Redigerer Den norske unitarkirke

{{Referanseløs}}
{{Infoboks kirkesamfunn
 | navn = Unitarforbundet Bét Dávid
 | norsknavn = Den norske unitarkirke
 | grunnlagt = første gang [[1895]], gjenopprettet [[1995]], registrert [[2005]]
 | utgått = Broderskabets Kirke (Unitarisk Samfund) [[1895]]–[[1937]]
 | leder = [[Kjell Morten Bråten]]
 | geografi = Registrert tjenestedistrikt er Norge
 | sakramenter = Ingen, men symbolpraksis av [[dåp]] og [[nattverd]]
 | bekjennelseskrifter = ingen
 | andre skrifter = [[Bibelen]]
}}
'''Unitarforbundet Bét Dávid''' ('''Den norske unitarkirke''') (av hebraisk בֵּית דָּוִד ''Davids hus'') er kirkesamfunnet til [[unitarisme|kristenunitarene]] i [[Norge]]. [[Unitarisme]] finnes i dag verden over som mange forskjellige tros- og livssyn – alt fra kristenunitarisme til buddhistisk unitarisme og humanistisk-ateistisk unitarisme. Til tross for dette mangfoldet har all moderne unitarisme sitt opphav i den reformatoriske kristenunitarisme som vokste fram etter [[1568]]. Dette er i dag en retning innenfor kristendommen som bygger på en strengt [[monoteisme|monoteistisk]] gudsoppfatning. Unitarene forkaster derfor som oftest [[treenighetslæren]]. På verdensbasis regner man med at det finnes omkring en million unitarer, og omkring 300&nbsp;000 av dem er knyttet til den kristne unitarisme som oppsto i [[Transilvania]] på [[1500-tallet]].

== Lære ==
Like viktig – om ikke viktigere – enn det strengt monoteistiske gudssynet, er det unitariske prinsippet om et absolutt dogmefritt syn, der troen oppfattes som en gave. Denne forstås som å skapes i møtet mellom Gud og den enkelte. Mennesket er ansvarlig for å tolke sin tro individuelt, uten korrigerende læresetninger. Dette fører til at kristenunitarer kan ha mange forskjellige tolkninger av [[kristendommen|kristen]] tro og [[teologi]]. Likevel har de forskjellige kristenunitariske trossamfunn en felles troskjerne som går tilbake til grunnleggelsen av den kristenunitariske kirke i Transilvania i 1568. Denne kjernen kalles trosprinsippene.

De viktigste prinsippene i dag:
* Gud er én
* Jesus var helt og fullt menneske, Guds sønn, men hadde hverken preeksistens eller sto opp fra de døde
* Den hellige ånd er å betrakte som Guds gode virksomhet på jorden
* Bibelen er å betrakte som religiøs litteratur der Jesu lære om Gud er det viktigste
* Siden Gud er allkjærlighet kan ingen gå tapt, men alle frelses ([[apokatastasis]]-prinsippet).

'''Unitarforbundet Bét Dávid (Den norske unitarkirke)''' viderefører den kristne tradisjon som i dag lever i de ungarske og rumenske unitarkirker og som er felles for den første unitarkirke i Norge opprettet av [[Kristofer Janson]] i [[1895]], men legger også vekt på å praktisere en felles mosaisk arv. På den måten skiller kirkesamfunnet seg også fra andre kristenunitarkirker. Den norske unitarkirke ligger nær opp til den unitarjødiske [[Szekler-sabbatarianismen]] og representerer trolig i dag det nærmeste man i en kirkelig sammenheng kommer judaisert kristendom (jødisk kristendom). Nærheten til [[jødedommen]] skyldes en innstilling om at [[kristendommen]] må forstås gjennom et jødisk perspektiv. Dette begrunnes historisk ut fra det faktum at kristendommen var å regne som en av flere jødedommer som fantes før romerne ødela [[Jerusalem]] i år [[70]] e. Kr. Likevel står trossamfunnet i en klar kristenliberal kirkehistorisk tradisjon.

== Historie ==
* '''Begynnelsen'''
I [[1568]] ble den kristne transilvanske unitarkirke stiftet av biskop [[Frans David]] (1510/20-[[1579]]), ungarsk: [[Dávid Ferenc]], i det som nå er Romania. Hans etterfølgere ble først omtalt som [[davidister]], men ble i begynnelsen av [[1600-tallet]] kalt unitarer fordi de forkastet treenighetslæren og all tilbedelse av [[Jesus Kristus|Kristus]], og heller mente at [[Jesus]] først og fremst var et menneske som Gud brukte som en særskilt religiøs lærer eller profet. Av denne grunn ser også unitarene på Jesus som [[Guds sønn]], men altså ikke guddommelig. Senere spredte unitarismen seg til flere land i Europa og fikk etter hvert større sentra i Storbritannia og USA. Mange nordmenn som emigrerte til USA, kom i kontakt med unitarismen der og etablerte en rekke kristenunitariske menigheter, særlig i [[Minnesota]]. I dag finnes det unitarkirker i alle de nordiske land.‎

[[Fil:htl.jpg|thumb|Hans Tambs Lyche (1859–1898)]]
* '''Unitarismen kommer til Norge'''
I [[1894]] etablerte unitarpresten [[Hans Tambs Lyche]] ([[1859]]–[[1898]]) Norges første unitariske tidsskrift «[[Frie ord]]». Året før gjorde han et mislykket forsøk på å etablere landets første unitarkirke. Med utgangspunkt i det forarbeidet som Tambs Lyche gjorde, grunnla den norske unitarpresten og forfatteren [[Kristofer Janson]] ([[1841]]–[[1917]]) den første unitarkirken i [[Norge]] i [[1895]]. Fram til [[1900]] het denne kirken [[Broderskabets Kirke]], men ble senere bare omtalt som [[Unitarisk Samfund]]. Fordi dette kirkesamfunnet ikke aksepterte Jesu guddom, ble det av [[Stortinget]] i [[1897]] nektet godkjennelse som en kristen kirke. Isteden ble det godkjent som landets andre ikke-kristne [[dissentersamfunn]]. Det første ikke-kristne dissentersamfunn var [[det mosaiske trossamfunn]]. Unitarisk Samfund var i virksomhet frem til [[1937]], da unitarpastor [[Herman Haugerud]] ([[1864]]–[[1937]]) døde og det avviklet sin menighet. Blant de mest kjente norske unitarer utenfor Unitarisk Samfund finner vi navn som Nina og [[Edvard Grieg]]. De ble kjent med unitarismen i [[Birmingham]] i [[England]] i [[1888]].<ref>[https://books.google.dk/books?id=3coWeMy2wZYC&pg=PA168&lpg=PA168&dq=edvard+grieg+unitarian&source=bl&ots=xTXZ7IDS6A&sig=ACfU3U29uHQ3GCUiYF8_AC_t3yxSJaWz7w&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwje37bGso7jAhXPtYsKHSUiB54Q6AEwCXoECAkQAQ#v=onepage&q=edvard%20grieg%20unitarian&f=false] Beryl Foster: ''The Songs of Edvard Grieg'', s. 168</ref> [[Nina Grieg]] skulle senere etter sin manns død, være med på å finansiere kirkebygget til de danske unitarene. Også i [[Oslo]] forsøkte unitarene å reise et kirkebygg og penger ble samlet inn. I denne forbindelse samlet [[Den ungarske unitarkirke]] i [[1909]] inn penger som ble sendt som bidrag til unitarene i [[Oslo]], og fra da av og fram til i dag har det være en nær kontakt mellom norsk og transilvansk unitarisme. Det planlagte kirkebygget ble av ukjente grunner ikke bygget.

* '''Norsk kristenunitarisme i dag'''
I [[1995]], hundre år etter at den første unitarkirken (Broderskabets Kirke (Unitarisk Samfund)) ble grunnlagt, gjenoppsto deler av dette kirkesamfunnet som små unitargrupper i [[Oslo]]-området, og 1. januar [[2004]] etablerte disse i nær kontakt med dagens transilvansk unitarisme i [[Ungarn]] og [[Romania]], trossamfunnet Unitarforbundet(Den norske unitarkirke). I slutten av april [[2005]] ble kirken registrert hos [[fylkesmann]]en i [[Østfold]] og av [[Det kongelige kultur- og kirkedepartement]] innvilget enerett til navnet Unitarforbundet Bét Dávid (Den norske unitarkirke), som i dag er kirkens offisielle navn. Den siste tiden har det utviklet seg praksis for bare å benytte navnet Den norske unitarkirke. 12. april [[2006]] ble den første nordmann unitardøpt i en ungarsk kristenunitarisk kirke, og fra innføringen av kjønnsnøytral [[ekteskapslov]] i [[Norge]] [[2009]] vier kirken både samkjønnede og ikke-samkjønnede par. [[Mai]] [[2009]] besluttet de daværende norske unitargrupperinger å etablere en paraplyorganisasjon (Unitarian Umbrella Organization of Norway) som har til oppgave å være det offisielle kontaktledd mellom norske unitarer og [[International Council of Unitarians and Universalists]] (ICUU).

== Unitarkirker i Norge ==
[[Fil:Haugerud.jpg|thumb|Herman Haugerud (1864–1937)]]
* '''Broderskabets Kirke (Unitarisk Samfund)''', [[1895]]–[[1937]], grunnlagt av [[Kristofer Janson]] under navnet Broderskabets Kirke. Etter en konflikt med kirkens forstanderskap i [[1898]] sluttet Janson som unitarprest. Omkring [[1900]] endret kirken navn til [[Unitarisk Samfund]]. Etter Jansons fratreden var kirken uten fast ansatt prest, helt til [[Herman Haugerud]] ble kallet tilbake fra Amerika for å ta over prestevervet i [[1904]]. Omkring [[1909]] samlet menigheten inn penger til eget kirkebygg, men selv om den mottok økonomisk støtte fra unitarkirker i USA, England og Ungarn ble bygningen aldri reist. Kirkesamfunnet opphørte å eksistere med Haugeruds død.
* '''Kristofer Jansons unitarmøter i Arbeidersamfunnet i Oslo''', særlig i perioden [[1904]]–[[1905]] var det åpen konkurranse mellom to unitargrupper i [[Oslo]]. Den ene representert av pastor Haugerud og Unitarisk Samfund og den andre av Kristofer Janson og den gruppe tilhørere som samlet seg om ham. Gruppene annonserte sine møter til samme tid: søndager kl. 11, men i forskjellige lokaler. Det er usikkert i hvilken grad Jansons møtevirksomhet skal sees som utslag som egen kirkedannelse, men konkurranseforholdet mellom de to unitargruppene gjør at den i praksis kan betraktes slik. Jansons unitariske møtevirksomhet opphørte i [[Oslo]] april [[1905]] og ble aldri mer tatt opp igjen i her i landet. Derimot fortsatte han å holde unitarmøter i den menighet han opprettet i [[Danmark]].
* '''[http://unitarforbundet.org/ Unitarforbundet Bét Dávid (Den norske unitarkirke)]'''. Enkeltpersoner inspirert av unitarpresten [[Kristofer Janson]] og Broderskabets Kirke (Unitarisk Samfund) [[1895]]–[[1937]] organiserte seg i unitargrupper og gjenopprettet offisielt Jansons kirkesamfunn i perioden [[1995]] til [[2005]], da trossamfunnet ble registrert hos [[fylkesmannen]] under sitt nåværende navn. Trossamfunnet ser seg selv som fortsettelsen og videreføringen av landets første unitarkirke grunnlagt [[1895]], og den har overtatt deler av den første kirkens arkiver, bygger sine vedtekter på denne og holder kontakt med noen få gjenlevende medlemmer av den første unitarkirke. Unitarforbundet er assosiert med [http://icuu.net/ International Counsil of Unitarians and Universalists (ICUU)] og knyttet til unitarkirker i [[Romania]] og [[Ungarn]]. Kirkesamfunnet er siden [[2001]] utnevnt som offisielt norsk kontaktorgan til [[Petrosani]] unitarkirke i [[Romania]].

== Sentrale unitarer med tilknytning til Norge ==
[[Fil:Kristofer_Janson.jpg|thumb|Kristofer Janson (1841–1917)]]

* [[Nina Grieg|Nina]] og [[Edvard Grieg]], ble unitarer i [[Birmingham]] i [[England]]. Ikke aktive i det norske unitarmiljøet. Nina var derimot aktiv i det danske unitarmiljøet etter sin manns død.
* [[Kristofer Janson]] (1841–1917), unitarprest i [[Minnesota]] ([[USA]]), [[Århus]] ([[Danmark]]) og [[Oslo]].
* [[Amadeus Norman]], etterfulgte Janson som unitarprest i [[Minnesota]] fra 1893–1931.
* [[Johannes Jonnson Bruti]] (1857–1907), unitarprest i [[USA]].
* [[Samuel Garborg]], unitarprest i blant annet [[Minnesota]] ([[USA]]). Bror av [[Arne Garborg]]
* [[Hans Tambs Lyche]] (1859–1898), unitarprest bare i [[USA]], unitarredaktør i [[Oslo]].
* [[Mary Godden Tambs Lyche]] unitarprest bare i [[USA]], gift med [[Hans Tambs Lyche]]. Engelsklærer ved [[Universitetet i Oslo]].
* [[Harold Tambs Lyche]], sønn av Hans og [[Mary Tambs Lyche]], sekretær i Unitarisk Samfund og i Unitarisk ungdomsforening [[1905]] til [[1909]] og muligens i tiden etter.
* [[Otto Harsem]], formann i Unitarisk Samfund i tiden omkring 1900. Uvisst hvor lenge.
* [[Ole O. Vold]], formann i Unitarisk Samfund i tiden omkring 1917. Uvisst hvor lenge.
* [[H. S. Rikstad]], unitarprest i [[USA]].
* [[Herman Haugerud]] ([[1864]]–[[1937]]), unitarprest i [[Minnesota]] og [[Oslo]].
* [[Szilard Sandor]], unitarprest i Unitarforbundet Bét Dávid (Den norske unitarkirke) [[2004]]–[[2005]].
* [[Hans Fredriksen (Unitarkirken)|Hans Fredriksen]] ([[1943]]–[[2006]]), formann i Unitarforbundet Bét Dávid (Den norske unitarkirke) [[2005]]–[[2006]].
* [[Knut Heidelberg]], unitarprest ([[superintendent]]-[[pastor]]), ([[interimpastor]] [[2005]]–[[2007]]), ble prestevelsignet ([[ordinert]]) i [[Budapest]] [[2007]]. ([http://video.google.com/videosearch?q=heidelberg+unitarius&emb=0&aq=f# Se video]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }})
* [[Dr. Roberto Rosso]], unitarprest i [[Italia]]. [[Ordinert]] i Den norske unitarkirke [[2008]]. [[Ordinasjonen]] fant sted i [[København]] i samarbeid med [[Den danske unitarkirke]]. ([http://roberto.unitarkirken.no/ Se video]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }})
* [[Kjell Morten Bråten]], Unitarprest og superintendent (2009 – ----)leder av Unitarforbundet i Norge fra 2010 -. Ordinasjonen fant sted i Bela Bartok Church i Budapest, Ungarn 9 september 2009
* Anette M. Bílári [[von Munthe af Morgenstierne]], leder, sammen med [[Susan Gisler]], for Unitarian Umbrella Organization of Norway 2009–2010

== Norske ikke-unitarer som indirekte har hatt betydning for unitarismen i Norge ==
* [[Axel Sabro]], forlegger for unitartidsskriftet Frie Ord. Brøt senere med unitarismen, og tidsskriftet kom til å representere andre religiøse bevegelser.
* [[Bjørnstjerne Bjørnson]], oppfordret og inspirerte [[Kristofer Janson]] til å bli unitarprest. Han skulle senere råde Janson til å spre unitarismen i [[Sverige]]. Dette ble aldri noe av. Bjørnson hadde ingen tilknytning til unitarismen ut over vennskap med Janson og sympati for fritenkerbevegelsen.
* [[Arne Garborg]], hans bok ''[[:s:Jesus Messias|Jesus Messias]]'' ble av unitarmenigheten i Oslo anbefalt som innføringsbok om Jesus. Han hadde ingen tilknytning til unitarismen ut over sympati for fritenkerbevegelsen, og det at hans bror, [[Samuel Garborg]], var unitarprest i USA. Han var også en etterspurt, men ikke aktiv, foredragsholder i utenlandsk unitarisk sammenheng. I sin dagbok (13. april 1907) beskriver Garborg hvordan han fant å måtte takke nei til en innbydelse fra «Council of Unitarian and other liberal religous Thinkers and Workers».

== Statistikk over norsk unitarisme ==
[[Fil:Baptism1.JPG|thumb|Den første norske unitariske [[dåp]] i nyere tid fant sted i [[Bela Bartok]] Unitarkirke i [[Budapest]] i april [[2006]]. Prest Leta Sandor døper kandidaten, som bøyer seg over alterbordet. Over prekestolen skimtes unitarenes ungarske slagord «Egy az Isten» («Gud er én»).]]

''Totalt antall unitarer i Norge per år:''
* 1895: 30
* 1900: 106
* 1930: 69
* 1950: 17
* 2006: 57
* 2008: 110

''Antall deltakere på unitariske gudstjenester i Norge per år:''
* 1895: fra 300 til 600 ifølge Kristofer Janson. Antallet inkluderer trolig også Jansons foredrag.
* 1909: gj.snt. på 200 deltakere ifølge Herman Haugerud. Tallet er oppgitt på en appell til engelske unitarer for økonomisk støtte til kirkebygg i [[Oslo]].
* 2006: Sabbatssamlinger holdes i private hjem, større høytidsgudstjenester holdes i unitarkirker i [[Budapest]]. Ingen statistikk tilgjengelig.

''Unitarisk [[dåp]]:''
* 1895-1937: 39 barn, 24 gutter og 15 jenter.
* 2006: 1 dåp av norsk unitar i [[Budapest]]. (Første kjente dåp av nordmann i [[Den ungarske unitarkirke]].)
* 2008: 1 dåp av norsk unitar i [[København]].
* 2012: 2 dåp i Arendal. 1 i Porsgrunn

''Unitarisk [[konfirmasjon]]:''
* 1898-1913: 30 konfirmanter, 15 gutter og 15 jenter.

''Unitarisk [[nattverd]]:''
* Ingen statistikk foreligger for den første unitarkirke 1895–1937.
* 2004: 63 mottok nattverd.

''[[Unitarisk vigsel]]:''
* 1896-1927: 17
* Ca 50 vielser per år (2011–2012 -)

''Unitarisk [[begravelse]]:''
* 1895-1935: 35
* 2003: 1
* 2012: 1

''Unitarprester:''
* 1895-2010: 7

== Litteratur om norsk unitarisme ==
'''Nyere faglitteratur:'''
* Berg, Knut A.: ''[http://www.home.no/unitarisme/berg/fritenkere.htm De troende fritenkere – unitarene] {{Wayback|url=http://www.home.no/unitarisme/berg/fritenkere.htm |date=20060218065207 }}.'' 1984, artikkel i [[Humanist]], [[Human-Etisk Forbund]].
* Berg, Knut A.: ''Edvard Griegs livssyn: Unitar og prestehater.'' 1993, artikkel i [[Humanist]], [[Human-Etisk Forbund]].
* Draxten, Nina: ''Kristofer Janson in America.'' 1976, [[The Norwegian-American Historical Association]].
* Heidelberg, Knut: ''Frisinnet kristendom. Unitarismens historie i Norge 1893–1937.'' 2006, masteravhandling, [[Det teologiske menighetsfakultet]].

'''Annen nyere faglitteratur også relatert til norsk unitarisme:'''
* Breistein, Ingunn Folkestad: ''"Har staten bedre borgere? Dissenternes kamp for religiøs frihet 1891–1969.'', 2003, doktoravhandling, [[Det teologiske menighetsfakultet]].
* Ferencz, József: ''Unitarisk katekisme'', 2008, [[Schweitzerforlaget]]. Oversatt av [[Knut Heidelberg]].
* Hãgglund, Bengt: ''Socinianismen och den lutherska ortodoxin.'' 1995, artikkel i [[Norsk Teologisk Tidsskrift]].
* Heidelberg, Knut: ''Hva er kristen unitarisme?'', 2009. (Unitarforbundet)
* Molland, Einar: ''Norges kirkehistorie i det 19. århundre.'' Bd. 1 og 2. 1979, [[Gyldendal Norsk Forlag]].
* Valen-Sendstad, Fartein: ''Kampen om korset : en analyse av sociniansk teologi og luthersk-ortodoksi : med særlig henblikk på forståelsen av Jesu lidelse og død.'' 1993, doktoravhandling, [[Det teologiske menighetsfakultet]].

'''Romaner'''
* Solheim, Anne Lofthus og Rolf Erik: ''Visdomsperspektivet. En guddommelig saga om Kristofer Janson og åndshøvdingene på hans tid.'' 2004, Kolofon Forlag.

'''Unitariske tidsskrift'''
* ''Frie Ord'', [[1894]]–[[1896]], etablert av [[Hans Tambs Lyche]], opphørte som unitartidsskrift etter Tambs Lyches brudd med forleggeren [[Sabro]] i [[1896]], men tidsskriftet fortsatte under Sabros ledelse som allment religiøst-ideologisk blad fram til [[1898]].
* ''Unitaren'', [[1906]]–[[1907]], opphørt, etablert av [[Herman Haugerud]] som kontaktorgan for unitarmenigheten i Oslo.

'''Internett-sider'''
* [http://unitarforbundet.org/ Unitarforbundets blogg og hjemmeside]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|nb}} [https://web.archive.org/web/20081223021848/http://unitar.no UU-fellesskapet i Norge (unitar-universalistene)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske religiøse organisasjoner]]
[[Kategori:Unitarisk kristendom|Norske unitarkirke]]
[[Kategori:Antitrinitarisme]]