Redigerer Den masoretiske bibelteksten

[[Fil:Papyrus Nash.jpg|thumb|right|''[[Nash-papyrusen]]'' (100-tallet f.Kr.) inneholder en andel av før-masoretisk tekst, særlig i [[De ti bud]], og bønnen ''Shema Yisrael''.]]
'''Den masoretiske bibelteksten''' (MT, <math>\mathfrak{M}</math>; fra [[hebraisk]] ''masora'', «tradisjon»), er den [[Jødedom|jødiske]] standardversjonen av ''[[Det gamle testamente]]''s hebraiske originaltekst. Den har navn etter [[masoreter|masoretene]], «de skriftlærde», som i [[tidlig middelalder]] gjorde arbeidet. Denne teksten defineres ikke bare bøkene i den jødiske kanon, men også den presise, bokstavtro teksten i jødedommens bibeltekster, foruten også deres vokalisering og aksentuering kjent som ''Masora''. Opprinnelig ble de tidligste bibeltekstene skrevet utelukkende med konsonantbokstaver, og den masoretiske teksten fikk derfor vokaltegn i ettertid.

== Den opphavlige bibeltekst ==
MT er også i stor grad benyttet som grunnlaget for oversettelser av Det gamle testamente i [[Protestantisme|protestantiske]] [[Bibelen|bibler]], og i nyere år (side [[1943]]) også for [[katolsk]]e bibler.<ref>Pave [[Pius XII]] ga påbudet ''[[Divino Afflante Spiritu]]'' den 3. september 1943 som tillot katolske oversettelser av Bibelen basert på andre versjoner enn utelukkende den latinske ''[[Vulgata]]'', mest kjent er den engelske ''[[New American Bible]]''</ref> I moderne tid har [[Dødehavsrullene]] vist at MT er bortimot identisk til en del tekster i ''[[Tanákh]]'' fra 200 f.Kr., men forskjellig fra andre.

MT ble hovedsakelig kopiert, redigert og distribuert av en gruppe [[jøder]] kjent som masoretene mellom [[600-tallet|600-]] og [[900-tallet]] e.Kr. Selv om [[konsonant]]ene endres lite i teksten som var akseptert på [[200-tallet]] (og også endre lite fra en del tekster fra [[Qumran]] som er enda eldre), har de tallrike forskjellene av både større og mindre betydning når den sammenlignes med manuskripter av ''[[Septuaginta]]'' (bevart fra 300-tallet), en [[gresk]] oversettelse gjort på 200- til 100-tallet f.Kr. av [[den hebraiske Bibelen]] og som var populær i [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og i [[Midtøsten]].

Det [[hebraisk]]e ordet ''mesora'' (hebraisk {{lang|he|מסורה}}) viser til overføringen av en tradisjon. I en meget bred forstand kan det referere til hele kjeden av jødisk tradisjon, men i referanse til masoretisk tekst har ordet ''mesora'' en særskilt betydning: [[Diakritisk tegn|diakritisk]] merkinger av teksten i den hebraiske Bibelen og nøyaktig tegn i margene i manuskriptene (og senere trykkinger) av den hebraiske Bibelen som noterer tekstdetaljer, vanligvis om den presise stavingen av ordene.

De eldste bevarte manuskripter av masoretiske tekst er datert tilnærmet til 800-tallet e.Kr.,<ref>Et fragment som inneholdt ''[[Andre Mosebok]] 13:19-16:1'' fra 600-tallet er en av de få bevarte tekstene fra den «stille tid» av hebraiske bibeltekster mellom Dødehavsrullene og Aleppo-kodeksen som er datert til 900-tallet. Se [https://archive.today/20120527082242/http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1178708654713&pagename=JPost/JPArticle/ShowFull «Rare scroll fragment to be unveiled»], ''Jerusalem Post'', 21. mai 2007</ref> og [[Aleppo-kodeksen]], som en gang det eldste komplette kopi av den masoretiske bibelteksten, men nå mangler den [[Tora]]-seksjonen, er datert fra 900-tallet.

== Opprinnelse og videreformidling ==
[[Fil:Aleppo Codex (Deut).jpg|thumb|En side fra ''Aleppo-kodeksen'' som viser det omfattende teksten og kommentarene i margene.]]
[[Talmud]] hevder at en standardutgave av [[den hebraiske Bibelen]] ble oppbevart i [[tempelet i Jerusalem]] for at den skulle kunne skrives av. Det var betalte korrekturlesere av bibelske bøker blant tempelet myndighetspersoner.<ref>Talmud, traktat ''Ketubot 106a''</ref> Denne kopien er nevnt i [[Aristeasbrevet]] (en [[Hellenisme|hellenistisk]] tekst fra 200-tallet f.Kr.)<ref>(§ 30; comp. Blau, ''Studien zum Althebr''. Buchwesen, s. 100</ref> i utsagnene til den jødiske filosofen [[Filon]] og hos den jødiske historikeren [[Josefus]].<ref>Josefus, Contra Ap. i. 8</ref>

En fortelling i Talmud, kanskje i referanse til en tidligere tid, vedrørende at tre Tora-ruller ble funnet ved tempelet, men de var forskjellig fra hverandre. Forskjellene ble løst ved flertallsbeslutning mellom de tre utgavene.

== ''Masora'' ==
Etter langvarig tradisjon skal en rituell Tora-rull inneholde kun hebraisk tekst med konsonanter hvor ingenting kan legges til og ingenting bli fjernet. Imidlertid, kanskje fordi de hadde til hensikt å bli benyttet for personlig lesning framfor rituell lesning, ga de masoretiske bibeltekstene omfattende utvidet materiale, som ble kalt for ''masora'', for å vise korrekt uttale og messing, beskyttet mot feil fra skriverne, og kommenterte mulige varianter. Manuskriptene inkluderte derfor vokalpunkter, merkinger av uttale og trykkaksenter i teksten, korte kommentator i sidemargene, og lengre og mer omfattende notater i øvre og nedre marger, og samlet i slutten av hver bok.

Historien til masora kan bli delt inn i tre perioder:
* Den kreative periode, fra dens begynnelse til innføringen av vokaltegn
* Den reproduktive periode, fra begynnelsen av vokaltegn til trykking av ''masora'' ([[1525]])
* Den kritiske periode, fra 1525 og til nåtiden

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=246&letter=M «Masorah»] i ''Jewish Encyclopedia''
* [http://www.toseftaonline.org Dr. Christian David Ginsburgs utgave av Massora fra 1880] {{Wayback|url=http://www.toseftaonline.org/ |date=20090607140532 }} (PDF)
* Nahum M. Sarna og S. David Sperling (2006): [http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/judaica/ejud_0002_0003_0_02930.html#TEXT Tekst] (engelsk) i Bibelen, ''Encyclopaedia Judaica'' 2. red. utg.; via ''Jewish Virtual Library''
* [https://web.archive.org/web/20120701052822/http://www.bib-arch.org/e-features/searching-for-better-text.asp «Searching for the Better Text: How errors crept into the Bible and what can be done to correct them»], ''Biblical Archaeology Review''


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Masoretiske bibeltekst}}
[[Kategori:Bibeloversettelser]]
[[Kategori:Tanákh]]
[[Kategori:Bibelen]]
[[Kategori:Jødedom]]
[[Kategori:Papyrus]]