, og motstod fienden med desperat tapperhet, tross dårlig bevæpning og disiplin. I mellomtiden vokste [[Jakobinerklubben|jakobinske]] og [[Den franske revolusjon|republikanske]] partier sterkt, og borgerkrig brøt ut. Den 20. januar 1799 erobret republikanerne festningen [[Castel Sant'Elmo]], og tillot franskmennene å entre byen. Totalt døde omtrent 8000 napolitanere og 1000 franskmenn.

==Republikken==
Den 21. januar 1799 ble Den partenopeiske republikk erklært. «Partenopeisk» refererte til den eldgamle greske kolonien ''Partenope'', som lå ved dagens Napoli. Republikken hadde ingen faktisk valgkrets, og eksisterte utelukkende grunnet den franske armés styrke. Republikkens ledere var kulturelle menn, av høy karakter og byrd, som [[Gennaro Serra]], fyrste av [[Cassano Irpino]], men de var også doktrinære og lite praktiske, i tillegg til at de hadde lite kunnskap om landets nedre klasser. Den nye regjering befant seg snart i finansielle problemer, grunnet Championnets krav om penger (som senere ble fratatt makten grunnet korrupsjon); republikken lyktes ikke i å mønstre en armé (og var dermed avhengig av fransk beskyttelse), og oppnådde lite suksess i forsøket på å «demokratisere» provinsene.

Samtidig sendte hoffet ved Palermo kardinal [[Fabrizio Ruffo]], en rik og innflytelsesrik prelat, til [[Calabria]] for å organisere en motrevolusjon. Han presterte over all forventning sammen med sin «Den hellige tros kristne armé» (italiensk: ''[[Esercito Cristiano della Santa Fede]]''). En engelsk skvadron nærmet seg Napoli og okkuperte øya [[Procida]], men etter et par trefninger mot den republikanske flåte, under [[Francesco Caracciolo]]s ledelse, en tidligere offiser i Bourbon-marinen, ble flåten kalt tilbake til Palermo, da det var ventet at den fransk-spanske flåte skulle dukke opp. Kardinal Ruffo, støttet av russiske og tyrkiske skip under [[Fjodor Usjakov|admiral Fjodor Usjakov]]s ledelse, marsjerte nå mot hovedstaden, hvorfra franskmennene forlot med unntak av en liten styrke under [[Méjean]]. De spredte gjenværende republikanske styrker ble beseiret, og kun Napoli og Pescara holdt ut.

Den 13. juni 1799 nådde Ruffo og hans styrker Napoli, og etter et desperat [[Slaget ved Ponte della Maddalena|slag ved Ponte della Maddalena]], gikk de inn i byen. I flere uker fortsatte Calabresi og ''lazzaroni''ene å plyndre og massakrere for fote i byen, og Ruffo maktet ikke, selv om han ønsket, å holde de igjen. Derimot hadde ikke rojalistene kontroll over byen, da franskmennene i [[Castel Sant'Elmo]] og republikanerne i [[Castel Nuovo]] og [[Castel dell'Ovo]] fortsatt holdt ut, og fortsatte å bombardere gatene, samtidig som den fransk-spanske flåte kunne ankomme når som helst. Dermed var Ruffo desperat engstelig etter å inngå en avtale med republikanerne for å evakuere festningene, til tross for dronningens ordre om å ikke forhandle med opprørerne. Etter noe forhandling inngikk partene våpenhvile, og ble enige om en kapitulasjon (''onorevole capitolazione''), hvori festningene skulle evakueres, gislene befridd, og garnisonene frie til å forbli urørt i Napoli eller seile til [[Toulon]].

Mens fartøyene ble gjort istand til reisen til Toulon ble alle gislene i festningene bortsett fra fire befridd; den 24. juni 1799 derimot ankom Nelson med sin flåte, og nektet å anerkjenne kapitulasjonen. Ruffo erklærte indignert at med en gang avtalen ble underskrevet – ikke bare av han selv, men også av de russiske og tyrkiske kommandantene, samt den britiske kaptein [[Edward Foote]] – måtte den respekteres; da Nelson nektet, kunngjorde Russo at han ikke ville assistere Nelson i å hærta festningene. Den 26. juni 1799 endret Nelson mening, og ga den britiske ministeren sir [[William Hamilton (diplomat)|William Hamilton]] tillatelse til å informere kardinalen at han (Nelson) ikke ville gjøre noe for å bryte våpenhvilen; mens kapteinene Bell og Troubridge skrev at de hadde Nelsons tillatelse til å kunngjøre at sistnevnte ikke ville motarbeide republikanernes ombordstigning. Selv om kunngjøringene var tvetydige var republikanerne tilfredsstilte, og steg om bord skipene som hadde blitt fremstilt for dem. Men den 28. juni mottok Nelson depesjer fra hoffet (i svar på sine egne utsendinger), som førte til at han fikk fartøyene plassert under  hans skips kanoner, og mange av republikanerne ble deretter arrestert. Caracciolo, som ble fanget mens han forsøkte å flykte fra Napoli, ble stilt for en krigsrett ledet av rojalistoffiserer under Nelsons ledelse på admiralens flaggskip, der han ble dømt til døden og hengt ytterst på [[rå]]en.

==Etterspill==
Den 10. juli 1799 ankom kong Ferdinand [[Napolibukta]] på den napolitanske fregatten «Sirena». Klokken fire på ettermiddagen steg han om borg den britiske [[HMS «Foudroyant» (1798)|«Foudroyant»]], som kom til å bli hans hovedkvarter de påfølgende fire uker.<ref name=Acton/>

Av omtrent 8000 politiske fanger ble 99 henrettet – inkludert fyrst Gennaro Serra, som ble halshugd offentlig, samt andre som: [[Francesco Mario Pagano|Mario Pagano]] som hadde forfattet republikanernes konstitusjon; vitenskapsmannen [[Domenico Cirillo]]; [[Luisa Sanfelice]]; [[Gabriele Manthoné]], republikkens krigsminister; Massa, Castel dell'Ovos forsvarer; [[Ettore Carafa]], [[Pescara]]s forsvarer, som ble fanget etter forræderi; og [[Eleonora Fonseca Pimentel]], en [[hoffpoet]] som ble revolusjonær, samt ''il Monitore Napoletano''s redaktør, den republikanske regjerings offisielle avis. Mer enn 500 andre personer ble fengslet, hvorav 222 ble livstidsdømt, 288 ble deportert, samt 67 eksildrevet.<ref name=Acton/> Den påfølgende sensuren og undertrykkelsen av alle politiske bevegelser ble sterkt ødeleggende for Napoli.{{tr}}

Etter at disse hendelsene ble rapportert i Storbritannia ble Nelson fordømt av [[Charles James Fox]] i [[det britiske underhuset]], for admiralens deltakelse i «grusomhetene i Napolibukta».<ref>[http://www.newhistorian.com/birth-horatio-nelson/1334/ Worthington, Daniel: «The Birth of Horatio Nelson». Newhistorian.com – publisert 29. september 2014]. Besøkt 2. mai 2016</ref>

== Se også ==
* [[Napolis lazzaroni]]

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* Acton, Harold. ''The Bourbons of Naples (1731-1825)'' (2009)
* Davis, John. ''Naples and Napoleon: Southern Italy and the European Revolutions, 1780-1860'' (Oxford University Press, 2006. ISBN 9780198207559)
* Gregory, Desmond. '' Napoleon's Italy'' (2001)


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere republikker i Europa]]
[[Kategori:Historiske stater på Den appenniniske halvøy]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1799]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1799]]
[[Kategori:Franske klientstater under Napoleon]]
{{DEFAULTSORT:partenopeiske_republikk_Den}}