Redigerer Den finske fortsettelseskrigen

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{ Infoboks slag 
|navn = Den finske fortsettelseskrigen
|bilde= Torninjaakarit.jpg
|underskrift= Løytnant [[Lauri Törni]] (i midten) ledet en egen avdeling som til dels opererte bak de sovjetiske linjene. En av soldatene i avdelingen var [[Finlands president|den senere finske presidenten]] [[Mauno Koivisto]]
|konflikt = Del av [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]] under [[andre verdenskrig]]
|dato = [[25. juni]] [[1941]]–[[19. september]] [[1944]]
|sted = [[Finland]], [[Karelen]] og [[Murmansk]]-området
|resultat = Sovjetisk seier,  [[Lapplandskrigen]] og [[Paristraktatene (1947)|Paristraktatene]]
|casus = 
|part1 = {{flagg|Finland|lenke}}<br />{{flagg|Tyskland|1945}} [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]]
|kommandant1 = {{flagg|Finland}} [[Carl Gustaf Mannerheim]]<br />{{flagg|Tyskland|1945}} [[Nikolaus von Falkenhorst]] (til 7. nov 1941)<br />{{flagg|Tyskland|1945}} [[Eduard Dietl]] (til 23. jun 1944)<br />{{flagg|Tyskland|1945}} [[Lothar Rendulic]] (fra 28. juni 1944)
|styrke1 = 530&nbsp;000 finske soldater<br />220&nbsp;000 tyske soldater
|tap1 =  '''Finland''':<br />63&nbsp;204 døde eller savnede<br /> 158&nbsp;000 såret<br />939 sivile drept i flyangrep<br />190 sivile drept av sovjetiske partisaner<br /> 2&nbsp;377 - 3&nbsp;500 [[krigsfange]]r<br />'''Tyskland''':<br />{{formatnum:14000}} døde eller savnede<br />{{formatnum:37000}} sårede
|part2 = {{flagg|Sovjetunionen|1955}} [[Sovjetunionen]]
|kommandant2 = {{flagg|Sovjetunionen|1955}} [[Markian Popov]]<br />{{flagg|Sovjetunionen|1955}} [[Mikhail Hosin]]<br />{{flagg|Sovjetunionen|1955}} [[Valerian Frolov]]<br /> {{flagg|Sovjetunionen|1955}} [[Kirill Meretskov]] <br /> {{flagg|Sovjetunionen|1955}} [[Leonid Govorov]]
|styrke2 =  '''I begynnelsen:'''<br />450&nbsp;390 mann<br />'''Juni 1944:'''<br />600&nbsp;000 soldater
|tap2 = Antatt totalt 835&nbsp;000 døde, savnet og sårede, militære og sivile
}}
[[Fil:Finnish areas ceded in 1944.png|miniatyr|Områder avstått av Finland til Sovjetunionen etter krigens slutt.]]
[[Fil:Continuation-War-1941.png|miniatyr|Situasjonen under fortsettelseskrigen]]
{{Østfronten}}
'''Den finske fortsettelseskrigen''' ble utkjempet mellom [[Finland]] og [[Sovjetunionen]] under [[andre verdenskrig]]. Krigen var en fortsettelse av [[vinterkrigen]].

Den finske fortsettelseskrigen begynte med sovjetiske bombeangrep mot Finland [[25. juni]] [[1941]]. Finnene kunne imidlertid gå til motangrep, og gjenerobret [[det karelske nes]]et og [[Øst-Karelen]]. Krigen varte til våpenstillstanden [[4. september]] [[1944]] (på finsk side) og [[5. september]] (på sovjetisk side). [[Storbritannia]] erklærte krig mot Finland [[6. desember]] [[1941]], men deltok ikke aktivt i krigen mot finnene.

Krigen fikk i Finland navnet «fortsettelseskrigen», i betydningen fortsettelse av [[vinterkrigen]]. Finland fikk militær støtte fra [[Tyskland]] under fortsettelseskrigen, og det tyske bidraget var avgjørende for å forsvare Finland mot de sovjetiske angrepene. 

Finland signerte våpenstillstand med Sovjetunionen 19. september 1944. Den påla blant annet Finland å drive de tyske styrkene ut av landet. Hvis dette mislyktes, skulle sovjetiske styrker gjøre det, noe som ville bety sovjetisk [[okkupasjon]] av Finland. Finnene klarte imidlertid å presse ut de tyske styrkene, som trakk seg tilbake gjennom [[Lappland (Finland)|Lappland]] og inn i Finnmark i den såkalte [[Operation Nordlicht]]. Krigen ble formelt avsluttet ved [[Paristraktatene (1947)|fredsavtalen i Paris]] i [[1947]].

Det finske engasjementet på tysk side under Fortsettelseskrigen førte at den internasjonale sympatien for Finlands sak ble svekket, særlig fordi Finland invaderte Sovjetunionen som en del av [[operasjon Barbarossa]]. Denne finske invasjonen la opp til ikke bare å ta tilbake de områdene landet hadde tapt under vinterkrigen, men i tillegg kunne være et svar på kravene om et [[Stor-Finland]] som inkluderte [[Øst-Karelen]] hvor befolkningen hadde nære kulturelle bånd til Finland. Invasjonen av Sovjetunionen førte til at [[Storbritannia]] erklærte Finland krig [[6. desember]] [[1941]].

I fortsettelseskrigen mistet Finland {{formatnum:60000}} mann og {{formatnum:50000}} ble invalidisert. De karelere som hadde begitt seg hjem etter den finske gjenerobringen måtte igjen flykte hals over hode. Som følge av de store territorielle tapene (omtrent 10 prosent av landets totale areal) måtte 10 prosent av landets befolkning flykte. I 1944 var en halv million finner blitt hjemløse. Men Finland unngikk altså å bli okkupert av Sovjetunionen. Til gjengjeld måtte landet holde seg alliansefritt under [[den kalde krigen]]. Spørsmålet om Karelen har fortsatt å spille en viktig rolle for finsk nasjonalisme i [[etterkrigstiden]].

== Se også ==
* [[Lapplandskrigen]]
* [[Murmanskfronten]]
* [[Operation Nordlicht]]

== Eksterne lenker ==

* [https://www.youtube.com/watch?v=XqrXS72r8eI «Why Finland "joined" the Axis»], fra ''Military History not Visualized'', (engelsk), lengde 0:13

{{Andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Sovjetunionen under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Finland under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Konflikter i 1941]]
[[Kategori:Konflikter i 1942]]
[[Kategori:Konflikter i 1943]]
[[Kategori:Konflikter i 1944]]
[[Kategori:1940-årene i Sovjetunionen]]
[[Kategori:1941 i Finland]]
[[Kategori:1942 i Finland]]
[[Kategori:1943 i Finland]]
[[Kategori:1944 i Finland]]