Redigerer Den libanesiske borgerkrigen

{{Infoboks slag
| navn = Den libanesiske borgerkrigen
| bilde = Beirut2 i april 1978.jpg
| konflikt = 
| dato = [[1975]]–[[1990]]
| sted = [[Libanon]]
| resultat = Nederlag for LNM og PLO, fredsavtale mellom øvrige fraksjoner. Store sivile tap i Libanon og kollaps i den libanesiske økonomien. Israelsk okkupasjon av sikkerhetssone i Sør-Libanon ([[1985]]–[[2000]]) og syrisk okkupasjon av øvrige deler av landet (til [[2005]]).
| part1 = [[Fil:Forces Libanaises Flag.svg|border|22px]] [[Den libanesiske front|LF]]
*[[Fil:Flag of Kataeb Party.svg|22px]] [[Falangistpartiet (Libanon)|Falangistpartiet]]
*[[Fil:Ahrar logo.png|border|22px]] [[Tigrene]] ([[Det nasjonalliberale parti (Libanon)|NLP]])
[[Fil:Lebanesearmyfirstflag.png|22px]] [[Det frie Libanons armé|ALL]] (til 1978)<br />[[Fil:Lebanesearmyfirstflag.png|22px]] [[Den sørlibanesiske armé|SLA]] (fra 1978)<br />
{{flagg|Israel|størrelse=22px|lenke}} (fra 1978, se [[Operasjon Litani]] og [[Libanon-krigen 1982]])<br />{{flagg|Syria|1978|lenke}} (1976)
| part2 = {{flagg|Libanon|lenke}}<br />{{flagg|FN}} [[UNIFIL]] (fra 1978)<br />{{flagg|FN}} [[UNTSO]]
----
[[Den multinasjonale styrken i Libanon|MNF]] (1982-1984)
*{{flagg|USA|lenke}}
*{{flagg|Frankrike|lenke}}
*{{flagg|Italia|lenke}}
*{{flagg|Storbritannia|lenke}}
----
{{flagg|Den arabiske liga}} [[Arab Deterrent Force|ADF]] (1976-1983)
*{{flagg|Syria|lenke}}
*{{flagg|Saudi-Arabia|lenke}} (til 1979)
*{{flagg|Sudan|lenke}} (til 1979)
*{{flagg|De forente arabiske emirater}} [[De forente arabiske emirater|UAE]] (til 1979)
*{{flagg|Libya|1977|lenke}} (1976)
*{{flagg|Sør-Jemen|lenke}} (til 1977)
| part3 = {{flagg|Libanon|størrelse=22px}} [[Den libanesiske nasjonalbevegelsen|LNM]]
*[[Fil:Flag of the Progressive Socialist Party.svg|border|22px]] [[Det progressive sosialistpartiet|PSP]]
*[[Fil:Flag of the Lebanese Communist Party.svg|border|22px]] [[Det libanesiske kommunistpartiet|LCP]]
*[[Fil:Flag of the Syrian Social Nationalist Party.svg|22px]] [[Det syriske sosialistiske nasjonale parti|SSNP]]
*[[Fil:Flag of the Ba'ath Party.svg|border|22px]] [[Ba'athpartiet]]
{{flagg|Palestina|størrelse=22px}} [[Palestinas frigjøringsorganisasjon|PLO]] (til 1988) <br />
{{flagg|Syria|størrelse=22px|lenke}} (fra 1983)<br />
[[Fil:InfoboxHez.PNG|22px]] [[Hizbollah]] (fra 1982)
| kart=
}}

[[Fil: Lebanon 2002 CIA map.jpg|thumb|left|Kart over Libanon]]

'''Den libanesiske borgerkrigen''' var en rekke interne væpnede konflikter, med tydelig regional og internasjonal innblanding og utspilte seg i [[Libanon]] med varierende intensitet i perioden [[1975]]–[[1990]]. [[Borgerkrig]]en resulterte i omkring 150 000 drepte og én million fordrevne.<ref>{{snl}}</ref>

Det var en krig mellom ulike grupperinger og politiske partier i landet som inngikk allianser med hverandre, og med utenlandske støttetropper. Mens krigen pågikk ble alliansene endret i et raskt tempo og i uforutsigbare retninger. De nasjonale partene bestod av [[Sjiaislam|sjiittiske]], [[Palestinere|palestinske]], [[Den maronittiske kirke|maronittiske]], [[Sunniislam|sunnittiske]] og [[Drusere|drusiske]] grupper. Mellom gruppene fantes det også uenighet, og mot slutten av krigen hadde nesten alle parter vært alliert med hverandre og gradvis forrådt hverandre. De utenlandske partene var i første rekke [[Syria]], [[Israel]], [[Iran]], [[Irak]] og [[Amerikas forente stater|USA]].

Konflikten ble forverret av [[demografi]]ske forandringer, palestinske flyktningstrømmer mellom [[1948]] og [[1970]], strid mellom de kristne og muslimene, [[Israel-Libanon-konflikten]], samt at Syria og [[Palestinas frigjøringsorganisasjon|PLO]] blandet seg inn. 

Det er flere kandidater til når uroen i Libanon gikk over til full borgerkrig: Voldelige sammenstøt mellom [[Libanons forsvar|hæren]] og libanesiske og palestinske militser i [[Sayda (Libanon)|Saida]] i mars eller [[Falangistpartiet (Libanon)|falangistenes]] massakre på 27 palestinske busspassasjerer i april. 
<ref name="Strømmen">{{ Kilde bok | forfatter = Strømmen, Wegger | utgivelsesår = 2005 | tittel = I kamp for fred | isbn = 8291149208 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gazette bok | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011071505576 | side = 54-62}}</ref> 

Selv om enkelte palestinske militser var involvert fra starten, forsøkte 
[[Yasir Arafat]] og [[Fatah]] i utgangspunktet å holde seg utenfor konflikten. Deres kamp var mot Israel, og de hadde utkastelsen fra Jordan nært i minne. Etter flere angrep fra falangistene mot palestinske flyktningeleire under [[Fatah]]s kontroll, så de seg allikevel nødt til å gå med i striden til støtte for [[Den libanesiske nasjonalbevegelsen]] (LNM). For maronittene ble det dermed lettere å vinkle konflikten som en nasjonal konflikt, libanesere mot palestinere.<ref name="Strømmen"/>

Syria ga i begynnelsen støtte til den libanesiste venstrealliansen og palestinerne, men gikk snart inn for å nøytralisere Fatah. Syria ville ikke risikere for sterke bånd mellom Israel og de kristne i Libanon, og trappet opp støtten til maronittene i konkurranse med dem. I juni 1976 rykket 6000 syriske soldater inn i Libanon, med støtte fra Sovjetunionen og med Israels, USAs og Frankrikes stilltiende aksept. Styrken ble gjennom en våpenhvile samme år, forhandlet fram av [[Den arabiske liga]], omdefinert til en fredsstyrke.<ref name="Strømmen"/>

[[Libanons forsvar|Den libanesiske forsvaret]] (LAF) var handlingslammet, og gikk i oppløsning. Verken palestinerne eller syrerne ønsket en institusjon som kunne true deres posisjon.<ref name="Strømmen"/>

Ved krigens utbrudd kunne partene grupperes i en [[Kristendom|kristen]] høyreallianse og en [[Islam|muslimsk]] venstreallianse. Deretter ble det med tiden en krig hvor alle kjempet mot alle; en krig på alle fronter. Borgerkrigen var særdeles blodig og vekket oppmerksomhet globalt gjennom flere [[gissel]]dramaer, massakrer og mord på høytstående politikere. På 1980-tallet var situasjonen spesielt blodig og prekær, da store deler av [[Beirut]] ble lagt i ruiner.

Flere krigsforbrytelser og terroristaksjoner ble utført under krigen, blant dem [[Tel el Zaatar]]-massakren i august 1976, hvor falangistene ifølge et anslag drepte 1500 gutter og menn,<ref name="Strømmen"/> [[Massakren i Damur]] i 1976, da PLO drepte 500 ubevæpnede kristne innbyggere i kystbyen Damur, samt [[massakrene i Sabra og Shatila]] i 1982, hvor kristne militser massakrerte 800 ubevæpnede palestinske flyktninger. 

Krigen førte også til at Libanon mistet sin reelle selvstendighet.

Da [[Taifavtalen]] trådte i kraft i 1990 holdt Israel fast på en sikkerhetssone i det sørlige Libanon, noe de mente var nødvendig for å forsvare det nordlige Israel. Den [[Israels forsvar|israelske armeen]] trakk seg omsider tilbake i 2000. Syria, som tidligere hadde kontrollert resten av landet, trakk seg ikke ut før i 2005, da de ble tvunget ut etter press skapt av [[Cederrevolusjonen|libanesiske protester]] og mektig diplomatisk innblanding fra USA og [[FN]] i kjølvannet av drapet på [[Rafik Hariri]].

== Se også ==
*[[Liste over kriger Israel har deltatt i]]
*[[Liste over kriger Syria har deltatt i]]
*[[Liste over kriger Libanon har deltatt i]]

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Libanons historie|Borgerkrig]]
[[Kategori:Borgerkriger i Asia|Libanon]]
[[Kategori:Konflikter i 1975|libanesik]]
[[Kategori:Konflikter i 1981|Libanon]]
[[Kategori:Konflikter i 1982|Libanon]]
[[Kategori:Konflikter i 1983|Libanon]]
[[Kategori:Konflikter i 1985|Libanon]]
[[Kategori:Konflikter i 1986|Libanon]]
[[Kategori:Konflikter i 1987|Libanon]]
[[Kategori:Konflikter i 1988|Libanon]]
[[Kategori:Konflikter i 1990|Libanon]]