Redigerer Den militære Maria Teresia-ordenen

{{Infoboks utmerkelse
| navn = Den militære Maria Teresia-ordenen
| bilde = Maria Theresia Orden.jpg
| bildetekst = Ordenstegn
| bildestørrelse = 150px
| type = Orden
| land = 
| dato =  [[1757]]
| mottakere = Offiserer og underoffiserer for tapperhet på slagmarken
| antall = 1 240 (med forfremmelser)
| materiale = 
| festeanordning = Se nedenfor
| høyde = 
| bredde = 
| rangering = 2
| høyere = [[Ordenen det gylne skinn]]
| lavere = [[Leopoldsordenen (Østerrike)|Leopoldsordenen]]
}}
'''Den militære Maria Teresia-ordenen''' (tysk: ''Militär-Maria-Theresia-Orden'', senere ''Österreichischer Militär-Maria-Theresien-Orden'') var en militær [[Orden (utmerkelse)|fortjenstorden]] i [[Habsburgmonarkiet]]. Ordenen ble innstiftet [[18. juni]] [[1757]] av keiserinne [[Maria Teresia av Østerrike|Maria Teresia]]. Ordenen bærer keiserinnens navn. Den militære Maria Teresia-ordenen ble tildelt for tapperhet og fortjenstfull innsats på slagmarken og kunne tildeles offiserer uten hensyn til mottagerens status, rang, nasjonalitet eller religion. Ordenen rangerte etter [[Ordenen det gylne skinn]]. Etter monarkiets fall i 1918 ble keiserlig tildeling av ordenen innstilt, men [[Ordenskapittel|ordenskapittelet]] fortsatte sin virksomhet til 1931. Den siste innehaver av Den militære Maria Teresia-ordenen døde i 1986.

==Militær fortjenstorden==
Den militære Maria Teresia-ordenen ble innstiftet som en militær fortjenstorden til belønning av innsats på slagmarken. Den brøt således med det tradisjonelle ordensvesenet, som med middelalderlig forbilde, opptok medlemmer av adelsstanden og der status var avgjørende for ordensmedlemskap. Fortjenstordener, som også ble innstiftet i andre land, skulle tildeles på bakgrunn av meritter og bæres som utmerkelsestegn. 

Den militære Maria Teresia-ordenen ble innstiftet i begynnelsen av [[syvårskrigen]], samme dag som [[slaget ved Kolin]], der feltmarskalk [[Leopold von Daun]] ledet Habsburgmonarkiets til seier over [[Preussen]]. Prøysserne hadde beleiret [[Praha]], som ble forsvart av hertug [[Karl Aleksander av Lorraine|Karl av Lothringen]]. Disse to ble også ordenens første medlemmer.

Ordenens statutter ble offentliggjort 2. desember 1758. Stormesterembetet ble gitt til keiser [[Frans I Stefan av Det tysk-romerske rike|Frans I]] og det ble bestemt at dette embetet for ettertiden skulle fylles av overhodet for [[huset Habsburg]]. Statuttene fastslo at utnevnelse til ordenen skulle skje på bakgrunn av tapperhet på slagmarken. Ordenen kunne tildeles enhver offiser, også underoffiserer, uten hensyn til vedkommendes status eller rang, eller til nasjonalitet eller religiøs tilhørighet. Det var ikke satt begrensninger på antallet medlemmer ordenen kunne ha, da fortjeneste i møte med fienden på slagmarken skulle være avgjørende. Den hellige Teresias dag, 15. oktober, ble utsett til ordensdag. 

Utnevnelse til ordenen medførte adelskap eller standsforfremmelse. Den som ikke allerede var adelig ble ved utnevnelse til ordenen opphøyet i ridderstanden. Utnevnelse til storkors medførte opphøyelse eller forfremmelse til den arvelige friherrestand. Fra 1895 medførte alle utnevnelser opphøyelse til [[friherre]] i Østerrike eller [[baron]] i Ungarn. Det var knyttet en årlig pensjon til ordensmedlemskap, med en ordning der etterlatte av ordensmedlemmer fikk rett til halv pensjon. Ordensmedlemmer fikk rett til å ta inn ordenstegnet i sitt [[Våpen (heraldikk)|våpenskjold]].

[[Fil:PortMMTO.gif|thumb|Bæremåte for ordenstegn av de forskjellige grader av Den militære Maria Teresia-ordenen. Fra venstre mot høyre: Ridder, kommandør og storkors]]
Etter at Habsburgmonarkiet gikk i oppløsning og keiseren ble avsatt i 1918 falt Den militære Maria Teresia-ordenen bort som offisiell statlig utmerkelse. Keiseren overlot fra eksil i Sveits verdigheten som stormester til feltmarskalk [[Franz Graf Conrad von Hötzendorf|Conrad von Hötzendorf]]. Ingen flere offisielle keiserlige utnevnelser fulgte, men [[ordenskapittel]]et fortsatte sin virksomhet til 1931 og utstedte erklæringer om ordensverdighet for nye personer. I mars 1938 overtok riksforstander [[Miklós Horthy]] etter eget initiativ stormesterens funksjoner i Ungarn, men foretok bare én utnevnelse, i januar 1944. I 1938 ble det i Østerrike etablert en egen Maria Teresia-ordensstiftelse. En tilsvarende stiftelse har fungert i den andre østerrikske republikk etter 1945. I 1966 besluttet [[Nasjonalrådet]], Østerrikes nasjonalforsamling, å bevilge æreslønn til de gjenlevende ordensmedlemmene. Den siste ordensinnehaver, marineflygeren [[Gottfried von Banfield]], døde 23. september 1986 og med ham utsloknet ordenen.

==Inndeling== 
Ordenen fikk ved innstiftelsen to grader, storkors og ridder. Da keiser [[Josef II av Det tysk-romerske rike|Josef II]] ble stormester i 1765 ble det innført en grad mellom de to opprinnelige, slik at ordenen fikk tre grader:
* Storkors 
* Kommandør
* Ridder

==Insignier==
[[Fil:Weltliche Schatzkammer Wien (144).JPG|thumb|Praktutgave av ordensstjerne for storkors av Den militære Maria Teresia-ordenen i sølv og gull med diamanter, smaragder og rubiner. Utført og datert Wien 20. desember 1765 av gullsmed J. A. Schöll. Oppbevares i Kunsthistorisches Museum Wien, Weltliche Schatzkammer]]
Ordenstegnet for Den militære Maria Teresia-ordenen består av et utbuet hvitemaljert kors med gullkanter og med bølgede korsender. Midtmedaljongen er rød med en hvit bjelke, det erkehertuglige østerrikske våpen. Motivet er i dag [[Østerrikes riksvåpen]] og [[Østerrikes flagg|flagg]]. Medaljongen er omgitt av en hvit bord med innskriften «FORTITUDINI» (''tapperhet''). [[Revers]]en bærer initialene «M.T.F.» for ''Maria Theresia Franciscus'', navnene til keiserinne [[Maria Teresia av Østerrike|Maria Teresia]] og hennes mann keiser [[Frans I Stefan av Det tysk-romerske rike|Frans I]]. Ordenstegnet er opphengt i et rødt bånd med en hvit midtstripe, også dette en henvisning til Østerrikes våpen. 

Fra 1765 kom det til en brodert ordensstjerne. Denne hadde ordenstegnet på en grønn [[laurbærkrans]] og besto ellers av perler i gull og diamanter.
 
==Tildeling==
Utnevnelse til Den militære Maria Teresia-ordenen skjedde i krigstid. Etter de første tildelinger i årene etter innstiftelsen kom det neste store antall av tildelinger i forbindelse med krigene mot Frankrike og [[Napoleonskrigene]]. Da ble ordenen for første gang også tildelt utlendinger, Østerrikes russiske allierte. Videre tildelinger i større antall fulgte av krigene i Italia i [[Den første italienske frigjøringskrig|1848–1849]] og [[Den andre italienske frigjøringskrig|1859]] og mot Danmark i [[Første slesvigske krig|1864]] og [[Andre slesvigske krig|1866]]. 

Ved utbruddet av [[første verdenskrig]] fantes det bare to gjenlevende ordensmedlemmer, begge utlendinger. Tildeling tok til på nytt, både til habsburgmonarkiets militære og til prominente allierte. Ordenen ble blant annet tildelt keiser [[Vilhelm II av Tyskland]] og feltmarskalk [[Helmuth Johannes Ludwig von Moltke|Helmuth von Moltke]], og også kong [[Ferdinand I av Bulgaria]] og kong [[Ludwig III av Bayern]]. De siste keiserlige tildelinger til militæroffiserer fant sted 30. juni 1918.

Det ble foretatt bare 1240 utnevnelser til Den militære Maria Teresia-ordenen, inkludert forfremmelser. Ni personer ble forfremmet tre ganger og 87 personer fikk to forfremmelser. Til sammen 1135 personer ble hedret med ordensmedlemskap. Ordenen tilfalt 1069 offiserer i Det habsburgske rike og 171 utlendinger. Det ble foretatt 46 utnevnelser av habsburgske undersåtter til storkors. Femten utlendinger nøt samme ære. 111 habsburgske og 29 utenlandske offiserer ble utnevnt til kommandørgraden. Til riddergraden ble det foretatt 912 utnevnelser av offiserer fra Det habsburgske rike. 127 utlendinger fikk ridderkorset av Den militære Maria Teresia-ordenen.

==Kilder==
*Peter Diem: ''Die Symbole Österreichs. Zeit und Gesichte in Zeichen'', Wien: Krenmayr & Scheriau, 1995, s. 215–216
*Georg Ludwigsdorff: «Militär-Maria-Theresia-Orden», i Johann Stolzer og Christian Steeb (red.): ''Österreichs Orden vom Mittelalter bis zur Gegenwart'', Graz: Akademische Druck- u. Verlagsanstalt, 1996, s. 90–113
* «Ordre de Marie-Thérèse», i ''Honneur & Gloire. Les trésors de la collection Spada'', Paris: Musée national de la Légion d’honneur et des ordres de chevalerie, 2008, s. 211
 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Østerrike-Ungarn]]
[[Kategori:Østerrikske ordener]]
[[Kategori:Utmerkelser etablert i 1757]]