Redigerer Den julianske kalenderen

[[Fil:Gaius Iulius Caesar Vatican.jpeg|right|thumb|Julius Cæsar.<br /><small>(Vatikan-museet)</small>]]
'''Den julianske kalenderen''', som var en reformert versjon av [[den romerske kalender]], ble innført av [[Julius Cæsar]] i år [[46 f.Kr.]] <ref>Richards, E.G. (2013): ''Explanatory Supplement to the Astronomical Almanac'', s. 595.</ref> Den begynte 1. januar år 45 f.Kr. Kalenderen hadde 365 dager, pluss én [[skuddår]]sdag hvert fjerde år, det vil si en årlig gjennomsnittlengde på 365¼ døgn = 365,25 døgn. [[Romerriket|Romerne]] brukte kunnskapen fra egypterne om at året var ca. ¼ døgn mer enn 365 dager, derfor innførte Cæsar én ekstra kalenderdag hvert fjerde år. Det var den greske astronomen og matematikeren [[Sosigenes av Alexandria|Sosigenes]] som foreslo dette for Cæsar i år 47 f.Kr.<ref>Dialetis, Dimitris (2007): «Sosigenes of Alexandria» i: Hockey, Thomas; et al.: [https://books.google.com/books?id=t-BF1CHkc50C&pg=PA1074 ''Biographical dictionary of astronomers. vol. II''], M-Z. Springer. p. 1074.</ref> 

== Beskrivelse ==
For romerne ble den nye kalenderen litt for komplisert i begynnelsen, de hadde i en periode skuddårsdag hvert tredje år i stedet hvert fjerde. Julius Cæsars etterfølger, [[Augustus]], ordnet opp i dette og bestemte at det skulle hoppes over tre [[skuddår]] og at det første skuddåret skulle være i år 8 e.Kr.<ref name=Julius>[https://snl.no/juliansk_kalender Juliansk kalender] (snl.no).</ref> Romerne forholdt seg ikke til Kristi fødsel, de regnet ut fra [[Roma|grunnleggelsen av Roma]], den mente de hadde skjedd i 753 f.Kr. Augustus krevde altså at 760 skulle være skuddår (år 0 finnes ikke) og deretter skuddår hvert fjerde år. Det er bare tilfeldigheter at det ble år 8 i den moderne kalenderen, og dermed delelig med 4.

Siden denne kalenderen er 0,00778935 døgn (11 [[minutt]]er og 13 [[sekund]]er) lengre enn [[Tropisk år|det tropiske året]], som årstidene følger, utgjør dette en feil på litt over ett døgn i løpet av 128 år. Ett tropisk år varer 365,24221065 døgn (epoke [[J2000.0]]). I [[1582]] rettet pave [[Gregor XIII]] opp mesteparten av denne forskjellen med en kalender&shy;reform, som populært blir kalt den [[Den gregorianske kalenderen|gregorianske kalender]]. I katolske land korrigerte man for et avvik på ti døgn. Dagen etter torsdag 4. oktober 1582 ble dermed fredag 15. oktober 1582.<ref name=Julius></ref> Det er denne kalenderen som brukes i mesteparten av verden. I Norge og Danmark ble den julianske kalender brukt til og med [[søndag]] [[18. februar]] [[1700]].<ref name=Julius></ref> Ved midnatt «hoppet» kalenderen frem til [[mandag]] [[1. mars]], som ble den første datoen i den gregorianske kalenderen i disse landene.<ref>[https://snl.no/gregoriansk_kalender Gregoriansk kalender] (snl.no).</ref>

Den julianske kalenderen gjentar seg etter nøyaktig én [[solsyklus]] (dvs. 28 år, 336 måneder, 1461 uker = {{formatnum:10227}} døgn). Dermed kommer [[skuddag]]ene med samme [[ukedager|ukedag]] og samme dato får samme ukedag etter et likt mønster med 28 års mellomrom. I løpet av en slik solsyklus er det 7 skuddår og 21 [[normalår]]. [[Påske]]n i den julianske kalenderen gjentar seg derimot med [[påskeformelen|532 års mellomrom]] (eksakt) (= (28 × 19) år = én solsyklus × én [[gyldentall|Metons syklus]]).

Ukedagene er ikke avhengige av kalenderen, de følger etter hverandre uavbrutt; faktisk var dette et krav til kalenderreformen. Så en dato i den julianske kalenderen har alltid samme ukedag som den tilsvarende datoen i den gregorianske kalenderen siden begge datoene viser til samme tidspunkt. For eksempel var 5. oktober 1582 en fredag i den julianske kalenderen. På det tidspunktet lå den julianske kalenderen 10 døgn «etter» den gregorianske. Ved å telle 10 døgn fremover, kommer man til 15. oktober 1582 som i den gregorianske kalenderen også var en fredag.

I en skikkelig juliansk kalender ville 1. januar år 1 ha vært en lørdag, så [[søndagsbokstav]]en for år 1 ville ha vært '''B'''.<ref>[https://www.timeanddate.no timeanddate.no] 1. januar 2001 var en mandag i den gregorianske kalenderen.<br />I det første århundre lå den julianske kalenderen to døgn «foran» den gregorianske (se formel under [[den gregorianske kalenderen]]). Så mandag 1. januar år 1 i den gregorianske kalenderen tilsvarte mandag 3. januar år 1 i den julianske kalenderen.</ref>

Den julianske kalenderen videreførte [[den romerske kalender]]ens benevning av dagene. Romerne benyttet seg av en heller innviklet måte å navngi dagene på. De hadde tre spesielle dager, ''Kalendae, Nonae'' og ''Idus''. Den første dagen i hver måned ble kalt ''Kalendae''. I noen måneder ble den 5. dagen kalt ''Nonae'' mens den falt på den 7. i andre måneder. Tilsvarende falt ''Idus'' på den 13. eller 15. De andre dagene ble navngitt ved at man tellet ned til den neste av disse tre spesielle dagene, der dag 1 var dagen selv.{{tr}} I ''Ianuarius'' ([[januar]]) faller ''Nonae'' på den 5. 2. januar ble da kalt ''Dag IV før Nonae i Januar'' (ANTE DIEM IV NONAS IANVARII). I tillegg hadde romerne dagen ''Pridie''. Dette var dagen før de spesielle dagene ''Kalendae, Nonae'' og ''Idus''. Slik ble 4. januar ble kalt ''Pridie Nonae i Januar'' i stedet for ''Dag II før Nonae i Januar''.

Siden romerne tellet dagene ned mot ''Kalendae, Nonae'' og ''Idus'', kunne ikke skuddårsdagen legges til siste februar, men til den sjette dag før ''Kalendae Martius'', det vil si 25. februar.{{tr}}

{| class="wikitable"
|- valign=bottom
! Dato !! Ianuarius<br />Augustus<br />December !! Februarius<br />Normalår !! Februarius<br />''Skuddår'' !! Martius<br />Maius<br />Iulius<br />October !! Aprilis<br />Iunius<br />September<br />November
|-
| align=center | &nbsp;&nbsp;1 || Kalendae || Kalendae || Kalendae || Kalendae || Kalendae
|-
| align=center | &nbsp;&nbsp;2 || IV || IV || IV || VI || IV
|-
| align=center | &nbsp;&nbsp;3 || III || III || III || V || III
|-
| align=center | &nbsp;&nbsp;4 || Pridie || Pridie || Pridie || IV || Pridie
|-
| align=center | &nbsp;&nbsp;5 || Nonae || Nonae || Nonae || III || Nonae
|-
| align=center | &nbsp;&nbsp;6 || VIII || VIII || VIII || Pridie || VIII
|-
| align=center | &nbsp;&nbsp;7 || VII || VII || VII || Noane || VII
|-
| align=center | &nbsp;&nbsp;8 || VI || VI || VI || VIII || VI
|-
| align=center | &nbsp;&nbsp;9 || V || V || V || VII || V
|-
| align=center | 10 || IV || IV || IV || VI || IV
|-
| align=center | 11 || III || III || III || V || III
|-
| align=center | 12 || Pridie || Pridie || Pridie || IV || Pridie
|-
| align=center | 13 || Idus || Idus || Idus || III || Idus
|-
| align=center | 14 || XIX || XVI || XVI || Pridie || XVIII
|-
| align=center | 15 || XVIII || XV || XV || Idus || XVII
|-
| align=center | 16 || XVII || XIV || XIV || XVII || XVI
|-
| align=center | 17 || XVI || XIII || XIII || XVI || XV
|-
| align=center | 18 || XV || XII || XII || XV || XIV
|-
| align=center | 19 || XIV || XI || XI || XIV || XIII
|-
| align=center | 20 || XIII || X || X || XIII || XII
|-
| align=center | 21 || XII || IX || IX || XII || XI
|-
| align=center | 22 || XI || VIII || VIII || XI || X
|-
| align=center | 23 || X || VII || VII || X || IX
|-
| align=center | 24 || IX || VI || VI || IX || VIII
|-
| align=center | 25 || VIII || V || bis VI || VIII || VII
|-
| align=center | 26 || VII || IV || V || VII || VI
|-
| align=center | 27 || VI || III || IV || VI || V
|-
| align=center | 28 || V || Pridie || III || V || IV
|-
| align=center | 29 || IV ||&nbsp;|| Pridie || IV || III
|-
| align=center | 30 || III ||&nbsp;||&nbsp;|| III || Pridie
|-
| align=center | 31 || Pridie ||&nbsp;||&nbsp;||Pridie||
|}

Den julianske kalenderen må ikke forveksles med den [[Juliansk dag|julianske dagkalenderen]] som er en kalender benyttet av astronomer for å tidfeste astronomiske begivenheter. I denne kalenderen, som har en syklus på 7980 år, har hver dag sitt unike nummer. 1. januar kl. 12:00 middag (Greenwich tid) i år 4713 før Kristi fødsel blir betegnet JD 0. Neste dag er JD 1, og så videre. 1. januar 1900 kl. 0:00 har således JD 2415020,5. Denne kalenderen ble utviklet av Joseph [[Justus Scaliger]] (1540 – 1609).<ref>[https://snl.no/juliansk_dato Juliansk_dato] (snl.no).</ref>

== «Gammel stil»/«ny stil» ==
Overgangen fra den gamle til den nye kalenderen ble gjennomført på forskjellige tidspunkter i forskjellige land. Det er derfor nødvendig å angi hvilken kalender som brukes i historiske tidsangivelser. I Norge og Danmark ble datoer som fulgte den julianske kalenderen ofte betegnet som «gammel stil», forkortet ''g.s.'' eller ''gs'', og datoer som fulgte den gregorianske kalenderen som «ny stil», forkortet ''n.s.'' eller ''ns.'' I [[Sverige]] kunne datoer i henhold til den julianske kalenderen bli betegnet som en dato i «den gamla stilen», og datoer i henhold til den gregorianske kalenderen som en dato i «den nya stilen». Dette så man gjerne i eldre [[Almanakk|almanakker]].<ref>{{Kilde www|url=https://hogtider.wordpress.com/tag/den-gamla-stilen/|tittel=den gamla stilen {{!}} Högtider och traditioner|besøksdato=2017-04-11|forfattere=Axelsson, Mattias|dato=2013-06-26|språk=sv-SE|verk=hogtider.wordpress.com|forlag=|sitat=Under flera år efter reformen 1753 hade svenska almanackor parallella datum som visade både ”den gamla stilen” (datum enligt juliansk kalender) och ”den nya stilen” (datum enligt den gregorianska kalendern. Skrivet av Mattias Axelsson (2013-06-26) Källa: Lodén, Lars Olof (1968) Tid – en bok om tideräkning och kalenderväsen Bonnier: Stockholm.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/gamla-stilen|tittel=Nationalencyklopedin - www.ne.se|besøksdato=2017-04-11|forfattere=|dato=|språk=sv|verk=www.ne.se|forlag=|sitat="gamla stilen", i Sverige alternativ benämning på den julianska kalendern.}}</ref> De tilsvarende [[Latin|latinske]] uttrykkene er «stili veteris» (forkortet ''st.v.'') og «stili novi» (forkortet ''st.n.''). På [[fransk]] brukes også «ancien style» (forkortet ''a.s.'') og «nouveau style» (forkortet ''n.s.''), og på [[tysk]] «alten Stils» (forkortet ''a.St.'') og «neuen Stils» (forkortet ''n.St.''). På [[engelsk]] ble tilsvarende «Old Style» (forkortet ''O.S.'') og «New Style» (forkortet ''N.S.'') benyttet.<ref>[https://snl.no/ny_stil Ny stil] (snl.no).</ref>

== Se også ==
* [[År]]
* [[Påskeformelen]]
* [[Søndagsbokstav]]
* [[Solsyklus]]
* [[Gyldentall]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Blackburn, Bonnie; Holford-Strevens, Leofranc (2003): ''The Oxford Companion to the Year'', Oxford University Press, nytrykk med rettelser.
* Brind'Amour, Pierre (1983): ''Le Calendrier romain: Recherches chronologiques''. Ottawa University Press.
* Feeney, Dennis (2007): ''Caesar's Calendar: Ancient Time and the Beginnings of History''. Berkeley: University of California Press.
* Rüpke, Jörg (2011): ''The Roman Calendar from Numa to Constantine: Time, History and the Fasti''. Wiley.
* Richards, E. G (1998): ''Mapping time: the calendar and its history''. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-286205-1.
* Richards, E. G. (2013): ''Explanatory Supplement to the Astronomical Almanac'', 3. utg. Mill Valley, Calif: University Science Books. ISBN 978-1-891389-85-6.
* Stern, Sacha (2012): ''Calendars in Antiquity: Empires, States and Societies''. Oxford University Press.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* Walker, John (2009): [https://www.fourmilab.ch/documents/calendar/ «Calendar Converter»], konverterer mellom flere kalendere, eksempelvis gregorianske, julianske, mayakalenderen, persiske, og hebraiske
* [http://webexhibits.org/calendars/index.html Calendars through the ages] hos ''WebExhibits''
* [http://www.tondering.dk/claus/calendar.html Calendar FAQ], spørsmål og svar
* [http://www.tyndalehouse.com/Egypt/ptolemies/chron/roman/chron_rom_cal.htm Roman Dates]
* [http://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/calendar/romancalendar.html The Roman Calendar]

{{Kalendre}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kalendere]]