Redigerer Den norske Arbeiderforening

{{nøyaktighet}}
{{Infoboks organisasjon}}
[[Fil:Demokraten front page.jpg|miniatyr|Forside på ''Demokraten. Et Ugeblad for Arbeideren''. Nr. 4. 1. årgang. Lørdag 26. september 1874. Dette er det eneste kjente eksemplaret av bladet som fortsatt eksisterer. Eksemplaret tilhører [[NTNU Universitetsbiblioteket]].<ref name=bibsys /> ]]
'''''Den norske Arbeiderforening''''' var en av de første arbeiderorganisasjonene i Norge etablert på en klar klassemessig grunn, og Norges første erklærte [[sosialdemokratisk]]e organisasjon.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/22b76840647a392fd1582e4dadb300d3|tittel=Arbeidernes leksikon: Bind 3|etternavn=|fornavn=|utgiver=Pax forlag|år=1974|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Foreningen ble stiftet mandag [[26. juli]] [[1874]] og hadde sitt siste offentlige møte mandag 28. september 1874.<ref name=kringen5/><ref>Av forsiden på det eneste overlevende nummer av foreningens tidsskrift "Demokraten" (se illustrasjon) fremgår at når Kringen oppgir datoen tirsdag 27. september 1814 så er det feil. </ref> Foreningen utga bladet «''Demokraten''» i et noe uvisst antall nummer i 1874 og foreningens medlemmer samlet seg i en periode i 1875 hvorefter foreningens aktivitet opphørte.<ref name=kringen5/> 

Navnet som ble vedtatt på stiftelsesmøtet var '''''Norske arbeideres forening''''', men i det senere vedatte program for foreningen hadde den fått navnet ''Den norske Arbeiderforening''.<ref name=kringen5/>

==Bakgrunn==

På begynnelsen av [[1870-tallet]] vokste det fram en lønnsbevegelse for høyere lønn. Spesielt blant håndverkersvennene i [[Drammen]] og [[Kristiania]] var det streiker. 

I Europa var [[den første Internasjonale]]s storhetstid. Da den danske avdelingen ble knust våren og sommeren [[1873]] dro enkelte medlemmer til Kristiania der de som regel fikk jobb. To av disse var snekkersvennen [[J.O. Ljungdahl]] og salmakersvennen [[Marius Jantzen]]. De fikk tidlig kontakt med [[Olaus Fjørtoft]] en av lederne i [[Framkretsen]]. 

==Sosialistmøtene==

Disse tre begynte å avholde sosialistmøter. Det første ble avholdt i Rasmussalen på [[Grønland]] i september [[1873]]. Etter det fulgte tre friluftsmøter på [[Tjuvholmen]] som ble forstyret av bråk fra fulle folk og politiske motstandere. Møtene på Tjuvholmen fikk mye oppmerksomhet i avisene, men ble ikke tatt spesielt alvorlig.

==Arbejderens Røst og Demokraten==

Marius Jantzen opprettet «Arbejderens Røst, Et socialdemokratisk Hefteskrift» da han oppholdt seg i Drammen, med Ljungdahl som «ansvarshavende». Drammens Haandværkersvendeforening utga Arbejderens Røst. I hefteskriftet polimiserte de mot datidens dannelses- og selvhjelpsforeninger, og oppfordret arbeidere til å stifte sosialdemokratiske arbeiderforeninger. Seinere ble bladet flyttet til Kristiania og byttet navn til Demokraten

==Politikken==

De utviklet også etterhvert et program inspirert av [[Karl Marx]], [[Ferdinand Lassalle]] og Internasjonale. Det inneholdt også konkrete krav som alminnelig stemmerett, normalarbeidsdag, fri og felles barneskole, opprettelse av produksjonsforeninger med statsstøtte og innskrenking av barn og kvinners arbeid i fabrikkene. 

== Referanser ==
<references>
<ref name=kringen5>{{ Kilde bok | forfatter = [[Olav Kringen|Kringen, Olav]] | utgivelsesår = 1910 | tittel = De første socialdemokrater i Norge |utgivelsessted = Kristiania | kapittel=Femte kapittel | forlag = Aass | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040801011 | side = 95-118}}</ref>
<ref name=bibsys>{{Kilde www|tittel=Bibsys opplysninger om bladet Demokraten|url={{bibsys-oria/url|020005202}}|utgiver=Bibsys|besøksdato=2014-05-03}}</ref> 
</references>

==Kilder==
*Arbeiderbevegelsens Historie i Norge, bind 1, av Edvard Bull
*Arbeidernes Leksikon

[[Kategori:Arbeiderbevegelsen i Norge]]
[[Kategori:Sosialisme]]
[[Kategori:Marxisme]]
[[Kategori:Etableringer i 1874]]
[[Kategori:Politikk i 1874]]
[[Kategori:1874 i Norge]]