Redigerer Den første jødisk-romerske krig

[[Fil:Galilee to Judea.gif|miniatyr|Provinsen [[Judea (romersk provins)|Judea]].]]
[[Fil:Rom, Titusbogen, Triumphzug.jpg|miniatyr|Romerne frakter vekk krigsbytte fra plyndringen av Jerusalem. Detalj fra [[Titusbuen]] i Roma.]]

'''Den første jødisk-romerske krig''' ([[66]]–[[73]] e.Kr.), tidvis også kalt for Det store opprøret ([[hebraisk]]: {{hebraisk|המרד הגדול}}, ''ha-Mered Ha-Gadol''), var den første av tre store jødiske opprør mot [[Romerriket]]s undertrykkelse, og ble utkjempet i den østlige delen av [[Middelhavet]]. Den første jødisk-romerske krig skjedde hovedsakelig innenfor [[Romersk provins|provinsen]] [[Judea (romersk provins)|Judea]]; den andre krigen var [[Kitoskrigen]] (eller Diasporaopprøret) i 115–117, som skjedde hovedsakelig i [[diaspora]] (på [[Kypros]], i [[Aegyptus|Egypt]], [[Mesopotamia]], og kun marginalt i Judea), og den tredje var [[Bar Kokhba-opprøret]] i 132–136, konsentrert i provinsen Judea.<ref>[http://www.historynet.com/first-jewish-roman-war.htm «First Jewish-Roman War»], ''History.net'' 31. juli 2006 </ref>

== Opprøret ==
Det store opprøret begynte i 66 og hadde sin opprinnelse i [[etnisitet|etniske]] og religiøse spenninger mellom romere og jøder.<ref>Grant, R.G. (2017): [https://books.google.com/books?id=2ZNADwAAQBAJ&pg=PA85 ''1001 Battles That Changed the Course of History''], Book Sales, ISBN 978-0-7858-3553-0, s. 85–.</ref> Krisen eskalerte grunnet protester mot skatter og angrep på romerske borgere.<ref>Josephus: [https://pace.webhosting.rug.nl/york/york/showText?book=2&chapter=8&textChunk=whistonSection&chunkId=11&up.x=&up.y=&text=wars&version=&direction=&tab=&layout=english BJ]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, 2.8.11; Josephus: [https://pace.webhosting.rug.nl/york/york/showText?book=2&chapter=13&textChunk=whistonSection&chunkId=7&up.x=&up.y=&text=wars&version=&direction=&tab=&layout=english BJ]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, 2.13.7; Josephus: [https://pace.webhosting.rug.nl/york/york/showText?book=2&chapter=14&textChunk=whistonSection&chunkId=4&up.x=&up.y=&text=wars&version=&direction=&tab=&layout=english BJ]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, 2.14.4; Josephus: [https://pace.webhosting.rug.nl/york/york/showText?book=2&chapter=14&textChunk=whistonSection&chunkId=5&up.x=&up.y=&text=wars&version=&direction=&tab=&layout=english BJ]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, 2.14.5.</ref> Den romerske guvernøren, [[Gessius Florus]], svarte med å plyndre det jødiske tempelet under påskudd av at pengene var til keiseren. Det utløste et bredere og storstilt opprør, og den romerske militære garnisonen i Judea ble raskt overkjørt av opprørerne, mens den pro-romerske kong [[Herodes Agrippa II]], sammen med romerske myndighetspersoner, flyktet fra Jerusalem. Da det ble åpenbart at opprøret var kommet ut av kontroll, brakte [[Cestius Gallus]], den romerske [[Legatus|legaten]] i [[Romersk Syria|Syria]], inn den syriske hæren, basert på Legion XII Fulminata, og forsterket med hjelpetropper, for å slå ned opprøret, gjenopprette orden og romersk kontroll. Til tross for innledende framgang og erobringen av [[Jaffa]], ble den syriske legionen overfalt og beseiret av jødiske opprørere i [[slaget ved Beth Horon]]. Rundt 6&nbsp;000 romere ble drept og legionens ''[[aquila]]'' gikk tapt. I løpet av 66 ble den judeiske frie regjeringen opprettet i Jerusalem og de tidligere [[Ypperstepresten i Israel|yppersteprestene]] Ananus ben Ananus, Joseph ben Gurion og Joshua ben Gamla ble valgt som ledere. Yosef ben Matityahu ble valgt til opprørernes kommandant i [[Galilea]] og Eleazar ben Hanania som kommandant i [[Edom]]. Senere feilet et forsøk i Jerusalem av Menahem ben Yehuda, lederen av en radikale gruppe kalt [[sikariere]], i å ta kontrollen over byen. Han ble henrettet og de gjenværende sikarierne ble forvist fra byen. Simon bar Giora, en bondeleder, ble også forvist.

== Romernes angrep ==
Keiser [[Nero]] ga oppgaven med å knuse opprøret i Judea til den erfarne generalen [[Vespasian]]us. Hans sønn, [[Titus]], ble samtidig utnevnt til nestkommanderende. Med fire romerske legioner og med støtte fra styrkene til konge Agrippa II invaderte Vespasianus [[Galilea]] i [[67]]. Han unngikk direkte angrep på den forsterkede byen Jerusalem, som var forsvart av den største opprørsstyrken, og drev isteden en utholdende kampanje for å utrydde opprørenes mindre befestede steder og straffe lokalbefolkningen. I løpet av noen måneder hadde romerne tatt de fleste jødiske festningene i Galilea og til sist overkjørt [[Beleiringen av Jotapata|Jotapata]] (Yodfat), som var under kommandoen til Yosef ben Matitiyahu, og dessuten underkastet [[Tarichaea]] ved [[Genesaretsjøen]], noe som avsluttet krigen i Galilea.<ref> [[Josefus]]: ''De Bello Judaico'' (Den jødiske krig), bok iv, kapittel i, § 1</ref> Fordrevet fra Galilea søkte opprørere, [[selotere]] og andre i tusentall til Jerusalem, skapte politisk uro og opptøyer. Konfrontasjon mellom hovedsakelig [[Sadukeere|sadukiske]] innbyggere i Jerusalem og de selotiske fraksjonen fra opprøret i nord under ledelse av Johannes av Giscala (Gush Halav) og Eleazar ben Simon brøt ut i blodig vold. Da opprørere fra [[Edom]] kom til byen tok de selotenes side, og den tidligere ypperstepresten Ananus ben Ananus ble drept, og hans fraksjon fikk alvorlige skader. Simon bar Giora, som kommanderte kanskje opp til 15&nbsp;000 militsmenn, ble deretter anmodet om å komme til byen av sadukeeres ledere for å kunne stå opp mot seloterne. De tok raskt kontroll over det meste av Jerusalem. Bitter innbyrdeskamp mellom de ulike fraksjonene fulgte resten av året 69.

Etter et opphold i militære operasjoner, grunnet borgerkrig og politisk uro i Roma, ble Vespasianus tilkalt til Roma og utnevnt til keiser i 69. I hans fravær ble sønnen Titus den som dro mot Jerusalem og la byen under beleiring tidlig i 70. De første to murene til Jerusalem ble brutt igjennom innen tre uker, men sta motstand forhindret romerne i å bryte gjennom den tredje og tykkeste muren. Som følge av en brutal beleiring i hele sju måneder hvor selotene fortsatte innbyrdes krangling og strid, og brente ned hele byens lager av mat og forsyninger, greide romerne til sist å bryte gjennom forsvaret til de svekkede jødiske styrkene sommeren 70. Som følge av Jerusalems fall forlot Titus landet i 70 og seilte til Roma. Det ble oppgaven til Legion X Fretensis å beseire de gjenværende jødiske festningverkene, inkludert [[Herodium]] og [[Machaerus]], og til sist beleiringen av fjellfestningen Masada 73–74, hvor forsvarerne i henhold [[Josefus]] valgte å begå masseselvmord framfor å overgi seg.<ref>[https://www.jewishvirtuallibrary.org/masada-desert-fortress «Archaeology in Israel: Masada Desert Fortress»], ''Jewish Virtual Library''</ref>

== Resultatet av nederlaget ==
Resultatet av erobringen av Jerusalem var at byen ble brent, og [[Det andre tempelet i Jerusalem|det andre tempelet]] ble ødelagt. Med dets viktigste symbol og helligdom borte sto selve den jødiske religion overfor trusselen om utryddelse. Imidlertid ble rabbineren [[Yohanan ben Zakkai]] smuglet ut av Jerusalem i en kiste under beleiringen. Han etablerte en jødiske skole i Yavne (eller Jamnia) ved kysten av Middelhavet som ble avgjørende for utviklingen av [[rabbanittisk jødedom]] ved at jødene kunne fortsette sin kultur og religion uten tempelet, selv i [[diaspora]]. Nederlaget til det jødiske opprøret ble at demografien ble endre da mange av de jødiske opprørene ble drept, spredt eller solgt som slaver. De menneskelige kostnadene var store. I henhold til Josefus ble 1,1 millioner drept i Jerusalem,<ref name="Josefus-perseus">Josefus: [https://pace.webhosting.rug.nl/york/york/showText?book=6&chapter=9&textChunk=whistonSection&chunkId=3&up.x=&up.y=&text=wars&version=&direction=&tab=&layout=english ''BJ''] {{Wayback|url=https://pace.webhosting.rug.nl/york/york/showText?book=6&chapter=9&textChunk=whistonSection&chunkId=3&up.x=&up.y=&text=wars&version=&direction=&tab=&layout=english |date=20181116065616 }}, 6.9.3., Perseus Project [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=J.+BJ+6.9.3 BJ6.9.3]</ref> og {{formatnum:100000}} i Galilea. Han fortalte også at 97 000 ble solgt i slaveri.<ref name="Josefus-perseus"/>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Josefus]]: ''Den jødiske krig''
* Ben-Sasson, H.H. (1976): ''A History of the Jewish People'', Harvard University Press, ISBN 0-674-39731-2
* Horsley, Richard A.; Hanson, John S. (1985): ''Bandits, Prophets, and Messiahs: Popular Movements in the Time of Jesus''. Minneapolis: Winston. Opptrykk 1999, Harrisburg, PA: Trinity
* Berlin, Andrea; Overman, J. Andrew, red. (2002): ''The First Jewish Revolt: Archaeology, History, and Ideology''. New York: Routledge.
* Goodman, Martin (1987): ''The Ruling Class of Judaea: The Origins of the Jewish Revolt against Rome A.D. 66–70''. New York: Cambridge University Press.
* Popović, Mladen (2011): ''The Jewish Revolt Against Rome: Interdisciplinary Perspectives''. Leiden: Brill.
* Price, Jonathan J. (1992): ''Jerusalem under Siege: The Collapse of the Jewish State, 66–70 CE''. Brill’s Series in Jewish Studies 3. Leiden, The Netherlands: Brill.
* Tuval, Michael (2013): ''From Jerusalem Priest to Roman Jew: On Josephus and the Paradigms of Ancient Judaism''. Tübingen: Mohr Siebeck.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jødedom|jodisk-rom]]
[[Kategori:Oldtidens Israel|jodisk-rom]]
[[Kategori:Antikkens Roma|jodisk-rom]]
[[Kategori:Jødisk historie|jodisk-rom]]
[[Kategori:Konflikter i 66|jodisk-rom]]
[[Kategori:Konflikter i 70]]
[[Kategori:Opprør|jodisk-rom]]
[[Kategori:Kriger under det romerske keiserriket|jodisk-rom]]