Redigerer Den nordkinesiske hungersnød 1876–1879

[[Fil:China-Shanxi.png|thumb|Shanxi-provinsen i Kina, her rammet hungersnøden hardest.]]
'''Den nordkinesiske hungersnød 1876–1879''' var en hungersnød rammet Kina i seste tredjedel av [[Qing-dynastiet]]. I Kina er katastrofen kjent som ''den utrolige hungersnød i dingwu-året'' (''Dīngwù qíhuāng'' 丁戊奇荒).

Nord-Kina ble i [[1875]] rammet av en kraftig tørke påvirket av [[El Niño]], som også førte til tørke i [[Britisk India|India]], det sørlige Afrika og det nordøstre [[Keiserdømmet Brasil|Brasil]].<ref>{{webbref |url=http://seekspace.resip.ac.cn/bitstream/2239/35335/1/Precipitation+cycles+in+the+middle+and+lower+reaches+of+the+Yellow+River+(1736-2000).pdf |format=pdf |författare=HAO Zhixin, ZHENG Jingyun |titel=Precipitation cycles in the middle and lower reaches of the Yellow River (1736−2000) |utgivare=Science in China Press Springer-Verlag |hämtdatum=18. september 2012 |datum=2008 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120310150518/http://seekspace.resip.ac.cn/bitstream/2239/35335/1/Precipitation%20cycles%20in%20the%20middle%20and%20lower%20reaches%20of%20the%20Yellow%20River%20%281736-2000%29.pdf |arkivdatum=2012-03-10 }}</ref> Provinsene  [[Shaanxi]], [[Shanxi]], [[Zhili]], [[Henan]] og [[Shandong]] ble rammet av den påfølgende hungersnøden, som anslagsvis krevde mellom 9 og 13 millioner menneskeliv. Utover den årslange tørken ble situasjonen negativt påvirket av den svekkede myndighetsutøvelse i senere deler av Qing-dynastiets tid.

Verst rammet ble Shanxi-provinsen, som mistet 5,5 millioner eller en tredjedel av sin befolkning under hungersnøden. I noen fylker omkom 80 prosent av befolkningen. Shanxi hadde bare noen tiår tidligere vært en rik provins som nøt godt av karavanehandelen med [[Russland]], og som hadde en betydelig salt- og gruveindustri, noe som førte til at provinsen importerte en stor del av sine levemidler fra omkringliggende provinser. På grunn av den ødeleggelse som fulgte i [[Taipingopprøret]]s kjølvann ble mange av de tradisjonelle transportledene ødelagt, noe som vanskeliggjorde hjelpearbeidet.

Sultkatastrofen fikk stor internasjonal oppmerksomhet og utenlandske filantroper i [[Shanghai]] grunnla en ''Committee of the China Famine Relief Fund'' for å prøve å organisere det internasjonale hjelpearbeidet.

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
*Edgerton-Tarpley: ''Tears from Iron: Cultural Responses to Famine in Nineteenth-Century China'' Berkeley: [[University of California Press]], 2008.

==Eksterne lenker==
* [http://ocw.mit.edu/ans7870/21f/21f.027/tears_from_iron/tfi_essay01.html Essay av Kathryn Edgerton-Tarpley]
* [http://ocw.mit.edu/ans7870/21f/21f.027/tears_from_iron/famine_in_china.html ''The Famine in China: Illustrations by a Native Artist with a Translation of the Chinese Text by Rev. Jas. Legge'' (London, 1878).]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hungersnøder]]
[[Kategori:Qing-dynastiets historie]]
[[Kategori:Shanxis historie]]
[[Kategori:Shaanxis historie]]
[[Kategori:Hebeis historie]]
[[Kategori:Shandongs historie]]
[[Kategori:Henans historie]]