Redigerer Den nordiske syvårskrig

{{Infoboks slag|
navn = Den nordiske syvårskrigen |
bilde=Fredrik II conqueres Älvsborg 1563.jpg|
underskrift= [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]] erobrer Älvsborg i [[1563]]|
konflikt = |
dato = [[1563]]–[[1570]] |
sted = [[Skandinavia]]|	
resultat = [[Status quo ante bellum]]|
part1 = {{flagg|Sverige}} [[Sverige]] |
kommandant1 = [[Fil:Naval Ensign of Sweden.svg|22px|Sveriges orlogsflagg]] [[Erik XIV av Sverige]]<br /> [[Fil:Naval Ensign of Sweden.svg|22px|Sveriges orlogsflagg]] [[Johan III av Sverige]] |
styrke1 =  |
tap1 = |
part2 = {{flagg|Danmark}} [[Danmark-Norge]]<br />[[Fil:Chorągiew_królewska_króla_Zygmunta_III_Wazy.svg|22px|Kong Sigismund III Vasas banner]] [[Polen-Litauen]]<br />[[Fil:Flag of the Free City of Lübeck.svg|border|22px|Lübecks flagg]] [[Lübeck]]|
kommandant2 = [[Fil:Naval Ensign of Denmark.svg|22px|Danmarks orlogsflagg]] [[Frederik II av Danmark og Norge]]  |
styrke2 =  |
tap2 = |
}}
'''Den nordiske syvårskrig''' ble utkjempet i årene 1563–1570, mellom [[Sverige]] på den ene siden, og [[Danmark-Norge]] med sine allierte i [[Polen]] og [[hanseatene]] i [[Lübeck]] på den annen side. Dette var den første nordiske krig etter at Sverige hadde brutt ut av [[Kalmarunionen]] [[Gustav Vasas opprør|i 1523]] og begge krigførende parter gikk til krig med stor entusiasme og med forhåpninger om å bli den dominerende stat i [[Norden]]. Sverige hadde som mål å åpne [[sjøveien]] ut av [[Østersjøen]], mens Danmark ønsket å gjenopprette [[Kalmarunionen]].

==Forløp==

Krigen startet i [[Østersjøen]] [[30. mai]] 1563, ved at en dansk flåteavdeling utenfor Bornholm skjøt varselsskudd for å få en svensk flåteenhet til å ta ned toppseilet som tegn på aksept av dansk overherredømme i Østersjøen. Det svenske admiralskipet ble truffet og dette utløste en kamp mellom de danske og svenske skipene.

I juni inngikk Danmark en allianse med [[Hansaen|hansastaden]] Lübeck, og i oktober sluttet de forbund med Polen. Allerede 31. juli ble danske og lübeckske krigserklæringer levert i [[Stockholm]].

4. september 1563 kapitulerte den svenske festning [[Älvsborg festning|Älvsborg]], som lå ved Sveriges eneste tilgang til havet i vest ([[Kattegat]]), inneklemt mellom det norske [[Båhuslen]] i nord og det danske [[Halland]] i sør, men Älvsborg kontrollerte også landforbindelsen mellom de danske og norske landsdelene. Svenskekongen, [[Erik XIV]], sendte en hær inn i Halland; men svenskene måtte trekke seg tilbake da den danske hæren rykket fram og beseiret dem ved Marekjær (Mared) nær [[Halmstad (Sverige)|Halmstad]]. Den dansk-lübeckske flåte var sterk, men greide ikke å blokkere seilas til og fra Sverige.

Kong Eriks tropper begynte på høsten i 1563 systematisk å herje i [[Blekinge]], for å skape en forsvarssone mot deres eget land.{{klargjør}} Dette førte bl.a. til en [[Blodbadet i Rønneby|massakre på Rønneby]]s innbyggere 3. september 1564. Alle byens innbyggere, 2&nbsp;000 barn, kvinner og menn, ble hugget ned.

[[Fil:Daniel Rantzau.jpg|thumb|left|[[Daniel Rantzau]], dansk kommandant]]

20. oktober 1565 beseiret danske tropper under [[Daniel Rantzau]] en overlegen svensk styrke i [[slaget ved Axtorne]] i nærheten av den danske festningen [[Varberg slott|arbjerghus]]. Men svenskene hadde allerede inntatt festningen og byen [[Varberg|Varbjerg]] og foranstaltet et blodbad blant forsvarerne. Hele besetningen, med unntak av kommandanten [[Hans Holck]] og noen få andre adelsmenn, ble likvidert.

I januar 1566 angrep svenskene [[Skåne]], men hovedangrepet var rettet mot Båhus, som ikke var mulig å erobre. Daniel Rantzau herjet derimot grundig i Västergötland. Til sjøs hadde svenskene framgang og drev fortolling i Øresund, uten at danskene kunne forhindre det.

==Krigen i Norge==
[[Fil:De Svenskes Beleiring af Akershus Slot 1567.png|thumb|Svenskene beleirer [[Akershus festning]] i 1567. [[Oslo]] ses nede til venstre. Relieff på [[Frederik II av Danmark og Norge|Fredrik II]]s sarkofag i [[Roskilde domkirke]].]]
I 1564 inntok svenske styrker de norske landskapene [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[Trondhjems len]] under ledelse av den franske hærfører [[Claude Collart]]. Dette angrepet ble slått tilbake av en norsk styrke fra [[Bergenhus]], ledet av [[Erik Munk]], og de svenske styrkene overga seg 22. mai 1564.

1567 startet et nytt svensk angrep på det sørøstlige Norge, der [[Hamar]] ble hærtatt og deretter [[Akershus festning]] beleiret. Blant annet ble [[Domkirkeruinene på Hamar|gamle Hamar domkirke]] sterkt herjet og brannskadet. Akershus forble urørt, ettersom de svenske styrkene ikke hadde tunge nok kanoner til å bryte ned den tykke befestningen. De sendte bud etter tyngre skyts, men det tok tid før de tunge kanonene kom. [[Erik Munk]] kom igjen til unnsetning fra Bergen og fikk ved militær innsats løftet den svenske beleiringen av Akershus. Riktignok ble resten av [[Oslo]] satt i brann av byens egne borgere, hvilket var trehusbebyggelse. Da [[Sarpsborg]] i under samme felttog ble brent av svenskene, flyttet størstedelen av byens befolkning lenger sør mot [[Glomma]]s munning og den nye byen fikk navnet [[Fredrikstad]]. Byen ble herjet av brann flere ganger under syvårskrigen. [[Vestfold]] ble også herjet, og blant annet ble ladegården Auli i [[Sem]], [[Skjærsnes]] i [[Stokke]] og Istre kapell i [[Tjølling]] satt i brann. Den første av [[Skien]]s i alt 9 bybranner legges til den nordiske 7-årskrigen.

Bønder og borgere i Norge ble også kalt ut til krigstjeneste. Men befolkningen både på norsk og svensk side av grensen var generelt imot krigen. De avtalte bondefred seg imellom, med fri handel og fritt samkvem. [[Jämtland|Jemtene]] gikk til og med så langt at de oppfordret til fredsforhandlinger mellom den danske og den svenske kongen før krigen brøt ut.

==Kongeskifte i Sverige==
[[Fil:Erik XIV (1533-1577) (Domenicus Verwilt) - Nationalmuseum - 17913.tif|thumb|right|Erik XIV, Sveriges konge 1560-1568]]
Om våren 1567 brøt Eriks gryende sinnssykdom ut, noe som lammet den svenske krigføringen. Selv danskene var utmattet og igangsatte ikke noen alvorlige angrep før i oktober, da Rantzau angrep [[Småland]] og [[Östergötland]]. Han kom dit i november og brente alt han kom over. Et forsøk på å avskjære ham på tilbakeveien over [[Holaveden]] mislyktes, og i midten av februar 1568 kom han tilbake til Halland.

I 1568 ble svenskekongen Erik avsatt av sine yngre brødre Johan og Karl, og krigen roet seg også fra dansk side. Forsøk på å få til fred mellom de stridende hadde under de foregående årene ikke manglet. Både den danske enkedronningen, hertugen av [[Pommern]], det franske sendebudet i Danmark [[Charles Dançay]] og keiserne [[Ferdinand I av det tysk-romerske rike|Ferdinand I]] og [[Maximilian II av det tysk-romerske rike|Maximilian II]] hadde forgjeves forsøkt seg som meglere.

I 1569 startet krigføringen på nytt. Danskene angrep [[Varberg slott|Varbjerg]], som ble gjenerobret 13. november. Dette tapet ble ikke oppveid av svenskenes herjinger i [[Skåne]]. Men utmattelse på begge sider tvang snart fram nye forhandlinger.

==Freden==
Det ble holdt fredsmøte på den tyske keiserens initiativ 15. juli 1570 i [[Szczecin|Stettin]]. Møtet resulterte i [[freden i Stettin]] 13. desember samme år. Fredrik II godkjente fredsavtalen 25. januar 1571. Alle gjensidige fordringer ble oppgitt og alle erobringer skulle gis tilbake. Som pant for en krigsskadeserstatning fra Sverige, beholdt Danmark likevel festningen Älvsborg.

== Se også ==
* [[Liste over svensk-danske kriger|Dansk-Svenske kriger]]

==Litteratur==
*ARNHEIM, FRITZ 1890: König Erich XIV. von Schweden als politiker i Historische Zeitschrift, bind 64.
*BOËTIUS, BERTIL: Collart, Claude i SBL bind 8.
*BONNEY, RICHARD 1991: ''The European Dynastic States 1494-1660.'' Oxford.
*DAAE, LUDVIG 1867: ''En episode af den Nordiske Syvaarskrig''. Lund.
*DAAE, LUDVIG 1872: ''[[s:Krigen nordenfjelds 1564|Krigen Nordenfjelds 1564]]''. Christiania.
*FROST, ROBERT I. 2000: ''The Northern Wars. War, state and society in Northeastern Europe, 1558-1721.'' Harlow.
*HOLM, T. H. & K. ARSTAD (red.) 1997: ''Kriger og konger. Et streiftog i Nordens militærhistorie fra Syvårskrigen til den Skånske krig 1560-1680.'' Oslo., 
*JENSEN, FREDE P. 1976: Svensk historietolkning i Karl XII- renæssancens tegn i ''Historisk tidsskrift, bd. 76.'' 
*LAVERY, JASON 2002: ''Germany's Northern Challenge. The Holy Roman Empire and the Scandinavian Struggle for the Baltic, 1563-1576''. Boston.
*SANDVIK, OLE KRISTIAN 2004: ''[http://olekristian.sandvik.googlepages.com/BAREENJORDLAPP.pdf Bare en jordlapp. Kampen om Jemtland 1563-1571]{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}'', Hovedoppgave i historie, Norges Teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU), 2004.
*WESTLING, G.O.F 1879-80: Det nordiska sjuårskrigets historia 1-2. ''Historiskt bibliotek 6-7.''
*WESTLUND, LARS ERIK 2017: ''Värmland och kriget 1563-70''. Stockholm.

==Se også==
*[[Liste over svensk-danske kriger]]

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Nordiske syvårskrig}}
[[Kategori:Den nordiske syvårskrig| ]]
[[Kategori:Kriger med deltagelse av Norge]]
[[Kategori:Danmarks historie]]
[[Kategori:Kriger med deltagelse av Sverige]]
[[Kategori:Konflikter i 1563]]
[[Kategori:Konflikter i 1566]]
[[Kategori:Konflikter i 1567]]
[[Kategori:Konflikter i 1569]]
[[Kategori:Konflikter i 1570]]