Redigerer Den kinesiske mur

{{Infoboks verdensarven
|tittel=Den kinesiske mur                              
|bilde=Great Wall of China.jpeg
|land=Kina
}}

'''Den kinesiske mur''' ([[kinesisk]]: 万里长城; [[pinyin]]: ''Wànlǐ Chángchéng'', «Den 10&nbsp;000 [[Lǐ (måleenhet)|li]] lange mur» (10 000 kan på kinesisk like så gjerne benyttes som synonymt med "et svært høyt antall"); også 中国长城, ''Zhōngguó Chángchéng'', «Den lange kinesiske mur»), også kjent som ''Den store mur'', er ikke en mur men et samlenavn på en rekke militære forsvarsmurer. Murens lengde regnes å være 8 850&nbsp;km, og målinger som startet i 2007, har fastslått at muren med alle sin forgreninger har en samlet lengde på {{nowrap|21 196}} kilometer. Den kinesiske mur regnes som jordens største byggverk.<ref name="bloomberg.com" /><ref>{{Kilde avis|tittel=China’s Great Wall Found to Measure More Than 20,000 Kilometers|url=https://www.bloomberg.com/news/articles/2012-06-05/china-s-great-wall-found-to-measure-more-than-20-000-kilometers|avis=Bloomberg.com|dato=2012-06-05|besøksdato=2023-03-14|språk=en}}</ref>

Den kinesiske mur er Kinas største turistattraksjon.

Byggingen foregikk i faser under flere forskjellige [[dynasti]]er, fra [[300-tallet f.Kr.]] fram til første del av [[1600-tallet]]. Den er bygget av pakket jord og stein, og hovedsakelig bygget for å beskytte [[Kina]]s nordgrense mot nomadiske stammer. Ved noen anledninger i historien har muren blitt tvunget frem av angrep fra nord, som i 1644 da Qing-dynastiet erobret Ming-dynastiet Kina.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.chinaknowledge.de/History/Terms/changcheng.html|tittel=Wanli changcheng 萬里長城, The Great Wall (www.chinaknowledge.de)|besøksdato=2023-03-14|fornavn=Ulrich|etternavn=Theobald|språk=en|verk=www.chinaknowledge.de}}</ref>

Byggingen av den første kinesiske mur tilskrives ofte Kinas første keiser [[Qin Shi Huangdi]], som på [[200-tallet f.Kr.]] utvidet og knyttet sammen flere tidligere murer til en lang forsvarslinje ([[Qin Shi Huangdis store mur|Qin Shi Huangdis lange mur]]). Kina har gjennom historien vært utsatt for utallige angrep fra nomadiske befolkningsgrupper i nord. Keiseren beordret bygging av en sammenhengende mur fra øst til vest. Under ledelse av general Meng Tian ble {{formatnum:300000}} bønder, soldater og [[kriminell]]e satt i arbeid. Titusener døde i tiårsperioden da byggingen pågikk.<ref name=":0" />

[[Fil:Map of the Great Wall of China.jpg|thumb|Kart over muren|venstre|420x420px]]

På begynnelsen av 1200-tallet rykket mongolene sørover under ledelse av [[Djengis Khan]]. I løpet av noen få år mistet mellom 35 og 50 millioner kinesiske bønder livet, og mongolene tok makten i det veldige riket.

Deler av muren som var igjen i det 21. århundre var for det meste bygget under Ming-dynastiet på slutten av 1500-tallet.  Lange strekk av muren er nedslitt og forfallen, eller forsvunnet der den er brukt som [[steinbrudd]]. Strekninger av muren er restaurert og har gjerne en høyden på seks til ti meter, slik det var vanlig på Ming-tiden. Flere godt restaurerte stykker av muren ligger nordvest og nord i byprovinsen [[Beijing]], såpass nær selve byen at de lett kan besiktiges av turister på korte dagsutflukter. De mest besøkte partiene er ved [[Badaling]] og i noe mindre grad [[Simatai]] og [[Mutianyu]]. De restaurerte strekningen nær Beijing er blant verdens mest besøkte turistattraksjoner.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/topic/Great-Wall-of-China|tittel=Great Wall of China {{!}} Definition, History, Length, Map, Location, & Facts {{!}} Britannica|besøksdato=2023-03-14|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.history.com/topics/ancient-china/great-wall-of-china|tittel=History}}</ref>

Den kinesiske mur er verdens lengste bygning og verdens største militære forsvarsstruktur. I en global avstemning som ble avsluttet 6. juli 2007, ble stedet utnevnt som ett av [[Verdens sju nye underverk|de moderne underverkene]]. I dag er muren [[fredet]], og ble oppført på [[UNESCO]]s [[verdensarven|verdensarvliste]] i [[1987]].<ref name=":1" /><ref>{{Kilde avis|tittel=New law to keep China's Wall looking great|url=https://www.csmonitor.com/2006/1130/p07s02-woap.html|avis=Christian Science Monitor|besøksdato=2023-03-17|issn=0882-7729}}</ref>

I 1932 gjentok eventyreren Robert Ripley<ref>[https://www.vanityfair.com/culture/2013/05/robert-ripley-believe-it-or-not «Robert Ripley», ''Vanity Fair'']</ref> en påstand fra 1893 om at muren er det eneste menneskelige byggverk som er synlig fra [[månen]]. [[Neil Armstrong]] bekreftet dette, men ''Geographical Magazine'' har siden påvist at det Armstrong så, var en skyformasjon.<ref>Julia Lovell: ''Den kinesiske mur'' (s. 30), Gyldendal, ISBN 978-82-05-36619-0</ref>

== Historie ==
[[Fil:Greatwall large.jpg|thumb|Foto fra 1907]]Den kinesiske mur ble bygget i mange perioder som sammen strekker seg over et tidsrom på omtrent 2000 år.

Føydalstatene [[Qin (stat)|Qin]], [[Yan (stat)|Yan]] og [[Zhao (stat)|Zhao]] under [[Zhou-dynastiet]] begynte å bygge de nordlige forsvarsmurene på 300-talet [[F.kr|f.Kr]]. Og under [[Ming-dynastiet]] på 1600-tallet ble de nyeste strekningene bygget. I mellom disse periodene bygget og renoverte [[Qin-dynastiet]], [[Han-dynastiet]], det nordlige [[Wei-dynastiet]], det nordlige [[Qin-dynastiet|Qi-dynastiet]], [[Sui-dynastiet]] og [[Jin-dynastiet (1115–1234)|Jin-dynastiet]] muren.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://whc.unesco.org/en/tentativelists/5324/|tittel=City Walls of the Ming and Qing Dynasties|besøksdato=2023-03-17|fornavn=UNESCO World Heritage|etternavn=Centre|språk=en|verk=UNESCO World Heritage Centre}}</ref>

Det er ofte den første keiseren av Kina, [[Qin Shi Huangdi]], som har fått æren for å starte byggingen av den kinesiske mur. Under Qin-dynastiet (221–206 f.Kr.) beordret Qin Shi Huangdi general [[Meng Tian]] til å koble sammen noen eksisterende murer til en lengere mur. Flere av disse var bygget i perioden 770–481 f.Kr. Disse murene ble aldri koblet sammen med det som man i dag kaller den kinesiske mur, den delen som de fleste turister besøker ble bygget på slutten av 1560-tallet under Ming-dynastiets keiser [[Longqing-keiseren|Longqings]] regjeringstid under ledelse av general [[Qi Jiguang]].<ref name=":3" /><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=Y9p2JgBPMBwC&pg=PA21&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false|tittel=The Great Wall Revisited: From the Jade Gate to Old Dragon's Head|etternavn=Lindesay|fornavn=William|dato=2007|utgiver=五洲传播出版社|isbn=978-7-5085-1032-3|språk=en}}</ref>

Muren er stort sett bygget på grensen mellom fruktbare jordområder og det nordlige [[steppe]]<nowiki/>landskapet. Kina ville beskytte seg mot nordlige [[Nomade|nomadiske]] stammer som [[Xiongnu]], [[Xirong]], [[Hunere]], [[Mandsjuer]] og [[Mongolene]]. Men enkelte steder bygget man også murer for å forsvare [[Okkupasjon|okkupert land]] og muren kan også delvis hatt til hensikt å hindre egne innbyggere i å slippe unna [[skatt]]er og militærplikter.<ref name=":3" />

=== Murene før Qin-dynastiet ===
[[Fil:Murar före Qindynastin tom 221fKr.jpg|miniatyr|Deler av den kinesiske mur bygget før Qin-dynastiet til og med 221 f.Kr.]]
I [[De stridende staters tid]] (476–[[221 f.Kr.]]) var Kina delt inn i en rekke mindre [[Føydalisme|føydale]] stater som ofte var i [[krig]] med hverandre. Flere av statene bygget kortere og lengere murer som beskyttelse mot andre stater eller mot nomader. Dette var på den siste delen av [[Det østlige Zhou-dynasti|det Østlige Zhou-dynasti]] (770–256 f.Kr.).

Kongeriket [[Zhao (stat)|Zhao]] utvidet sitt territorium i løpet av slutten av det 4. århundre f.Kr. under [[Kong Wuling av Zhao|kong Wulings]] styre (325–299 f.Kr.) for også å omfatte området nord for den nordlige svingen av [[Huang He]]. For å befeste dette territoriet ble det i 300 f.Kr. bygget en mur fra [[Zhangbei]] i [[Hebei]] og vestover inn i [[Indre Mongolia]] nord for [[Ordosplatået]] langs [[Yin Shan]] nord for [[Huang He]]. Muren passerer dagens [[Hohhot]] og deretter forbi [[Baotou]]. Kong Wulings representant og faren [[Marquis Su]] bygde også i 333 f.Kr. ca 100&nbsp;km forsvarsmur i tilknytning til [[Taihangfjellene]] i den sørlige delen av Hebei som beskyttelse mot [[Qi (Shandong)|Qi]] og [[Qin (stat)|Qin]]. Ingen arkeologiske funn er gjort etter denne muren, og den ble aldri en del av den senere kinesiske muren.<ref>{{Kilde www|url=https://www.travelchinaguide.com/china_great_wall/history/qin/|tittel=Qin Dynasty Great Wall}}</ref>

Under [[Kong Zhao av Yan|kong Zhaos]] regjeringstid (311–279 f.Kr.) bygde [[Yan (stat)|Yan]] (1000-talet–222 f.Kr.) en øst-vest forsvarsmur langs [[Yanshanfjellene|Yan-fjellkjeden]] for å holde tilbake nomadene. Muren starter i den vestlige Hebei-provinsen rundt [[Zhangjiakou]] eller [[Huailai]] og passerer omtrent 150&nbsp;km nordvest for [[Beijing]] og fortsetter et stykke opp i Indre Mongolia forbi [[Chifeng]] og fortsetter inn i [[Liaoning|Liaoning-provinsen]] forbi [[Liaodong]] for å avslutte mot dagens [[Nord-Korea]].

Under [[Kong Zhaoxiang av Qin|kong Zhaoxiang]] av Qin (306–251 f.Kr.) erobret [[Qin (stat)|Qin]] (778–207 f.Kr.) i 272 f.Kr. nabolandet [[Xirong]] i nordvest, og Qin-imperiets nye grense var nå i direkte kontakt med [[Hunere|Hunernes]] territorium. For å sikre det erobrede territoriet bygde Qin-imperiet den svingete [[Yulin-muren]] fra sørlige [[Gansu]] i nordøstelig retning opp til nordlige [[Shaanxi]]. Muren begynte i [[Jingning (Pingliang)|Jingning]], eller muligens lenger sør, og fortsatte deretter opp østsiden av [[Ordosplatået]] til [[Yulin (Shaanxi)|Yulin]], og kanskje enda lenger nord. Restene etter denne muren er fragmentarisk, noe som kan skyldes at den muligens aldri var en sammenhengende mur men har vært delt inn i strategiske seksjoner. Den krokete strekningen av muren følger terrengformasjonene, som skråninger fjellkanter. Jordhauger er funnet ved siden av muren, tre eller fire per kilometer, dette har sannsynligvis vært utkiksposter. Murseksjonene som Yan og Qin bygget regnes ikke som en del av hoveddelen av Den kinesiske mur men ytre seksjoner.

=== Qin-dynastiets mur ===
[[Fil:Qindynastins mur 215 206 fKr.jpg|miniatyr|Qin-dynastiets mur bygget i 215 til 206 f.Kr. som vanligvis anses å være grunnlaget for den kinesiske mur]]
Under [[Qin-dynastiet]] (221–206 f.Kr.) ble hoveddelen av muren som i dag kalles Den kinesiske mur bygget.

I 221 f.Kr. hadde staten [[Qin (stat)|Qin]] vunnet borgerkrigen ([[De stridende staters tid]]), som varte et kvart årtusen, og samlet Kina til ett rike. Kongen av Qin, [[Ying Zheng]], utropte seg selv til keiser av Qin-dynastiet og tok navnet [[Qin Shi Huangdi]]. Keiseren startet flere store byggeprosjekter, hvorav ett var byggingen av den kinesiske mur. General [[Meng Tian]] ble i 215 f.Kr. beordret til å drive [[Hunere|Hunerne]] ut av landet, under denne kampanjen som varte til 209 f.Kr. ledet også [[Meng Tian]] byggingen av Qin-dynastiets nye mur. Ifølge [[Shiji]] strakte den nye muren seg fra [[Lintao]] (i den sørlige [[Gansu|Gansu-provinsen]]) til [[Liaodong]] (området rundt halvøya i [[Liaoning|Liaoning-provinsen]]).<ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.chinaknowledge.de/History/Terms/changcheng.html|tittel=Wanli changcheng 萬里長城, The Great Wall (www.chinaknowledge.de)|besøksdato=2023-03-16|fornavn=Ulrich|etternavn=Theobald|språk=en|verk=www.chinaknowledge.de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://education.nationalgeographic.org/resource/great-wall-china|tittel=The Great Wall of China|besøksdato=2023-03-17|språk=en|verk=education.nationalgeographic.org}}</ref>

Qin-dynastiets mur bygget videre på de eksisterende [[Qin (stat)|Qin]]-, [[Zhao (stat)|Zhao]]- og [[Yan (stat)|Yan]]-murene som ble renovert, utvidet og koblet sammen. Muren besto hovedsakelig av tre seksjoner; Den første seksjonen som ble bygget helt ny, den løp sannsynligvis langs vestsiden av [[Huang He]] opp til dens nordvestlige sving i [[Indre Mongolia]], og fulgte deretter langs Huang He østover. I Indre Mongolia på østbredden av Huang He nær [[Wuhai]] og på sørbredden av elven ved [[Dalad]] er det funnet to 30&nbsp;km lange murseksjoner som dateres til Qin-dynastiet. Ved Wuhan er det også funnet rester av signaltårn og festningsverk. Også sør for [[Zhongwei]] i [[Ningxia]] og sørover mot [[Jingyuan (Baiyin)|Jingyuan]] inn i [[Gansu]] er det funnet 10&nbsp;km med mur fra Qin-dynastiet. Dette er sannsynligvis forsvarsmurene beskrevet i historikeren [[Sima Qian]]s tekst. Den andre seksjonen ble bygget i øst-vest retning i indre Mongolia i området nord for den Huang He i [[Mellomste-Urat]] og østover ut forbi nord for [[Hohhot]] for deretter å koble til den eksisterende nordmuren fra kongeriket Zhao. Den tredje og østlige delen fulgte den tidligere Yan-muren muligens inn i dagens [[Nord-Korea]]. Den tidligere muren bygget av Qin-imperiet ble forsterket og utvidet nordover opp til den nordøstlige svingen av Huang He og sørover forbi [[Lanzhou]] og videre til [[Lintao]].<ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.kaogu.cn/en/News/Academic_activities/2015/0417/49944.html|tittel=Newly-discovered remains redraw path of Great Wall|besøksdato=2023-03-16|dato=2016-08-19|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2016-08-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160819141307/http://www.kaogu.cn/en/News/Academic_activities/2015/0417/49944.html|url-status=unfit}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.chinaheritagequarterly.org/features.php?searchterm=001_greatwall.inc&issue=001|tittel=The Great Wall of China {{!}} China Heritage Quarterly|besøksdato=2023-03-17|verk=www.chinaheritagequarterly.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.great-wallofchina.com/qin-dynasty.html|tittel=The Great Wall and The Qin Dynasty|besøksdato=2023-03-17|verk=www.great-wallofchina.com|arkiv-dato=2023-03-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230317193621/https://www.great-wallofchina.com/qin-dynasty.html|url-status=yes}}</ref>

=== Han-dynastiets mur ===
[[Fil:Handynastins mur 206fKr 39eKr.jpg|miniatyr|Omtrentlig opptegning av Han-dynastiets mur som ble bygget rundt 206 f.Kr. til 39 e.Kr]]
[[Han-dynastiet]]s (206 f.Kr.–220 e.Kr.) mur, også kalt QinHan-muren, er en utvidelse og renovering av det tidligere Qin-dynastiets mur og var over 8000&nbsp;km lang og kanskje så lang som 10.000&nbsp;km, noe som gjør Han-dynastiets mur til Kinas histories aller lengste mur.

Det forutgående Qin-dynastiet falt som følge av en rekke samtidige bondeopprør som blusset opp på grunn av den nådeløse undertrykkelsen under Qin-keiseren. Den direkte foranledning til opprørene var en ordre om å henrette en gruppe på 900 arbeidere ved muren som på grunn av en regnstorm kom for sent til jobben. De dødsdømte gjorde motstand og ble kjernen i det som på kort tid vokste til en motstandshær på angivelig så mange som 300&nbsp;000 mann. Under denne borgerkrigen og Qin-dynastiets fall i 206 f.Kr. begynte keiser [[Keiser Gaozu av Tang|Gaozu av Tang]] renoveringen av den tidligere Qin-muren rundt Huang He for å beskytte Kina mot de nå forente og mektige [[Xiongnu]]-nomadene. Etter et tungt militært nederlag mot Xiongnu i 200 f.Kr. ble Han-dynastiet tvunget til å gå med på et diplomatisk avtale, som ydmyket Han-dynastiet, om fred og handel med Xiongnu, og murbyggingen stoppet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.chinaknowledge.de/History/Han/personshangaozu.html|tittel=Emperor Han Gaozu 漢高祖 Liu Bang 劉邦 (www.chinaknowledge.de)|besøksdato=2023-03-16|fornavn=Ulrich|etternavn=Theobald|språk=en|verk=www.chinaknowledge.de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.travelchinaguide.com/china_great_wall/history/han/|tittel=Han Dynasty Great Wall}}</ref>

Den syvende keiseren i Han-dynastiet, [[Keiser Wu av Han]] (141–87 f.Kr.) tok makten i Kina, som etter 60 år uten store stridigheter nå var sterk, og startet krig med Xiongnu. I 127 f.Kr. ble området sør for Huang He gjenerobret og en storstilt restaurering av den tidligere muren ble utført. I tillegg til en større renovering ble det også bygget nye murer. Langs den nordlige grensen til [[Hebei]] og Indre Mongolia er det funnet murer fra tiden til keiser Wu som sannsynligvis i det minste delvis erstattet den tidligere Qin-dynastiets mur. Tårn ble bygget langs den nordlige veggen nord for Huang He og også landsbyer som var hovedkvarteret for forsvarsgarnisonene. Nord for det tidligere Qin-dynastiets nordmur ble det i 102 f.Kr. bygget to parallelle vegger i Indre Mongolia som går fra området nord for Hohhot vestover inn i dagens [[Mongolia]]. Keiseren var bekymret for at Xiongnu ville alliere seg med [[Qiang]]-stammene som bodde i dagens [[Tibet]], og utvidet derfor muren vestover. En annen grunn til murens utvidelse vestover var å beskytte den nye handelsruten som senere skulle bli kjent som [[Silkeveien]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.world-archaeology.com/world/asia/china/sticky-rice-porridge-and-the-great-wall-of-china/|tittel=Sticky rice porridge and the Great Wall of China|besøksdato=2023-03-17|dato=2010-07-06|fornavn=Current World|etternavn=Archaeology|språk=en-US|verk=World Archaeology}}</ref><ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.history.com/topics/ancient-china/huns|tittel=History}}</ref>

Etter slaget ved [[Hexikorridoren]] i [[Gansu]]-provinsen i 121 f.Kr. startet en periode på 20 år med murbygging. Først ble det bygget en mur i Gansu fra [[Yongdeng]] til [[Jiuquan]]. Ti år senere ble muren utvidet langs [[Shule elven]] opp til [[Yumenguan]] og [[Yangguan]] utenfor [[Dunhuang]], som var den siste utposten til den kinesiske sivilisasjonen i vest. År 104 til 101 f.Kr. ble muren utvidet videre til [[Lop Nor]] som normalt regnes som det vestligste punktet den kinesiske muren nådde. I 102 f.Kr ble bygging start nordøst for Jiuquan i Gansu og videre langs [[Ruo Shui elven]] opp i Indre Mongolia mot Mongolia, muren hadde en lang rekke militære strukturer som tårn, festningsverk og murer. Disse murene regnes vanligvis ikke som en del av hovedelen til den kinesiske mur. Totalt utvidet keiser Wudi muren 1000&nbsp;km vestover i løpet av disse 20 årene.<ref name=":4" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nationalgeographic.com/travel/article/slide_down_the_great_wall|tittel=Slide Down the Great Wall of China|besøksdato=2023-03-17|dato=2010-11-12|språk=en|verk=Travel}}</ref>

[[Xin-dynastiet]] (9-25) sin grunnlegger [[Wang Mang]] (9-23) flyttet [[hovedstad]]en til [[Luoyang]]. For å styrke forsvaret av den nye hovedstaden hadde [[Han Guangwudi]] (25–57), fra [[Det østlige Han-dynasti|det østlige Han]], fått bygget en forsvarsmurer langs [[Taihangfjellene]]. Det er ikke noen sikker informasjon om den nøyaktige plasseringen av disse murene.

Han-dynastiet sine murer i Gansu var bygget av pakket [[jord]] forsterket med [[Sivfamilien|siv]].

=== Murer bygget under Northern Wei, Northern Qi, Sui og Jin ===
[[Fil:Kinesiska muren 423-1201.jpg|miniatyr|Omtrentlig opptegning av den kinesiske mur bygget under Northern Wei, Northern Qi, Sui og Jin-dynastiene i 423 til 1201]]
Etter at Han-dynastiet falt kom og forsvant mange mindre stater og dynastier, og et av de mer stabile var det nordlige [[Wei-dynastiet]] fra nord-Kina med det nomadiske [[Xianbei|Xianbei-folket]].

==== Muren i det nordlige Wei-dynastiet ====
Muren til [[Det nordlige Weidynasti|nordlige Wei-dynastiet]] (386–534) ble ironisk nok bygget av et nordlig nomadefolk, Xianbei, for å beskytte seg mot andre nomadefolk, [[Eurasia|eurasiske nomader]] og [[Khitanerne|khitanere]] fra nord. Fra og med år 423 ble en omtrent 1000&nbsp;km lang mur bygget fra området nord for den nordlige svingen av [[Huang He]] elven i indre Mongolia og østover. Denne muren fulgte omtrent den opprinnelige Zhao-muren. Muren begynte i [[Baotou]] eller kanskje så langt vest som [[Wuyuan (Bayan Nur)|Wuyuan]], i øst gikk den mot [[Xinghe]] og fortsatte muligens videre til [[Chicheng]] i [[Hebei]]. Mellom 446 og 448 ble den indre muren bygget, den gikk sør for den nordlige Wei-hovedstaden Pingcheng (dagens [[Datong (Shanxi)|Datong]]) fra østbredden av den Huang He ved [[Baode]], sør for Pingcheng, og deretter nordøstover mot [[Badaling]] nordvest for Beijing for å omringe og beskytte hovedstaden. Den indre muren var bygget av pakket jord og var lavere og smalere enn den nordlige ytterveggen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/topic/Wei-dynasty|tittel=Wei dynasty {{!}} History & Culture {{!}} Britannica|besøksdato=2023-03-17|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref>

==== Muren i det nordlige Qi-dynastiet ====
Etter det nordlige Wei-dynastiets fall, hadde det [[Nordlige Qi|nordlige Qi-dynastiet]] (550–577) tatt makten over de østlige regionene i det nordlige Wei-dynastiets tidligere territorium. Det nordlige Qi-dynastiets begynte i 552 med byggingen av en forsvarsmur langs den nordvestlige grensen til [[Shanxi|Shanxi-provinsen]] som en beskyttelse mot det [[Vestlige Wei|vestlige Wei-dynastiet]], og senere også som en beskyttelse mot det [[Nordlige Zhou|nordlige Zhou-dynastiet]]. For å beskytte seg mot nordlige nomader ble det også bygget en mur langs den nordlige grensen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.travelchinaguide.com/china_great_wall/history/qi-state.htm|tittel=Great Wall of Qi State}}</ref>

I 555 var 1 800 000 mennesker i arbeid med byggingen av muren, og 450&nbsp;km med mur ble bygget fra [[Juyongguan|Juyongpasset]] nord for Beijing vestover forbi Datong og nådde østbredden av Huang He elven i 556. Denne muren var en blanding av byggeteknikker, noen ganger jord eller stein og noen ganger forsvarstårn og vaktposter av stein kombinert med naturlige barrierer. Året etter ble muren utvidet til [[Shanhaiguan]] ved [[Bohaibukten]] og en indre mur ble bygget i [[Shanxi]] fra [[Pianguan]] og forbi [[Yanmenguan]]. I ytterligere 5 år fortsatte dynastiet å utvide muren, og avsluttet i 563/564 ved å bygge en mur langs [[Taihangfjellene]] mellom [[Shanxi]] og [[Hebei]]. I de påfølgende årene ble de eksisterende murene vedlikeholdt og reparert. Totalt 1500&nbsp;km med mur ble fullført under det nordlige Qi-dynastiet. Mye av ruinene av murene i det nordlige Qi-dynastiet ble brukt omtrent 1000 år senere som grunnlaget for [[Ming-dynastiet]]s mur.<ref>{{Kilde www|url=https://www.chinahighlights.com/greatwall/history/qi-state-wall.htm|tittel=Wall of the Qi State, Ancient Great Wall Section|besøksdato=2023-03-17|språk=en|verk=www.chinahighlights.com}}</ref>

==== Muren i Sui-dynastiet ====
Umiddelbart etter at [[Keiser Wen av Sui|keiser Wen]] (541–604) forente Kina i 581 og opprettet [[Sui-dynastiet]] (581–618), begynte byggingen av nye forsvarsmurer og reparasjon av gamle. For beskyttelse mot [[Tyrkere|tyrkerne]] ble det bygget en mur i den nordvestlige Shanxi-provinsen på bare 20 dager. Tyrkerne brøt imidlertid raskt gjennom denne grensen og Sui-dynastiet begynte å bygge lange murer og stasjonere titusenvis av soldater langs grensen. Samme år ble også de østlige delene av murene bygget av Northern Qi og Northern Wei fra Xing i Shanxi hele veien forbi Beijing renovert.<ref>{{Kilde www|url=https://www.travelchinaguide.com/china_great_wall/history/sui/#:~:text=Apart%20from%20renovating%20the%20previous%20walls%20erected%20by,Bay%20to%20Gansu%20Province%20in%20the%20western%20hinterland.|tittel=Sui Dynasty Great Wall}}</ref>

Ved tre forskjellige anledninger ble murer senere bygget i [[Ordosplatået|Ordos-regionen]]. ([[Ningxia]], [[Shaanxi]] og [[Indre Mongolia]]). I 585 ble 350&nbsp;km med mur bygget av 30 000 mann mellom [[Lingwu]] og [[Suide]] ganske nær der den senere Ming-muren skulle passere. I løpet av årene 586 og 587 ble ytterligere renovering og utvidelse av muren gjort og flere fort ble bygget langs muren i Shaanxi.

I 607 sendte den etterfølgende [[Keiser Yang av Sui|keiser Yang]] (569–618) 1.000.000 mann for å bygge en mur som startet fra den nordøstlige svingen av Huang He i Shaanxi og fortsatte østover til [[Youyu]]. Året etter ble ytterligere 200 000 menn sendt for å fortsette å bygge murer i det samme området. Denne muren løp omtrent parallelt med den nåværende grensen mellom [[Shanxi]] og Indre Mongolia og beskyttet landet nord for den nye hovedstaden [[Luoyang]]. Keiser Yang laget også samme år murkonstruksjoner i [[Qinghai|Qinghai-provinsen]] og utenfor de nordlige grensene.<ref name=":2" />

==== Muren i Jin-dynastiet ====
[[Jin-dynastiet (1115–1234)|Jin-dynastiet]] (1115–1234) bygde «murer», men hovedsakelig [[grøft]]er og [[Forskansning|voller]], som beskyttelse mot [[mongolene]]. Disse forsvarslinjene, noen ganger misvisende kalt murer, ble tidligere kalt "grensegrøfter". Disse grensegrøftene ble i stor grad bygget i indre Mongolia, som var mye lenger nord sammenlignet med andre generasjoner av den kinesiske muren. Forsvarslinjene gikk i flere parallelle barrierer og startet i nordøst fra [[Store Khingan|Store Hingganfjellene]] og gikk sørvestover gjennom [[Gobiørkenen]] mot den nordlige svingen av Huang He. De sørligste barrierene passerte omtrent 250&nbsp;km nord for [[Beijing]].

Normalt var grøftene ca. 6–8 m brede, men kunne også være opptil 20 m brede for å hindre [[rytter]]e og [[infanteri]] i å passere. Massen fra grøftene ble brukt til å bygge voller. Noen steder langs forsvarslinjene ble det bygget skyteplattformer. Forsvarslinjer ble også bygget under [[keiser Jin Xizong]] (1135–1148) og utvidelser og forsterkninger fortsatte gjennom resten av 1100-tallet. I 1198 var så mange som 750 000 menn med i arbeidet. Totalt ble det gravd mer enn 3300&nbsp;km med grensegrøfter. Det var grensegrøften til [[Jin-dynastiet (1115–1234)|Jin-dynastiet]] som [[Djengis Khan]] forserte på vei til Beijing før [[slaget om Zhongdu]] i 1215. Det var også restene av disse forsvarslinjene som eksisterte da [[Marco Polo]] kom til Kina i 1275.

I tillegg til de lange grensegrøftene, bygde Jin-dynastiet også to murer i østlige [[Mandsjuria]]. En relativt kortere mur, ca. 100&nbsp;km lang, ble bygget i [[Yanbian]] i [[Jilin (provins)|Jilin]] og en annen mur, også rundt 100&nbsp;km lang, ble reist ved [[Mudan Jiang (elv)|Mudan Jiang elven]] i [[Heilongjiang]].

=== Ming-dynastiets mur ===
[[Fil:Kinesiska muren Mingdynastin.jpg|miniatyr|Kart over den kinesiske mur fra Ming-dynastiet, de grå prikkene markerer hovedkvarteret til forsvarsgarnisonene]]
Umiddelbart etter at mongolene ble drevet ut av Kina i 1368 og [[Ming-dynastiet]] (1368–1644) ble etablert, begynte renoveringen av deler av murene til de tidligere dynastiene. [[Mingdynastiets ni garnisoner|Ni garnisoner]] ble opprettet for å forsvare hele den nordlige grensen, og det ble bygget festningsverk som [[Jiayuguan (pass)|Jiayupasset]] i [[Gansu]] og [[Jiayuguan (pass)|Juyongpasset]] like nord for Beijing. I første omgang ble de eksisterende murene fra Northern Qi og Northern Wei renovert og supplert med porter og [[Vete|ildvarder]]. Murer som forbandt eldre mur-segmenter ble også bygget slik at det ble sammenhengende festningsverkene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.chinahighlights.com/greatwall/history/ming-dynasty-wall.htm|tittel=The Great Wall of Ming Dynasty|besøksdato=2023-03-17|språk=en|verk=www.chinahighlights.com}}</ref>

Under [[Yongle-keiseren|keiser Yongles]] (1402–1424) regjeringstid begynte byggingen av en mur i den østligste enden av dynastiets territorium ved [[Liaodong]] for å beskytte området øst for [[Liao He|Liao He elven]]. Muren ble bygget i flere etapper og sto ferdig i 1479. Muren i området nordvest for Beijing mellom [[Xuanhua (distrikt i Zhangjiakou)|Xuanhua]] og den viktige militærbyen [[Datong (Shanxi)|Datong]] begynte man å bygge i 1399 og ble deretter forsterket i 1413 og igjen i 1484. Da ikke minst på grunn av de kinesiske tapene ved [[Tumu-krisen]] i 1449. Parallelle murer ble også bygget, murene i disse områdene var stort sett pakket jord supplert med grøfter. På grunn av den økende trusselen fra den mongolske lederen [[Altan Khan]], som hadde etablert et hovedkvarter i [[Hohhot]] like nord for den nordlige svingen av Huang He elven, fortsatte Ming-dynastiet å bygge murer på 1540-tallet nord for Datong og Xuanhua. Denne muren var en dobbel barriere og strakte seg fra den nordøstlige svingen av Huang He og i en bue over Datong for å møtes nær Juyong-passet nord for Beijing. Selv disse murene var på denne tiden hovedsakelig jordvoller. I 1550 klarte Altan Khan å ri rundt den østlige enden av muren og plyndret og brente forstedene til [[Beijing]]. For å lukke dette gapet i hovedstadens forsvar ble det fra 1551 bygget en sammenhengende mur fra Juyong-passet til Shanhai-passet. Strekningen rundt Beijing ble delvis bygget på rester etter den tidligere kinesiske muren fra [[Nordlige Qi]]. Denne muren ble renovert, utvidet og supplert med mange vakttårn i 1567–1572 under ledelse av general [[Qi Jiguang]]. Det var i løpet av denne tiden muren i nærheten av Beijing fikk det karakteristiske mursteinsutseendet med tårn og [[skyteskår]] som den kinesiske mur er kjent for i dag.<ref name=":2" /><ref name=":3"/>

Etter at Ming-dynastiets hær lyktes i å drive mongolene vekk fra [[Ordosplatået]] på begynnelsen av 1470-tallet, ble [[Yulin-muren]] bygget, den strakte seg over 900&nbsp;km på tvers av landet omsluttet av Huang He elven sør for [[Ordos (Indre Mongolia)|Ordos]]. Denne muren som begynte ved [[Shenmu]] i [[Shaanxi]] og gikk gjennom [[Yanchi]] i [[Ningxia]] og ble fullført i 1474 var en jordbarriere som langs noen strekninger var kombinert med dype grøfter.

Den vestligste delen av Ming-dynastiets mur i [[Gansu]] ender nord for [[Jiayuguan (pass)|Jiayupasset]]. Den vestligste delen ble fullført på 1530-tallet. Muren til Gansu ble utvidet i 1573 mot sørøst og forbundet med muren til Ningxia. Ming-dynastiet fortsatte hele tiden frem til dynastiets fall i 1644 å kontinuerlig utvide muren ved å fortsette å tette åpninger, bygge ytterligere vakttårn, bygge porter, festningsverk, supplere jordvegger med murstein og også bygge flere sekundære parallelle vegger. De vestlige delene av muren i Gansu ble først bygget av pakket jord, og enkelte segmenter ble senere forsterket med murstein eller stein. Muren vest for Beijing rundt Datong ble forsterket på 1570-tallet med murstein og stein.<ref name=":2" />

Det var gjennom Shanhai-passet at Ming-generalen [[Wu Sangui]] våren 1644 åpnet portene i muren og slapp inn den manchuriske hæren som deretter styrtet Ming-dynastiet i slaget ved Shanhaiguan og etablerte [[Qing-dynastiet]]. Ming-dynastiet ble det siste dynastiet som bygget på den kinesiske mur.

== Murens lengde ==
Det er ikke noe klart svar på lengden på den kinesiske mur fordi definisjonen ikke er klar. Ming-dynastiets mur, som i store trekk tilsvarer de best bevarte delene av muren i dag, er (avhengig av kilden) mellom 5800 og 6300&nbsp;km lang. Legger man til forsvarsgrøfter og naturlige barrierer som knytter seg til muren, danner det et forsvarsverk på 8 850&nbsp;km.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tourcompass.no/blog/den-kinesiske-mur.htm|tittel=Den kinesiske mur - Historie, fakta og svar på alle dine spørsmål|besøksdato=2023-03-17|språk=no|verk=www.tourcompass.no}}</ref>

Målinger som ble startet i 2007, har fastslått at muren inkludert alle sine forgreninger har en samlet lengde på 21 196,18&nbsp;km. Dette er total lengde på forsvarsverket som er bygget gjennom historien og inkluderer også seksjoner som har mer eller mindre forsvunnet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cbc.ca/news/world/great-wall-of-china-even-longer-than-previously-thought-1.1263111|tittel=Great Wall of China even longer than previously thought}}</ref>

Den kinesiske mur regnes som jordens største byggverk.

== Bilder ==
<gallery heights="160" mode="packed">
Fil:"The First Mound"--the west end of the Great Wall.jpg|Det vestligste punktet på Ming-dynastiets mur ved [[Jiayuguan (pass)|Jiayu-passet]] i [[Gansu]]
Fil:The Great Wall of China at Jinshanling-edit.jpg|Den kinesiske mur ved [[Jinshanling]] nord for [[Beijing]]
Fil:Great wall of china-mutianyu 4.JPG|Den kinesiske mur fra [[Ming-dynastiet]] ved [[Mutianyu]]
Fil:ShanhaiguanGreatWall-end.jpg|Ming-dynastiets mur ved [[Shanhaiguan|Shanhai-passet]] i [[Hebei]] hvor den møter [[Bohaibukten]]
</gallery>

=== Badaling ===
<gallery mode="nolines">
Fil:Badaling China Great-Wall-of-China-01.jpg
Fil:The Great Wall of China - Badaling.jpg
Fil:The Great Wall-Badaling-2004f.jpg
Fil:2014.08.19.093612 Great Wall Badaling.jpg
Fil:Beijing (116064339).jpg
Fil:2014.08.19.104149 Great Wall Badaling.jpg
</gallery>

=== Jinshanling ===
<gallery mode="nolines">
Fil:20090529 Great Wall 8185.jpg
Fil:Jinshangling2.jpg
Fil:Jinshanling4.jpg
Fil:Jinshanling-facing-east-2019-Luka-Peternel.jpg
Fil:金山岭长城 Jinshanling Great Wall - panoramio - wuqiang beijing (1).jpg
Fil:Jingshaling to Simatai 61 (4782157820).jpg
Fil:Jingshaling to Simatai 10 (4782070294).jpg
</gallery>

=== Simatai ===
<gallery mode="nolines">
Fil:20090529 Great Wall Simatai 8350.jpg
Fil:Simatai1.jpg
Fil:20090529 Great Wall Simatai 8327.jpg
Fil:20090529 Great Wall Simatai 0954 8304.jpg
Fil:Great Wall Jinshanling.jpg
</gallery>

=== Mutianyu ===
<gallery mode="nolines">
Fil:Kina 147.jpg
Fil:Kina 158.jpg
Fil:Kina 162.jpg
Fil:Mutianyu tower.jpg
Fil:Kina Mutianyu 23 BG 157.jpg
</gallery>

=== Jiayuguan, mur av jord ===
<gallery mode="nolines">
Fil:Jiauguan Wall.jpg
Fil:Jiauguan Corner Tower.jpg
Fil:Jiayuguan-09 Gisela-Brantl.JPG
Fil:Overhanging Wall.JPG
Fil:Wanli Changcheng-Jiayu guan.jpg
Fil:20080716 Jiayuguan Pass 02.jpg
</gallery>

=== Han-dynastiet mur av jord og siv ===
<gallery mode="nolines">
Fil:Han dynasty Great Wall 2014.webmhd.webm
Fil:Great Wall of Han Dynasty.jpg
Fil:Остаткистены.jpg
Fil:Handynastns mur struktur.JPG
</gallery>

=== Qi-dynastiet mur ===
<gallery mode="nolines">
Fil:Great walls of state Qi.jpg
Fil:Great wall of qi 2008 07 14.jpg
Fil:齐长城烽火台.jpg
</gallery>

== Se også ==
* [[Kina]]
* [[Badaling]]
* [[Gubeikou]]
* [[Huanghuacheng]]
* [[Huangyaguan]]
* [[Jiankou]]
* [[Jiayuguan (pass)|Jiayuguan]]
* [[Jinshanling]]
* [[Juyongguan]]
* [[Mutianyu]]
* [[Shanhaiguan]]
* [[Simatai|Simatal]]
* [[Yulin (Shaanxi)|Yulin]]
* [[Yumen]]
* [[Qin Shi Huangdis lange mur]]
* [[Verdensarven i Asia]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="bloomberg.com">{{Kilde www |url=https://www.bloomberg.com/news/2012-06-05/china-s-great-wall-found-to-measure-more-than-20-000-kilometers.html |tittel=China's Great Wall Found To Measure More Than 20,000 Kilometers |utgiver=[[Bloomberg L.P.|Bloomberg]] |dato=5. juni 2012 |besøksdato=11. september 2020}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Folke Bergman: ''[http://dsr.nii.ac.jp/toyobunko/VIII-1-B-39/V-1/page/0005.html.en Archaeological Researches in Sinkiang. Especially the Lop-Nor Region.]'' Reports...Publication 7. Stockholm 1939.
* [[Torbjørn Færøvik]]: ''Midtens rike – En vandring i Kinas historie'', Cappelen Damm, Oslo 2009, s. 41-49, ISBN 978-82-02-27269-2
* [[Torbjørn Færøvik]]: "Et sted for virkelige menn", [http://www.kinaforum.com/muren.html]
* Sven Hedin, Folke Bergman: ''History of an Expedition in Asia 1927–1935''. Part III: 1933–1935. Reports... Publication 25. Stockholm 1944.
* [[Peter Hessler]]: «Walking the Wall»m i [[The New Yorker]], 21. mai 2007, s. 56–65.
* Julia Lovell: ''The Great Wall – China Against the World, 1000 BC-2000 AD.'' ISBN 1-84354-212-9
* Luo Zewen o.a., og David Baker: ''The Great Wall''. Maidenhead: McGraw-Hill Book Company (UK), 1981. ISBN 070707456
* Jacquetta Megarry: ''Explore the Great Wall.'' ISBN 1-898481-17-2
* John Man: ''The Great Wall: The Extraordinary History of China's Wonder of the World'', London: Bantam Press ISBN 9780593055748
* Carlos Rojas: ''The Great Wall: A Cultural History'', Harvard University Press; 2010
* Hans Wilm Schütte: ''Chinas Große Mauer. Die Wiederentdeckung eines Weltwunders.'' Orbis, München 2002. ISBN 3-572-01318-6
* Arthur Waldron: ''The Great Wall of China – From History to Myth.'' ISBN 0-521-36518-X
* Michael Yamashita og William Lindesay: ''The Great Wall — From Beginning to End''. New York: Sterling, 2007. ISBN 978-1-4027-3160-0

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.code-d.com/china/simatai.html Bilder av Den kinesiske mur i Simatai]
* [http://www.chinahighlights.com/greatwall/index.htm Side om Den kinesiske mur]
* [http://www.travelchinaguide.com/picture/china_great_wall/index.htm Bilder av Den kinesiske mur]
* [http://www.chinahighlights.com/greatwall/greatwallhikingroutes.htm Hiking langs Den kinesiske mur ]
* [https://web.archive.org/web/20040312230737/http://www.cbc.ca/stories/2004/03/12/world/great_wall040312 CBC.ca News: "Den kinesiske mur er usynlig fra verdensrommet]
* [http://www.snopes.com/science/greatwal.htm Snopes.com: Legenden om Den kinesiske mur]
* [http://www.beijingservice.com/greatwall.htm Side om Den kinesiske mur] {{Wayback|url=http://www.beijingservice.com/greatwall.htm |date=20060410083444 }}
* [http://www.chinahighlights.com/greatwall/greatwallmap.htm Kart over Den kinesiske mur]

{{Verdens sju nye underverk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Den kinesiske mur| ]]
[[Kategori:Turisme i Asia]]
[[Kategori:Beijing]]
[[Kategori:Beijings historie]]
[[Kategori:Indre Mongolia]]
[[Kategori:Indre Mongolias historie]]
[[Kategori:Shanxi]]
[[Kategori:Shanxis historie]]
[[Kategori:Gansu]]
[[Kategori:Gansus historie]]
[[Kategori:Ningxia Hui]]
[[Kategori:Verdens sju nye underverk]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]