Redigerer Den etiopisk-ortodokse kirke

{{Infoboks kirkesamfunn
 | hovedgren = [[Orientalsk-ortodokse kirker]]
}}
'''Den etiopisk-ortodokse kirke''' (egenbetegnelse: ''den etiopisk-ortodokse '''tewahedo'''kirke'') er en av de [[orientalsk-ortodokse kirker]] som følger den [[aleksandrinsk ritus|aleksandrinske ritus]]. Den anslås å ha rundt 40&nbsp;millioner medlemmer, hovedsakelig i [[Etiopia]], der knapp halvparten av befolkningen er etiopisk-ortodoks. Kirken er dermed den største orientalsk-ortodokse kirke. Den var lenge en del av [[den koptisk-ortodokse kirke]], men ble erklært [[autokefal]] i [[1959]], og ledes nå av [[patriarken av Etiopia]] med sete i [[Addis Abeba]].

Den etiopisk-ortodokse kirke bruker tradisjonelt [[ge'ez]] som [[liturgi]]sk språk. Gudstjenestene holdes nå likevel mest på [[amharisk]].

Navnet ''tewahedo'' (som betyr «enhet») refererer til læren om at [[Jesus Kristus|Jesus]] kun har én natur (jf. [[monofysittisme]]). Denne læren ble avvist på [[konsilet i Kalkedon]] i [[451]], noe som skapte splittelsen mellom de orientalsk-ortodokse og de kalkedonske kirkene (dagens [[Den katolske kirke|katolske]], [[Den ortodokse kirke|ortodokse]] og [[protestantisme|protestantiske]] kirker), som aksepterte læren om Kristi to naturer.

== Historie ==
=== Antikken ===
Kirken hevder å ha sin opprinnelse i [[evangelisten Filip]]s dåp av en etiopisk tjenestemann rundt [[50|50&nbsp;e.Kr]]. Allerede før denne tid hadde Etiopia regelmessig kontakt med middelhavslandene. Kongene anså seg for å nedstamme fra [[Menelik I av Etiopia|Menelik]], sønn av kong [[Salomo|Salomo av Israel]] og dronning [[dronningen av Saba|Makeba av Aksum og Saba]], og befolkningen praktiserte den [[jødedom|jødiske tro]].

Etablert ble kristendommen først på [[300-tallet]], da [[kong]] [[Ezana]] gjorde kristendommen til [[statsreligion]] i [[kongeriket Aksum]]. Ifølge tradisjonen var han blitt døpt av [[Frumentius]], en romersk [[borger]] fra [[Tyrus]]. Frumentius og hans bror Aedesius hadde som barn overlevd et overfall på onkelens skip i [[Rødehavet]] og blitt solgt som slaver til kongen av Aksum. Kongen ga dem etter hvert viktige verv og løste dem fra slavetilværelsen. Frumentius ble huslærer til kronprins Ezana, som han omvendte til kristendommen. Da Frumentius reiste til [[patriark]] [[Athanasius av Alexandria|Athanasius]] av [[patriarken av Alexandria|Alexandria]] for å be ham om å utnevne en [[biskop]] for Etiopia, viet patriarken Frumentius selv til biskop (sannsynligvis mellom [[328]] og [[346]]). Han returnerte som den første [[Aksum etiopisk-ortodokse erkebispedømme|biskop av Aksum]] og fikk tilnavnet ''Abune Selama'', «Vår Freds Far».

Fra denne tid av ble biskopene, og senere [[erkebiskop]]ene, av Aksum alltid innsatt av patriarken av Alexandria, og var alltid [[koptere]]. Da den alexandrinske kirke forkastet [[konsilet i Kalkedon]] i [[451]], fulgte derfor også den etiopiske kirken med, og utgjorde dermed en del av [[den koptisk-ortodokse kirke]].

=== Middelalderen ===
Under [[de islamske erobringene]] ble Etiopia isolert fra de andre kristne områdene. Likevel forble kristendommen statsreligion også når [[Keiserriket Etiopia|keiserriket Abyssinia]] fortrengte kongeriket Aksum. Keiserne ble alltid kronet av erkebiskopen. Kirken opplevde en blomstringstid fra [[1000-tallet|1000]]- til [[1400-tallet]]. Det ble utviklet et rikholdig repertoar av [[kirkemusikk]] og mange teologiske og filosofiske skrifter ble oversatt til det etiopiske skriftspråket [[ge'ez]]. Berømt er også Etiopias mange «monolittkirker», kirker som er hugget ut av en enkelt steinblokk.

[[1622]] konverterte keiser [[Malak Sagad III]] (''Susenyos'', 1608&ndash;1632) under [[jesuittene]]s innflytelse til [[katolisisme]]n. Han gjorde i [[1624]] den katolske tro til statsreligion og innsatte [[Portugal|portugiseren]] [[Afonso Mendes]] som [[patriark]]. Etter opptøyer med flere tusen døde snudde han imidlertid i [[1632]]: Han innførte religionsfrihet, opphevet alliansen med [[pave]]n og [[abdikasjon|abdiserte]]. Sønnen og etterfølgeren [[Basilides]] gjeninnførte den etiopisk-ortodokse statsreligionen og kastet jesuittene ut av landet. Det neste forsøk på katolsk misjonering bestod i opprettelsen av [[Addis Abeba erkeeparki|det apostoliske prefekturet Abyssinia]] to&nbsp;hundre år senere. Siden [[1839]] eksisterer [[den etiopisk-katolske kirke]], en liten avspaltning fra den etiopisk-ortodokse kirke som aksepterer paven som sitt overhode.

=== Autokefali ===
Under den [[Italiensk Øst-Afrika|italienske okkupasjonen]] av landet (1936&ndash;1941) ble den etiopisk-ortodokse kirke undertrykt. Italienernes forsøk på katolisering kulminerte i brenningen av kirker og drap på biskoper og munker, blant annet de 300 munkene i kirkens viktigste kloster, [[Debre Libanos]]. Etter at den koptiske metropolitten ([[Kirellos IV av Etiopia|Kirellos&nbsp;IV]]) hadde blitt fordrevet fra landet, utnevnte en del av kirken med italiensk støtte egne, etiopiske metropolitter ([[Abraham av Etiopia|Abraham]] 1937&ndash;39, [[Johannes XV av Etiopia|Johannes]] 1939&ndash;45). Etter at keiser [[Haile Selassie I av Etiopia|Selassie]] hadde frigjort landet med [[Storbritannia|britisk]] hjelp i [[1941]], ble Kirellos gjeninnsatt som metropolitt og Abrahams og Johannes' støttespillere [[ekskommunikasjon|ekskommunisert]].

Den etiopiske kirken hadde ved flere anledninger bedt patriarken av Alexandria om å få egne, etiopiske erkebiskoper. Men først på slutten av 1920-tallet viet patriark [[Yoannis XIX]] fem etiopiske munker til biskoper. Samtlige døde under den italienske okkupasjonen. I&nbsp;[[1948]] ble ytterligere fem etiopiske biskoper viet av patriark [[Yusab II]], blant disse [[Basilios (patriark)|Basilios]], [[itjsege]]n (abbeden) av Debre Libanos. Da metropolitt Kirellos&nbsp;IV døde to år senere, ble Basilios i [[1951]] innsatt som den første etiopiskfødte metropolitten av Etiopia. I&nbsp;[[1959]] gikk patriark [[Kirellos VI]] med på å gjøre den etiopiske kirke til en [[autokefal]] kirke i den [[orientalsk-ortodoks]]e [[kommunion (kirkefellesskap)|kommunion]]. I&nbsp;en høytidelig seremoni opphøyet han Basilios til [[patriark av Etiopia]]. Basilios døde i [[1970]] og ble etterfulgt av [[Tewophilos]].

[[Derg]]-juntaen avskaffet statskirken etter at den tok makten i [[1974]]. Patriark Tewophilos og de fleste biskopene ble arrestert i [[1976]], og patriarken drept i fengsel. Hans to etterfølgere, [[Tekle Haimanot (patriark)|Tekle Haimanot]] og [[Merkorios]], ble innsatt av Derg-regimet. Mens den etiopiske [[synode]]n anerkjente innsettelsene, avviste de andre orientalsk-ortodokse kirkene disse patriarkene som ikke-[[kanonisk rett|kanoniske]], siden den siste rettmessige patriarken Tewophilos' død ikke var kunngjort, og han ikke hadde fått noen begravelse.

Etter Derg-regimets fall [[abdikasjon|abdiserte]] Merkorios i [[1992]] og forlot landet. Tewophilos' levninger fikk en verdig begravelse og [[Paulos (patriark)|Paulos]] ble innsatt som kirkens femte patriark. Merkorios tilbakekalte imidlertid senere sin abdikasjon og opprettet en eksil-synode i [[USA]].

Etter [[Eritrea]]s uavhengighet i [[1993]] begynte de kristne i landet å kreve en egen patriark. Patriark [[Shenouda III]] av Alexandria oppfylte ønsket i [[1998]] ved å opphøye biskop [[Philipos av Eritrea|Philipos]] til [[patriark av Eritrea]]. Samtidig ble [[den eritreisk-ortodokse kirke]] anerkjent som autokefal av den etiopisk-, den koptisk- og de andre orientalsk-ortodokse kirkene.

== Liturgi og særegenheter ==
Kirkens [[liturgi]] er veldig lik som i den koptisk-ortodokse kirke, men kirkene har noen forskjellige høytider. Inntil nylig brukte man bare det gamle språket [[ge'ez]]. I dag holdes lokale prekener på moderne språk, som [[amharisk]]. Kirkemusikken spiller en stor rolle i den kristne tradisjonen.

Kirken følger en rekke særegne skikker og [[seremoni]]er, som delvis skyldes kirkens århundrelange isolasjon fra andre kristne områder. Noen av skikkene nedstammer helt fra urkristendommen og har klare paralleller med [[jødedom]]men, andre har oppstått i landet. Blant annet praktiseres [[omskjæring]] av guttebarn, det gjør også flere av de israelittiske lovene om kosthold, og både [[sabbat (jødisk)|sabbaten]] (lørdag) og søndag holdes hellig.

Blant de hellige skriftene innehar [[Det gamle testamentet]] en spesiell plass, og [[Bibelens kanon|kirkens kanon]] omfatter flere [[apokryf]]e skrifter, bl.a. [[Enoks bok]]. Tilbedelse av helgener og engler kombineres med troen på gode og onder ånder og demoner. Prestene gjennomfører regelmessig [[eksorsisme]].

[[Paktens ark]] spiller en spesiell rolle i liturgien, og hver kirke har en etterligning av arken. Den originale arken oppbevares angivelig i et kapell ved Vår Frue Maria av Zion-katedralen i [[Aksum etiopisk-ortodokse erkebispedømme|Aksum erkebispedømme]].

== Bispedømmer ==
Den etiopisk-ortodokse kirke har rundt 40 ([[erkebispedømme|erke]])[[bispedømme]]r. I&nbsp;tillegg til 32 erkebispedømmer i Etiopia fins det erkebispedømmer for
* Afrika (for øvrig)
* Jerusalem
* Nord- og Vest-Europa (med sete i London)
* Syd- og Øst-Europa (med sete i Roma)
* Karibia og Latin-Amerika (med sete på Trinidad og Tobago)
* USA
* Canada

Forholdene i Nord-Amerika er noe uoversiktlige, siden motpatriark [[Merkorios]], som lever i US-amerikansk eksil, også har utnevnt flere biskoper.

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} [http://www.trinityuniversitycollege.net Den teologiske høyskolen i Addis Abeba] {{Wayback|url=http://www.trinityuniversitycollege.net/ |date=20191220082945 }} (engelsk og amharisk)
* {{Språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20110914143922/http://eotcholysynod.info/home/ Eksil-synoden i USA] (engelsk og amharisk)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Den etiopisk-ortodokse kirke| ]]