Redigerer Den norske språkstriden

'''Den norske språkstriden''', '''sprogstriden''' eller '''målstriden''' er en [[Norge|norsk]], [[kultur]]ell og [[politikk|politisk]] [[kontrovers]] knyttet til den skriftlige rettskrivningen og også muntlig bruk av det [[norsk|norske språk]]. Bakgrunnen for språkstriden ligger i [[Danmark-Norge|den dansk–norske unionen]], hvor eldre tids [[mellomnorsk]] etterhvert ble erstattet av dansk som administrasjonsspråk, skriftspråk og [[dannet dagligtale|elitespråk]] i Norge. Språkstriden var på 1800-tallet knyttet til forholdet mellom det danske skriftspråket og uttalen av dette i overklassen i norske byer, gjerne omtalt som [[dannet dagligtale]], på den ene siden og de folkelige dialektene og etter hvert [[landsmål]]et på den andre. På 1900-tallet dreide fokuset i språkstriden seg i større grad i retning av normeringen av disse to skriftspråkene og spørsmålet om de skulle slås sammen til et tenkt [[samnorsk]].<ref name="ReferenceA">{{ Kilde |Jahr| år=1994 | side = 9 | ref=harv}}</ref>

==Historikk==
Gjennom den [[Danmark-Norge|mer enn 400-årige unionen med Danmark]] ble gradvis det [[Mellomnorsk|gamle norske]] skriftspråket erstattet av et [[Koiné|blandingsspråk]] basert i hovedsak på dansk. Således ble det rådende skriftspråket i Norge i [[Danmark-Norge|unionstiden]] etter hvert et dansk språk - hvilket var helt forskjellig fra det [[norrønt|norrøne språket]] som var i bruk f.eks. av [[Magnus Lagabøte]]. Så da Norge ved [[unionsoppløsningen]] i 1814 ble adskilt fra det man kan kalle sitt [[kultur]]elle opphav, oppstod det et språklig [[vakuum]]  - styringspråket var dansk, mens et stort flertall av befolkningen brukte ulike norske [[dialekt]]er som til dels lå langt fra det [[Norsk#Dansk-norsk|klokkerdanske]] skriftspråket. Det kom snart spede forsøk på å utvikle et nasjonalt [[norsk|norsk språk]], som skulle være forskjellig fra det rådende danske språket i [[Norges lover|styringsverket]]. Den første tilnærmelsen var den såkalte ''fornorskninglinjen'' som bl.a. [[Henrik Wergeland]] stod for, hvorved det danske [[kanselli]]språket skulle tilføres norske elementer og derved bli et ''norsk språk''.<ref name="ReferenceA"/> Denne linjen ble etterhvert formalisert gjennom [[Knud Knudsen]] og hans virke som førte til [[riksmål]]et.<ref>{{ Kilde |Jahr| år=1994 | side = 27-35 | ref=harv}}</ref> På den annen side var det krefter som ønsket et norsk mål på såkalt ''folkemåls grunn'', noe som ble til [[landsmål]]et, samlet fra såkalte ufordervede [[dialekt]]er (ikke påvirket av dansk) av [[Ivar Aasen]] og som fra [[Rettskrivinga av 1917|1917]] har blitt benevnt som [[nynorsk]].<ref>{{ Kilde |Jahr| år=1994 | side = 13-19 | ref=harv}}</ref>

De norske skriftnormene har vært gjennom en rekke [[skriftreform]]er og endringer i ordtilfanget. I sin ytterste konsekvens hadde dette fra politisk hold i perioden 1917-66 det mål for øye å føye sammen bokmål og nynorsk i det såkalte [[samnorsk]].<ref>{{ Kilde |Jahr| år=1994 | side = 46-61 | ref=harv}}</ref> Denne tanken ble forlatt i 1966, og senere reformer har ført bokmålet nærmere [[riksmål]]et, selv om det overordnede målet har vært å følge vanlig norsk talemål.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2005/Spraaknytt_3_2005/Reformer/|tittel=Reformer fram og reformer tilbake|besøksdato=2016-10-24|språk=no|verk=Språkrådet}}</ref>

Nasjonalbibliotekar [[Aslak Sira Myhre]] argumenterte i 2017 for at den norske språkstriden er i ferd med å dø ut, som følge av at moderat bokmål har blitt den helt dominerende form for bokmål, samtidig som forskjellene mellom normert bokmål og riksmål er så godt som forsvunnet i løpet av 2000-årene.<ref>[https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/%C3%A5-stjele-et-spr%C3%A5k-1.965820 Å stjele et språk]</ref>

==Litteratur==
* {{ Kilde bok | forfatter = Vinje, Finn-Erik | utgivelsesår = 1978 | tittel = Et språk i utvikling: noen hovedlinjer i norsk språkhistorie fra reformasjonen til våre dager | isbn = 8203115241 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041007045 | side = }} 
* {{ Kilde bok | etternavn = Jahr | fornavn = Ernst Håkon | utgivelsesår = 1994 | tittel = Utsyn over norsk språkhistorie etter 1814 | isbn = 8270992194 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Novus | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042800058 | side = |ref = harv}}
* {{ Kilde bok | etternavn = Bleken | fornavn= Brynjulv | utgivelsesår = 1969 | tittel = Doktordisputas om sprogstriden: innlegg ved disputas 27. mai 1967 om Brynjulv Blekens avhandling "Om norsk sprogstrid" | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112104082 | side = |ref = harv}}

== Referanser ==
<references />

{{stubb}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk]]
[[Kategori:Norsk språkhistorie]]