Redigerer Den kalde vinternatt

«'''Den kalde vinternatt'''» er en trist sjømannsvise, som omhandler en gutt som mister livet ombord under første tur på sjøen. Visa kom i [[skillingstrykk]] på slutten av 1800-tallet.

==Kilder==
*Per Johan Skjærstad: «[[Gode gamle viser frem fra glemselen]]», Gyldendal 1982

==Teksten==
#En kold og stormfull vinternatt på marken sneen lå,<br />sto sjømannen på kaien der hans skip lå klar til å gå.
#Men hos ham sto hans kjæreste nu hennes sorg var stor,<br />han trykket henne til sitt bryst og hvisket disse ord.
#Farvel, farvel min kjæreste med sorg jeg drar fra deg<br />men det skal være stjernen klar som skinner på min vei.
#Min tanke går til deg min venn den skal i hjertet bo<br />og så farvel og glem meg ei din egen sjømann tro.
#Da skipet gikk fra hjemmets havn der inn i tåken svandt<br />hun sto og stirret etter det en tår fra kinnet randt.
#Da ba hun Gud i himmelen beskytt hans unge liv<br />jeg aldri glemme kan de ord han hviskede til mig.
#Langt ute på det ville hav han på seg sykdom dro<br />og før de nådde hjemmets havn den kolde død han tok.
#Hans kamerater samlede seg om hans kolde lik<br />og havet åpnede sin favn du sukkede i i bønn.
#Farvel, farvel vår kamerat på jord vi ses ei mer,<br />vi møtes skal i himmelen det er den bønn vi ber.
#Farvel, farvel vår kamerat Gud Herrens vei er tung,<br />som tok deg bort fra livets alt så lykkelig og ung.
#Men tenk du på de kjæres sorg giv hjertet deres ro,<br />som mistet har sin sønn og venn den raske sjømann tro.
#Da skipet nådde hjemmets havn og ikke han var med<br />de heiste flagget på halv stang mens ankeret gikk ned.
#Hans kamerater gikk i land og sa at han var død<br />det siste brevet som han skrev til henne sådan lød.
#Farvel, farvel min kjæreste på jord vi sees ei mer,<br />vi møtes skal i himmelen det er den bønn jeg ber.
#Jeg dør i tanker på min venn som var så huld og tro<br />behold mitt bilde i din bryst din egen sjømann tro.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skillingsviser]]