Redigerer Den gregorianske kalenderen

[[Fil:GregorXIII.jpg|right|thumb|Pave Gregor(ius) XIII.<br /><small>Malt av: [[Lavinia Fontana]]<br />(24. august 1552 – 11. august 1614).</small>]]
'''Den gregorianske kalenderen''' er internasjonalt den mest brukte [[kalender]]en.<ref>[http://aa.usno.navy.mil/faq/docs/calendars.php Introduction to Calendars] {{Wayback|url=http://aa.usno.navy.mil/faq/docs/calendars.php |date=20190613115330 }}. [[United States Naval Observatory]].</ref> Den ble innført i [[Roma]] i [[1582]] av [[pave]] [[Gregor XIII]] (pave fra [[1572]] til [[1585]]). Kalenderen er en reform av [[den julianske kalenderen]] som [[Julius Cæsar]] innførte i [[46 f.Kr.]]

Først i [[1700]] ble den gregorianske kalender-reformen innført i [[Norge]] og [[Danmark]] ved at man sløyfet de elleve [[dato]]ene mellom [[søndag]] [[18. februar]] og [[mandag]] [[1. mars]] (1700 var skuddår i den julianske kalenderen).

== Bakgrunn ==
[[Fil:Christopher_Clavius._Line_engraving_by_I._le_Clerc._Wellcome_V0001151.jpg|thumb|Christopher Clavius.]]
Den nye kalenderen skulle korrigere for at den julianske kalenderen var {{formatnum:0,00778935}} [[døgn]] (tilsvarer 11 [[minutt]]er og 13 [[sekund]]er) lengre enn det [[tropisk år|tropiske året]], som årstidene følger. Ett tropisk år varer {{formatnum:365,24221065}} døgn (epoke [[J2000.0]]) i gjennomsnitt. Ved overgangen fra den julianske kalenderen i 1582 var det oppstått et avvik på nesten 10 døgn (<small>(1582 − 325) × {{formatnum:0,00778935}}</small>) fra året [[325]].<ref name=Gregor>[https://snl.no/gregoriansk_kalender Gregoriansk kalender] (snl.no).</ref> Man ville endre kalenderen slik at vår[[jevndøgn]] alltid faller på eller nær [[21. mars]] slik [[konsilet i Nikea]] forutsatte i 325. Ved innføringen av den nye kalenderberegningen korrigerte man forskjellen mellom gregoriansk og juliansk kalender ved at datoen etter torsdag [[4. oktober]] 1582 ble fredag [[15. oktober]] 1582.<ref name=Gregor></ref> Den gregorianske kalenderen startet altså etter at man hadde «hoppet over» de ti datoene fra og med 5. til og med 14. oktober 1582.<ref name=Gregor></ref>

== Ansatser og utvikling ==
[[Fil:Inter-grav.jpg|thumb|Førstesiden av pavens bulle, ''Inter Gravissimas'', som beskriver pave Gregor XIIIs kalender-reform.]]
[[Den katolske kirke]] hadde lenge vært misfornøyd med hvordan [[den julianske kalenderen]] sprikte stadig mer i forhold til det astronomiske (tropiske) året. På 1400-tallet ivret den tyske [[kardinal]]en [[Nikolaus av Cusa]] for utviklingen av et nytt system. Kardinal [[Marco Vigerio della Rovere]] fremla et konkret opplegg for kalender-reform for det [[femte Laterankonsil]] i [[1512]].<ref>[https://snl.no/laterankonsiler Laterankonsiler] (snl.no)</ref> Konsilet godtok riktignok ikke hans forslag til kalender-reform, men han forsket videre på saken. Dette var lenge før [[Aloysius Lilius]] (Luigi Lilio)<ref>http://www.newadvent.org/cathen/09247c.htm</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.whoinventedit.net/who-invented-the-calendar-we-have-today.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-03-11 |arkiv-dato=2019-01-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190120220606/https://www.whoinventedit.net/who-invented-the-calendar-we-have-today.html |url-status=død }}</ref>  tok opp de samme tankene.<ref>[http://www.newadvent.org/cathen/09247c.htm Aloisius Lilius] (Catholic Encyclopedia)</ref>

Pave [[Gregor XIII]]s bulle, ''Inter gravissimas'' (datert 24. februar 1582),<ref>A. Ziggelaar: ''The Papal Bull of 1582 Promulgating a Reform of the Calendar.'' In: G. V. Coyne, M. A. Hoskin, O. Pedersen: ''Gregorian Reform of the Calendar: Proceedings of the Vatican conference to commemorate its 400th anniversary.'' Specola Vaticana, citta del vaticano 1983, S. 201, [http://articles.adsabs.harvard.edu//full/book/grc../1983//0000001,001.html harvard.edu]</ref><ref>https://en.wikisource.org/wiki/Translation:Inter_gravissimas Engelsk oversettelse av ''Inter gravissimas''.</ref> om innføringen av den nye kalenderen, nevner uttrykkelig den syditalienske [[lege]]n og kronologen Aloysius Lilius som opphavsmann. Hans opplegg var imidlertid blitt lett modifisert av den tyske [[jesuittordenen|jesuitt]]presten og [[astronom]]en [[Christophorus Clavius]].<ref>[https://snl.no/Christophorus_Clavius Christophorus Clavius] (snl.no)</ref> Han hadde nyttiggjort seg observasjoner fra Vatikanets [[observatorium|stjerne&shy;observatorium]], ''[[Vindenes tårn (Vatikanet)|Vindenes Tårn]]'', som var blitt innrettet nettopp med tanke på revisjon av kalenderen.

En drøy måned etter at han hadde forordnet at reformen skulle innføres innen kirken og i [[Kirkestaten]] gav paven med et skriv av 3. april 1582  Antonio Lilio, bror av  Luigi Lilio, eneretten til å publisere kalenderen for en periode på ti år. ''Lunario Novo secondo la nuova riforma'' trykt av Vincenzo Accolti, en av de første kalendere trykt i Roma etter reformen, anfører nederst at den var undetegnet med pavelig autorisasjon og av Lilio (''Con licentia delli Superiori... et permissu Ant(onii) Lilij''). Det pavelige skrivet ble tilbakekalt allerede 20. september 1582, fordi det viste seg at Antonio Lilio ikke var i stand til å imøtekomme det voldsomme behovet for kalendere.<ref>Mezzi, E., and Vizza, F., ''Luigi Lilio Medico Astronomo e Matematico di Cirò'', Laruffa Editore, Reggio Calabria, 2010, p. 14; p. 52, citing as primary references: Biblioteca Nazionale Centrale die Firenze, Magl. 5.10.5/a, [[Vatican Secret Archives|ASV]] A.A., Arm. I‑XVII, 5506, f. 362r.</ref>

== Beskrivelse ==
[[Fil:Reforma_Gregoriana_del_Calendario_Juliano.jpg|thumb|Vincenzo Accoltis trykte kalender for oktober, november og desember 1582. Legg merke til de utelatte datoene i oktober.]]
Den gregorianske kalenderen har 365 døgn i ett år, pluss [[skuddår]] hvert fjerde år, bortsett fra år som er delelige med 100 unntatt år som er delelige med 400 som likevel er skuddår. Det vil si at år [[1992]], [[1996]], [[2000]], [[2004]] og [[2008]] var skuddår, mens [[1700]] (første hundreår som ikke var skuddår), [[1800]] og [[1900]] ikke var skuddår; [[22. århundre|2100]], [[23. århundre|2200]] og [[24. århundre|2300]] blir heller ikke skuddår. Gjennomsnittlig årslengde er da
 (365 + {{brøk|4}} − {{brøk|100}} + {{brøk|400}}) døgn = (365 + {{brøk|4}} − {{brøk|3|400}}) døgn = 365{{brøk|97|400}} døgn = 365,2425 døgn
 = 52,1775 [[ukedager|uke]]r = 52 uker 1,2425 døgn.
Så det gregorianske året er 25 sekunder lengre enn det tropiske; i løpet av 3456 år blir dette til ett døgn (men i løpet av den tiden er det tropiske året blitt rundt 18,3 sekunder kortere).{{tr}}

Den gregorianske kalenderen gjentar seg etter nøyaktig 400 år (dvs.  {{formatnum:4800}} måneder, {{formatnum:20871}} uker = {{formatnum:146097}} døgn). Dermed kommer [[skuddag]]ene på samme måte og samme dato får samme [[ukedager|ukedag]] etter et likt mønster med 400 års mellomrom. I løpet av en slik 400 års periode er det 97 skuddår og 303 [[normalår]]. [[Påske]]n i den gregorianske kalenderen gjentar seg derimot med [[påskeformelen|{{formatnum:5700000}} års]] mellomrom (eksakt):
 ((4 × 25 × 100 × 30 × 19) år
  (solsyklus × månesyklus × ett [[århundre]] × antall [[epakt#Gregoriansk epakt|epakt]]er × [[gyldentall|Metons syklus]]) 
  (dvs. {{formatnum:68400000}} måneder, {{formatnum:297411750}} uker = {{formatnum:2081882250}} døgn)).{{tr}}
Hvor mange døgn en gregoriansk dato ligger «foran» den tilsvarende julianske datoen kan beregnes ved:
 '''('''(''år'' div 100) − (''år'' div 400) − 2''')''' døgn
 hvor
 ''år'' er et årstall, og ''div'' betyr [[Divisjon (matematikk)#Heltallsdivisjon|heltallsdivisjon]] (dvs. at resten etter en divisjon tas ikke med).
Et negativt resultat betyr at en juliansk dato lå «foran» den tilsvarende gregorianske (det vil si før 1. mars år 200 (gregoriansk); så dette har aldri hendt i virkeligheten). I den gregorianske kalenderen vil forskjellen i antall døgn endres ved midnatt mellom 28. februar og 1. mars i de tre hundreårene som ikke er skuddår i en gregoriansk 400-års periode:

{| class=wikitable style=text-align:center
|+ Forskjellen mellom gregorianske datoer og tilsvarende julianske i årene 1582 – 2500<ref>Nautical Almanac Offices of the United Kingdom and United States. [https://archive.org/details/astronomicalalmanac1961/page/n427/mode/2up Explanatory Supplement to the Astronomical Ephemeris (1961) side 417.]</ref>
|-
! Forskjell || Gregorianske datoer || Julianske datoer
|-
| 10 døgn || Fredag 15. oktober 1582 – søndag 28. februar 1700 || Fredag 5. oktober 1582 – søndag 18. februar 1700
|-
| 11 døgn || Mandag 1. mars 1700 – fredag 28. februar 1800 || Mandag 19. februar 1700 – fredag 17. februar 1800
|-
| 12 døgn || Lørdag 1. mars 1800 – onsdag 28. februar 1900 || Lørdag 18. februar 1800 – onsdag 16. februar 1900
|-
| '''13 døgn''' || Torsdag 1. mars 1900 – søndag 28. februar 2100 || Torsdag 17. februar 1900 – søndag 15. februar 2100
|-
| 14 døgn || Mandag 1. mars 2100 – fredag 28. februar 2200 || Mandag 16. februar 2100 – fredag 14. februar 2200
|-
| 15 døgn || Lørdag 1. mars 2200 – onsdag 28. februar 2300 || Lørdag 15. februar 2200 – onsdag 13. februar 2300
|-
| 16 døgn || Torsdag 1. mars 2300 – søndag 28. februar 2500 || Torsdag 14. februar 2300 – søndag 12. februar 2500
|}
Ukedagene er ikke avhengige av kalenderen, de følger etter hverandre uavbrutt; faktisk var dette et krav til kalender-reformen. Så en dato i den gregorianske kalenderen har alltid samme ukedag som den tilsvarende datoen i den julianske kalenderen siden begge datoene viser til samme tidspunkt. For eksempel var 1. mars 1700 en mandag i den gregorianske kalenderen da denne ble innført i Norge og Danmark. På det tidspunktet lå den gregorianske kalenderen 11 døgn «foran» den julianske. Ved å telle 11 døgn bakover, kommer man til den tilsvarende datoen i den julianske kalenderen, 19. februar 1700 som også var en mandag. (1700 var et skuddår i den julianske kalenderen, men ikke i den gregorianske.)

I den gregorianske kalenderen ville 1. januar år 1 ha vært en mandag, så [[søndagsbokstav]]en for år 1 ville ha vært '''G'''.<ref>[https://www.timeanddate.no timeanddate.no] 1. januar 2001 var en mandag i den gregorianske kalenderen.</ref>

== Innføring ==
[[Fil:Kalender-2008.jpg|right|thumb|Norsk gregoriansk kalender for første halvår av 2008 med helligdager, flaggdager, merkedager, kongelige fødselsdager, månefaser, jevndøgn, solverv og formørkelse.]]
Romerkirken innførte endringene i 1582, og lot torsdag 4. oktober umiddelbart bli etterfulgt av fredag 15. oktober 1582.<ref name=Gregor></ref>

=== Norden ===
I Norge og Danmark ble den julianske kalender brukt til og med søndag 18. februar 1700. Ved midnatt «hoppet» kalenderen frem til mandag 1. mars, som ble den første datoen i den gregorianske kalenderen i disse landene.<ref name=Gregor></ref>

På [[Island]] og [[Færøyene]] ble den nye kalenderen innført noe senere, ved at lørdag [[16. november]] ble etterfulgt av søndag [[28. november]].{{tr}}

[[Sverige]] (og dermed [[Finland]]) forsøkte en gradvis overgang med [[svensk kalender|den svenske kalenderen]]. Man sløyfet skuddagen i 1700 og planla å utelate skuddagen i de neste førti år, men utelatelsen av skuddagen i [[1704]] og [[1708]] ble aldri gjennomført, som følge av [[den store nordiske krig]], og i [[1711]] besluttet kong [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] at man skulle gå tilbake til den julianske kalenderen.<ref name=Gregor></ref> Det gjorde man ved å la [[februar]] [[1712]] ha tredve dager. Først i [[1753]] gikk Sverige over til den gregorianske kalenderen, ved å hoppe fra onsdag [[17. februar]] til torsdag 1. mars. Likevel brukte Sverige de gamle julianske reglene for å fastslå påsken helt frem til [[1844]].{{tr}}

I [[Norden]] ble [[2000]] det første hundreåret som var skuddår i den gregorianske kalenderen. Forrige hundreår som var skuddår, var [[1600]], men da var den julianske kalenderen i bruk i Norden. Neste hundreår som blir skuddår i den gregorianske kalenderen, er [[2400]].

=== Tider for innføring ===
<timeline>
DateFormat = yyyy
ImageSize = width:800 height:auto barincrement:38
PlotArea = left:20 right:20 bottom:30 top:10
Colors =
 id:noir value:black
 id:canvas value:rgb(0.97,0.97,0.97)
 id:gris value:gray(0.80)
 id:grilleMajor value:rgb(0.80,0.80,0.80)
 id:bleuclair value:rgb(0.56,0.56,0.86)
 id:rouge value:red
 id:rougeclair value:rgb(0.86,0.56,0.56)
 id:bleuclair value:rgb(0.76,0.76,0.96)
 id:grilleMinor value:rgb(0.86,0.86,0.86)

Period = from:1550 till:2050
TimeAxis = orientation:horizontal format:yyyy
AlignBars = justify
ScaleMinor = unit:year increment:50 start:1550 gridcolor:grilleMinor
ScaleMajor = unit:year increment:100 start:1600 gridcolor:grilleMajor
BackgroundColors = canvas:canvas bars:canvas
BarData=
 bar:epoque
 barset:evennement

PlotData=
 bar:epoque shift:(0,0) width:30
 from:start till:end color:gris # Arri?re plan

 from:start till:1581 text:"  Juliansk~  kalender" color:rougeclair anchor:from
 from:1582 till:end text:"Gregoriansk~   kalender" color:rouge
 barset:evennement color:noir shift:(2,0) width:25

 from:1582 till:1582 text:"1582~Spania, Portugal og deres besittelser,~Italia, det polsk-litauiske samveldet" shift:(2,5)
 from:1582 till:1582 text:"1582~Frankrike, katolsk Holland, Savoie, Luxembourg"
 from:1582 till:1735 text:"1582 –1735~Grevskapet Lorraine" color:bleuclair anchor:from
 from:1583 till:1583 text:"1583~Østerrike, katolsk Sveits og Tyskland"
 from:1584 till:1584 text:"1584~Bøhmen og Mähren"
 from:1587 till:1587 text:"1587~Ungarn"
 from:1605 till:1710 text:"1605 –1710~Nova Scotia" color:bleuclair anchor:from
 from:1610 till:1610 text:"1610~Prøyssen"
 from:1648 till:1648 text:"1648~Alsace (Tyskland → Frankrike)"
 from:1682 till:1682 text:"1682~Strasbourg (Tyskland → Frankrike)"
 
 #To start again the indentation in top
 barset:break
 at:1700 #blank line
 at:1700 #blank line
 at:1700 #blank line
 at:1700 #blank line
 from:1700 till:1700 text:"1700~Protestantisk Tyskland, Sveits og Holland,~Danmark og Norge" shift:(2,5)
 from:1752 till:1752 text:"1752~Storbritannia med besittelser"
 from:1753 till:1753 text:"1753~Sverige og Finland"
 from:1760 till:1760 text:"1760~Lorraine (Habsburg → Frankrike)"
 from:1811 till:1811 text:"1811~Sveitsisk kanton Grisons"
 from:1867 till:1867 text:"1867~Alaska (Russland → USA)"
 from:1873 till:1873 text:"1873~Japan"
 from:1875 till:1875 text:"1875~Egypt"
 from:1889 till:1889 text:"1889~Thailand (Siam)"
 from:1896 till:1896 text:"1896~Korea"

 #To start again the indentation in top
 barset:break
 from:1912 till:1912 text:"1912~Albania"
 from:1912 till:1929 text:"1912 og 1929~Kina" color:bleuclair anchor:from
 from:1915 till:1915 text:"1915~Latvia, Litauen"
 from:1916 till:1916 text:"1916~Bulgaria"
 from:1918 till:1918 text:"1918~Russland, Estland"
 from:1919 till:1919 text:"1919~Romania, Jugoslavia
 from:1922 till:1922 text:"1922~SSSR"
 from:1923 till:1923 text:"1923~Hellas"
 from:1926 till:1926 text:"1926~Tyrkia"
 from:2016 till:2016 text:"2016~Saudi-Arabia"

 #To start again the indentation in top
 barset:break
 
</timeline>

== «Gammel stil»/«ny stil» ==
Overgangen fra den gamle til den nye kalenderen ble gjennomført på forskjellige tidspunkter i forskjellige land. Det er derfor nødvendig å angi hvilken kalender som brukes i historiske tidsangivelser. I Norge og Danmark ble datoer som fulgte den julianske kalenderen ofte betegnet som «gammel stil», forkortet ''g.s.'' eller ''gs'', og datoer som fulgte den gregorianske kalenderen som «ny stil», forkortet ''n.s.'' eller ''ns.'' I [[Sverige]] kunne datoer i henhold til den julianske kalenderen bli betegnet som en dato i «den gamla stilen», og datoer i henhold til den gregorianske kalenderen som en dato i «den nya stilen». Dette så man gjerne i eldre [[Almanakk|almanakker]].<ref>{{Kilde www|url=https://hogtider.wordpress.com/tag/den-gamla-stilen/|tittel=den gamla stilen {{!}} Högtider och traditioner|besøksdato=2017-04-11|forfattere=Axelsson, Mattias|dato=2013-06-26|språk=sv-SE|verk=hogtider.wordpress.com|forlag=|sitat=Under flera år efter reformen 1753 hade svenska almanackor parallella datum som visade både ”den gamla stilen” (datum enligt juliansk kalender) och ”den nya stilen” (datum enligt den gregorianska kalendern. Skrivet av Mattias Axelsson (2013-06-26) Källa: Lodén, Lars Olof (1968) Tid – en bok om tideräkning och kalenderväsen Bonnier: Stockholm}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/gamla-stilen|tittel=Nationalencyklopedin - www.ne.se|besøksdato=2017-04-11|forfattere=|dato=|språk=sv|verk=www.ne.se|forlag=|sitat="gamla stilen", i Sverige alternativ benämning på den julianska kalendern.}}</ref> De tilsvarende [[Latin|latinske]] uttrykkene er «stili veteris» (forkortet ''st.v.'') og «stili novi» (forkortet ''st.n.''). På [[fransk]] brukes også «ancien style» (forkortet ''a.s.'') og «nouveau style» (forkortet ''n.s.''), og på [[tysk]] «alten Stils» (forkortet ''a.St.'') og «neuen Stils» (forkortet ''n.St.''). På [[engelsk]] ble tilsvarende «Old Style» (forkortet ''O.S.'') og «New Style» (forkortet ''N.S.'') benyttet.

== Se også ==
* [[År]]
* [[Påskeformelen]]
* [[Søndagsbokstav]]
* [[Solsyklus]]
* [[Gyldentall]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
[http://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/download;jsessionid=8706F72874BD1708D7A4714C5FB0D391?doi=10.1.1.527.7023&rep=rep1&type=pdf The Beauty of the Gregorian Calendar]
Heiner Lichtenberg and Peter H. Richter (November 1998).

{{CURRENTCALENDAR}}
{{Kalendre}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kalendere]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]