Redigerer Den jarlsbergske hovedvei

{{refforbedre|dato=2022}}
{{infoboks vei}}
[[Fil:Fv675Bruserudveien.jpg|thumb|Rest av Den jarlsbergske hovedvei på platået over Holmestrand, nå fylkesvei 675 i Vestfold. {{byline|Peter Fiskerstrand}}]]
[[Fil:No-nb digibok 2014091028001 0079 1.jpg|mini|Den jarlsbergske hovedvei gikk rett forbi [[Sande kirke (Vestfold)]]. Lithografi av [[Peter Frederik Wergmann|P.F. Wergmann]] ]]
[[Fil:Laurvig Grevskap anno 1782.JPG|thumb| Denne steinen ble reist i [[Helgeroa]] i 1782 for å fortelle reisende som kom vestfra at de nå var i Laurvigen Grevskab. For reisende østfra var Helgeroa et strategisk sted for videre båttransport inn Grenlandsfjorden eller til Sørlandet. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]

'''Den jarlsbergske hovedvei''' var lenge betegnelsen på hovedveien gjennom [[Vestfold]].<ref>Tore A. Wiik: Riksveiene som ble til E18. Fra Drammen til Larvik. s.8</ref> Dette er en av de eldste veiene av noen lengde i vårt land; allerede i 1665 var det kjørevei for hest og vogn fra [[Christiania]] til [[Larvik]], og noen år seinere var den forlenget til [[Helgeroa]].  [[Gamle Kongevei]] er også et navn som brukes om veien fra 1600-tallet, men gjennom søndre del av Vestfold gikk veien helst under betegnelsen [[Raveien]], fordi den fulgte toppen av [[raet]]. Raet var et ideelt sted for veibygging, og allerede i vikingtiden vet vi at dette var en viktig ferdselsåre gjennom store deler av Vestfold.

== Sørover fra Drammen ==
Fra [[Strømsø]] i Drammen gikk Den jarlsbergske hovedvei først i retning [[Svelvik]]; fra Tangen tok den retning mot Eik. Veien gikk forbi [[Sande kirke (Vestfold)]] og fulgte [[Sandebukta]] og sjøen til ''Kleivbogen'', som er ved [[Smørstein]], et stykke nord for [[Holmestrand]]. Herfra gikk veien i svinger opp fjellet, til platået overfor Holmestrand. "[[Angers klev]]" er et av stedsnavnene som er knyttet til denne bakken; øvre del er merket som sti på kartet.

== Fra Holmestrandplatået til Gulli ==
Fra platået fulgte veien samme trase som dagens [[Fylkesvei 3184]] sørover til gården Voll ved [[Kopstad]], og gjennom tunet på gårdene Flår og Hem. Videre sørover fulgte veien omtrent samme trase som 1900-tallets E18, (i dag Undrumsdalsveien eller [[fylkesvei 3176]], over slettene på innsiden av [[raet]] gjennom [[Undrumsdal]]. Ved [[Barkåker]] var det bakke opp, slik at veien kom opp på raet som den så fulgte videre, over [[Gulli]], Fyllpå og Nauen. Gulli og Fyllpå var vikigte veikryss. Her gikk det mot sør vei til [[Tønsberg]], og mot nord veier til Vestfolds innlandsbygder.

== Langs Raveien ==
På [[Auli]] bru krysset veien [[Aulielva]], dette er Vestfolds nest største vassdrag. [[Broen (Tønsberg)|Broen]] heter det her. Veien fulgte raet videre vestover gjennom Stokke der den passerte [[Skjee kirke]] og Sørby-krysset.

==Bommestad og Lågen==
Ved [[Bommestad]] møter raet elva [[Lågen]]. Her var det lenge ferge over elva. Bakkene fra toppen av raet ned mot elva var beryktet.

==Farriseidet==
[[Farriseidet]] der Farriselva renner ut av innsjøen Farris var et vanskelig punkt langs veitraseen.

==Over Brunlanes til Helgeroa==
Helgeroa var veiens endepunkt, om man kom østfra. Her var det slik at fortsettelsen vestover var med båt.

==Se også==
[[Vestlandske hovedvei]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*Tore A. Wiik: Riksveiene som ble til E18. Fra Drammen til Larvik

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kongeveier i Norge]]
[[Kategori:Vestfolds samferdselshistorie]]
[[Kategori:Veier i Vestfold]]
[[Kategori:Veier i Buskerud]]