Redigerer Den helvetiske republikk

[[Fil:Flag_of_the_Helvetic_Republic_(French).svg|thumb|Republikkens flagg.]]
'''Den helvetiske republikk''' ([[1798]]–[[1803]]) representerte i [[Sveits' historie|sveitsisk historie]] et tidlig forsøk på å fremme en sentralstyring av [[Sveits]] som inntil da hadde bestått av hovedsakelig selvstyrte [[Sveits’ kantoner|kantoner]] forent av en løs militær allianse, og erobrede områder som [[Vaud]]. det latinske navnet ''[[Helvetia]]'' kommer fra en tidligere keltisk stamme i Sveits, [[helvetii]]. [[Republikk]]en eksisterte som en egen stat i kun fem år, og som en konstitusjonell anordning påtvunget av [[Frankrike|franske]] militære, og maktet ikke å oppnå aksept i befolkningen. Det er dog noen aspekter som har overlevd inn i dagens Sveits.

== Historie ==
[[Fil:Sceau Republique helvetique.png|thumb|left|Republikkens offisielle segl.]]
I løpet av de franske revolusjonskrigene på [[1790-tallet]] ekspanderte den franske republikanske hærene østover, invaderte Sveits for å «frigjøre» folket hvis politiske system som de franske revolusjonære bedømte som [[Føydalisme|føydalt]]. Noen sveitsiske nasjonalister som eksempelvis [[Frédéric-César de La Harpe]] hadde ønsket en fransk innblanding på dette grunnlaget. Invasjonen skjedde hovedsakelig fredelig ettersom folket i Sveits ikke svarte på politikernes krav om forsvar.

Den [[5. mars]] [[1798]] hadde franske tropper fullstendig besatt Sveits og det sveitsiske forbundet falt sammen. Den [[12. april]] [[1798]] proklamerte 121 kantonske fullmektiger Den helvetiske republikk, «ene og udelelig». Det nye regimet forbød kantonenes selvstyre og føydale rettigheter. Okkupasjonshærene etablerte en sentralisert stat basert på ideene fra [[den franske revolusjonen]].

Mange sveitsene motsatte seg de nye, «progressive» ideene, spesielt i de sentrale delene av landet. Noen av de mer kontroversielle aspektene ved det nye regimet begrenset [[religionsfrihet]]en, noe som opprørte mange av de religiøse. Det oppsto en del opprør, mest kjent i kantonen [[Nidwalden]], men myndighetene knuste opprørerne og byer og landsbyer ble brent av franske tropper.

Det eksisterte ingen enighet om Sveits’ framtid. Ledende grupper ble splittet i unitarer som ønsket en forent republikk, og føderalistene som representerte det gamle aristokratiet og krevde en tilbakevending til kantonenes selvstyre. Kuppforsøk skjedde flere ganger, og det nye regimet var avhengig av franske soldater for å overleve. I tillegg plyndret okkupasjonsstyrkene mange byer og landsbyer, noe som gjorde det vanskelig å få staten til å fungere.

I [[1799]] ble Sveits en kampsone for franske, [[Østerrike|østerrikske]] og [[Det russiske keiserdømmet|keiserdømmet Russlands]] hærer og hvor sveitsere støttet hovedsakelig de siste to og nektet å bli innrullert i de franske hærene i navnet til Den helvetiske republikk.

Republikkens ustabilitet nådde sitt lavpunkt i årene [[1802]]–[[1803]], innbefattet borgerkrigen [[Stecklikrieg]] i 1802. Sammen med lokal motstand og økonomiske problemer falt republikken sammen og dens regjering flyktet til [[Lausanne]].

På den tiden sammenkalte [[Napoléon Bonaparte]], da førstekonsul ([[fransk]] ''Premier Consul'') av Frankrike, representanter fra begge sider til [[Paris]] for å forhandle om en løsning. Selv om føderalistene dannet et mindretall på konferansen, kjent som «Helvetic Consulta», karakteriserte Napoleon Sveits som føderal (forbund) «av vesen» og uttrykte det som uklokt å påtvinge området en konstitusjonell rammeverk. Den [[19. februar]] 1803 utstedte Napoleon en lov, ''Acte de médiation'', som gjeninnførte kantonenes myndighet og selvstyre. Med oppløsningen av den sentrale staten ble Sveits igjen et forbund.

== Forfatningen ==
Før Den helvetiske republikk hadde hver enkelt kanton utøvet fullstendig selvstyre over eget territorium. Det hadde eksistert minimalt med sentralstyre og saker som angikk landet som helhet ble løst med møter ved ledende representanter fra hver kanton, Diets.<ref name=HistoiredelaSuisse> ''Histoire de la Suisse'', Éditions Fragnière, Fribourg, Switzerland</ref>

Forfatningen til Den helvetiske republikk kom hovedsakelig fra [[Peter Ochs]]’ planlegging, en øvrighetsperson fra [[Basel]]. Den etablerte en sentral lovgivningsmakt med to kamre som omfattet storrådet (med åtte medlemmer for hver kanton) og senatet (fire medlemmer for hver kanton). Lederrådet, kjent som direktoratet, besto av fem medlemmer. Konstitusjonen etablerte også et reelt sveitsisk [[statsborgerskap]] i motsetning til borgerskap i henhold til hvilken kanton den enkelte var født i<ref name=HistoiredelaSuisse/>.

Etter et opprør ledet av [[Alois von Reding]] i [[1798]] ble noen kantoner slått sammen, noe som reduserte deres antisentralistiske motstand. Uri, Schwyz, Zug og Unterwalden ble kantonen Waldstätten; Glarus og Sarganserland ble kantonen Linth, og Appenzell og Sankt Gallen ble kombinert som kantonen Säntis. På grunn av ustabiliteten og uroen hadde Den helvetiske republikk over seks sammensetninger i løpet av en periode på fire år<ref name=HistoiredelaSuisse/>.

== Ettermæle ==
Den helvetiske republikk greide å sette søkelys på behovet for en sentral myndighet til å håndtere saker for landet som en helhet. I tiden etter Napoleon ble forskjellene mellom kantonene presserende (ulik myntheter og systemer for vekt og mål), noe som fremmet et økende behov for et bedre samarbeid. Det kulminerte i den sveitsiske føderale konstitusjonen av [[1848]]

Republikkens direktorium med fem medlemmer minner om [[Forbundsrådet (Sveits)|det sveitsiske Forbundsrådet]] med syv medlemmer fra de fire største partiene i landet, Sveits' nåværende regjeringsmyndighet.

== Se også ==
*[[Liste over Den helvetiske republikks statsoverhoder]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.hls-dhs-dss.ch/textes/d/D9797.php Helvetic Republic] i ''Historical Dictionary of Switzerland''
* [http://www.histoire-empire.org/departements/suisse.htm Divisions of Switzerland under Napoleon] {{Wayback|url=http://www.histoire-empire.org/departements/suisse.htm |date=20181215174553 }}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Helvetiske republikk}}
[[Kategori:Sveits' historie]]
[[Kategori:Franske klientstater under Napoleon]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1798]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1803]]