Redigerer Den fruktbare halvmåne

[[Fil:Fertile_Crescent_7500_BC_NOR.PNG|thumb|Kart over ''Den fruktbare halvmåne'' i den eldste oldtiden, her illustrert gjennom utbredelsen av skogdekke samt de viktigste arkeologiske funnsteder som hadde bosetting før 7&nbsp;500 f.Kr. Fra omkring 4000 f.Kr ble Mesopotamia det viktigste området for videre sivilisasjonsutvikling.]]

'''Den fruktbare halvmåne''' ([[engelsk]]: ''Fertile Crescent'', [[arabisk]]: ''al-hilāl al-chasīb'') er en betegnelse på et gammelt fruktbart område nord og øst for den [[arabiske ørken]] og [[Mesopotamia]] og langs [[Middelhavet]] i [[Midtøsten]]. Ofte regnes også Mesopotamia-dalen og Nil-dalen under dette begrepet, men i jordbrukshistorisk forstand er fjellsonen rundt Mesopotamia en naturlig avgrensning – her oppstod jordbruket i et økologisk avgrenset miljø.

Området var trolig mer fruktbart i [[oldtiden]] enn i dag. Ofte menes hele det fruktbare Midtøsten inklusive elvedalene i [[Mesopotamia]] og nedre løp av [[Nilen]], med Den fruktbare halvmåne. Men det tidlige jordbruket som forbindes med begrepet, oppstod i de skogkledde fjellskråningene i [[randsone]]n av dette området – i [[Palestina]], [[Israel]], [[Libanon]], [[Syria]], [[Tyrkia]], nordlige [[Irak]] og nordvestre [[Iran]].

Her oppsto [[jordbruk]]et i større skala som trolig det første sted i verden, en gang mellom 9&nbsp;600 og 8&nbsp;500 f.Kr. I den forutgående kuldeperioden [[yngre dryas]] ble det eksperimentert med kultivering av [[rug]] i landsbyen [[Abu Hureyra]] i det nordlige Syria, mens [[hvete]] trolig ble kultivert første gang i [[Anatolia]] (Sørøst-Tyrkia) og [[Bygg (korn)|bygg]] i den sørvestre del av fruktbare halvmåne – i Israel og Jordan, eksempelvis [[Jeriko]] på Vestbredden av Jordan-elven. Dette falt sammen med en framskreden utryddelse av fauna gjennom jakt, hvilket kan ha framskyndet intensiveringen av både husdyrhold og jordbruk i området i den påfølgende varmeperioden fra 9&nbsp;600 f.Kr.<ref>Roger Matthews, ''The Archaeology of Mesopotamia'', Routledge, London 2003, s 68–82.</ref>

Begrepet ''Den fruktbare halvmåne'' («The Fertile Crescent») ble skapt av [[arkeologi|arkeologen]] [[James Henry Breasted]] fra [[University of Chicago|Universitetet i Chicago]], kanskje allerede omkring 1900, og senest i [[1914]].<ref>Engelsk Wikipedia oppgir ca. 1900, uten referanser. Begrepet brukes blant annet i: James Henry Breasted (et. Al.), ''Outlines of European History'', 1914 – [http://ia311340.us.archive.org/0/items/outlinesofeurope01robi/outlinesofeurope01robi_djvu.txt Digital versjon].</ref>

== Geografi ==
Området dekker dagens [[Israel]], [[Palestina]] og [[Libanon]] samt deler av [[Jordan]], [[Syria]], [[Irak]] og det sørøstlige [[Tyrkia]]. Det strekker seg langs østkysten av [[Middelhavet]], nord for Den syriske ørkenen og gjennom [[Mesopotamia]] til [[Persiabukten]]. De store elvene [[Jordan (elv)|Jordan]], [[Tigris]] og [[Eufrat]], har i årtusener sikret området en vannforsyning. Det var innenfor denne [[geografi]]ske buen at menneskene første gang skiftet fra et levevis som jegere og samlere, til et nytt levevis basert på produksjon av vegetabilsk og animalsk føde, altså jordbruk.

[[Arkeologi]]en og [[historie]]forskningen har i mer enn hundre år forsøkt å avdekke hvorfor det skjedde en [[Den neolittiske revolusjonen|jordbruksrevolusjon]] i nettopp dette området.

[[Fil:Tigr-euph-no.png|thumb|Kart over de store elvene Tigris og Eufrat, hvor tidlige jordbrukskulturer fikk sin vekst i randsonene vest, nord og øst for disse. Siden trengte jordbruket ned i selve elvedalene og la grunnlag for byer og større sivilisasjoner etter 4000 f.Kr.]]

Dette tidlige jordbruksområdet kalles for «Den fruktbare halvmåne», og endringsprosessene startet i de høyereliggende fjellskråningene i randsonene vest, nord og øst for lavlandsslettene ved Eufrat og Tigris. Fjellskråningene med flere hundre meters høydeforskjell hadde eike- og sedertreskoger med større plantevariasjon enn det man fant på sletteland av jevn høyde. Det var også viktige høylandsområder med både skog og ettårige gressarter i randsonen, og korndyrkingen ble tidlig viktig i slike områder.

Hvor kritiske elvene var for den senere framveksten av sivilisasjon i Den fruktbare halvmåne, var de likevel ikke den viktigste faktoren for områdets tidlige utvikling. Elvedalene i [[Nilen]] og [[Mesopotamia]] var lenge nærmest ubeboelige skog- og sumpområder, plaget av flom og sykdommer. Jordbruket bredte seg her langt senere enn i randområdene i nord.<ref>Rondo Cameron, ''A Concise Economic History of the World'', Oxford University press 1989 (1997), side 27.</ref>

Økologisk var Den fruktbare halvmåne viktig som en «bro» mellom [[Afrika]] og [[Eurasia]] (Europa og Asia). Denne rollen som bro tillot Den fruktbare halvmåne å oppnå en større andel av [[biologi]]sk mangfold enn både Nord-Afrika og Europa, hvor de klimatiske endringene i istiden førte til gjentatt utryddelse av arter der hvor økosystemene ble presset langs Middelhavet. Koblet til [[Saharisk pumpeteori|den sahariske pumpeteorien]], at flora og fauna forlot Afrika for å trenge inn i Midtøsten og videre til Europa og Asia<ref>Van Zinderen Bakker E. M. (1962-04-14): «A Late-Glacial and Post-Glacial Climatic Correlation between East Africa and Europe». ''Nature 194'': 201–203. doi:10.1038/194201a0.</ref> var denne landbroen i Midtøsten av ekstrem betydning for den moderne spredningen av [[den gamle verden]]s [[flora (botanikk)|flora]] og [[fauna]], og for spredningen av menneskeheten.

Det faktum at dette området har båret hovedtyngden av den [[Platetektonikk|platetektoniske]] divergens mellom de afrikanske og arabiske [[Platetektonikk|platene]], og de sammenløpende arabiske og eurasiske platene, har også gjort sitt til at dette området har en svært mangfoldige sone av høye, snødekte fjell, fruktbare sedimentasjonsbassenger og ørkenplatåer, noe som også har økt dets biologiske mangfold ytterligere og tillatt at arter som ikke finnes andre steder har blitt bevart inn i historisk tid.

===Økologiske utviklingstrekk===
Som resultat av en rekke unike geografiske faktorer har Den fruktbare halvmåne en imponerende historie av tidlig menneskelig jordbruksaktivitet og kulturdanning. Foruten mange arkeologiske funnsteder med rester av [[skjelett]]er og kulturelle levninger både fra førmoderne ''(Homo neanderthalensis)'' og tidlig moderne mennesker ''(Homo Sapiens)'' , eksempelvis [[Kebarahulen]] i [[Israel]], med senere [[Jeger og samler|jeger- og samlerkulturer]] i [[pleistocen]]-tiden og delvis fastboende jegere og samlere i [[mesolitikum]]-tiden (se ''[[natufisk kultur]]''), så er området først og fremst kjent for dets funnsteder knyttet til jordbrukets opprinnelse og utvikling i [[neolittikum]]. 

Den vestlige sonen og områdene rundt øvre [[Eufrat]] ga vekst til de første kjente neolittiske jordbrukssamfunnene med små, runde hus (ofte referert til som ''førkeramisk neolittisk A'' (engelsk ''Pre-Pottery Neolithic A'', PPNA), som dateres til like etter 10&nbsp;000 f.Kr. og omfatter steder som [[Jeriko]]. I den påfølgende PPNB fra 9&nbsp;000 f.Kr. utvikler disse samfunnene seg til større landsbyer med dyrking og husdyrhold som viktigste levevei, med tett bebyggelse i to-etasjers, rektangulære hus.<ref>Steven Mithen, ''After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC''. Phoenix, London 2003, side 71.</ref> Mennesket inngikk nå i symbiose med korn- og husdyrartene, uten mulighet til å vende tilbake til jeger- og sankersamfunnet.<ref>Ofer Bar-Yosef og A. Belfer-Cohen, «The origins of sedentism and farming communities in the Levant», i ''Journal of World Prehistory'' 3, 1989, side 477-498.</ref>

Området vest og nord for [[Mesopotamia|slettelandet]] ved Eufrat og Tigris så også framveksten av tidlige komplekse samfunn i den langt senere [[bronsealderen]] (fra ca. 4&nbsp;000 f.Kr.). Det er også tidlige bevis for [[Skriving|skriftkultur]] og tidlige [[stat]]sdannelser fra samme tid i dette nordlige steppeområdet, selv om de skriftlige statsdannelsene relativt raskt flyttet sitt tyngdepunkt ned i Mesopotamia-dalen og utviklet seg der. Inkluderer man Mesopotamia, har dette området hos svært mange forfattere fått betegnelsen «[[sivilisasjonens vugge]]».

Siden bronsealderen har områdets naturlige fruktbarhet i stor grad blitt utvidet av [[Irrigasjon|vanningsanlegg]], noe områdets jordbruksproduksjon fortsatt er avhengig av. De siste to årtusen har sett gjentatte sykluser av tilbakegang og gjenoppretting etter at tidligere arbeid på irrigasjonssystemene har forfalt ved overgang til nye statsdannelser. Et annet problem har vært tilsetningen av [[salt]] i elveleiene – den gradvise konsentrasjonen av salt og andre mineraler i jordsmonnet som skyldes lang tids kunstig vanning.

I dagens fruktbare halvmåne har elvevann vært en potensiell kilde til konflikt i regionen. Elven [[Jordan (elv)|Jordan]] ligger på grensen mellom Israel, kongedømmet Jordan og områdene administrert av [[Den palestinske selvstyremyndigheten]]. [[Tyrkia]] og [[Syria]] kontrollerer hver for seg en fjerdedel av Eufrats lengde, som ender i de lavere elvene som [[Irak]] er meget avhengig av. Ironisk nok har den konfliktfylte oppdemmingen av disse elvene ført til arkeologiske haste-utgravinger som har avdekket noen av de viktigste funnstedene i denne teksten, blant annet [[Abu Hureyra]], [[Tell Mureybit]], [[Jerf el-Ahmar]] og [[Hallan Çemi]].

== Klima ==
[[Fil:Epica-vostok-grip-40kyr.png|thumb|right|Tre temperaturkurver, som leses fra høyre mot venstre. Den røde fra [[Grønlandsisen]] (GRIP) viser tydelig yngre dryas som en bølgedal til venstre for midten, med lave temperaturer på den nordlige halvkule. De to andre kurvene er fra Antarktis, og viser mindre utslag på den sørlige halvkule. Moderne tid med høye temperaturer sees mot venstre, mens istiden er de to tredjedelene av hver kurve mot høyre.]]

[[Klima]]et var den gang som i dag preget av Middelhavets innflytelse: på den ene siden var det tørre, varme somrer, og på den annen side milde vintre med nedbør fra vest. I den tidlige [[natufiske periode]]n fram til 11&nbsp;000 f.Kr ble klimaet i [[pleistocen]] stadig bedre, med varmere og mer nedbørrike årstider, og befolkningen økte. Den natufiske kulturen spredte seg nordover med stadig nye landsbydannelser og sterkt press på lokale viltbestander. Så satte en tusen år lang tørkeperiode inn og raserte mye av livsgrunnlaget.

I [[Yngre dryas|den yngre dryastiden]] (ca. 10&nbsp;900–9&nbsp;600 f.Kr.) endret klimaet seg i retning av kjøligere og tørrere forhold. Samtidig med avsmeltningen av innlandsisen over [[Nord-Europa]] skjedde det en flytting av [[vestavindsbeltet]] mot nord, slik at middelhavsområdet og Midtøsten ble liggende i en kjølig tørkesone. Dessuten falt mengden karbondioksid (CO<sub>2</sub>) i atmosfæren, og dette rammet fotosyntesen til ville kornslag.<ref>Steven Mithen, ''After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC'', Phoenix, London 2003, side 53. ISBN 0-75381-392-0.</ref> Det medførte endringer i sammensetningen av plantesamfunnene og følges i forandringer av de fødeemner som befolkningen på stedet samlet inn. 

Omkring 10&nbsp;900 f.Kr brakte yngre dryas også en kraftig [[avskoging]] av store deler av den vestlige randsonen, det vil si steppelandet og høylandet rundt fjellpartiet som strekker seg langs Middelhavet i dagens Israel, Libanon, Syria og Tyrkia. Tidlige jordbrukssteder som [[Abu Hureyra]] i det sentrale-nordlige Syria opplevde avskoging av det overgangslandskapet som både hadde skog og ville forekomster av rug og hvete.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 203.</ref> Trolig forlot de midlertidig sin landsby og bosatte seg i [[Tell Mureybit]] 50 km unna, på andre siden av Eufrat.<ref>Steven Mithen, ''After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC'', Phoenix, London 2003, side 63. ISBN 0-75381-392-0.</ref>

Klimaendringene betydde at befolkningen ble presset sammen i de restområder som ennå hadde brukbar fødetilgang. Dette ga kanskje en lokal befolkningsøkning ved at befolkningen ble konsentrert på et mindre område, men førte samtidig til et større press på livsgrunnlaget og større behov for å intensivere tilgangen av mat. Dette, sammen med reduksjonen av fotosyntese i ville kornslag, er blant faktorene som kanskje presset fram økt eksperimentering med artene som egnet seg best for korndyrking.

Fra 9&nbsp;600 f.Kr. økte temperaturene igjen dramatisk ettersom sirkulasjonen i Nord-Atlanteren fant sin nåværende form. Nå satte varmeperioden [[holocen]] inn med virkning helt til våre dager. I Midtøsten ble det mer nedbør, og temperaturen økte nå med 7°C på bare hundre år.<ref>Steven Mithen, ''After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC'', Phoenix, London 2003, side 54. ISBN 0-75381-392-0.</ref> Økt CO<sub>2</sub>-innhold i lufta gavnet kornveksten. Større dyrkingsbelter, økt skog og grønnere beitemarker kunne nå kombineres med bevisst dyrking av de domestiserte kornslagene. Antakelig la nyvinningene i yngre dryas grunnlag for en befolkningseksplosjon da klimaet bedret seg radikalt.

== Opprinnelig flora og fauna ==
[[Fil:FertileCrescent11000BC.JPG|thumb|Skogsoner i det vestlige Midtøsten 11&nbsp;000 f.Kr., før avskogingen i yngre dryas. Den mørkegrønne linjen var østgrensen for åpen skog og ettårige gressarter. Innenfor de to røde linjene vokste vill rug og hvete. Abue Hureyra lå i utkanten av skogssonen, men midt inne i «kornbeltet».]]

Den fruktbare halvmåne har vært bebodd av moderne mennesker ''(Homo sapiens)'' i minst 10&nbsp;000 år før klimaendringen skjedde. Vegetasjonen besto av lyse [[skog]]er med ulike dominerende arter. Med klimaendringen spredte [[Gresshopper|gresshoppene]] seg over de mest tørre områdene mens skogene fortsatt holdt stand langs elver og innsjøer, ikke minst langs de store elvene i Mesopotamia. Yngre dryas medførte likevel en sterk, men midlertidig avskoging omkring 10&nbsp;900–9&nbsp;600 f.Kr.

Skogsvegetasjonen utgjorde en halvmåneformet samling av artssoner av i alt 150–600 kilometers bredde, og var fordelt på følgende måte fra vest mot øst:
* Tett fjellskog av [[eik]] ''(Quercus)'' og [[furufamilien|furuarter]] i fjellområdene langs Middelhavet i vest, og innover fjellsonen på grensen mellom dagens Tyrkia og Syria/Irak, helt fram til øvre løp av [[Tigris]]. Sonen var 100–150 km bred.
* Åpen skog av eik, [[terebint]] ''(Pistacia terebinthus)'' og ettårige [[gress]]arter i skråningene og høylandet umiddelbart nedenfor disse fjellskogene. Her startet forekomstene av vill hvete og rug. Sonen var 10–50 km bred.
* Åpen steppeskog med terebint og [[mandler|mandeltre]] i lavlandet umiddelbart nedenfor disse åpne høylandsskogene. Her var det forekomster av vill hvete og rug. Sonen var 20–100 km bred.
* Steppelandskap med gress og flerårige [[malurtslekta|malurt-]] og [[meldefamilien|meldebusker]] i det øvrige landskapet og elvedalene. Sonen var 20–300 km bred.

[[Zagros]]fjellenes skogsteppe i det vestlige Iran er en økoregion som i dag kanskje gir et inntrykk av hvordan vegetasjonen må ha sett ut ved jordbrukskulturens begynnelse i skråningene i randsonene av Den fruktbare halvmåne for 10–12&nbsp;000 år siden.

Den fruktbare halvmånes klimatiske mangfold og betydelige klimatiske endringer oppmuntret evolusjonen av mange [[Ettårig plante|annuelle]] (ettårige) planter av [[r/K-seleksjon|type «r»]] som produserte mer spiselige frø enn [[Flerårig plante|perenniale]] (flerårige) planter av [[r/K-seleksjon|type «K»]]. Regionens dramatiske variasjon av høydeforhold i randsonene, fremmet vekst av mange ulike spiselige arter på små områder, med mulighet for tidlig eksperimentering i kultivering. 

Faunaen bestod av en rekke dyrearter som lot seg jakte på, og etter hvert temme og domestisere. Hva som var viktigste dyreart lokalt varierte fra sted til sted. Eksempelvis fantes [[sau|villsau]] over absolutt hele Den fruktbare halvmåne, men de ble bare domestisert i det sørøstlige Tyrkia og det nordlige Syria. Andre steder ble andre arter temmet.

Dyreartene som ble jaktet siden neolittisk tid var [[dåhjort]] ''(Dama dama)'', [[Antilope|gaselle]]arter, [[asiatisk villesel]] ''(Equus hemionus)'', [[sau|villsau]],  [[geit]], [[storfe]], [[gris]], [[hund]], [[rødrev]] og [[hare]]. Av disse ti artene ble hele fem temmet og domestisert i perioden. Bare én av de domestiserbare artene ble ikke temmet – villeselet.

Kanskje viktigst, som blant andre [[evolusjonsbiologi]]en [[Jared Diamond]] observerer i sin bok ''[[Våpen, pest og stål - Menneskenes historie gjennom 13 000 år]]'',<ref name=Diamond98/> hadde Den fruktbare halvmåne de ville forgjengerne til åtte [[Neolittisk tid|neolittiske]] grunnavlinger som var betydningsfulle for det tidlige jordbruket (det vil si ville stamarter til [[Hvete|emmer]]hvete, [[Hvete|enkornshvete]], [[Bygg (korn)|bygg]], [[lin]], [[kikert]], [[erteslekta|erter]], [[Linse (plante)|linse]], og [[perlebelg]]), og fire av de fem viktigste arter av domestiserte dyr – [[kuer]], [[geiter]], [[sauer]] og [[griser]] – og den femte arten, [[hest]]en, levde i nærheten.

== Dyrkede og temmede arter ==
Dyrking og husdyrhold ble mange steder praktisert sammen, men introduksjonen av dem faller tidsmessig ulikt i tid. Dyrkingen startet antakelig først, og allerede 8&nbsp;800 f.Kr. var dyrket korn og belgplanter viktige i mange bosetninger over et stort område av Den fruktbare halvmåne.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 228.</ref> Rundt 7&nbsp;000 f.Kr var også de domestiserbare artene av villdyr temmet i større områder, det vil si geit, sau, storfe og gris. De ville dyreartene fantes ofte over hele regionen, men ble bare temmet én eller noen få ganger i begrensede områder, og spredte seg trolig raskt i bruk derfra. Kolonister brakte en slik «pakke» av jordbruksarter til [[Kypros]] allerede før 7&nbsp;000 f.Kr.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 228. Han viser til: J. Guilaine og F. Briois, «Parakklisha Shillourokambos: an early Neolithic site in Cyprus», i S. Swiny (red), ''The Earliest Prehistory of Cyprus – From Colonization to Exploitation'', American School of Oriental Research, Boston 2001.</ref> 

[[Egypt]] ble derimot ikke påvirket av jordbruksutviklingen lengre øst og nord – utviklingen av storfehold og keramikk ved nedre Nilen før 8&nbsp;000 f.Kr. var et resultat av påvirkning og kunnskapslån fra befolkninger lengre sør i Afrika. Den neolittiske revolusjonen i Egypt var vesensforskjellig fra Midtøsten – egypterne utviklet keramikk allerede før 8&nbsp;800 f.Kr. – men ikke noe dyrking eller annet jordbruk utenom sannsynlig temming av storfe før 7&nbsp;500 f.Kr. Selv eksistensen av storfeholdet er omstridt, det eneste sikre som vites om animalsk føde er at egypterne fisket i Nilen. De var dessuten årstidsnomader i alle fall fram til 6&nbsp;600 f.Kr., og sau og geit ble ikke temmet før omkring 5&nbsp;600 f.Kr., da også annet jordbruk synes å framtre.<ref>Ian Shaw (red), ''The Oxford History of Ancient Egypt'', Oxford University Press 2000, side 32–36.</ref>

=== Dyrking av planter ===
[[Fil:Triticum-dicoccon-ear.JPG|thumb|Blant de første spiselige vekster som ble dyrket var blant annet [[emmer]] ''(Triticum turgidum'' ssp. ''dicoccum''), en tidlig form for [[hvete]]. {{byline|Sten Porse}}]]
[[Fil:Escourgeon-Hordeum vulgare subsp. vulgare.jpg|thumb|[[Bygg (korn)|Bygg]] av arten ''Hordeum vulgare'' hadde korn som ikke falt spontant av akset, og som derfor ble høstet i større antall enn ville, «spontane» arter. Dette ga en gradvis dominans ved at de tidlige bøndene sådde de «tålmodige» artene som de hadde høstet inn i stort antall året i forveien.]]
[[Fil:Cicer arietinum HabitusFruits BotGardBln0906a.jpg|thumb|Kikerter var en tidlig belgplante i erteblomstfamilien som ble dyrket i Midtøsten. Den erstattet noe av proteinbehovet som tidligere ble dekket gjennom jakt.]]
[[Fil:Linum-ground-cover.JPG|thumb|Lin ble dyrket for utvinning av olje og fibre til tekstiler. {{byline|Sten Porse}}]]
[[Fil:Barley 07.jpg|thumb|Bygg var det viktigste kornslaget i den vestlige og sørlige del av Den fruktbare halvmåne.]]
[[Fil:Spelt.jpg|thumb|Grønne, umodne aks av [[spelt]]. {{byline|Sten Porse}}]]
[[Fil:Shepherd Dog.jpg|thumb|[[Hund]] og [[geit]] er blant de første domestiserte dyrene som kjennes til. {{byline|Canadian Centre for International Studies and Cooperation (CECI), fotograf  Brent Wilson}}]]
[[Fil:Blackhead Persian sheep.jpg|thumb|Persisk svarthodesau med kort pels likner kanskje på de tidlige saueartene som ble temmet før 7&nbsp;000 f.Kr. {{byline|John McCullough}}]]

Plantedyrking kom sannsynligvis forut for husdyrholdet i Midtøsten.<ref>Watkins, Trevor: ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 226–228.</ref> De første stedene hvor det finnes spor av plantedyrking ligger i den vestlige randsonen av Den fruktbare halvmåne: [[Abu Hureyra]] ([[Syria]]) og [[Jeriko]] ([[Israel]]). Endringene med eksperimentering med dyrking kan ha vært relativt plutselige og dramatiske.<ref>Roger Matthews, ''The Archaeology of Mesopotamia'', Routledge, London 2003, s. 74–75</ref> De ville kornsortene var viktige kosttillegg allerede i jeger- og samlerkulturer, og de viktigste grøder var fra begynnelsen frø fra ville kornsorter. Det er tegn som tyder på at jegere og samlere så tidlig som 15&nbsp;000 f.Kr. samlet ville kornsorter. [[Eynan]] i det nordlige [[Israel]] er et viktig funnsted for sanking av ville planter, både [[korn]], [[terebint]] og [[mandel]]nøtter før og i yngre dryas.

I Abu Hureyra brukte man opptil 157 forskjellige plantearter i tidsrommet mellom 9&nbsp;000 f.Kr. og 8&nbsp;000 f.Kr. Ved [[Jeriko]] omkring 10&nbsp;000 f.Kr. ble det dyrket mer enn 100 arter av fødeplanter, medisinplanter og fargeplanter. Befolkningen framstilte de nødvendige redskaper som kornsigd, kvernsteiner og beholdere til å oppbevare grøden. Dessuten skjedde det en bevisst eller ubevisst utvikling, kultivering, av de kornsorter som stadig utgjør rundt 70&nbsp;% av den globale dyrkingen av matvarer.

Det tidligste beviset for dyrking har man med [[rug]] ''(Secale cereale'' ssp. ''cereale'') som ble avlet fram ved Abu Hureyra omkring 11&nbsp;000 f.Kr. Rug ble ikke noen varig kjerneart andre steder, bygg og hvete ble snart viktigere. Hovedproblemet i starten var at de ville artene av korn (både [[Bygg (korn)|bygg]] og [[hvete]]) ofte hadde korn som falt av aksene på ulikt tidspunkt.<ref>Cook, Michael: ''A Brief History of the Human Race'', Granta Books London 2003, side 32–33.</ref><ref>Matthews, Roger: ''The Archaeology of Mesopotamia'', Routledge, London 2003, s 76</ref> Kornene «ventet ikke på bonden», men måtte sankes før det ble helt modent og begynte å falle av aksene.<ref>Steven Mithen, ''After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC'', Phoenix, London 2003, side 38. ISBN 0-75381-392-0. Han viser her til de banebrytende arbeidene til forskeren Romana Unger-Hamilton ved ''Institute of Archaeology'' i London på 1980-tallet.</ref>  I Abu Hureyras første periode (10&nbsp;750–9&nbsp;150 f.Kr)  ble det bare samlet slike ville og «spontane» kornslag. Vill rug ble trolig brukt til å koke grøt for barn.<ref>Roger Matthews, ''The Archaeology of Mesopotamia'', Routledge, London 2003, s 77</ref>

Et viktig gjennombrudd inntraff da enten seleksjon eller mutasjon i et par gener frambragte arter hvor kornene hang igjen på akset helt fram til moden innhøsting. Det skjedde kanskje ved at de første bøndene høstet slike korn i større antall fordi disse aksene hadde flere korn under høstingen og dermed ble sanket i større antall. I så fall ble slike korn i større grad brukt under såing om våren, og spredte seg og ble dominerende framfor de «spontane» kornartene.<ref>Steven Mithen, ''After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC'', Phoenix, London 2003, side 37-38. ISBN 0-75381-392-0.</ref>  I Abu Hureyra skjedde en slik endring i den andre bosettingsperioden (8&nbsp;400–6&nbsp;000 f.Kr.).<ref>Se også: Diamond, Jared: ''Guns, Germs and Steel'', Vintage Books 1998 (paperback), side 120–121. Han mener endringen skjedde for minst 10&nbsp;000 år siden, alstå 8&nbsp;000 f.Kr.</ref>

Ville byggarter som ''Hordeum spontaneum'' ble gradvis erstattet av foredlede arter som «ventet på bonden» – slik som ''Hordeum vulgare''. Det samme skjedde med vill og plantet enkorn-hvete.<ref>Cook, Michael: ''A Brief History of the Human Race'', Granta Books London 2003, side 33.</ref> Endringene skjedde gradvis – det er flere eksempler på lokasjoner med både vill og domestisert bygg side om side – for eksempel [[Iraq ed-Dubb]] i [[Jordan]].<ref>Watkins, Trevor: ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past - World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 226-227.</ref> Ved fjellet [[Karacadag]] i [[Anatolia]] vokser fortsatt en vill art som genetisk kan sies å være opphav til 68 kjente, domestiserte kornvekster som brukes i landbruk i dag.<ref>[http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-47134822.html?name=Wegweiser+ins+Paradies Der Spiegel 3.juni 2006], artikkelen refererer til studier foretatt ved [http://www.mpiz-koeln.mpg.de/ Max Planck Institute for Breeding Research] i Köln.</ref>

I løpet av perioden mellom 8&nbsp;000 og 6&nbsp;000 f.kr. ble åtte viktige vekster tatt i bruk til dyrking. Toradet [[Bygg (korn)|bygg]]<ref>''Toradet'' = to rader med fruktbare blomster</ref> (''Hordeum spontaneum'') som var en vill slektning av foredlet bygg (''Hordeum vulgare'') som brukes i dag, men den ville sorten finnes fortsatt i Midtøsten. Dette bygget ble dyrket i nærheten av dagens [[Damaskus]] i 7&nbsp;800 f.Kr., og i 7&nbsp;500 f.Kr. dyrket man [[hvete|emmer]]hvete (''Triticum turgidum'' ssp. ''dicoccum'') ved Jeriko, mens man samtidig dyrket [[hvete|enkorn]]hvete (''Triticum monococcum'') ved Abu Hureyra.

[[Erteblomstfamilien|Belgplanter]] og kornvekster var grunnlaget for kostholdet i de første jordbrukskulturer, men det finnes liten kunnskap om belgplantene, bortsett fra at det dreide seg om [[Linse (plante)|linse]]r (''Lens culinaris''), [[erteslekta|erter]] (''Pisum sativum''), [[kikert]] (''Cicer arietinum'') og [[perlebelg]] («bitter vetch», ''Vicia ervilia''). Utvilsomt var kikerter en viktig og tidlig basisart i nord, med genetisk opphav trolig i [[Anatolia]]. Dessuten dyrket man fra omkring 7&nbsp;000 f.Kr også [[lin]] (''Linum usitatissimum'') for olje (oljelin) og til [[Fiber|fibre]] (spinnelin) til bruk i [[tau]], [[stry]] og [[tekstil]]er.

I tillegg ble pistasjearten [[terebint]] ''(Pistacia terebinthus)'' høstet flittig, men det vites ikke hvor tidlig den ble bevisst dyrket – vill høsting av nøttene kjennes til fra Eynan i Israel omkring 12&nbsp;000 f.Kr.

Dyrking av [[nøtt]]er og [[frukt]]trær, som [[oliven]], [[dadler]] og [[Ekte fiken|fiken]] kjennes til først fra omkring 4&nbsp;000 f.Kr. I et tredje og senere stadium begynte menneskene å kultivere flerårige fruktplanter som er langt vanskeligere å lykkes med, som [[eple]]r, [[pære]]r, [[plomme]]r og [[kirsebær]].<ref>Diamond, Jared: ''Guns, Germs and Steel'', Vintage Books 1998 (paperback), side 124.</ref>

=== Avlinger ===
Forskning tyder på at domestisering av plantesorter (i motsetning til husdyr) skjedde bare ett sted eller noen ytterst få steder for hver ny art, og at denne så spredde seg over store avstander gjennom seleksjon.<ref>Roger Matthews, ''The Archaeology of Mesopotamia'', Routledge, London 2003, s 77</ref> Nedenfor nevnes noen planteslekter (ett latinsk navn) og arter (to latinske navn)

{| border="0"
|-----
| valign="top" width="33%" |
;Kornarter
* [[Havre]] (''Avena'')
* [[Bygg (korn)|Bygg]] (''Hordeum spontaneum'' og ''vulgare'')
* [[Rug]] (''Secale cereale'' ssp. ''cereale'')
* [[Hvete|Emmer]]-hvete (''Triticum turgidum'')
* [[Hvete|Enkorn-hvete]] (''Triticum monococcum'')
* [[Geitegress]] (''Aegilops'')

;Belgplanter
* [[Kikert]] (''Cicer airetinum'')
* [[Linse (plante)|Linse]] (''Lens culinaris'')
* [[Erteslekta|erter]] (''Pisum sativum'')
* [[Hestebønne]] (''Vicia faba'')
* [[Perlebelg]] (''Vicia ervilia'')

;Krydderier
* [[Karve]] (''Cumminum cyminum'')
* [[Peppermynte]] (''Mentha piperita'') 
* [[Fennikel]] (''Foeniculum vulgare'')
* [[Sesam]] (''Sesamum indicum'')

| valign="top" width="33%" |
;Grønnsaker
* [[Hodesalat]] (''Lactuca sativa'')
* [[Kål]] (''Brassica'')
* [[Løkslekta|Løk]] (''Allium'')
* [[Gulrot]] (''Daucus'')
* [[Artisjokk]] (''Cynara scolymus'') 
* [[Sennep]] (''Sinapis'')

;Fiber
* [[Lin|Dyrket lin]] (''Linum usitatissimum'')

;Frukt og nøtter (fra 4&nbsp;000 f.Kr)
* [[Oliven]] (''Olea europea'')
* [[Ekte fiken]] (''Ficus carica'')
* [[Daddelpalme]] (''Phoenix dactylifera'')
* [[Ekte vinranke|Vindrue]] (''Vitis vinifera'')
* [[Granateple]] (''Punica granatum'')
* [[Pistacia|Terebint]] (''Pistacia'')
* [[Hegg og kirsebær|Steinfrukt]] (''Prunus'')
* [[Mandel]] (''Prunus dulcis'')

| valign="top" width="33%" |
;Tømmer
* [[Edelgraner]] (''Abies'')
* [[Akasie]] (''Acacia'') 
* [[Edelkastanje|Kastanje]] (''Castanea sativa'') 
* [[Sedere|Sedertre]] (''Cedrus'')
* [[Orientalsk bøk]] (''Fagus orientalis'')
* [[Valnøtt]] (''Juglans regia'') 
* [[Furuslekten|Furu]] (''Pinus'')

;Fargestoffer
* [[Oksetunge]] eller «alkanna» (''Anchusa italica'') 
* [[Indigo]] (''Indigofera'') 
* [[Krapp]] (''Rubia tinctorum'')
|}

=== Bygg ===
Toradet bygg var fra begynnelsen av den mest dyrkede kornsorten og kjennes fra rundt 7&nbsp;800 f.Kr. Bygg var mest viktig i den sørlige del av Fruktbare halvmåne, mens hvete dominerte i nord, inklusive Anatolia.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 227.</ref> Den mer kjente seksradet bygg dukket opp omkring 6&nbsp;000 f.Kr., muligens som en følge av kunstig vanning. Den ble den grunnleggende maten for de antikke kulturene: [[egypt]]erne, [[Babylonia|babylonerne]] og [[hittittene]].

I det gamle Egypt ble bygg brukt til å framstille både [[øl]] og brød. Kornet ble [[treske]]t, malt og formet til brød som deretter ble bakt. Noen av brødene ble spist mens andre ble [[fermentering|gjæret]].

Bygg ble senere stort sett fortrengt av hvete, men den brukes stadig til dyrefor, produksjon av [[Etanol|alkohol]] som øl og brennevin og visse typer matlaging. Bygg er stadig bedre å dyrke i kjølige, forblåste områder enn hvete og har dessuten kortere vekstperiode og tåler i tillegg salt i jorden.

=== Hvete ===
Hvete dominerte dyrkingsutviklingen i det nordlige området av Den fruktbare halvmåne. Trolig har både enkorn hvete og kikert sin opprinnelse i Anatolia.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 227.</ref> Enkorn (''Triticum monococcum'') er utviklet fra vill enkorn (''Triticum boeoticum'') som hører hjemme i det nordlige området av Den fruktbare halvmåne, og finnes ennå viltvoksende i [[Tyrkia]], [[Irak]] og [[Iran]]. Enkorn er en primitiv kornsort med 1–2 korn for hvert aks. Den ville utgaven er funnet i store mengder i arkeologiske utgravninger.

Emmer (''Triticum turgidum'') er også enkorn og primitiv kornart. Den er utviklet fra vill emmer (''Triticum dicoccoides'') som oppsto allerede for omkring 50&nbsp;000 år siden ut fra en kryssing mellom de ville gressortene ''Triticum urartu'' og ''Aegilops speltoides''. Dyrket emmer har siden utviklet seg til former med nakne kjerner hvor særlig [[durumhvete]] stadig blir dyrket i stor stil.

Moderne hvete (''Triticum aestivum'') finnes for første gang i [[Nilen|Nildalen]] rundt 5&nbsp;000 f.Kr. og er en seksbladet naken form for [[spelt]] som har oppstått ut ifra en kryssing mellom emmer og villarten ''Triticum tauschii'' som har et høyt proteininnhold. Arten er meget lett å treske, men har ikke fortrengt emmer fullstendig.

=== Temming av dyr ===
Urbefolkningens levevis som [[jegere og samlere]] ga dem kunnskap om plante- og dyrearter som senere kunne benyttes i [[domestisering]], det vil si bli dyrket og temmet. Det gikk en lang periode forut for temmingen av de ville dyrene til husdyr, og husdyrholdet fulgte sannsynligvis etter den første jordbruksdyrkingen.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 228.</ref> 

Funn i [[Hallan Çemi]] fra 10&nbsp;000 f.Kr. kan riktignok tyde på temming av [[gris]] på dette stedet parallelt med at kun ville arter av korn og andre dyrearter ble utnyttet, men tolkingen av funnet er omstridt.<ref>Roger Matthews, ''The Archaeology of Mesopotamia'', Routledge 2003, side 83-84. Matthews viser til funnstedets zooarkeolog som mener å dokumentere sikkert svinehold fra denne perioden: Michael Rosenberg, «Hallan Çemi», i M. Özdogan og N. Basgelen, ''Neolithic in Turkey. The Cradle of Civilization. New Discoveries'', Arkeoloji ve Sanat, Istanbul 1999, side 31. Dette motgås av andre forskere, først og fremst: J. Peters (red), «Early animal husbandry in the northern Levant», i ''Paleorient'' 25(2), 1999, side 24-47.</ref>

Husdyrholdet ga dyrebar gjødsel som må ha økt planteproduksjonen. Det virker hevet over tvil at husdyrholdet i stor grad erstattet [[protein]]kilden fra jakt på ville dyr, selv om dette neppe var bevisst og dessuten tjente også [[erteblomstfamilien|belgplanter]] som proteinkilde.

De ulike dyrene ble forsøkt temmet på ulike steder i området, selv om det kan være vanskelig å avgjøre om knokkelfunn fra dyr kom fra jakt eller husdyrhold. Det finnes dog noen trekk som avslører temming. Tamdyr er mindre enn de ville artene (noe som gjorde dem lettere å håndtere), og på funnstedene er redusert vekt på levningene et tegn på domestisering. Knokkelfunn domineres av ungdyr og av hanner fordi hunner i avlsdyktig alder ikke ble slaktet like hyppig. Videre er antallet knokkelfunn høyere enn hva som normalt blir funnet i jeger- og samlerkulturer.

De ulike temmingene og introduksjonene av husdyrhold er gjengitt nedenfor:
* [[Hund]] ble temmet svært tidlig, trolig før 10&nbsp;000 f.Kr., bl.a i [[Cayönü]].
* [[Geit]] ble temmet først av slaktedyrene, i god tid før 7&nbsp;000 f.Kr. i de østlige og mest tørre områdene som er velegnet for geitehold, dvs vestlige Iran og ganske snart nordøstlige Irak. I Egypt ble geit temmet fra ca. 5&nbsp;600 f.Kr.
* [[Sau]]er ble også temmet i god tid før 7&nbsp;000 f.Kr. i de nordlige områdene, dvs sørøstlige Tyrkia og nordlige Syria.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 227-228.</ref> I Egypt ble sau temmet fra ca. 5&nbsp;600 f.Kr.
* [[Svin]]et ble temmet før 7&nbsp;000 f.Kr. i det sentrale og vestlige området, det vil si Libanon, Syria og Tyrkia. Det er strid om funn av svinehold i Hallan Çemi fra 10&nbsp;000 f.Kr.
* [[Ku|Storfe]] ble temmet før 7&nbsp;000 f.Kr. i den vestlige delen, det vil si sørøstlige Tyrkia.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 228. Watkins viser til den franske arkeozoologen Daniel Helmer.</ref> Storfe kan ha blitt temmet i [[Egypt]] samtidig eller til og med tidligere.<ref>Ian Shaw (red), ''The Oxford History of Ancient Egypt'', Oxford University Press 2000, side 32-33.</ref>

Sau (høyland) og geit (fjellområder) ble altså temmet først, men bare i en liten del av det området hvor de levde vilt. Sauene hadde ennå ikke lang ull, det ble framavlet først langt senere. Det er påvist at temmingen av disse to artene fant sted i de områdene hvor de også hadde vært viktigst i jakten.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 228. Watkins viser til: Bruce D. Smith, ''The Emergence of Agriculture'', Scientific American Library, New York 1995.</ref> Ved [[Ganj Dareh]] i Iran tolkes temmingen ved at skjelletfunnene avslører at det ble fortært geiter med endret kjønnsfordeling og redusert kroppsstørrelse.

Den franske arkeozoologen Daniel Helmer har ved utgravningen av [[Cayönü]] (like ved Hallan Çemi) i det sørøstlige Tyrkia vist at storfe ble domestisert like tidlig som sau i dette området. Kroppsstørrelsen på storfeet gikk ned, spesielt for oksene, som i vill form var langt større enn dagens tamokser. De minste individene ble valgt, okser med skuldermål høyere enn en voksen mann var neppe særlig fristende å håndtere.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 228.</ref>

Kveg og svin ble temmet i minst to omganger uavhengig av hverandre, både i Den fruktbare halvmåne og [[Øst-Asia]]. Kveg ble dessuten også temmet i nordlige [[Afrika]] og Egypt. Kveg, svin, sau og geit ble medbrakt av tidlige kolonister til [[Kypros]] allerede før 7&nbsp;000 f.Kr., hvor pionerene fra Midtøsten også dyrket korn og belgfrukter.<ref>J. Guilaine og F. Briois, «Parakklisha Shillourokambos: an early Neolithic site in Cyprus», i S. Swiny (red), ''The Earliest Prehistory of Cyprus – From Colonization to Exploitation'', American School of Oriental Research, Boston 2001.</ref>

== Overgangen fra jakt og sanking til jordbruk ==
Overgangen fra jeger- og samlerkulturen, hvor mennesket var en del av de lokale [[biotop]]er  (fra [[gresk]] ''bios'' = «liv» + ''topos'' = «sted», levested), til jordbrukskulturen, hvor menneskene omformer biotopene etter eget behov, ble av den [[Australia|australske]] arkeologen [[Gordon Childe]] kalt for «den neolittiske revolusjonen».<ref>V. Gordon Childe, ''Man Makes Himself'', Watts, London 1936.</ref> 

I begynnelsen antok forskerne at skiftet skjedde brått, fulgt av åkerbruk og bykultur, men nyere undersøkelser og forskning kan tyde på at det ikke var en plutselig [[revolusjon]], men en mer gradvis [[evolusjon]] og at overgangen skjedde gradvis fra den ene livsformen til den andre. Dette spørsmålet er fortsatt uløst, og forskningen synes i dag å godta at årsakssammenhengene kan ha vært ulike på ulike steder.<ref>Roger Matthews, ''The Archaeology of Mesopotamia'', Routledge 2003, side 72-74 og 92.</ref> Det er dog tydelig at da overgangen skjedde var den ledsaget av et skifte i kulturen som helhet.

=== Eksterne teorier ===
Det er framsatt ulike teorier for hvorfor og hvordan skiftet fra jakt og sanking til jordbruk fant sted:
*'''[[Oaseteorien]]''' (1936). Den australske arkeologen [[Gordon Childe]] mente Midtøsten opplevde en tørkeperiode i de første århundrene av holocen, og at menneskene konsentrerte seg i gjenværende fuktige oasemiljøer hvor de opplevde økt befolkningspress og eksperimenterte med husdyrhold og dyrking.<ref>V. Gordon Childe, ''Man Makes Himself'', Watts, London 1936.</ref> 
*'''[[Fjellsideteorien]]''' (1960). Den amerikanske arkeologen [[Robert J. Braidwood]] pekte på en tilsvarende konsentrasjon av mennesker i miljøer med store dyre- og plantemangfold i fjellsider vest, nord og øst for slettelandene, og uten den samme vektlegging av tørkeperioder eller andre klimatiske skift.<ref>Robert J. Braidwood og B. Howe, «Prehistoric investigations in Iraqi Kurdistan», i ''Studies in Ancient Oriental Civilizations'' 31, University of Chicago Press, 1960.</ref>
* '''[[Befolkningsteorien]]''' (1968). [[Lewis Binford]] mente at ulikt motiverte økninger og konsentrasjoner i befolkning i fjellsonene rundt slettelandet førte til en generell matvarekrise og behov for utvikling av en mer intensiv matproduksjon. Andre forskere har særlig betont dette i studiet av Zagros-fjellene i øst.<ref>Kent V. Flannery, «Origins and ecological effects of early domestication in Iran and the Near East», i P. J. Ucko og G. W. Dimbleby (red): ''The Domestication and Exploitation of Plants and Animals'', Duckworth, London 1969, side 73-100.</ref>
*'''[[Yngre dryas-teorien]]'''. Arkeologene A. M. T. Moore og G. C. Hillman (1992), med bidrag fra [[Ofer Bar-Yosef]] og R. H. Meadow (1995) peker på at det varme klimaet ved starten av holocen førte til en spredning av vitale dyre- og plantearter nordover i Den fruktbare halvmåne. Ved det påfølgende tørre og kalde klima i [[yngre dryas]] inntraff en matvarekrise som tvang de økte befolkningene til å intensivere husdyrhold og dyrking.<ref>A. M. T. Moore og G. C. Hillman, «The Pleistocene to Holocene transition and human economy in Southwest Asia: The impact of the Younger Dryas», i ''American Antiquity'' 57, 1992, side 482-494.</ref>
* '''[[Årstidsteorien]]'''. Arkeologene J. McCorriston og F. Hole (1991) mener at det i yngre dryas oppsto større årstidsvariasjoner enn tidligere, og at varmere, tørrere somre fremmet spredningen av kornarter inn i områder med gryende landsbybosetting og betydelig befolkningspress.<ref>J. McCorriston og F. Hole, «The ecology og seasonal stress and the origins of agriculture in the Near East», i ''American Anthropologist'' 93, 1991, side 46-69.</ref>
* '''[[Avlingforsvarsteorien]]'''. Frederik Zeuner (1963) mener at straks mennesket begynte å samle inn eller dyrke kornplanter og gjorde seg avhengig av dette, oppsto det et behov for å forsvare denne grøden mot beitende, ville drøvtyggere, sauer og geiter.<ref>Frederik E. Zeuner, ''A History of Domesticated Animals'', Hutchinson, London 1963.</ref> Et naturlig svar ble å kontrollere disse dyrene gjennom domestisering.
* '''[[Konkurranseteorien]]'''. Melinda Zeder (1999) mener at de nye planteartene som spredte seg tidlig i holocen, ble beitet av både mennesker og dyr, og at denne økte kontakten med planteetende dyrearter førte til en gradvis prosess med domestisering.<ref>Melinda A. Zeder, «Animal domestication in the Zagros: A review of past and current research», i ''Paleorient'' 25(2), 1999, side 11-25.</ref>

Disse teoriene er «eksterne» ved at de peker på ytre forhold – hvor klimatiske endringer så å si tvang eller motiverte menneskene til å intensivere sin matproduksjon gjennom husdyrhold og dyrking.

Det er påvist at tendensen til sterkere årstidsvariasjon satte inn allerede omkring 22&nbsp;000 f.Kr.<ref>Roger Matthews, ''The Archaeology of Mesopotamia'', Routledge 2003, side 72. Matthews viser til: R. Byrne, «Climatic change and the origins of agruculture», i ''Studies in the Neolithic and Urban Revolutions. The V. Gordon Childe Colloquium, Mexico 1986'', British Archaeological Reports, International Series 349, Oxford:BAR, 1987, side 21-34.</ref> Det er også påvist at alle naturlig beboelige områder av jorden var bosatt allerede omkring 15&nbsp;000 f.Kr., og at det særlig i Midtøsten må ha funnet sted en befolkningsøkning innen allerede bosatte områder.<ref>Mark Cohen, ''The Food Crisis in Prehistory'', 1977.</ref>

Befolkningsteoriene er vanskelige å dokumentere eller teste.<ref>Roger Matthews, ''The Archaeology of Mesopotamia'', Routledge 2003, side 73.</ref> Det er påvist at ''antallet'' funnsteder økte i regionen, og mange tolker dette som et tegn på betydelig befolkningsvekst parallelt med overgangen til jordbruk.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 228.</ref> Først senere under den neolittiske revolusjonen er det ved en lokasjon, [[Ain Ghazal]] i [[Jordan]], påvist sterk befolkningsvekst. Befolkningen ble firedoblet på noen få hundreår omkring år 7&nbsp;000 f.Kr. Men dette er tolket dithen at intensivt jordbruk andre steder har ledet flyktninger til å trekke til Ain Ghazal, hvor det er påvist arkeologisk at presset på jorda økte ytterligere gjennom intensiv dyrking og nedbeiting fra geiter. Dette igjen synes å ha ført til at grupper forlot Ain Ghazal og ga opp jordbruk midlertidig, og ble halvnomadiske husdyrholdere.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 223. Watkins viser til: Gary O. Rollefson, «Ain Ghazal», i ''Paleorient'' 24/1, 1998, side 43–58.</ref>

=== Interne teorier ===
[[Trevor Watkins]] ved [[University of Edinburgh|Universitetet i Edinburgh]] framholder at virkelig utbredt korndyrking  i noe særlig omfang i større deler av Den fruktbare halvmåne, først framstår tidligst omkring 8&nbsp;800 f.Kr. I så fall startet den intensiverte dyrkingen først ''etter'' yngre dryas, kanskje på grunn av befolkningspress eller andre sosiale årsaker.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 227.</ref>

Slike funn leder mot «interne teorier» for skiftet til jordbruk og husdyrhold, hvor man fokuserer mer på menneskets aktive og opportunistiske rolle, og mindre på eksterne faktorer utenfor menneskets kontroll. Det er nå vel dokumentert at bofast befolkning og landsbyer kom forut for jordbruket – [[Eynan]] i [[Israel]] og [[Hallan Çemi]] og [[Göbekli Tepe]] i [[Tyrkia]] er bare tre av mange før-agrikulturelle landsbyer. Flere landsbyer oppstod før yngre dryas, uten kultivasjonsjordbruk.<ref>Roger Matthews, ''The Archaeology of Mesopotamia'', Routeledge 2003, side 89.</ref>

* '''[[Sosial mobiliseringsteori]]'''. Sjefsarkeologen ved Göbekli Tepe, [[Klaus Schmidt]], antyder at de store kommunale arbeidene som ligger bak monumentbygging i denne før-jordbruksbyen, kan ha stimulert overskuddsproduksjon i omkringliggende landsbyer gjennom intensivert jordbruk for å muliggjøre den store sosiale mobiliseringen som ligger bak.<ref>Klaus Schmidt, «Göbekli Tepe, southeastern Turkey. A preliminary report on the 1995-1999 excavations», i ''Paleorient'' 26(1), 2000, side 45–54.</ref>
* '''[[Gildeteorien]]''' (1995). Arkeologen [[Brian Hayden]] mener at økende sosial konkurranse mellom tettere befolkede jegergrupper skapte en større hierarkisk lagdeling og økt fokus på å framvise makt og ressurser. Hayden mener økende fokus på gaver og etegilder (slik man senere har sett blant annet blant indianere i Amerika) kan ha utviklet hierarkiske samfunn som stimulerte utviklingen av overskuddsproduksjon gjennom jordbruk. Også Hayden peker på funnene fra Göbekli Tepe.<ref>Hayden, Brian (1995): «A new overview of domestication», i ''T.D. price og A. B. Gebauer (red), ''Last Hunters – First Farmers'', School of American Research Press, Santa Fe 1995, side 273–299.</ref>

Andre historikere har pekt på rene mentale utviklingstrekk og -forutsetninger bak jordbruksrevolusjonen.

Av spesiell interesse for gildeteorien er funnstedet ved [[Göbekli Tepe]] i sørøstlige [[Tyrkia]], hvor det fra omkring 9&nbsp;000 f.Kr. er funnet rester av imponerende kommunale kultanlegg og seremonibygninger for offentlige ritualer, men ingen spor etter domestisering av hverken planter eller dyr. Derimot er det like ved, i [[Karacadag]], funnet svært tidlige korn av domestisert hvete, og disse knyttes til lokale forsyninger til anleggene i Göbekli Tepe.<ref>Steven Mithen, ''After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC''. Phoenix, London 2003, side 67.</ref>

== Nye livsmønstre og tankesett ==
Overgangen til dyrking og husdyrhold var tøff for menneskene – den var ledsaget av større arbeidsbyrde, mer ensidig kost, og større risiko for spredning av sykdommer fra husdyrene.<ref>Jared Diamond, ''Guns, Germs and Steel'', Vintage Books 1998 (paperback).</ref> Eksempelvis brakte storfeholdet med seg [[malaria]].<ref>Roger Matthews, ''The Archaeology of Mesopotamia'', Routeledge 2003, side 89.</ref>  I Abu Hureyra er det direkte påvist en ny arbeidsdeling mellom kjønnene – den form for slitasje i rygg og knær som følger av å male korn i steinkvern (skubbekvern) sittende på kne eller på huk, er bare funnet i de kvinnelige skjelettene fra bostedet. Befolkningsøkningen sammenfalt også med hyppigere graviditeter.<ref>Roger Matthews, ''The Archaeology of Mesopotamia'', Routeledge 2003, side 78.</ref> 

Levealderen gikk utvilsomt drastisk ned, kanskje med så mye som tjue år. Overgang fra melbakst til koking av grøt og vellinger i leirkar fra ca. 7&nbsp;000 f.Kr., medførte sterk vekst i [[karies]]. Forventet levealder i Jeriko var neppe mer enn om lag 25 år etter overgangen til jordbruk. Dette ga økt fokus på døden og kan ha vært en viktig faktor bak dødskultusen som finnes i så mange av de tidligste byene.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 222-223.</ref>

Det har vært påpekt av en rekke forskere at overgangen til jordbruk var ''endelig'' og ''irreversibel'',<ref>Ofer Bar-Yosef og A. Belfer-Cohen, «The origins of sedentism and farming communities in the Levant», i ''Journal of World Prehistory'' 3, 1989, side 477-498.</ref> av flere grunner. Den sterke befolkningsveksten gjorde det mange steder ganske enkelt umulig å gå tilbake til jakt og sanking på samme arealet. Bruken av husdyrgjødsel i plantedyrkingen talte for å fortsette det parallelle jordbruket der dette slo rot. Dessuten inngikk mennesket i en slags ''symbiose'' med både planter og husdyr, hvor menneskets ubevisste eller bevisste seleksjon og avl etter hvert gjorde de nye artene ute av stand til å formere seg uten menneskelig medvirkning.<ref>Roger Matthews, ''Teh Archaeology of Mesopotamia'', Routeledge 2003, side 78-79.</ref>

Jordbrukskulturen ble ledsaget av en endring i den religiøse oppfattelsen. De viktigste og mest utbredte symbolene er kvinnelige fruktbarhetsfigurer ([[Tell Mureybit]]) og gjengivelser av [[okse]]r ([[Çatal Höyük]]). Oksehoder hang på veggene i visse bygninger i både [[Hallan Çemi]] og [[Jerf el-Ahmar]], 300 km fra hverandre.<ref>Steven Mithen, ''After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC'', Phoenix, London 2003, side 64. ISBN 0-75381-392-0.</ref> At disse opptrer i dyrkings- og husdyrsamfunn overrasker ikke. Mer overraskende er dateringen av en del slike symboler som ''eldre'' enn jordbruket på samme sted. Sammen med den symboltunge arkitekturen i [[Göbekli Tepe]] har det vært foreslått at de religiøse endringene kom ''forut'' for jordbruket.<ref>Steven Mithen, ''After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC'', Phoenix, London 2003, side 63. ISBN 0-75381-392-0.</ref>

Flere steder ser man også tegn på offerritualer. Det antas at symboler i Göbekli Tepe og Jerf el-Ahmar avdekker frykt for den villenaturen.<ref>Steven Mithen, ''After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC'', Phoenix, London 2003, side 66-67. ISBN 0-75381-392-0.</ref> I [[Çayönü]] i dagens Tyrkia fant man en polert steinplate og en kniv med blod fra både mennesker og dyr på. Steinen var omgitt av hodeskaller og passer tilsynelatende godt med funn fra et annet sted i Tyrkia, Çatal Höyük, hvor man har avdekket hodeskaller som var dekket med leire og med muslingskall i øyeåpningene. Det var en også en kvinnelig gudefigur og veggmalerier som viste hodeløse lik som ble spist av [[Gribb (fugl)|gribb]]er.

==Fruktbare halvmånes videre betydning==
[[Fil:ArRaqqahEuphrates.jpg|right|thumb|Elven Eufrat i nærhten av [[Ar Raqqah]] i [[Syria]].]]
Overgangen til dyrking var fullført i store deler av regionen omkring 8&nbsp;800 f.Kr., og overgangen til husdyrhold virker utbredt ved 7&nbsp;000 f.Kr. På denne tiden var det fortsatt randsonene i nordvest og nordøst som stod for jordbruksutviklingen, elvedalene var ennå ikke mye bebodd. [[Nilen]]s «ville» periode (11&nbsp;000–8&nbsp;000 f.Kr.) med stor vannføring og ustabile nedbørforhold ga en pause i den urbaniseringen man hadde sett, og Mesopotamia ved nedre Eufrat og Tigris var dels sumpaktig, dels tett skogdekt langs elveløpet med stor sykdomsrisiko og vanskelige bosettingsforhold. Alle tre elvesystemene hadde årstidsvariasjon med flomperioder, som lenge gjorde bosetting og dyrking vanskelig.

Det synes samtidig klart at jordbruksrevolusjonen var ledsaget av, kanskje også forårsaket av, merkbar befolkningsvekst. Dette er bemerkelsesverdig fordi levealderen også sank med innføringen av arbeidsintensivt jordbruk, fødelstallene må altså ha økt betydelig. Kombinasjonen av dyrking og husdyrhold har utvilsomt hatt kraft til å akselerere utviklingen – dyrkingen ga overskuddsfôr til husdyrene, og husdyrgjødselen økte avlingene.

To innovasjoner synes samtidig å ha styrket de dynamiske kreftene rundt overgangen til jordbruk. For det første oppstod nå vide nettverk av [[handel]] med [[obsidian]], en hard steinart som ble fraktet over svært lange strekninger – fra sentrale Tyrkia til sørlige Jordan, og fra Øst-Tyrkia til det sørvestre Iran.<ref>Colin Renfrew og Jim Dixon, «Obsidian in West Asia – a review», i G. de Sieveking (red), ''Problems in Economic and Social Archaeology'', Duskworth, London 1976.</ref> For det andre ble kunsten å brenne [[keramikk]] oppfunnet spontant i Midtøsten etter 6&nbsp;900 f.Kr, riktignok senere enn tilsvarende oppfinnelser i bl.a Egypt og Japan. Keramikken muliggjorde bedre lagringsmetoder, og rundt 6&nbsp;000 f.Kr har denne muligheten for koking av mat og lagring av korn over tid gjort det mulig å introdusere jordbruk i stor skala også i de tidligere risikable sumpområdene i Egypt og Mesopotamia, hvor elvene ble drenert for dyrking. ''[[Halafperioden]]'' har denne tidlige dyrkingsperioden med keramikk i Mesopotamia blitt kalt.

Omkring år 4&nbsp;000 f.Kr ble det gjort to nye innovasjoner som endret regionens og verdens historie dramatisk. [[Skriftsystem|Skrivekunsten]] oppsto i de sentrale rikene i Mesopotamia, mens kunsten å utvinne [[kobber]] og etter hvert lage [[bronse]] oppstod i fjellregionene i randsonen hvor slike metaller var tilgjengelige. Også den sivile og militære bruken av [[hest]] ble introdusert fra Sentral-Asia via randsonene. Trolig ble også villesel tatt i bruk sammen med okser for å trekke ploger og vogner med [[hjul]]. Mesopotamia gikk nå inn i det som har vært kalt ''[[Ubaidperioden]]'', med ulike konkurrerende bysentra som ble avløst av den første staten som fra 3&nbsp;500 f.Kr. rådde over hele slettelandet – [[Uruk]].

Som erfaringene fra [[Ain Ghazal]] i sørlige Jordan viste, var risikoen for overkultivering, nedbeiting og utarming av tørre steppelandskap stor. De høyereliggende områdene i randsonene av Den fruktbare halvmåne kunne ikke brødfø like store befolkninger som Mesopotamia og Egypt etter at jordbruket ble intensivert der, men økologisk var randsonene kanskje mer bæredyktige over tid. I tider med klimaforverring eller sterkt ressurspress bevarte de høyere og mer vannrike og varierte randsonene sine fortrinn, og kom siden til å dominere de tettere befolkede slettelandene en rekke ganger. Både [[hetittene|Hetitterriket]] (fra 1&nbsp;800 f.Kr.), [[Perserriket]] (fra 600 f.kr) og [[Det osmanske rike|osmanene]] (fra [[1450]] e.Kr.) er eksempler på perioder hvor randsonene dominerer og tar kontroll over de fruktbare elvedalene.

I moderne tid er randsonene mer utviklet enn slettelandet, og de to høylandsstatene [[Tyrkia]] og [[Iran]] har i flere århundrer hatt en klart høyere grad av økonomisk utvikling og politisk selvstendighet enn slettelandene [[Syria]] og [[Irak]]. I en periode hvor tilgangen til [[vann]] blir stadig viktigere, kan dette styrkeforholdet vise seg å tippe ytterligere i randsonenes favør.<ref>Jamfør teoriene og framtidsscenariene til professor [[Terje Tvedt]], Universitetet i Bergen. [http://global.uib.no/home/index.php?module=article&view=59 ''En reise i vannets fremtid''] {{Wayback|url=http://global.uib.no/home/index.php?module=article&view=59 |date=20081210171652 }}, Kagge Forlag, Oslo 2007. ISBN 978-82-4890-698-8.</ref>

==Tidsperioder i Den fruktbare halvmåne==
Den fruktbare halvmåne er et geografisk område som i seg selv ikke har noen tidsavgrensning. I daglig tale bruker man begrepet med fokus på den transformasjon til jordbruk som skjedde her med den såkalte [[Neolitikum|neolittiske revolusjonen]] for om lag 10&nbsp;000 år siden, og som ledet fram til de første større statsdannelser i [[Mesopotamia]] lengre sør fra omkring 4&nbsp;000–3&nbsp;500 f.Kr. 

I moderne forskning hvor fokuset på klimatiske variasjoner er mer framtredende enn det tidligere fokuset på kulturelle «typer» og «perioder», går en viktig skillelinje i den aktuelle perioden mellom istiden [[pleistocen]] og varmeperioden [[holocen]], hvor jordbruket er den kulturelle hovedskillelinjen og [[yngre dryas]] er den ytre klimatiske. Begreper som ''[[mesolitikum]]'' om overgangsperioden mellom steinalderen ''([[paleolitikum]])'' og jordbruksalderen ''([[neolitikum]])'', samt annen «fininndeling» av tidsepokene ''(PPNA, PPNB)'', er omstridt i moderne arkeologi og fokuset på kulturelle «perioder» er i økende grad i ferd med å utgå fra faglitteraturen.

Tidsperiodene med angivelse av tradisjonelle «perioder», viktige kulturelle utviklingstrekk og klimatiske trender er gjengitt nedenfor:

{| class="wikitable"
|- align=center
! <small>År før Kristus: </small>
! <small>20&nbsp;000 </small>
! <small>18&nbsp;000 </small>
! <small>16&nbsp;000 </small>
! <small>14&nbsp;000 </small>
! <small>12&nbsp;000 </small>
! <small>11&nbsp;000 </small>
! <small>10&nbsp;000 </small>
! <small>9&nbsp;000 </small>
! <small>8&nbsp;000 </small>
! <small>7&nbsp;000 </small>
! <small>6&nbsp;000 </small>
! <small>5&nbsp;000 </small>
! <small>4&nbsp;000 </small>
|-
| <small>'''Fenomener:''' </small>
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
| <small>'''Klima'''</small>
| <small>Istid ([[pleistocen]])</small>
| <small>Varmere</small>
| <small>Varmere</small>
| <small>Varmere</small>
| <small>Varmere</small>
| <small>Kaldere ([[Yngre dryas]])</small>
| <small>Kaldt</small>
| <small>Varmere ([[holocen]])</small>
| <small>Varmere</small>
| <small>Mildt</small>
| <small>Mildt</small>
| <small>Mildt</small>
| <small>Mildt</small>
|-
| <small>'''Skogdekke'''</small>
|
|
|
| <small>100 km fra Middelhavet</small>
| <small>130 km fra Middelhavet</small>
| <small>150 km fra Middelhavet + øst til Tigris</small>
| <small>Bare med spredte trær øst til Eufrat</small>
| <small>100 km fra Middelhavet </small>
| <small>100 km fra Middelhavet og øst til Tigris</small>
| 
|
|
|
|-
| <small>'''Kultur-perioder'''</small>
| <small>''[[Paleolittisk]]''</small>
| <small>''Øvre (epi-)paleolittisk''</small>
| 
|
| 
| <small>''[[Mesolittisk]]''</small>
| <small>''[[Neolittisk]]''</small>
| <small>''Pre-keramisk neolittisk'' (PPNA)</small>
| <small>''Pre-keramisk neolittisk'' (PPNB)</small>
| <small>''Keramisk neolittisk''</small>
|
|
|
|-
| <small>'''Teknologi-utvikling'''</small>
| <small>Tresking og kverning</small>
| <small>Høsting av ville kornslag</small>
| <small>Bofaste landsbyer</small>
|
| 
| <small>Dyrking [[rug]], [[Bygg (korn)|bygg]] og [[hvete]]</small>
| <small>Husdyrhold [[sau]] og [[geit]]</small>
| <small>Husdyrhold [[storfe]], [[kobber]]</small>
| <small>Husdyrhold [[gris]]</small>
| <small>[[Keramikk]]</small>
| <small>[[Irrigasjon]]</small>
| <small>Dyrking Egypt</small>
| <small>Byer, [[hest]], [[hjul]], [[skriftspråk]]</small>
|-
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
! <small>År før Kristus: </small>
! <small>20&nbsp;000 </small>
! <small>18&nbsp;000 </small>
! <small>16&nbsp;000 </small>
! <small>14&nbsp;000 </small>
! <small>12&nbsp;000 </small>
! <small>11&nbsp;000 </small>
! <small>10&nbsp;000 </small>
! <small>9&nbsp;000 </small>
! <small>8&nbsp;000 </small>
! <small>7&nbsp;000 </small>
! <small>6&nbsp;000 </small>
! <small>5&nbsp;000 </small>
! <small>4&nbsp;000 </small>
|-
| <small>'''Regioner:''' </small>
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
| <small>'''Israel, Palestina, Jordan'''</small>
|
| <small>[[Ohalo]] II</small>
|
| <small>[[Neve David]]</small>
| <small>[[Eynan]]</small>
| <small>[[Jeriko]]</small>
|
| 
| <small>[[Ain Ghazal]]</small>
| 
|
|
| 
|-
| <small>'''Libanon, Syria, Kypros'''</small>
|
|
|
|
|
| <small>[[Abu Hureyra]] I</small>
| <small>[[Tell Mureybit]], [[Jerf el Ahmar]]</small>
| <small>Kypros</small>
| <small>[[Damaskus]], Abu Hureyra II </small>
|
|
|
|
|-
| <small>'''Tyrkia'''</small>
|
|
|
|
|
| 
| <small>[[Cayönü]], [[Hallan Cemi]]</small>
| <small>[[Göbekli Tepe]], [[Nevali Cori]]</small>
| 
| <small>[[Catal Höyük]]</small>
|
|
|
|-
| <small>'''Nord-Irak, Vest-Iran'''</small>
|
|
|
|
|
| <small>[[Shanidar]]</small>
| <small>[[Qermez Dere]]</small>
| <small>[[Jarmo]], [[Ali Kosh]]</small>
| 
|
|
|
| 
|-
| <small>'''Mesopotamia'''</small>
|
|
|
|
|
| <small>''Ubebodd''</small>
| <small>''Ubebodd''</small>
| <small>''Ubebodd''</small>
| 
| <small>''[[Halafperioden|Halaf]]''</small>
| 
| <small>''[[Ubaidperioden|Ubaid]]''</small>
| <small>[[Uruk]]</small>
|-
| <small>'''Egypt'''</small>
|
|
|
| <small>''«Ville Nilen»''</small>
| <small>''Ubebodd''</small>
| <small>''Ubebodd''</small>
| <small>''Ubebodd''</small>
| <small>''Ubebodd''</small>
| 
| <small>[[Nabta Playa]] (sørvest)</small>
|
| <small>[[Merimde]] (nordvest)</small>
|  
|}

<small>Kilde: Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory & the Development of Human Societies'', Thames&Hudson, 2005.</small><br />
Perioden umiddelbart etter kuldeperioden yngre dryas, og særlig med den sterke bedringen av klimaet fra ca. 8&nbsp;000 f.Kr., faller sammen med betydelig oppblomstring av bosettinger og utvikling av husdyrhold.

== Referanser ==
<references>
<ref name=Diamond98>Jared Diamond, ''Guns, Germs and Steel'', Vintage Books 1998 (paperback). Norsk utgave 2011: ''Våpen, pest & stål'', Spartacus, Oslo.</ref>

</references>

==Litteratur==
* Bellwood, Peter (2004). ''First Farmers: The Origins of Agricultural Societies.'' Blackwell Publishers. ISBN 0-631-20566-7
* Binford, Lewis (red) (1968): ''New Perspectives in Archaeology''. Aldine, Chicago. 
* Childe, V. G. (1936): ''Man Makes Himself''. Watts, London.
* Cohen, Mark Nathan (1977)''The Food Crisis in Prehistory: Overpopulation and the Origins of Agriculture.'' New Haven and London: Yale University Press.  ISBN 0-300-02016-3.
* Diamond, Jared  (1999). ''Guns, Germs, and Steel: The Fates of Human Societies.''  New York: Norton Press.  ISBN 0-393-31755-2 (Norsk utgave 2011: Våpen, pest & stål: menneskenes historie gjennom 13 000 år. Spartacus, Oslo. ISBN 978-82-430-0526-6)
* Diamond, Jared (2002) ''Evolution, Consequences and Future of Plant and Animal Domestication.'' Nature Magazine, Vol 418.
* Fernandez-Armesto, Felipe (2001): ''Food – A History''. Macmillan, London. Pan Books, 2002. ISBN 0-330-49144-X
* Harlan, Jack R. (1992) [https://web.archive.org/web/20060819110723/http://www.hort.purdue.edu/newcrop/history/lecture03/r_3-1.html ''Crops & Man: Views on Agricultural Origins''] ASA, CSA, Madison, WI.
* Matthews, Roger (2003): ''The Archaeology of Mesopotamia''. Routledge. ISBN 0-415-25317-9
* Mithen, Steven (2003): ''After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC''. Phoenix, London. ISBN 0-75381-392-0.
* Scarre, Chris (red) (2005): ''The Human Past – World Prehistory & the Development of Human Societies''. Thames & Hudson. ISBN 0-500-28531-4
* Shaw, Ian (2000): ''The Oxford History of Ancient Egypt''. Oxford University Press. ISBN 0-19-815034-2

== Eksterne lenker ==
* [http://atheism.about.com/od/bibleplacescities/p/FertileCrescent.htm The Fertile Crescent] {{Wayback|url=http://atheism.about.com/od/bibleplacescities/p/FertileCrescent.htm |date=20080929095008 }} på ''About.com''.
* [http://news.nationalgeographic.com/news/2001/05/0518_crescent.html Deler av Den fruktbare halvmåne i Irak i ferd med å forsvinne], fra ''National Geographic'' (engelsk).
* [http://www.britannica.com/EBchecked/topic/205250/Fertile-Crescent#tab=active~checked%2Citems~checked&title=Fertile%20Crescent%20--%20Britannica%20Online%20Encyclopedia Encyclopædia Britannica] om fruktbare halvmåne.
* [http://www.fsmitha.com/h1/map00-fc.html Kart] over den fruktbare halvmåne.

{{portal|Historie|Arkeologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologi]]
[[Kategori:Steinalderen]]
[[Kategori:Landbrukshistorie]]
[[Kategori:Oldtidens Midtøsten]]
[[Kategori:Oldtidens Israel]]
[[Kategori:Mesopotamia]]
[[Kategori:Libanons historie]]
[[Kategori:Syrias historie]]
[[Kategori:Tyrkias historie]]
[[Kategori:Iraks historie]]
[[Kategori:Irans historie]]


{{utmerket}}