Vis kilden til Den europeiske union

{{Omdirigerandrebetydninger|EU}}
{{Infoboks land
|lokalenavn=
|norsknavn=Den europeiske union [[Fil:Nobel prize medal.svg|25px|Nobels fredspris 2012]]
|flagg=Flag of Europe.svg
|motto=Forent i mangfold
|antallspråk=24
|språk=[[Den europeiske unions offisielle språk|24]]
|hovedstad=[[Brussel]], [[Strasbourg]], [[Luxembourg]]
|grunnlagt=
|grunnlagtnavn=
|innbyggernavn=[[Unionsborgerskap|EU-borger]]
|styreform=
|leder1t=[[Det europeiske råd|Det europ. råd]]
|leder1p=[[António Costa]]
|leder2t=[[Europakommisjonen|Kommisjonen]]
|leder2p=[[Ursula von der Leyen]]
|leder3t=[[Europaparlamentet|Parlamentet]]
|leder3p=[[Roberta Metsola]]
|leder4t=[[Rådet for Den europeiske union|Presidentskap i Rådet]]
|leder4p=[[Polen]] (1. januar 2025 – 30. juni 2025)
|valuta=[[Euro]] (€) ([[ISO 4217|EUR]]) (''de jure'')
----
[[Tsjekkisk koruna]] <br />
[[Dansk krone|Danske kroner]] <br />
[[Forint|Ungarsk forint]] <br />
[[Polsk złoty|Polske złoty]] <br />
[[Rumensk leu]] <br />
[[Svensk krone|Svenske kroner]] <br />
|utc=+0 til +2
|utc2=+1 to +3
|nasjonaldag=[[Europadagen|9. mai]]
|nasjonalsang=[[Ode til gleden|«Til gleden»]]
|toppnivådomene=[[.eu]]
|telefonprefiks=
|altplassering=Global European Union.svg
|kart=Member States of the European Union (polar stereographic projection) NO.svg
|fotnoter=
}}
'''Den europeiske union''' ('''EU''') er et traktatfestet [[Konføderasjon|statsforbund]] inngått mellom 27 demokratiske [[Nasjonalstat|nasjonalstater]] i [[Europa]]. Unionen har sitt historiske opphav i [[Det europeiske kull- og stålfellesskap]] som ble stiftet av seks land i 1951. Siden er virkeområdet utvidet til blant annet økonomisk politikk, arbeidsliv, distriktspolitikk, innvandring og miljøpolitikk. Unionen fikk sitt nåværende navn ved [[Maastricht-traktaten]]. Unionens forløpere var [[Det europeiske økonomiske fellesskap|EEC]] og [[De europeiske fellesskap|EF]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Uformelt demokratiproblem|avis=forskning.no|url=http://forskning.no/demokrati-eu-statsvitenskap/2010/02/uformelt-demokratiproblem|besøksdato=2017-05-13|etternavn=|fornavn=|dato=1.3.2010|side=|språk=nb|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Hvem vedtar ny lovgivning?|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Veggeland|fornavn=Noralv|dato=17. februar 2016|side=|sitat=Veggeland skriver at både EU og innenlandske organer mangler folkevalgt kontroll.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=EU og Cameron på kollisjonskurs|avis=Aftenposten|url=|etternavn=[leder]|fornavn=|dato=16. juli 2014|side=|sitat=}}</ref>
 
EU styres av institusjoner som har fått delegert myndighet av medlemslandene, og er både overnasjonal og mellomstatlig i sin utforming. Mange saksområder håndteres mellomstatlig og krever enstemmighet. På noen saksområder har medlemslandene overført myndighet til fellesorganene, det gjelder blant annet [[EUs felles handelspolitikk|handelspolitikk]] og [[EUs konkurransepolitikk|konkurranseregler]] som er nødvendige for [[det indre marked]]. På disse områdene er EU overnasjonalt, og et flertall i [[ministerrådet]] kan binde medlemsstatene.<ref name="Bergesen" /> 

EUs [[EUs institusjoner|sju institusjoner]] har ulike oppgaver. Medlemslandenes regjeringer møtes i [[Rådet for Den europeiske union|Rådet]], mens [[Europaparlamentet]] velges direkte av [[Unionsborgerskap|unionsborgerne]]. Maktfordelingen mellom disse to institusjonene, som er til Rådets fordel, er blant de forhold som har gitt opphav til begrepet «[[demokratisk underskudd]]». [[Europakommisjonen]] består av en kommissær fra hvert medlemsland og er unionens utøvende organ.<ref>{{Kilde avis|tittel=Demokratiske underskudd|avis=Dagbladet.no|url=http://www.dagbladet.no/kultur/demokratiske-underskudd/65758204|besøksdato=2017-05-13|etternavn=Eriksen|fornavn=Erik Oddvar|dato=2001-10-22|side=|språk=no|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vil-gjore-eu-mer-demokratisk2/id692399/|tittel=Vil gjøre EU mer demokratisk|besøksdato=2017-05-13|dato=2012-06-28|etternavn=Europaportalen|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=– EU-landene står eller faller sammen|avis=forskning.no|url=https://forskning.no/demokrati-eu-politikk-statsvitenskap/2011/11/eu-landene-star-eller-faller-sammen|besøksdato=2018-03-05|etternavn=|fornavn=|dato=2011-11-20|side=|språk=nb|sitat=}}</ref>

De viktigste styringsprinsippene er respekt for de nasjonale identiteter, [[Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter|de grunnleggende rettigheter]], [[Subsidiaritetsprinsippet|subsidaritetsprinsippet]] og åpenhet for nye medlemmer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bpb.de/nachschlagen/lexika/politiklexikon/17458/europaeische-union-eu|tittel=Europäische Union (EU) {{!}} bpb|besøksdato=2020-10-17|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=bpb.de}}</ref>

[[Det indre marked]] sikrer fri bevegelighet for personer, varer, tjenester og kapital på tvers av medlemsstatenes nasjonale grenser. Grensekontroll er dessuten avskaffet innen [[Schengen-avtalen|Schengen-området]], samtidig som kontrollen ved de felles yttergrenser er styrket. Unionen forvalter felles handels-, jordbruks- og fiskeripolitikk, og dessuten programmer for distriktsutvikling og sosial og økonomisk utjevning i Europa. I 1999 ble den felleseuropeiske myntenhet, [[euro]], innført. Nitten medlemsstater har gått over til euro. Unionen har på noen områder felles utenrikspolitikk i regi av den operative [[Den europeiske utenrikstjeneste|utenrikstjeneste]]. For utenrikspolitiske spørsmål er det krav om enstemmighet blant medlemsstatene, og den enkelte medlemsstat kan føre sin egen utenrikspolitikk.

[[Den europeiske unions medlemsstater|Unionens 27 medlemsstater]] hadde i 2019 tilsammen ca. 447 millioner innbyggere.<ref>{{kilde www
| url=https://ec.europa.eu/eurostat/tgm/table.do?tab=table&init=1&plugin=1&language=en&pcode=tps00001
| tittel=Population on 1 January
| utgiver=[[Eurostat]]
| dato=1. januar 2018
| besøksdato=1. september 2018
| språk=en-GB
}}</ref> Unionen representerer sine medlemsstater i [[Verdens handelsorganisasjon]] (WTO) (samtidig som medlemsstatenes respektive WTO-medlemskap opprettholdes), er deltager ved [[G7]]-møter, og er [[Observatørstatus i FNs hovedforsamling|observatør]] i [[De forente nasjoner]]s (FN) [[FNs generalforsamling|generalforsamling]]. 21 medlemsstater er tilsluttet [[NATO|Den nordatlantiske allianse]] (NATO).

I 2012 ble Den europeiske union tildelt [[Nobels fredspris]]. [[Den Norske Nobelkomite]] begrunnet dette med at «Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa.»<ref name=":6">[http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/peace/laureates/2012/press-no.html «Nobels fredspris for 2012»], nobelprize.org, 12. oktober 2012. Besøkt 12. oktober 2012.</ref>

== Historie ==
{{Main|Den europeiske unions historie}}
=== Idéen om europeisk integrasjon ===
{{utdypende|Europeisk integrasjon}}
Tanken om et samlet Europa ble for første gang for alvor lansert i 1923 med [[Richard Nikolaus von Coudenhove-Kalergi]]s bok ''Paneuropa'', som førte til opprettelsen av [[Pan-Europa-bevegelsen]]. Pan-Europa-bevegelsen så for seg et føderalt, liberalt og demokratisk Europa, idealer som var vanskelige å få gjennomslag for i en tid der stadig flere land hadde fascistiske eller kommunistiske styresett.<ref>[[Otto von Habsburg]]: ''Die Paneuropäische Idee. Eine Vision wird Wirklichkeit''. Amalthea Verlag, Wien-München 1999, ISBN 3-85002-424-5</ref>

=== Tidslinje over de viktigste traktatene ===
{{Den europeiske unions historie}}
[[Fil:Ministers, verdragen, Bech, Bevin, Bidault, Boetzelaer van, Bestanddeelnr 136-0519.jpg|miniatyr|Fra undertegningen av [[Brussel-traktaten (1948)|Brussel-traktaten]]: fra venstre [[Paul-Henri Spaak]], [[Georges Bidault]], [[Joseph Bech]], [[Pim van Boetzelaer van Oosterhout|Pim van Boetzelaer van Oosterhut]] og [[Ernest Bevin]]|alt=]]
[[Fil:College of Europe.jpg|miniatyr|[[Europa-colleget]], et av de første resultatene fra [[Haag-kongressen]]]]
=== 1951: Kull- og stålunionen ===
{{utdypende|Det europeiske kull- og stålfellesskap}}
[[Fil:Luxembourg0080.JPG|miniatyr|[[Den høye myndighet]] holdt opprinnelig til i denne bygningen i Luxembourg.|alt=]]
[[Schuman-planen]] fra 9. mai 1950 foreslo sammenknytning mellom de franske og tyske tungindustrier. Formålet var å hindre at det skulle oppstå krig mellom [[Tyskland]] ([[Vest-Tyskland]]) og Frankrike.<ref name="Rike" /><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1972 | tittel = Traktat om opprettelse av Det europeiske kull- og stålfellesskap | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Utenriksdepartementet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011308069 | side = 8}}</ref><ref name="Tiden" /> 

Seks europeiske land («[[De indre seks]]») undertegnet i 1951 [[EKSF-traktaten|Paris-traktaten]] om [[Det europeiske kull- og stålfellesskap]] (EKSF).<ref name="Rike" /> Fellesskapet fikk institusjoner med overnasjonal beslutningsmyndighet. [[Den høye myndighet]] ble en forløper til [[Europakommisjonen]]. Fellesskapet startet sin virksomhet i 1952.<ref name="aarhundret" /> 

I 1953 foreslo landene å skape en «europeisk politisk union».<ref name="Bergesen" />

=== 1957: Roma-traktaten ===
«[[De indre seks]]» signerte i 1957 [[Roma-traktaten]]. Dermed opprettet de [[Det europeiske økonomiske fellesskap]] (ofte omtalt som EEC eller Fellesmarkedet),<ref name="aarhundret" /> samt atomenergi-organisasjonen [[Det europeiske atomenergifellesskap|Euratom]]. Traktaten innebar at «[[de fire friheter]]» skulle gjelde innenfor Fellesmarkedet. Det ble også uttrykt ønske om å redusere de økonomiske forskjellene mellom medlemslandene, og mellom geografiske områder innenfor fellesmarkedet.<ref name="Tiden" /> 

EEC var til å begynne med en [[EUs tollunion|tollunion]]. Gjennomføring av tollunionen og [[Den felles landbrukspolitikk|en felles landbrukspolitikk]] førte i løpet av 1960-årene til at økonomiene i medlemslandene ble mer sammenvevd.<ref name="Bergesen" /><ref name="Maastricht" />

=== 1992: Maastricht-traktaten ===
{{utdypende|Maastricht-traktaten}}
[[Fil:Euro banknotes.png|miniatyr|Prosessen for å etablere en felles valuta var fullbyrdet da [[euro]]en ble lansert, stegvis i henholdsvis 1999 og 2002.|alt=]]
Maastricht-traktaten fra 1992 omdannet [[De europeiske fellesskap|EF]] til EU. Det dreide seg om et avtaleverk som blant annet inneholdt den opprinnelige [[Traktaten om Den europeiske union|Traktaten om den europeiske union]]. EU skulle bæres av «[[Den europeiske unions tre søyler|de tre søyler]]». Det var [[Det europeiske fellesskap (EU)|det europeiske fellesskapet]] videreført fra EF, et nytt samarbeid om [[EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk|utenriks- og sikkerhetspolitikken]] og et nytt [[EUs politi- og strafferettslige samarbeid|politi- og strafferettslig samarbeid]]. 

I Maastricht-traktaten ble det avtalt en kjøreplan for oppstarten av [[Den økonomiske og monetære union]]. [[Europaparlamentet]] fikk en styrket stilling. [[Unionsborgerskap|Unionsborgerne]] fikk oppholdsrett i alle medlemsstater uansett arbeidsforhold og dessuten stemmerett ved kommunalvalg og valg til Europaparlamentet, der de bodde.[[Fil:West and East Germans at the Brandenburg Gate in 1989.jpg|thumb|[[Jernteppet]]s fall muliggjorde medlemskap i EU for land i Øst-Europa ([[Berlinmuren]] i 1989)]]

=== 2009: Lisboa-traktaten ===
[[Lisboa-traktaten]] som ble vedtatt i 2007 og trådte i kraft i 2009, var en endringstraktat. Maastricht-traktaten ble omdøpt til [[traktaten om Den europeiske union]], og Roma-traktaten ble [[traktaten om Den europeiske unions virkemåte]]. De to traktatene tilsvarte til sammen omtrent innholdet i [[traktaten om en forfatning for Europa]] som i 2005 ble forkastet ved folkeavstemninger i Nederland og Frankrike. Systemet med [[Den europeiske unions tre søyler|de tre søyler]] ble opphevet og erstattet med et enhetlig rettssystem under navnet Den europeiske union. [[Europaparlamentet]] fikk større myndighet, «[[det europeiske borgerinitiativet]]» ble innført, [[Det europeiske råd]] fikk en fast [[Presidenten for Det europeiske råd|president]], EU fikk en [[EUs utenriksminister|utenriksminister]] og det ble etablert en ny diplomatisk tjeneste for EU, kalt [[Den europeiske utenrikstjeneste]].<ref>{{Kilde www|url=https://europa.eu/european-union/law/treaties_da|tittel=EU-traktater {{!}} Den Europæiske Union|besøksdato=2020-07-06|dato=2016-07-05|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=Europæiske Union}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bpb.de/nachschlagen/lexika/politiklexikon/17458/europaeische-union-eu|tittel=Europäische Union (EU) {{!}} bpb|besøksdato=2020-10-18|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=bpb.de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bpb.de/nachschlagen/lexika/politiklexikon/139493/vertrag-von-lissabon|tittel=Vertrag von Lissabon {{!}} bpb|besøksdato=2020-10-18|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=bpb.de}}</ref>

I 2012 ble Den europeiske union tildelt Nobels fredspris. Den Norske Nobelkomite begrunnet dette med at «Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa.»<ref name=":6" />

===2016: «Brexit»===
Ved en [[Folkeavstemningen om Storbritannias EU-medlemskap 2016|folkeavstemning om fortsatt EU-medlemskap]] den 23. juni 2016 stemte 51,9 prosent av velgerne i Storbritannia for å forlate EU, mens 48,11 prosent stemte for å forbli. Forhandlingene om [[brexit]] begynte våren 2017.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/politics/2017/mar/31/eu-willing-to-discuss-free-trade-deal-before-final-terms-of-brexit|tittel=Brexit: EU says no to free trade talks until 'progress' on final terms|besøksdato=2018-03-07|dato=2017-03-31|fornavn=Jennifer|etternavn=Rankin|fornavn2=Jon|etternavn2=Henley|fornavn3=Rowena|etternavn3=Mason|fornavn4=Daniel|etternavn4=Boffey|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Forhandlingene førte til at Storbritannias medlemskap i EU opphørte 31. januar 2020. Det er imidlertid avtalt en overgangsperiode til 31. desember 2020, som kan forlenges. I overgangsperioden er det meste som før.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/briter_brexit/id2630241/|tittel=Hva betyr brexit for britiske statsborgere som oppholder seg i Norge?|besøksdato=2020-06-28|dato=2020-06-18|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

=== 2020/2021: Handels- og samarbeidsavtale med Storbritannia. ===
Forhandlingsdelegasjonene oppnådde 24. desember 2020 enighet om et utkast til [[handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia]]. Avtalen gjaldt midlertidig fra 1. januar 2021. Etter ratifiseringsprosessen i EU-landene og behandlingen i EUs organer trådte avtalen i kraft 1. mai 2021.<ref name=":03">{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/commission/presscorner/home/en|tittel=Press corner|besøksdato=2020-12-25|språk=en|verk=European Commission - European Commission}}</ref><ref name=":16">{{Kilde www|url=https://www.gov.uk/government/publications/agreements-reached-between-the-united-kingdom-of-great-britain-and-northern-ireland-and-the-european-union|tittel=Agreements reached between the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and the European Union|besøksdato=2020-12-25|språk=en|verk=GOV.UK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.consilium.europa.eu/en/press/press-releases/2021/04/29/eu-uk-trade-and-cooperation-agreement-council-adopts-decision-on-conclusion/|tittel=EU-UK trade and cooperation agreement: Council adopts decision on conclusion|besøksdato=2021-12-23|språk=en|verk=www.consilium.europa.eu}}</ref>

== Politisk system ==
EUs politiske system danner en hybrid av en [[Internasjonal organisasjon|mellomstatlig]] og en overnasjonal organisasjon, noe som er unikt i historisk sammenheng. Det er bygget opp på en annen måte enn rettssystemene i medlemsstatene.<ref name=":02">Fredrik Sejersted, , 3. utgave, Universitetsforlaget, 2011 s. 43, Juridika</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=European Union|url=https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/european-union/|utgiver=Central Intelligence Agency|oppslagsverk=The World Factbook|dato=2023-04-11|besøksdato=2023-04-16|språk=en}}</ref>

=== Overnasjonalitet ===
Overnasjonaliteten viser seg ved at unionen har institusjoner som i noen saker kan treffe ''flertallsvedtak'', og at disse vedtakene også binder de medlemsstatene som har stemt imot. Det dreier seg imidlertid om en delvis gjennomført overnasjonalitet.<ref name=":02" />

[[Forordning (Den europeiske union)|Forordninger]] får ''[[direkte anvendelse]]'' i medlemsstatene, mens [[Direktiv (Den europeiske union)|direktiver]] krever [[ratifikasjon]]. Samtidig må EU følge [[legalitetsprinsippet]], ikke bare ved utøvelse av myndighet, men også ved lovgivningen. Det innebærer at det må finnes grunnlag i en traktat for at EU kan vedta nye lover. EU kan ikke selv vedta nye traktater, det er det bare medlemsstatene som kan.<ref name=":02" />

EUs politiske system har vært kritisert for å lide av «[[demokratisk underskudd]]». Det er blant beskrevet som at EU-institusjonene og deres beslutningsprosesser er uten demokratisk legitimitet, og at institusjonene virker utilgjengelige for alminnelige borgere. EU har selv søkt å imøtekomme dette ved å gi økt innflytelse til Europaparlamentet. Andre har ment at EU ikke kan bli demokratisk ved å styrke Europaparlamentet, i hvert fall ikke så lenge tilslutningen til valgene til Europaparlamentet holder seg lav.<ref>{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/summary/glossary/democratic_deficit.html?locale=da|tittel=Ordliste til resuméer - EUR-Lex|besøksdato=2020-08-11|verk=eur-lex.europa.eu}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121605028|tittel=Kan EU være demokratisk?|forlag=Ad notam Gyldendal|isbn=8241704852|side=177|utgivelsesår=1994}}
</ref>

=== EU-retten ===
{{Utdypende|Europarett}}
De lover og andre bestemmelser som unionens institusjoner vedtar, utgjør sammen med unionens traktater [[Europarett|EU-retten]].  
Unionsretten er et unikt rettssystem i internasjonal rett. Det skyldes at den omfatter ikke bare statene, men også borgerne. [[Unionsborgerskap|Unionsborgerne]] har både rettigheter og plikter etter EU-retten. Deler av unionsretten har dessuten i noen utstrekning [[direkte effekt]]. Det vil si at den kan påberopes av den enkelte borger eller andre rettssubjekter for en domstol, også uten at rettsreglene er inntatt i den nasjonale lovgivningen. EU-retten har da prioritet foran den nasjonale rett dersom den står i motstrid til den nasjonale rett.<ref>{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/SV/legal-content/summary/the-direct-effect-of-european-union-law.html|tittel=EUR-Lex - l14547 - EN - EUR-Lex|besøksdato=2023-04-16|språk=en|verk=eur-lex.europa.eu}}</ref> 

EU-domstolen er ansvarlig for å prøve lovligheten av rettsaktene. Når det oppstår tvil om hva EU-retten betyr i en konkret sak, vil den nasjonale domstolen be EU-domstolen om en fortolkning. EU-domstolen avgir sin fortolkning gjennom en forhåndsuttalelse som den nasjonale domstol anvender på det konkrete tilfellet.

Unionens traktater, den såkalte primærretten, er unionens øverste rettskilde. Traktatene regulerer institusjonenens sammensetning, funksjoner og beføyelser. Unionens institusjoner kan vedta bindende rettsakter, forordninger, direktiver og beslutninger i de tilfeller der medlemsstatene har gitt dem kompetanse gjennom traktatene til dette. Hver rettsakt må ha grunnlag i traktaten.

=== Institusjoner ===
[[Fil:Organs of the European Union-no.svg|miniatyr|EUs politiske system på nivået for de sju institusjonene.|alt=]]
I EUs politiske system skilles det mellom [[EUs institusjoner]] og andre organer. Institusjonene er tildelt egen myndighet gjennom traktatene. Øvrige organer er enten underlagt institusjonene eller har rent rådgivende funksjoner.<ref name=":12" />

Unionens sju institusjoner er listet opp i [[Traktaten om Den europeiske union|traktaten om den europeiske union]] (TEU), artikkel 13. Nærmere bestemmelser om institusjonene fremgår av [[Traktaten om Den europeiske unions virkemåte|traktaten om den europeiske unions virkemåte]] (TEUV) sjette del.<ref>{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/collection/eu-law/treaties/treaties-force.html#new-2-51|tittel=Treaties currently in force - EUR-Lex|besøksdato=2020-08-05|verk=eur-lex.europa.eu}}</ref> 

I beslutningsprosessen deltar fremfor alt [[Europakommisjonen]], [[Rådet for Den europeiske union|Rådet]], [[Det europeiske råd]] og [[Europaparlamentet]]. Vanligvis er det kommisjonen som foreslår beslutningene, mens Rådet og Europaparlamentet vedtar dem. Gjennomføringen er det medlemslandene eller de berørte institusjoner som står for.<ref>{{Kilde www|url=http://op.europa.eu/sv/publication-detail/-/publication/715cfcc8-fa70-11e7-b8f5-01aa75ed71a1|tittel=Europeiska unionen : och dess uppgifter.|besøksdato=2020-08-05|dato=2018-01-26|fornavn=Publications Office of the European|etternavn=Union|språk=sv|verk=op.europa.eu}}</ref> 

Rådet, Kommisjonen og Europaparlamentet bistås av [[Det europeiske økonomiske og sosiale utvalg]] og [[Regionkomitéen (Den europeiske union)|Regionkomitéen]] med rådgivende funksjoner.<ref name=":12">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/handbok_ny/id2505163/|tittel=Ny utgave av EU/EØS-håndboken|besøksdato=2019-01-20|dato=2016-06-17|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

==== Europaparlamentet ====
[[Europaparlamentet]] er EUs folkevalgte organ. Det har siden 1979 blitt valgt ved direkte valg av [[Unionsborgerskap|EUs borgere]]. Det utgjør sammen med [[Rådet for Den europeiske union|Rådet]] EUs lovgivende organer. De to organene godkjenner også EUs budsjett og velger [[Europakommisjonens president]]. Parlamentet kan vedta mistillitsforslag overfor [[Europakommisjonen]] som kollegium, og kommisjonen og [[Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk|EUs utenriksminister]] må da gå av. Sammen med Europakommisjonen og [[Den europeiske unions domstol|EU-domstolen]] utgjør Europaparlamentet det overnasjonale nivået i EU.<ref name=":12" />

[[Valg til Europaparlamentet]] foregår ved at representanter fra medlemslandenes partier stiller til valg etter medlemsstatenes regler. I Europaparlamentet organiserer de valgte representantene seg i [[Politiske grupper i Europaparlamentet|politiske grupper]] etter politisk ideologi, og på tvers av landegrenser. Europaparlamentet ledes av en [[Europaparlamentets president|president]].<ref name=":12" />

==== Det europeiske råd ====
[[Det europeiske råd]] som ofte blir kalt «EUs toppmøte», ble opprettet i 1974. Medlemmene er medlemsstatenes stats- eller regjeringssjefer, [[Presidenten for Det europeiske råd|Det europeiske råds president]] og [[Europakommisjonens president]]. [[Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk|EUs utenriksminister]] deltar også når det skal drøftes utenrikssaker. Rådet fastlegger EUs politiske retning og prioriteringer. Det europeiske råd treffer først og fremst sine avgjørelser ved [[konsensus]]. I visse særlige tilfeller som er beskrevet i EUs traktater, treffer det likevel avgjørelser ved enstemmighet eller kvalifisert flertall. Ved avstemningen deltar ikke presidenten eller kommisjonens president.<ref>{{Kilde www|url=http://www.consilium.europa.eu/da/european-council/|tittel=Det Europæiske Råd|besøksdato=2020-08-01|språk=da|verk=www.consilium.europa.eu}}</ref>
==== Den europeiske unions råd («Rådet») ====
[[Rådet for Den europeiske union|Rådet]] er medlemslandenes organ. I Rådet møtes de aktuelle fagministrene fra hvert av medlemslandene, for å vedta lover og treffe andre politiske beslutninger. Lovforslagene til Rådet kommer som regel fra [[Europakommisjonen]]. Internt i Rådet behandles saken først av en av Rådets 150 komiteer. Deretter drøftes den av De faste representantenes komité ([[COREPER|Coreper]]), for endelig å bli behandlet av Rådet. Det vil da være sammensatt av de relevante ministrene fra alle medlemsland. Rådet vedtar deretter lovene sammen med Europaparlamentet, og som regel (85 ulike politikkområder) etter [[den alminnelige lovgivningsprosedyre]]. De to institusjonene blir som regel (67 % av tilfellene) enige i første «lesning».<ref name=":8">{{Kilde www|url=http://www.consilium.europa.eu/da/|tittel=Hjem|besøksdato=2020-08-06|språk=da|verk=www.consilium.europa.eu}}</ref>

Før en lov vedtas skal den forelegges for de nasjonale parlamenter som kan uttale seg om behandlingen er i samsvar med nærhetsprinsippet ([[Subsidiaritetsprinsippet|subsidaritetsprinsippet]]). Forslag fra Europakommisjonen eller EUs utenriksminister kan vedtas med kvalifisert flertall. Forslag til Rådet fremsatt av andre enn de to nevnte krever et utvidet kvalifisert flertall. Beslutninger som medlemslandene betrakter som følsomme, vedtas ved enstemmighet. Det gjelder blant annet utenrikspolitiske spørsmål, EUs finanser og opptak av nye medlemmer. [[Formannskapet for Rådet|Formannskapet]] (etter dansk: Formandskabet) i rådet går på rundgang blant medlemslandene, med skifte hver sjette måned.<ref name=":8" /><ref name="Statskonsult" />
==== Europakommisjonen ====
[[Europakommisjonen]] er et utøvende og kontrollerende organ. Den bistår med å forme EUs overordnede strategi, foreslå nye lover og politikk og overvåke gjennomføringen av dem. Av sistnevnte grunn kalles den gjerne «traktatenes vokter». Kommisjonen skal forvalte EUs budsjett. Den spiller også en rolle i det internasjonale utviklingsarbeidet og i levering av humanitær bistand.<ref>{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/info/strategy_da|tittel=Strategi|besøksdato=2020-08-06|språk=da|verk=Europa-Kommissionen - European Commission}}</ref><ref name=":9">{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/info/political-leadership_da|tittel=Politisk lederskab|besøksdato=2020-08-02|språk=da|verk=Europa-Kommissionen - European Commission}}</ref><ref name=":12" />

Kommisjonen består av én person (europakommissær) fra hvert av medlemslandene. Kommissærene representerer likevel ikke sine land, og skal ikke ta instruks fra egne regjeringer. Kommisjonen står politisk ansvarlig overfor Europaparlamentet, og hele kommisjonen kan avsettes av parlamentet. Enkeltmedlemmer kan avsettes av domstolen. Kommisjonen tar beslutning ved flertall, men tilstreber konsensus.<ref name="Bergesen" /><ref name=":9" />
==== Den europeiske unions domstol ====
[[Den europeiske unions domstol]] er en institusjonell overbygning på tre forskjellige domstoler, hvis oppgave blant annet er å tolke europeisk lovgivning og traktatene. Domstolen uttaler seg om forholdet mellom internasjonale avtaler og EU-rett og den avgjør tvister mellom EFs institusjoner.<ref name="Rike" />
==== Den europeiske sentralbank ====
[[Den europeiske sentralbank]] (ESB) utgjør sammen med de 27 medlemslandenes sentralbanker, [[Det europeiske system av sentralbanker|Det europeiske systemet av sentralbanker]] (ESSB). ESB danner sammen med de 19 eurolandene [[eurosonen]]. ESB og ESSB ble opprettet ved Maastricht-traktaten. ESSBs hovedoppgave er å sikre prisstabilitet og å utforme og gjennomføre EUs [[pengepolitikk]]. Med forbehold for målet om prisstabilitet, skal ESSB støtte den alminnelige økonomiske politikken i EU i samsvar med de mål og prinsipper som er nedfelt i traktatene.<ref name=":12" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.ecb.europa.eu/ecb/tasks/html/index.da.html|tittel=Opgaver|besøksdato=2020-08-09|fornavn=European Central|etternavn=Bank|språk=da|verk=European Central Bank}}</ref>

==== Revisjonsretten ====
[[Revisjonsretten (Den europeiske union)|Revisjonsretten]] reviderer unionens regnskap. Den er sammensatt med ett medlem fra hver medlemsstat som velges for seks år av gangen. Presidenten velges for tre år av gangen. Revisjonsretten rapporterer til [[Rådet for Den europeiske union|Rådet]] og [[Europaparlamentet]]. Den har ingen egne fullmakter til å gripe inn mot ulovligheter, men dersom revisorene avslører svindel eller uregelmessigheter, skal de underrette Kommisjonen ved OLAF – [[Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse]].<ref name=":12" /><ref>{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/summary/glossary/european_court_auditors.html?locale=da|tittel=Ordliste til resuméer - EUR-Lex|besøksdato=2020-08-30|verk=eur-lex.europa.eu}}</ref>

=== Andre organer ===

* [[Regionkomitéen (Den europeiske union)|Regionkomitéen]] er et rådgivende organ som består av representerer fra de regionale og kommunale organer i EU. Komiteen har eksistert siden 1992 og utnevnes av medlemslandenes regjeringer. Den skal høres før bestemte beslutninger, i praksis 70 % av lovgivningen. Regionkomiteen har 329 medlemmer (2020) som danner [[Politiske grupper i Europaparlamentet|politiske grupper]] på tvers av landegrensene, i likhet med i Europaparlamentet. Komiteen møtes seks ganger i året.<ref>{{Kilde www|url=https://cor.europa.eu/da/about/Pages/default.aspx|tittel=Om RU|besøksdato=2020-08-25|språk=en-GB|verk=cor.europa.eu|arkiv-dato=2020-08-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200819150615/https://cor.europa.eu/da/about/Pages/default.aspx|url-status=yes}}</ref>
* [[Den økonomiske og sosiale komité (EU)|Den økonomiske og sosiale komité]] har eksistert som rådgivende organ siden 1957. Komiteen skal representere det organiserte samfunn og består av 344 medlemmer fra blant annet arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner med en tredel hver, samt sosiale, yrkesmessige, økonomiske og kulturelle organisasjoner. De tilsammen 326 komitémedlemmene nomineres av medlemsstatenes regjeringer og oppnevnes av Rådet for fem år av gangen.. De har et selvstendig mandat. Komiteen skal høres i økonomi- og sosialpolitikk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.eesc.europa.eu/en/about|tittel=About|besøksdato=2020-08-25|dato=2010-01-02|språk=en|verk=European Economic and Social Committee}}</ref>
* [[Den europeiske ombudsmann]] velges av [[Europaparlamentet]] for fem år av gangen. Ombudsmannen er uavhengig og upartisk, kan kritisere EUs institusjoner og byråer, og skal oppfordre til god forvaltningsskikk. Ombudsmannen bistår innbyggere, næringsdrivende og organisasjoner som opplever problemer med EUs administrasjon og undersøker klager på myndighetsmisbruk. Embetet skal også proaktivt gå inn i systemiske spørsmål.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ombudsman.europa.eu/da/our-strategy/home/da|tittel=European Ombudsman|besøksdato=2020-08-25|verk=www.ombudsman.europa.eu}}</ref>
* [[Det europeiske datatilsynet]] er en uavhengig tilsynsmyndighet for datasikkerhet. Det skal overvåke og garantere implementeringen av unionens bestemmelser om behandling av personopplysninger.<ref>{{Kilde www|url=https://edps.europa.eu/edps-homepage_en|tittel=European Data Protection Supervisor|besøksdato=2020-08-26|språk=en|verk=European Data Protection Supervisor - European Data Protection Supervisor}}</ref>
* [[Den europeiske investeringsbank]] ble stiftet i 1958. Bankens hovedområder er per 2020 klima og miljø, utvikling, innovasjon og vitenskap, små og mellomstore bedrifter, infrastruktur og integrasjon. Miljøvern er gjennomgående for de hensyn banken vektlegger for sine prosjekter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.eib.org/en/about/at-a-glance/index.htm|tittel=EIB at a glance|besøksdato=2020-08-26|verk=EIB.org}}</ref>

=== EUs byråer ===
[[Den europeiske unions byråer|EUs byråer]] adskiller seg fra EUs institusjoner og andre organer, blant annet ved at de er selvstendige juridiske enheter opprettet for å utføre særskilte oppgaver i henhold til EU-lovgivningen.<ref>{{Kilde www|url=https://europa.eu/european-union/about-eu/agencies_da|tittel=Agenturer og andre EU-organer {{!}} Den Europæiske Union|besøksdato=2019-11-24|dato=2016-07-05|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=Europæiske Union}}</ref> De 41 «desentraliserte byråene» inklusive Euratom-byråene, har sine kontorer spredt rundt i EUs medlemsland. I tillegg kommer (2020) sju byråer som deltar i [[offentlig-privat samarbeid]]. Europakommisjonen oppretter også «forvaltningsbyråer» (executive agencies) for en tidsbestemt periode for å løse bestemte oppgaver. Forvaltningsbyråene har som regel kontor i Brussel.<ref name=":10" /><ref name=":11" />

Byråene er i et stort antall åpnet for samarbeid med andre land. For eksempel deltok Norge per 2017 i 31 av EUs byråer.<ref name=":10">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/eos1/byra-program-samarbeid/eu-byraer/id685101/|tittel=EU-byråer Norge deltar i|besøksdato=2019-11-02|dato=2017-06-07|etternavn=regjeringen.no|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref name=":11">{{Kilde www|url=https://euagencies.eu/|tittel=EU Agencies Network {{!}} Extranet|besøksdato=2019-11-10|verk=euagencies.eu}}</ref> Norge kunne per 2022 delta i 224 av EUs komiteer.<ref>{{Kilde www|url=https://europalov.no/oversikt/EU-komiteer|tittel=EU-komiteer Norge kan delta i {{!}} europalov|besøksdato=2022-01-31|verk=europalov.no}}</ref>

=== Unionsborgerskap ===
{{Dobbeltbilde|right|Reisepass at.jpg|80|Passaportoitaliano2006.jpg|80|Østerrikske og italienske pass er som i hele unionen, formet etter samme disposisjon for tekst og symboler, og utstyrt som et [[biometrisk pass]].}}
[[Unionsborgerskap|Unionsborgerskapet]] ble introdusert ved [[Maastricht-traktaten]] og betegner de rettigheter som hver borger i [[Den europeiske unions medlemsstater|EUs medlemsland]] har. Det er et supplement til de nasjonale [[Statsborgerskap|statsborgerskapene]] og kan ikke erstatte disse.<ref>[http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:C:2010:083:0047:0200:SV:PDF Maastrichtavtalen Art 20] Besøkt 26. juni 2012</ref> Den eneste måten å oppnå unionsborgerskap på er å bli statsborger i et medlemsland.

== Kompetansefordeling mellom EU og medlemslandene ==
Den europeiske unions rettsgrunnlag er dannet av to forfatningstraktater som alle medlemsstatene er tilsluttet. Det dreier seg om [[traktaten om Den europeiske union]], opprinnelig Maastricht-traktaten, og [[traktaten om Den europeiske unions virkemåte]], opprinnelig Roma-traktaten. Disse traktatene er endret flere ganger, og brukes i endret (konsolidert) versjon.<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/collection/eu-law/treaties/treaties-force.html|tittel=Treaties currently in force - EUR-Lex|besøksdato=2020-07-26|verk=eur-lex.europa.eu}}</ref>

=== Prinsipper for begrensning og bruk av kompetanse ===
Traktaten om den europeiske union artikkel 5, fastsetter tre prinsipper for henholdsvis begrensning av unionens kompetanse (myndighet), og for hvordan kompetansen skal utøves.<ref name=":4" />

*''Kompetansetildelingsprinsippet'' innebærer at myndighetsområder som ikke er gitt EU i traktatene, forblir i de enkelte medlemsland.
*''[[Subsidiaritetsprinsippet|Subsidaritetsprinsippet]] (nærhetsprinsippet)'' innebærer at EU, med mindre det dreier seg om unionens enekompetanse, bare skal tre inn dersom det fører til en bedre løsning, enn om problemene løses av medlemslandene selv.<ref name=":4" />
*''Forholdsmessighetsprinsippet'' innebærer at EU må handle forholdsmessig, det vi si at den ikke må gå lengre enn det som er nødvendig for å få oppfylt traktaten.<ref name=":4" />

=== Kompetansereglene på de enkelte saksområder ===
Så langt myndighetsområdene er regulert i traktatene, fremgår fordelingen av dem mellom EU og medlemsstatene, av traktaten om Den europeiske unions virkemåte, første del.<ref name=":13">{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/?uri=LEGISSUM:ai0020|tittel=Kompetencefordelingen i Den Europæiske Union|besøksdato=2020-09-18|forfattere=|dato=|verk=eur-lex.europa.eu|forlag=|sitat=}}</ref> 

{{EUs kompetansefordeling}}

== Politikkområder ==

=== Toll ===
[[EUs tollunion]] har formelt grunnlag i Roma-traktaten fra 1957, men ble gjennomført først i 1968. Tollunionen medfører at det ikke er toll på eksport og import innad i EU, og at tollsatsene mot tredjeland er like for samtlige medlemsland. Den er nært knyttet til det indre markedet, som ble etablert i 1993. [[EØS|EØS-landene]] er ikke medlemmer av tollunionen.<ref>{{Kilde www|url=https://europa.eu/european-union/topics/customs_da|tittel=Told {{!}} Den Europæiske Union|besøksdato=2020-09-18|dato=2016-06-16|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=Europæiske Union}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/handbok_ny/id2505163/|tittel=Ny utgave av EU/EØS-håndboken|besøksdato=2020-09-18|dato=2016-06-17|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

Reglene for tollunionen vedtas ved flertallsbeslutninger i EUs organer. Den er dermed en del av EUs overnasjonale område.<ref name=":13" />

=== Konkurransepolitikk ===
[[EUs konkurransepolitikk]] har som hovedformål å legge til rette for at [[det indre marked]] skal fungere som et fritt marked. EU har enekompetanse på å vedta konkurranseregler som er nødvendig for det indre markeds virkemåte. Konkurransepolitikken er dermed en del av EUs overnasjonale nivå.<ref name=":12" />

=== Det indre marked ===
{{utdypende|Det indre marked}}
[[Det indre marked]] ble iverksatt 1. januar 1993 mellom medlemslandene i EU.<ref name=":12" /> Siktemålet var å oppnå en styrket næringsmessig [[Europeisk integrasjon|integrasjon]], og å berede grunnen for [[Den økonomiske og monetære union]]. Det indre marked omfatter medlemsstatene i EU. I tillegg har EØS-landene ([[Norge]], [[Island]] og [[Liechtenstein]]) og [[Sveits]] adgang til markedet. Medlemskap i det indre marked forutsetter den frie bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer («[[De fire friheter|fire friheter]]»), slik de ble forutsatt i Roma-traktaten.<ref name=":12" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/nachschlagen/lexika/lexikon-der-wirtschaft/19286/europaeischer-binnenmarkt|tittel=Europäischer Binnenmarkt {{!}} bpb|besøksdato=2019-01-22|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=bpb.de}}</ref> 

Innføringen av det indre markedet dominerte arbeidet i EF fra midten av 1980-årene.<ref name="Dolvik">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110801036|tittel=Fagbevegelsen og Europa: internasjonalisering og europeisk integrasjon : utfordringer for fagbevegelsen|forfatter=Dølvik, Jon Eri|forlag=FAFO|isbn=8274220404|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}} </ref> Reglene for det indre marked avgrenses mot [[EUs felles handelspolitikk]].

=== Fiskeri ===
Formålet med [[Den felles fiskeripolitikk|EUs felles fiskeripolitikk]] er å forvalte en felles ressurs, og gi alle medlemslandenes fiskeflåter samme adgang til EUs farvann og fiskeområder. Spørsmål knyttet til bevaring av biologiske ressurser i havet tilhører EUs enekompetanse. Ressursspørsmålene avgjøres dermed på overnasjonalt nivå. Fiskeripolitikken ble vedtatt første gang av [[Rådet for Den europeiske union|Rådet]] 19. og 20. oktober 1970.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/fisheries/cfp_da|tittel=Den fælles fiskeripolitik (FFP)|besøksdato=2020-07-08|dato=2016-09-16|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=Fiskeri - European Commission}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/PDF/?uri=CELEX:12012M/TXT&from=DA|tittel=EUR-Lex - 12012M/TXT - EN - EUR-Lex|besøksdato=2020-08-04|verk=eur-lex.europa.eu}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/lisboa-traktaten/lisboa-traktaten-pa-norsk/id686838/|tittel=Lisboa-traktaten i norsk oversettelse|besøksdato=2020-09-19|forfattere=|dato=2012-06-29|etternavn=regjeringen.no|språk=no|side=46 (pdf)|verk=Regjeringen.no|forlag=|sitat=Artikkel 3: d) bevaring av biologiske ressurser i havet under den felles fiskeripolitikk,|url-tilgang=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071800074|tittel=Fellesmarkedet og Norge|forfatter=Løchen, Einar|forlag=Gyldendal|isbn=8205007152|utgivelsessted=Oslo|side=59|utgivelsesår=1972}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eu.riksdagen.se/vad-ar-eu/medlem-i-eu/|tittel=Medlem i EU|besøksdato=2020-08-16|språk=sv-SE|verk=eu.riksdagen.se|arkiv-dato=2020-08-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815141012/https://eu.riksdagen.se/vad-ar-eu/medlem-i-eu/|url-status=yes}}</ref>

=== Handelspolitikk ===
[[EUs felles handelspolitikk]] dreier seg om reglene for eksport og import mellom unionens medlemsland og land utenfor EU. Den omfatter lovgivningen på dette området og forhandlinger om handelsavtaler med tredjeland. Handelspolitikken avgrenses mot [[det indre marked]] som dreier seg om handel medlemslandene imellom. EUs organer har enekompetanse til å gi lover på dette området og gjør vedtak ved flertallsbeslutninger. EU har også enekompetanse til å forhandle handelsavtaler med tredjeland. Handelspolitikken er dermed del av EUs overnasjonale område.<ref>{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/summary/chapter/external_trade.html?root_default=SUM_1_CODED=07&locale=da|tittel=Udenrigshandel - EUR-Lex|besøksdato=2020-08-29|verk=eur-lex.europa.eu}}</ref> Europakommisjonen har inngått handelsavtalen [[Everything but Arms]] (Alt utenom våpen) med en rekke av verdens [[minst utviklede land]].<ref>{{Kilde www|url=https://trade.ec.europa.eu/tradehelp/everything-arms|tittel=Everything But Arms|besøksdato=2020-09-25|dato=2017-07-19|verk=Trade Helpdesk|arkiv-dato=2020-06-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200630011651/https://trade.ec.europa.eu/tradehelp/everything-arms|url-status=yes}}</ref>
=== Landbruk ===
I [[Den felles landbrukspolitikk|den felles landbrukspolitikken]] (CAP) er myndigheten delt mellom EU og medlemslandene. Landbrukspolitikken som ble vedtatt første gang i 1962, har gjennomgått flere reformer. Formålet var opprinnelig å øke produktiviteten i landbruket, sikre tilbudet av landbruksprodukter til fornuftige priser, sikre levestandarden for bøndene og stabilisere prisen på landbruksprodukter. Gjennom jordbrukspolitikken ble det gitt subsidier til bøndene som ga dem incentiver til å produsere mer, så vel som til restrukturering av jordbrukssektoren. I 1980-årene opplevde EU store overproduksjonsproblemer for mange viktige landbruksprodukter. I 2013 gjennomgikk CAP en omfattende reform. Støtten til landbruket la i 1985 beslag på 70 % av budsjettet, men denne andelen var i 2020 redusert til 30 % til landbruket og 9 % til utvikling av landdistriktene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/tema/landbruk/id686224/|tittel=Norges landbrukssamarbeid med EU|besøksdato=2020-07-27|dato=2018-08-14|etternavn=regjeringen.no|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://op.europa.eu/da/publication-detail/-/publication/79442520-a772-11e9-9d01-01aa75ed71a1|tittel=EU-budgettet i hovedtræk.|besøksdato=2020-07-27|dato=2019-07-15|fornavn=Publications Office of the European|etternavn=Union|språk=da|verk=op.europa.eu}}</ref>

EU var per 2022 generelt godt selvforsynt med jordbruksprodukter. De er også en betydelig nettoeksportør av jordbruksvarer. For noen produkter som tropisk frukt og fôrvarer er likevel EU en nettoimportør. 22 prosent av EUs proteinråvarer for husdyr produseres i land utenfor EU.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/matvaresikkerhet-i-eu/id2905638/|tittel=Matvaresikkerhet i EU|besøksdato=2022-03-28|dato=2022-03-25|fornavn=Landbruks-og|etternavn=matdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

=== Utenriks- og sikkerhetspolitikk ===
[[Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk]] (FUSP) er EUs politikk overfor tredjeland, det vil si land utenfor EU. Politikken skal sikre fred og styrke den internasjonale sikkerhet, samtidig med at demokratiet, rettsstatsprinsippet og respekten for menneskerettighetene og friheten skal fremmes i hele verden. Den dekker alle områder i utenrikspolitikken, samt alle forhold vedrørende EUs sikkerhet. FUSP omfatter også [[Den felles sikkerhets- og forsvarspolitikk|en felles sikkerhets- og forsvarspolitikk]] (FSFP), som dekker de forhold ved EUs politikk som vedrører forsvar og militær og sivil krisestyring.<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/?uri=legissum:ai0025|tittel=EUR-Lex - ai0025 - EN - EUR-Lex|besøksdato=2020-07-27|verk=eur-lex.europa.eu}}</ref>

Lisboa-traktaten fra 2009 formet FUSP slik vi kjenner den i dag. Traktaten medførte opprettelsen av EUs diplomatiske tjeneste, nemlig [[Den europeiske utenrikstjeneste]], under [[Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk]].<ref name=":5" />

[[Det europeiske råd]] vedtar målsetningene for EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk. [[Rådet for Den europeiske union]] avgjør deretter hvilke tiltak og posisjoner som EU skal ta i dette politikkområdet. Rådets beslutninger krever enstemmighet, men det kan også tas beslutninger ved kvalifisert flertall, det vil si 55 % av stemmene fra EU-land, som utgjør minst 65 % av EUs befolkning.<ref name=":5" />

=== Miljø og energi ===
EU har som mål å redusere sine utslipp av [[Klimagass|veksthusgasser]] med minst 55 % i 2030 sammenliknet med 1990-nivået. Unionen ønsker å bli klimanøytral senest i 2050.<ref>{{Kilde www|url=https://europalov.no/politikkdokument/eus-klimamal-for-2030/id-28342|tittel=EUs klimamål for 2030 {{!}} europalov|besøksdato=2020-10-05|verk=europalov.no}}</ref> Målet er sentralt i klimastrategien [[Green Deal]], og er i samsvar med EUs globale initiativ i samsvar med [[Parisavtalen]].<ref>{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/clima/policies/strategies/2050_en|tittel=2050 long-term strategy|besøksdato=2020-07-29|dato=2016-11-23|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=Klima - European Commission}}</ref> [[REPowerEU|REpowerEU]] er en plan fremlagt av Europakommisjonen i 2022, for å avslutte medlemslandenes avhengighet av russisk olje og gass før 2030, som svar på [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|Russlands invasjon av Ukraina i 2022]].<ref>{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/info/strategy/priorities-2019-2024/european-green-deal/repowereu-affordable-secure-and-sustainable-energy-europe_da|tittel=REPowerEU: mere sikker og bæredygtig energi til overkommelige priser for Europa|besøksdato=26. juli 2022|dato=Mai 2022|forlag=Europakommisjonen}}</ref> 

Europakommisjonen utnevner årlig en [[europeisk miljøhovedstad]], blant annet som en anerkjennelse for vedvarende engasjement for å nå høye miljømessige standarder. Prisen tildeles byer også utenfor EU, og [[Oslo]] fikk prisen i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/environment/europeangreencapital/|tittel=European Green Capital|besøksdato=2020-08-23|verk=ec.europa.eu}}</ref>

[[EUs felles energipolitikk|EUs energipolitikk]] er forankret i [[Traktaten om Den europeiske unions virkemåte|TEUV]] artikkel 194 og skal sikre at energimarkedet virker etter sin hensikt, garantere en sikker energiforsyning i Unionen, fremme energieffektivitet, energisparing og utvikling av nye og fornybare former for energi, og fremme sammenkopling av energinett. Politikken dekker alle energikilder, fra fossile kilder til nukleære og varige kilder (sol, vind, biomasse, geotermiske, hydroelektriske og bølgekraft).<ref>{{Kilde www|url=https://europa.eu/european-union/topics/energy_en|tittel=Energy {{!}} Den Europæiske Union|besøksdato=2021-09-20|dato=2016-06-16|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=Europæiske Union}}</ref>

=== Området for frihet, sikkerhet og rettferdighet ===
[[Det europeiske området for frihet, sikkerhet og rettferdighet]] omfatter forskjellige politiske områder med en grenseoverskridende dimensjon, herunder forvaltning av EUs ytre grenser, sivilrettslig og strafferettslig samarbeid, samt politisamarbeid. Området dekker dessuten asyl- og integrasjonspolitikk og bekjempelse av kriminalitet (terrorisme, organisert kriminalitet, IT-kriminalitet, seksuell utnyttelse av barn, menneskehandel, narkotikahandel etc.). Politikkområdet omfatter blant annet virksomheten til [[Frontex]], [[Eurojust]], [[Europol]], [[Europeisk arrestordre|den europeiske arrestordre]] og [[personvernforordningen]] GDPR.<ref>{{Kilde www|url=https://www.europarl.europa.eu/factsheets/da/section/202/et-omrade-med-frihed-sikkerhed-og-retfærdighed|tittel=Et område med frihed, sikkerhed og retfærdighed {{!}} Faktablade om Den Europæiske Union {{!}} Europa-Parlamentet|besøksdato=2020-09-24|språk=da|verk=www.europarl.europa.eu}}</ref>

[[Schengen-området]] består av 26 europeiske stater som har fjernet all passkontroll og annen grensekontroll ved de indre grenser. Det er også vedtatt kompenserende regler for samarbeidslandenes ytre grenser, felles visumregler, bekjempelse av narkotikahandel og felles regler for informasjonsutveksling - [[Schengen informasjonssystem|Schengeninformasjonssystemet]] (SIS). Området er oppkalt etter [[Schengen-avtalen]] fra 1985 og Schengen-konvensjonen fra 1995, begge undertegnet i [[Schengen]] i [[Luxembourg]]. Området består av 22 av EU-statene og de fire [[EFTA]]-staterne Island, Liechtenstein, Norge og Sveits, samt flere mikrostater.<ref>{{Kilde www|url=https://op.europa.eu/da/publication-detail/-/publication/93f08b5e-d652-11ec-a95f-01aa75ed71a1/|tittel=Schengen - Vejen til fri bevægelighed i Europa for alle|besøksdato=16. oktober 2022|dato=2022|forlag=Den europeiske unions publikasjonskontor}}</ref>

Irland og Danmark har tatt forbehold ([[Opt-out i EU|opt-out]]) om dette politikkområdet. Området for frihet, sikkerhet og rettferdighet ble innført med Lisboa-traktaten i 2009. Endringen åpnet for at EU kunne vedta forordninger og direktiver innenfor dette politikkområdet.<ref>{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/?uri=LEGISSUM:ai0022|tittel=EUR-Lex - ai0022 - EN - EUR-Lex|besøksdato=2020-09-21|verk=eur-lex.europa.eu}}</ref>

=== Transport ===
[[Fil:Øresund Bridge from the air in September 2015.jpg|miniatyr|[[Øresundsbroen]] mellom Danmark og Sverige er en del at [[de transeuropeiske transportnettverk]].]]
[[EUs transportpolitikk]] går ut på å sikre en velfungerende, effektiv, sikker og fri bevegelighet av personer og varer i EU ved hjelp av integrerte nettverk ([[Transeuropeiske nett]], TEN), ved bruk av alle transportformer (vei, jernbane, vann, luft). EU-politikken dekker også en rekke andre områder så som klimaendringer, passasjerers rettigheter, miljøvennlig drivstoff og bekjempelse av overdrevet byråkrati i havnene. Kompetansen i transportpolitikken er delt mellom EU og medlemslandene.<ref>{{Kilde www|url=https://europa.eu/european-union/topics/transport_da|tittel=Transport {{!}} Den Europæiske Union|besøksdato=2020-10-08|dato=2016-06-16|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=Europæiske Union}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/lisboa-traktaten/lisboa-traktaten-pa-norsk/id686838/|tittel=Lisboa-traktaten i norsk oversettelse|besøksdato=2020-09-29|forfattere=|dato=2012-06-29|etternavn=regjeringen.no|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=|sitat=AVDELING XVI TRANSEUROPEISKE NETT Artikkel 170 nr. 1 For å bidra til å virkeliggjøre målene i artikkel 26 og 174 og for å sette unionsborgere, markedsdeltakere og regionale og lokale samfunn i stand til fullt ut å utnytte fordelene ved et område uten indre grenser skal Unionen bidra til å opprette og utvikle transeuropeiske nett på områdene for transport-, telekommunikasjons- og energiinfrastruktur.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2011/nov/ten-t-retningslinjer/id2433487/|tittel=TEN-T retningslinjer|besøksdato=2020-09-29|dato=2011-11-17|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

=== Romprogram ===
[[EUs romprogram]] ble etablert i 2021 og omfatter romaktiviteter for perioden 2021–2027. Programmet innebærer en videreutvikling av [[Galileo (satellittnavigasjon)|Galileo]]/[[European Geostationary Navigation Overlay System|EGNOS]] (satellittnavigasjon) og [[Copernicus (EU)|Copernicus]] (jordobservasjon). Det nye programmet vil også omfatte de nye delprogrammene [[GOVSATCOM]] (sikker satellittkommunikasjon for myndighetsformål) og [[SSA (EU)|SSA]] (romovervåkning).<ref>{{Kilde www|url=https://europalov.no/rettsakt/eus-romprogram-2021-2027-eu-byraet-for-romprogrammet/id-25843|tittel=EUs romprogram (2021-2027) og EU-byrået for romprogrammet {{!}} europalov|besøksdato=2021-11-27|verk=europalov.no}}</ref>

=== Kultur ===
EUs kulturpolitikk er definert i traktaten om den europeiske unions virkemåte artikkel 167. EU skal støtte, koordinere eller komplettere medlemsstatenes initiativer og arbeide med å fremheve den felles kulturarven. [[Kreativt Europa]] var per 2020 EUs eneste rendyrkede program for støtte til kultur. Gjennom dette programmet ble det gitt støtte til blant annet [[European Film Academy]] som arrangerer [[European Film Awards]]. EU samarbeider med andre internasjonale organisasjoner for å hindre ulovlig handel med kulturgoder.<ref>{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/summary/chapter/culture.html?root_default=SUM_1_CODED=10&locale=da|tittel=Kultur - EUR-Lex|besøksdato=2020-08-23|verk=eur-lex.europa.eu}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/lisboa-traktaten/lisboa-traktaten-pa-norsk/id686838/|tittel=Lisboa-traktaten i norsk oversettelse|besøksdato=2020-08-16|forfattere=|dato=2012-06-29|etternavn=regjeringen.no|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=|sitat=bidra til at medlemsstatenes kulturer får utfolde seg, idet den respekterer det nasjonale og regionale mangfold, samtidig som den felles kulturarv framheves}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/culture/policies/eu-competences-field-culture|tittel=EU competences in the field of culture {{!}} Culture and Creativity|besøksdato=2020-08-23|verk=ec.europa.eu}}</ref>

Hvert år velges to byer til [[Europeisk kulturhovedstad|europeiske kulturhovedsteder]], der det settes fokus på lokale kunstnere og de aktuelle byenes særskilte kulturarv. [[Europeana]] er en internettportal med tilgang til (per 2020) 58 millioner digitaliserte objekter fra den europeiske kulturarv, hos 3 600 arkiver, museer og andre institusjoner.<ref>{{Kilde www|url=https://europa.eu/european-union/topics/culture_da|tittel=Kultur i EU {{!}} Den Europæiske Union|besøksdato=2020-08-23|dato=2016-06-16|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=Europæiske Union}}</ref>

=== Helse ===
EUs fjerde helseprogram kalles [[EU4health]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/den-europeiske-vendingen-om-utviklingen-av-eus-helseunion-og-mulighetsrommet-for-norge|tittel=Den europeiske vendingen – om utviklingen av EUs helseunion og mulighetsrommet for Norge|besøksdato=2024-05-26|språk=no|verk=Helsedirektoratet}}</ref> Det ble i 2021 opprettet et eget [[generaldirektorat]] under [[Europakommisjonen]] under navnet [[Myndigheten for beredskap og innsatser ved helsekriser]].

=== Digital ===
[[EUs forordning om digitale markeder|Forordningen om digitale markeder]] er opprettet for å gjøre konkurransen i det digitale markedet mer rettferdig. [[Forordningen om digitale tjenester]] er vedtatt for å sikre tryggere internett for brukerne og beskytte grunnleggende rettigheter.

== Budsjett ==

=== Omfang og inntekter ===
{{Pie chart
 | caption=EUs utgifter utgjorde {{formatnum:154000}} millioner euro i 2020.
 | label1 = Vekst (inkl. infrastrukturtiltak)
 | value1 = 45 
 | label2 = Naturressurser (inkl. landbrukssubsidier)
 | value2 = 39 
 | label3 = Sikkerhet og statsborgerskap
 | value3 = 2.0
 | label4 = Utenriks
 | value4 = 6.0
 | label5 = Administrasjon
 | value5 = 6.0
 | label6 = Annet
 | value6 = 2.0
 }}
EUs vedtar et langtidsbudsjett for sju år av gangen. EUs såkalte «[[Egne inntekter (EU)|egne inntekter]]» utgjør hovedsakelig en avgift beregnet av medlemslandenes [[bruttonasjonalprodukt]] (BNP), en andel av medlemslandenes merverdiavgift, samt importavgifter på produkter fra land utenfor EU. Disse inntektene utgjør tilsammen ca. 98 % av budsjettet. De siste 2 % dreier seg om andre inntekter, blant annet skatter fra EUs ansatte og bøter som følge av brudd på EUs konkurranseregler.<ref name=":3" />

Enkelte land har gjennom årenes løp fått rabatter på sine bidrag til budsjettet. Et kjent tilfelle var da Storbritannia ved statsminister [[Margaret Thatcher]] i 1984 krevde en rabatt («I want my money back») på det britiske bidraget til EU. Østerrike, Danmark, Nederland og Sverige har fått tidsbegrensede rabatter på avgiften av BNP. Tyskland, Sverige og Nederland har rabatter på sin andel av innkrevd merverdiavgift.<ref name=":3" />

De samlede bidrag fra medlemslandene skal ikke overstige 1,2 % av EUs bruttonasjonalprodukt. De siste årene før 2020 har budsjettet utgjort ca. 1 % av medlemslandenes samlede bruttonasjonalprodukt, eller ca. 2 % av medlemslandenes samlede budsjetter. Det er til sammenlikning litt mindre enn budsjettene til henholdsvis Østerrike og Belgia.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://europa.eu/european-union/about-eu/eu-budget/revenue-income_sv|tittel=Så finansieras EU:s verksamhet|besøksdato=2020-07-23|dato=2016-06-16|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=Europeiska Unionen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/info/strategy/eu-budget/how-it-works/fact-check_en|tittel=Fact check on the EU budget|besøksdato=2020-07-23|språk=en|verk=European Commission - European Commission}}</ref>

=== Bruken av pengene ===
Det meste av pengene (94 %) går tilbake til medlemslandene som støtte og bidrag, mens 6 % går til administrasjon. For å minske forskjeller mellom landene får EU-land med svak økonomi mer økonomisk støtte enn land med sterk økonomi. Bidrag til utvikling av regioner, sysselsetting, samt energi og transport utgjorde for 2020 45 % av budsjettet. Jordbruksstøtten var lenge den dominerende sektor, men det har endret seg. [[Den felles landbrukspolitikk]] la i 1985 beslag på 70 % av budsjettet, men i 2020 var denne andelen redusert til 30 % til landbruket og 9 % til utvikling av landdistriktene. Utenriks- og sikkerhetspolitikken fikk i 2020 6 %, mens grensekontroll og sikkerhet fikk 2 % av budsjettet.<ref>{{Kilde www|url=http://op.europa.eu/da/publication-detail/-/publication/79442520-a772-11e9-9d01-01aa75ed71a1|tittel=EU-budgettet i hovedtræk.|besøksdato=2020-07-23|dato=2019-07-15|verk=Publications Office of the European Union|språk=da|utgiver=op.europa.eu}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eu.riksdagen.se/vad-gor-eu/eus-budget/|tittel=EU:s budget|besøksdato=2020-07-23|språk=sv-SE|verk=eu.riksdagen.se}}</ref>

=== Budsjettet for 2021–2027 ===
Den 10. november 2020 ble det oppnådd enighet mellom [[Europakommisjonen]], [[Rådet for Den europeiske union|Rådet]] og [[Europaparlamentet]] om budsjettet for perioden 2021–2027 med 1 074,3 milliarder euro. I tillegg ble det vedtatt et ekstraordinært budsjett kalt [[Next Generation EU|NextGenerationEU]] på 750 milliarder euro, som et midlertidig gjenopprettingsinstrument etter [[Koronapandemien]], og for å drive frem et grønt og digitalt skifte i medlemslandene. Budsjettet var det største i EU gjennom tidene.<ref>{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/commission/presscorner/home/en|tittel=Press corner|besøksdato=2020-11-11|språk=en|verk=European Commission - European Commission}}</ref>

{| class="wikitable sortable"
|+Medlemslandenes netto bidrag til eller støtte fra EU (2016)<ref name="DNapril2018">''Dagens Næringsliv'' 26. april 2018, s. 35</ref>
!Bidragsytende land
!Milliarder euro 
!Mottakere av støtte
!Milliarder euro
|-
|Tyskland
|12,94
|Polen
|<nowiki>-7,13</nowiki>
|-
|Frankrike
|8,17
|Romania
| -5,99
|-
|Storbritannia
|5,59
|Hellas
| -4,35
|-
|Italia
|2,34
|Ungarn
| -3,63
|-
|Nederland
|2,07
|Tsjekkia
|<nowiki>-3,34</nowiki>
|-
|Sverige
|1,57
|Spania
|<nowiki>-2,11</nowiki>
|-
|Belgia
|1,16
|Slovakia
|<nowiki>-2,02</nowiki>
|-
|Østerrike
|0,79
|Bulgaria
|<nowiki>-1,96</nowiki>
|-
|Danmark
|0,78
|Portugal
|<nowiki>-1,79</nowiki>
|-
|Finland
|0,29
|Litauen
|<nowiki>-1,15</nowiki>
|-
|
|
|Kroatia
| -0,53
|-
|
| 
|Latvia
| -0,51
|-
|
| 
|Estland
| -0,49
|-
|
| 
|Irland
| -0,35
|-
|
|
|Slovenia
| -0,20
|-
|
|
|Malta
| -0,12
|-
|
|
|Kypros
| -0,03
|-
|
|
|Luxembourg
| -0,01
|}

== Geografi ==
[[Fil:Bay of Balos.jpg|thumb|EU har en {{formatnum:53564}} km lang kystlinje.]]
EUs medlemsstater dekker et areal på {{formatnum:4233262}} kvadratkilometer, som er mindre enn halvparten av [[USA]]. Av dette var per 2011 {{formatnum:154539}},82 kvadratkilometer kunstig vannet. [[Mont Blanc]] er den høyeste fjelltoppen med {{formatnum:4810}},45 [[Meter over havet|moh]]. De mest lavtliggende er [[Lammefjord]], Danmark og [[Zuidplaspolder]], Nederland, begge på 7 [[Meter under havet|muh]]. Unionen har en landegrense på {{formatnum:13770}} km. Det er da tatt i betraktning at grensen mellom Irland og Nord-Irland per 2020 ikke er en hard grense, og slik at den reelle grensen går i [[Irskesjøen]]. Kystlinjen strekker seg til {{formatnum:53563}},9 kilometer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ee.html|tittel=Europe :: European Union — The World Factbook - Central Intelligence Agency|besøksdato=2020-07-28|verk=www.cia.gov|arkiv-dato=2020-06-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200615123528/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ee.html|url-status=død}}</ref>

== Medlemsstater ==
{{Main|Den europeiske unions medlemsstater}}
{{EU kart}}
[[Fil:European Union and its neighbours.svg|300px|thumb|
Den europeiske union med sitt naboskap:
{{legend|#3472EB|Medlemsstater}}
{{legend|#6633CC|Medlemmer av [[EØS|EØS-samarbeidet]]}}
{{legend|#9933CC|Europeiske mikrostater}}
{{legend|#33CCCC|[[Sveits]] og [[Storbritannia]]}}
{{legend|#33CC33|Kandidatland}}
{{legend|#FFCC00|Potensielle kandidatland}}]]
De seks landene som stiftet [[EEC]] i 1957 var [[Belgia]], [[Frankrike]], [[Vest-Tyskland]], [[Italia]], [[Luxembourg|Luxemburg]], [[Nederland]].  

=== Utvidelser ===
Den første utvidelse av fellesskapet ble gjennomført i 1973 med Storbritannia, Irland og Danmark.<ref name="Rike2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112100073|tittel=Guide til EFs indre marked|forfatter=Rike, Tarald|forlag=T. Rike|isbn=8299241200|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1992}}</ref> Norge hadde også søkt, men trakk søknaden tilbake, etter en [[Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EF 1972|folkeavstemning i 1972]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/oljealder-og-overflod/1945-norges-nei-til-ef-i-1972.html|tittel=Norges nei til EF i 1972 - Norgeshistorie|besøksdato=2020-08-04|fornavn=Om|etternavn=Norgeshistorie|fornavn2=konservering og historie (IAKH) ved UiO|etternavn2=Institutt for arkeologi|språk=no|verk=www.norgeshistorie.no}}</ref> Hellas ble medlem i 1981, Spania og Portugal i 1986. Disse tre landene hadde lenge søkt mot fellesskapet, men kom ikke med før de hadde innført demokratiske styresett.<ref name="EU-USA-Japan3">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060920003|tittel=Det 20. århundres historie: Europa, USA og Japan|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200223833|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1997}}</ref> 

Etter [[Tysklands gjenforening]] i 1990 ble landet og dermed EU utvidet med 16 millioner innbyggere, og dessuten territoriet til den tidligere kommunistiske staten [[Den tyske demokratiske republikk|DDR]] (Øst-Tyskland).Østerrike, Sverige og Finland ble medlemmer i 1995. Norge hadde holdt [[EU-avstemningen i 1994|folkeavstemning i 1994]], som på nytt viste et flertall mot medlemskap.

I 2004 ble ti nye land medlemmer. Det dreide seg om de tidligere kommunistiske [[Estland]], [[Latvia]], [[Litauen]], [[Polen]], [[Tsjekkia]], [[Slovakia]], [[Ungarn]] og [[Slovenia]] og middelhavslandene [[Malta]] og [[Republikken Kypros]]. [[Romania]] og [[Bulgaria]] ble medlemmer i 2007. Kroatia holdt folkeavstemning i 2012 og ble medlem 2013.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2012/jan/22/croatia-eu-referendum-vote|tittel=Croatia votes to join EU|besøksdato=2018-03-11|dato=2012-01-22|fornavn=Ian|etternavn=Traynor|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>

=== Uttredelser ===
Enhver medlemsstat har rett til å tre ut av unionen. Et land som ønsker å melde seg ut, skal kunngjøre sin plan om dette til [[Det europeiske råd]]. Det skal opprettes en avtale som fastslår bestemmelsene for utmeldingen. Om så ikke skjer, opphører medlemsstatens forpliktelser etter to år.<ref name=":7">{{Kilde www|url=https://eu.riksdagen.se/vad-ar-eu/medlem-i-eu/|tittel=Medlem i EU|besøksdato=2020-08-23|språk=sv-SE|verk=eu.riksdagen.se|arkiv-dato=2020-08-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200819103331/http://eu.riksdagen.se/vad-ar-eu/medlem-i-eu/|url-status=yes}}</ref>

Storbritannia har som hittil eneste stat [[Brexit|meldt seg ut av EU]]. En [[Folkeavstemningen om Storbritannias EU-medlemskap 2016|folkeavstemning i juni 2016]] viste flertall for utmelding. Den britiske regjeringen begjærte offisielt utmelding til Det europeiske råd 29. mars 2017, og landet trådde ut av EU 31. januar 2020.<ref name="BBC-1">{{kilde www|url=https://www.bbc.com/news/live/uk-politics-51324431|tittel=UK no longer a member of EU|besøksdato=2020-02-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200131231459/https://www.bbc.com/news/live/uk-politics-51324431|arkivdato=2020-01-31|dato=2020-01-31|url-status=live|språk=en-UK|utgiver=BBC}}</ref>

Tre selvstyrte områder har til nå gått ut av unionen. Det dreier seg om [[Algerie]] som gikk ut i 1962 ved løsrivelsen fra Frankrike, og deretter inngikk samarbeidsavtale med EU i 1978. [[Grønland]] forlot EU i 1985 etter [[Folkeavstemningen om Grønlands EF-medlemskap|folkeavstemningen i 1982]]. [[Saint-Barthélemy]] hadde som følge av den store avstanden til fastlandet og Frankrike, vanskelig for å overholde alle EU-standarder. Øya ble utmeldt med virkning fra 2012. Både Grønland og Saint-Barthélemy er blant [[Oversjøiske land og territorier assosiert med Den europeiske union|de 13 oversjøiske land og territorier som har assosieringsavtaler med EU]]. De omfattes av EUs budsjetter, og Saint-Barthélemy har dessuten euro.<ref name=":7" /><ref>{{Kilde www|url=https://register.consilium.europa.eu/doc/srv?l=EN&f=ST%2015224%202010%20INIT|tittel=Draft European Council Decision on amendment of the European status of the island of Saint-Barthélemy|besøksdato=24. juli 2020|forfattere=|dato=20. oktober 2010|forlag=Rådet/Coreper|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://europa.eu/european-union/about-eu/history/1970-1979/1978_en|tittel=The history of the European Union - 1978|besøksdato=2020-12-25|dato=2016-06-16|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=European Union}}</ref>

Etter Storbritannias uttreden i 2020, består EU av 27 stater, hvorav 21 [[Republikk|republikker]] og seks [[Monarki|monarkier]].  
{| class="wikitable" 
! scope="col" | Årstall
! Medlemsstater
! scope="col" | Antall
! scope="col" | Areal (km²)
! scope="col" | Befolkning (millioner)
|-
! scope="row" valign="center" | 1957
| [[Belgia]], [[Frankrike]], [[Vest-Tyskland]]<sup>a</sup>, [[Italia]], [[Luxembourg|Luxemburg]], [[Nederland]]
| style="text-align: center;" | 6
| style="text-align: center;" | 1 266 584
| style="text-align: center;" | 168
|-
! scope="row" valign="center" | 1973
| [[Danmark]], [[Irland]], [[Storbritannia]]
| style="text-align: center;" | 9
| style="text-align: center; white-space: nowrap;" | 3 790 864
| style="text-align: center;" | 253
|-
! scope="row" valign="center" | 1981
| [[Hellas]]<ref name="EU-USA-Japan">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060920003|tittel=Det 20. århundres historie: Europa, USA og Japan|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200223833|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1997}} </ref>
| style="text-align: center;" | 10
| style="text-align: center;" | 3 922 804
| style="text-align: center;" | 268
|-
! scope="row" valign="center" | 1986
| [[Portugal]], [[Spania]]<ref name="aarhundret" />
| style="text-align: center;" | 12
| style="text-align: center;" | 2 353 891
| style="text-align: center;" | 320
|-
! scope="row" valign="center" | 1995
| [[Østerrike]], [[Finland]], [[Sverige]]
| style="text-align: center;" | 15
| style="text-align: center;" | 3 333 203
| style="text-align: center;" | 372
|-
! scope="row" valign="center" | 2004
| [[Republikken Kypros|Kypros]], [[Tsjekkia]], [[Estland]], [[Ungarn]], [[Latvia]], [[Litauen]], [[Malta]], [[Polen]], [[Slovakia]], [[Slovenia]]
| style="text-align: center;" | 25
| style="text-align: center;" | 4 071 261
| style="text-align: center;" | 459
|-
! scope="row" valign="center" | 2007
| [[Bulgaria]], [[Romania]]
| style="text-align: center;" | 27
| style="text-align: center;" | 4 419 671
| style="text-align: center;" | 493
|-
! scope="row" valign="center" | 2013
| [[Kroatia]]
| style="text-align: center;" | 28
| style="text-align: center;" | 4 476 265
| style="text-align: center;" | 504
|-
!2020
|Storbritannia trådte ut 31. januar 2020
| style="text-align: center;" |27
| style="text-align: center;" |4 236 351
| style="text-align: center;" |447
|}
<small>
<sup>a</sup> 1990 ble [[Tyskland]] gjenforent, og [[Den tyske demokratiske republikk|Øst-Tyskland]] ble en del av EU<br /></small>

=== Mulige, fremtidige medlemsstater ===
Etter [[TEUV]] Artikkel 49 kan en hver europeisk stat søke om medlemskap, såfremt den tilfredsstiller EUs grunnleggende krav til demokrati og til en rettsstat. Dette fremgår av de såkalte [[Københavnskriteriene|Københavnkriteriene]]. I praksis må regler tilsvarende EU-retten, innlemmes i den nasjonale rett før medlemskapet er et faktum. EU sondrer mellom kandidatland og land som er potensielle kandidater. Prosessen med opptak av et land som medlem av EU er derfor komplisert og langvarig.<ref name=":18">{{Kilde www|url=https://www.t-online.de/-/91765414|tittel=Georgien reicht Antrag für EU-Mitgliedschaft ein|besøksdato=2022-03-06|språk=de|verk=www.t-online.de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/lisboa-traktaten/lisboa-traktaten-pa-norsk/id686838/|tittel=Lisboa-traktaten i norsk oversettelse|besøksdato=2022-03-06|dato=2012-06-29|etternavn=regjeringen.no|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref name=":17">{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/neighbourhood-enlargement/enlargement-policy/negotiations-status_da|tittel=Negotiations status|besøksdato=2022-03-04|språk=en|verk=ec.europa.eu}}</ref>

==== Potensielle kandidater ====
Potensielle kandidater er lovet muligheter for medlemskap når de er klare. Det dreier seg per 2022 om [[Kosovo]].<ref name=":17" />

==== Land akseptert som kandidatland ====
Kandidatlandene er akseptert som parter i forhandlinger om medlemskap, men forhandlinger er ikke innledet. Det dreier seg om:<ref name=":17" />
# [[Albania]]<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=EU’s divisive next members: Albania and Macedonia set to start accession talks THIS SUMMER|avis=Express.co.uk|url=https://www.express.co.uk/news/world/922850/eu-divisive-accession-talks-jean-claude-juncker-albania-macedonia-balkans|besøksdato=2018-03-11|etternavn=McGrath|fornavn=Ciaran|dato=2018-02-23|språk=en}}</ref> (siden 2014)<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2017/jun/26/albanias-edi-rama-socialist-party-set-to-win-parliamentary-majority|tittel=Albania's pro-EU prime minister set to win parliamentary majority|besøksdato=2018-03-11|dato=2017-06-26|fornavn=Helena|etternavn=Smith|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>
# [[Nord-Makedonia]] (siden 2005)<ref>{{Kilde avis|tittel=EU to Back Starting Entry Talks With Albania, Republic of Macedonia|avis=Bloomberg.com|url=https://www.bloomberg.com/news/articles/2018-02-21/eu-to-recommend-starting-accession-talks-with-macedonia-albania|besøksdato=2018-03-11|dato=2018-02-21|språk=en}}</ref>
# [[Tyrkia]]<ref name=":17" />
# [[Bosnia-Hercegovina]] (siden 2022)<ref>{{Kilde www|url=https://www.consilium.europa.eu/en/press/press-releases/2022/12/13/council-conclusions-on-enlargement-and-stabilisation-and-association-process/|tittel=Council conclusions on enlargement and stabilisation and association process|besøksdato=16.12.2022|forfattere=Council of the EU|dato=13.12.2022|forlag=European Union}}</ref>
# [[Georgia]] (siden desember 2023)<ref>{{Kilde www|url=https://www.tagesschau.de/ausland/europa/eu-erweiterung-ukraine-100.html|tittel=EU eröffnet Beitrittsverhandlungen mit Ukraine und Moldau|besøksdato=2023-12-15|etternavn=tagesschau.de|språk=de|verk=tagesschau.de}}</ref>
# [[Armenia]] (siden mars 2024)<ref>{{Kilde www|url=https://www.europarl.europa.eu/doceo/document/RC-9-2024-0163_EN.html|tittel=Joint Motion for a Resolution on closer ties between the EU and Armenia and the need for a peace agreement between Azerbaijan and Armenia|besøksdato=2025-03-29|dato=2024-03-12|språk=en|verk=[[Europaparlamentet]]|forlag=}}</ref>

[[Ukraina]] søkte om medlemskap 28. februar 2022 etter [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|den russiske invasjonen]] samme år. [[Moldova]] innleverte sin søknad om medlemskap 3. mars 2022. Samme dag søkte også [[Georgia]] om medlemskap.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/929260771|tittel=Etterkrigshistorisk register. 22 : Norge, Norden og europeisk integrasjon som etterkrigshistorisk forskningsfelt. Av Helge Pharo|dato=1994|utgiver=LOS-senteret|isbn=82-91027-05-6|utgivelsessted=Bergen|oclc=929260771}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/neighbourhood-enlargement/index_da|tittel=European Neighbourhood Policy and Enlargement Negotiations|besøksdato=2022-03-03|språk=en|verk=ec.europa.eu}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/news/2022/3/3/moldova-officially-applies-for-eu-membership}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine beantragt Aufnahme in die EU|url=https://www.tagesspiegel.de/politik/laengst-teil-der-europaeischen-gemeinschaft-ukraine-beantragt-aufnahme-in-die-eu/28113288.html|avis=Der Tagesspiegel Online|dato=2022-02-28|besøksdato=2022-03-06|issn=1865-2263|språk=de-DE}}</ref><ref name=":18" /><ref name=":19">{{Kilde www|url=https://www.tagesschau.de/ausland/europa/eu-ukraine-moldau-beitrittskandidaten-101.html|tittel=EU-Gipfel: Ukraine und Moldau sind Beitrittskandidaten|besøksdato=2022-06-26|etternavn=tagesschau.de|språk=de|verk=tagesschau.de}}</ref>

Georgia måtte derimot gjennomføre ytterligere reformer før EU kunne akseptere landet som kandidatland. Landet ble imidlertid gitt et ''europeisk perspektiv''. Dette innebærer at kommisjonen formelt anerkjenner et lands berettigelse til et mulig fremtidig medlemskap av Unionen, men utsetter å gi landet en ''offisiell'' kandidatstatus inntil visse betingelser er oppfylt.<ref name=":14">{{Kilde www|url=https://www.eeas.europa.eu/node/415734_en|tittel=EU-utvidelse : Ukraina, Moldova og Georgia {{!}} EEAS Website|besøksdato=2022-07-01|verk=www.eeas.europa.eu}}</ref>

==== Land akseptert som forhandlingsparter ====
Serbia og Montenegro har innledet forhandlinger, og medlemskap kan tre i kraft i 2025.<ref name=":2">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2018/feb/06/serbia-and-montenegro-could-join-eu-in-2025-says-brussels|tittel=Serbia and Montenegro could join EU in 2025, says Brussels|besøksdato=2018-03-11|dato=2018-02-06|fornavn=Jennifer|etternavn=Rankin|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>

Under EUs toppmøte 23. juni 2022 ble Ukraina og Moldova akseptert som kandidatland.<ref name=":19" /><ref name=":14" /> Den 8. november 2023 vedtok [[Europakommisjonen]] å anbefale forhandlinger med Ukraina om medlemskap.<ref>{{Kilde www|url=https://commission.europa.eu/news/president-von-der-leyen-calls-ukraine-join-eu-and-announces-additional-eu25-million-civilians-gaza-2023-11-06_en|tittel=President von der Leyen calls for Ukraine to join the EU and announces additional €25 million for civilians in Gaza|besøksdato=2023-11-08|språk=en|verk=commission.europa.eu}}</ref> Den 14. desember 2023 vedtok [[det europeiske råd]] å åpne medlemskapsforhandlinger med Ukraina og Moldova.<ref>NTB – Bibiana Piene: [https://www.msn.com/nb-no/nyheter/other/orban-la-ned-strids%C3%B8ksa-eu-%C3%A5pner-d%C3%B8ra-for-ukraina/ar-AA1lvKvK?ocid=msedgntp&pc=EDGEDSE&cvid=1e4c5c68e2c742eebe893ac788f4ef08&ei=12 Orban la ned stridsøksa – EU åpner døra for Ukraina], msn.com, 14. desember 2023</ref>

=== Tidligere kandidater ===
Norge søkte om medlemskap i 1962, 1967, 1970 og 1992. De to første gangene ble søknaden innsendt sammen med søknad fra blant andre Storbritannia. Da Frankrike nedla veto mot Storbritannias medlemskap, trakk begge ganger også Norge sin søknad. Søknadene fra Norge i 1970 og 1992 førte til undertegnede avtaler. Avtalene ble nedstemt i [[Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EF 1972|folkeavstemninger i 1972]] og [[Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EU 1994|i 1994]]. [[Marokko]] søkte om medlemskap i 1987. Søknaden ble avslått, da EU mente at landet ikke var en europeisk stat. [[Island]] ble kandidatland i 2009, men ba om å bli strøket i 2015.<ref name=":17" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2015/mar/12/iceland-drops-european-union-membership-bid|tittel=Iceland drops EU membership bid: 'interests better served outside' union|besøksdato=2018-03-11|dato=2015-03-12|fornavn=AFP in|etternavn=Reykjavik|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.europarl.europa.eu/enlargement/briefings/23a2_de.htm|tittel=Die rechtlichen Fragen der Erweiterung der EU (1)|besøksdato=2022-03-07|verk=www.europarl.europa.eu}}</ref>

== Symboler ==
{{hovedartikkel|Symboler på Den europeiske union}}
* [[Det europeiske flagg|Det europeiske flagget]] består av tolv gylne stjerner i sirkel på blå bakgrunn. Flagget ble tatt i bruk av [[Europarådet]] i 1953. Etter oppfordring fra Europarådet tok EU i 1983 det samme flagget i bruk.<ref>{{Kilde www|url=https://europa.eu/european-union/about-eu/symbols/flag_en|tittel=The European flag|besøksdato=2020-08-26|dato=2016-06-16|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=European Union}}</ref>
* [[Europahymnen]] er en melodi hentet fra [[Ludwig van Beethoven|Ludwig van Beethovens]] [[Symfoni nr. 9 (Beethoven)|niende symfoni]] fra 1823. Europarådet gjorde Beethovens musikk til sin hymne i 1972, og i 1985 ble den også tatt opp som EUs hymne. Europahymnen består kun av Beethovens musikk og ikke Schillers tekst i hans dikt [[Ode til gleden]].<ref>{{Kilde www|url=https://europa.eu/european-union/about-eu/symbols/anthem_en|tittel=The European anthem|besøksdato=2020-08-26|dato=2016-06-16|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=European Union}}</ref>
* [[Europadagen]] feires av EU 9. mai hvert år, til minne om den franske statsminister [[Robert Schuman|Robert Schumans]] introduksjon av sin plan – «[[Schuman-planen]]» – for å sette den franske og tyske kull- og stålindustrien, under felles europeisk kontroll.<ref>{{Kilde www|url=https://europa.eu/european-union/about-eu/symbols/europe-day_en|tittel=Europe Day|besøksdato=2020-08-26|dato=2016-06-16|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=European Union|arkiv-dato=2019-07-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190701182840/https://europa.eu/european-union/about-eu/symbols/europe-day_en|url-status=død}}</ref>
* [[EUs motto]] er «forent i mangfold» (dansk: «forenet i mangfoldighed»).<ref>{{Kilde www|url=https://europa.eu/european-union/about-eu/symbols/motto_da|tittel=EU's motto {{!}} Den Europæiske Union|besøksdato=2020-08-26|dato=2016-06-16|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=Europæiske Union}}</ref>

== Se også ==
* [[EØS|Det europeiske økonomiske samarbeidsområde]] (EØS)
* [[NATO|Den nordatlantiske allianse]] (NATO)
* [[Det østlige partnerskap]]
* [[Pax Europaea]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Bergesen">{{ Kilde bok | forfatter = Bergesen, Helge Ole | utgivelsesår = 1994 | tittel = Internasjonal politikk | isbn = 8203320317 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072406087 | side = }} </ref>
<ref name="Maastricht">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Maastrichttraktaten av 7. februar 1992: kommentarer til Traktaten om Den europeiske union, med hovedvekten på bestemmelsene om økonomisk og monetær union | isbn = 8251831210 | utgivelsessted = Oslo | forlag = TANO | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014073106128 | side = }} </ref>
<ref name="Rike">{{ Kilde bok | forfatter = Rike, Tarald | utgivelsesår = 1992 | tittel = Guide til EFs indre marked | isbn = 8299241200 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = T. Rike | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112100073 | side = }} </ref>
<ref name="Statskonsult">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Håndbok i EU-arbeid i interimsperioden 1994 | isbn = 8274830512 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Statskonsult | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121304022 | side = }} </ref>
<ref name="aarhundret">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Det 20. århundre | isbn = 8203164935 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042903012 | side = }} </ref>
<ref name="Tiden">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1971 | tittel = EEC: en håndbok om utviklingen fra Roma-avtalen til det europeiske fellesskapet | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071900075 | side = }} </ref>
</references>

== Litteratur == 
* [[Ulf Sverdrup]] [https://web.archive.org/web/20121026032130/http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2011-2012/Norge-og-EU-utenfor-og-innenfor Norge og EU: utenfor og innenfor] i Hvor Hender Det? nr. 15/2012
* [[Dag Harald Claes]] og [[Tor Egil Førland]]: ''Europeisk integrasjon'' 1. utg 1998, 2.utg 2004 ISBN 82-05-32837-4
* [[Jan Erik Grindheim]] (red.) ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082204059 EU: fra økonomisk fellesskap til politisk union]'' 1998 ISBN 82-00-12783-4
* [[Fridtjof Frank Gundersen]] ''EU – etter Lisboa-traktaten: institusjoner, rettssystem og rettsregler'' 2010 ISBN 978-82-05-40145-7
* [[Fridtjof Frank Gundersen]] ''Introduksjon til EU'' 2002 ISBN 82-90961-19-7
* [[Gunnar Mathisen]] ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071408102 Innenfor EU: en innføring i EUs beslutningsprosesser]'' 1996 ISBN 82-00-22606-9
* [[Paul Knutsen]] ''Penger, stål og politikk : en problemorientert innføring i EUs historie'' 1998 ISBN 82-7674-473-7
* [[Kristian Sarastuen]] og [[Anders Ystad]]: ''Hva er EU'' i bokserien ''hva er. nr 8'' 2005 ISBN 82-15-00505-5
* [[Fredrik Sejersted]] et al. ''EØS-rett'' 2. utgave 2004 ISBN 82-15-00127-0

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.ec.europa.eu/index_en.htm EU-kommisjonen]
* [https://www.europarl.europa.eu/portal/en EU-Parlamentet]
* [https://www.consilium.europa.eu/en/ Rådet]
* [http://eur-lex.europa.eu/en/index.htm EUR-Lex] – lovgivning
* [http://www.eudelegasjonen.no EUs delegasjon til Norge]
* [https://www.eu.dk/ EU-oplysningen]; Folketingets EU-Oplysning (på dansk)
<!-- Navigasjon -->
{{Den europeiske unions traktater og erklæringer}}
{{Emner om Den europeiske union}}
{{G20}}
{{WTO}}
{{Nobelprisvinnere 2012}}
{{Nobels fredsprisvinnere 2001–2025}}
{{Norge og EU}}
{{Autoritetsdata}}

{{Anbefalt}}

[[Kategori:Den europeiske union| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (fred)]]