Redigerer Den estiske sangfestivalen

[[Fil:XXV laulupidu (3).jpg|mini|300px|Fra festivalen 2004]]
'''Den estiske sangfestivalen''' ''(üldlaulupidu)'' arrangeres i [[Tallinn]] hvert femte år. Den ble først arrangert i [[1869]], den seneste fant sted 4.–7. juli 2019. I 2003 ble sangfestivalen inkludert på [[UNESCO]]s liste for [[Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv]]. Festivalen er det viktigste kulturelle og nasjonale samlingspunktet for det estlandske folket.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.unesco.org/culture/ich/index.php?cp=EE
 |tittel = Estonia – Information related to Intangible Cultural Heritage
 |besøksdato = 2009-05-03
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = UNESCO
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 2006-01-27
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = UNESCO
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>

== Historie ==
=== Den første nasjonale sangfestival ===
I det 19. århundret var [[Estland]] underlagt [[Det russiske keiserdømmet]], og estiske bønder var styrt av [[Baltiske tyskere|tysk-baltisk]] overklasse. Ideen om å arrangere en nasjonal sangfestival kom fra [[Johann Voldemar Jannsen]]. I 1867 søkte Jannsen og sangselskapet Vanemuise, hvor han var formann, om tillatelse av den baltiske generalguvernøren til å arrangere sangfestivalen. Den offisielle anledningen til festivalen var å ferie 50-årsdagen til estlendernes befrielse fra livegenskapet.<ref name="Tagused">{{Kilde www
 |url = http://www.folklore.ee/tagused/nr1/internet.htm
 |tittel = Laulupeod rahvusliku identiteedi kandjana
 |besøksdato = 2009-04-25
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = Kristin Kuutma
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 1996
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = Mäetagused
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>

Den første nasjonale sangfestivalen fant sted i [[Tartu]] 18.–20. juni 1869, etter to års ventetid på tillatelse fra myndighetene. Selv om mange av de eksisterende korene var blandet, insisterte Jannsen på at bare mannskorene skulle være representert på festivalen.<ref name="Tagused" /> Av denne grunn ble sangene sunget av 46 mannskor med til sammen 822 sangere. Fem blåseorkestre, bestående av 56 musikere, var også tilstede, og festivalen hadde omtrent 15&nbsp;000 tilskuere.<ref name="Tartu">{{Kilde www
 |url                = http://laulupidu.tartu.ee/muuseum/index_en.php
 |tittel             = Estonian Nationwide Song Festivals
 |besøksdato        = 2009-04-23
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår         = 
 |forfatter          = Tartu Song Festival Museum
 |etternavn          = 
 |fornavn            = 
 |forfatter_url      = 
 |medforfattere      = 
 |utgivelsesdato     = 
 |år                = 
 |måned             = 
 |format             = 
 |verk               = 
 |utgiver            = Tartu Song Festival Museum
 |sider              = 
 |språk             = 
 |doi                = 
 |arkiv_url          = https://web.archive.org/web/20091108234356/http://laulupidu.tartu.ee/muuseum/index_en.php#
 |arkivdato          = 2009-11-08
 |sitat              = 
 |url-status        = død
}}</ref>

Bare to sanger av sangene som ble framført var av estisk opprinnelse: «[[Mu isamaa on minu arm]]» og «Sind surmani». Disse var komponert av den estiske komponisten Aleksander Kunileid, og teksten skrevet av [[Lydia Koidula]], datteren til Johann Voldemar Jannsen.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.laulupidu.ee/eng/history/song_celebrations/
 |tittel = The historical overview of Estonian Song Celebrations
 |besøksdato = 2009-04-18
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = Estonian Song and Dance Celebration Foundation
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = Estonian Song and Dance Celebration Foundation
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>

«[[Mu isamaa, mu õnn ja rõõm]]» ''(Mitt Fedreland, Min Stolthet og Glede)'', sangen som skulle bli estisk nasjonalsang etter selvstendigheten i 1920, ble også framført.<ref name="Tartu" />

Den første nasjonale sangfestivalen var svært viktig for estlendernes nasjonale oppvåkningen, og la grunnlaget for de kommende festivalene. Mange ble inspirert av arrangementet, og mange nye kor ble dannet.<ref name="Tagused" />

Tanken om at folk kan synge seg frie, også til politisk frihet, stammer fra denne festivalen. Det har blitt sagt at estlenderne sang seg til nasjonen.<ref name="Tagused" />

=== 1879–1910 ===
Seks sangfestivaler fant sted i perioden 1879–1910. På tross av streng sensur fra myndighetene, spilte sangfestivalene en stor rolle i nasjonens kulturelle oppvåkning. For å få lov til å arrangere dem, måtte estlenderne ofte ty til kloke politiske manøvre.<ref name="Tagused" />

Den sjette sangfestivalen ble holdt i Tallinn i 1910, og viste estlendernes sterke ryggrad. Alle sangene, bortsett fra to, var nemlig av estiske komponister, noe som var upopulært hos de russiske myndighetene.<ref name="Tagused" /> Det var 527 kor og blåseorkestre til stede, til sammen 10 100 artister, og for første gang var barnekorene representert. Publikum bestod av omtrent 35 000 mennesker.<ref name="Tartu" />

[[Fil:19330624 x yldlaulupidu tallinn yldjuhid 01.jpg|300px|mini|Den tiende sangfestivalen]]
=== Etter selvstendigheten ===
Etter [[første verdenskrig]] ble Estland selvstendig, og den åttende sangfestivalen ble arrangert sommeren 1923. Festivalprogrammet inkluderte kun verk komponerte av estlendere.<ref name="Tartu" /> Etter denne sangfestivalen bestemte arrangørene at festivalen skulle arrangeres hvert femte år.<ref name="Tagused" /> Til den niende festivalen i 1928 ble det bygget en sangscene i Lasnamäe, Tallinn, i dag kjent som Lauluväljak ''(sangfestivalplassen)''. Under den tiende festivalen i 1933 ble også kvinnekorene innlemmet.<ref name="Tagused" /> Den siste festivalen før andre verdenskrig fant sted i 1938.

=== I Sovjetunionen ===
Selv om Estland etter [[andre verdenskrig]] ble en del av [[Sovjetunionen]], overlevde festivaltradisjonen. Den sovjetiske propagandamaskinen forstod at  den store samlingen var en god mulighet til å vise hvor godt estlenderne likte å leve under [[kommunisme]]n.<ref>{{Cite video
|people     = James Tusty, Maureen Castle Tusty
|title      = The Singing Revolution (IMDb)
|medium     = DVD
|location   = USA, Estonia
|year2      = 2006
}}</ref> Den tolvte sangfestivalen dermed fant sted i 1947, under streng kontroll av myndighetene. Likevel ble sangen «Mu isamaa on minu arm» ''(Mitt hjemland er min kjærlighet)'' med ny melodi av Gustav Hernesaks, sunget for første gang.<ref name="Tartu" />

De sovjetiske myndighetene innså at sangen vekket nasjonale følelser, og forbød den dermed for kommende festivaler.<ref name="Tagused" />

Sangtradisjonen ble holdt ved like gjennom sovjettiden. I 1956 ble universitetsstudentenes første sangfestival, «Gaudeamus», arrangert. Den var viktig for å skape kontakter med unge intellektuelle fra Latvia og Litauen. I 1962 ble den første sangfestivalen for elever arrangert, blant annet som et middel for å holde sangfestivaltradisjonen ved like.<ref name="Tagused" />

I 1960 var sangscenen i Lauluväljak ferdig slik den er i dag, og den femtende sangfestivalen holdt. Men etter den siste sangen på det offisielle programmet nektet 30&nbsp;000 sangere å forlate scenen. Publikum, som bestod av en fjerdedel av hele den estiske befolkningen, begynte å rope «Mu isamaa on minu arm», sangen sovjetmyndighetene hadde forbudt.  Etter hvert begynte korene, uten dirigent, å synge. Sangen ble sunget flere ganger, og da det er vanskelig å få store, syngende folkemasser til å ti stille, ga til slutt myndighetene opp, og lot dirigenten – som også var sangens komponist – lede sangerne. Fra den dagen ble «Mu isamaa on minu arm» estlendernes uoffisielle nasjonalsang, og den blir fortsatt framført av korene og publikum som festivalen siste sang og klare høydepunkt.<ref name="Tartu" />

Selv om myndighetene hadde forbudt å nummerere festivalene, ble det i 1969 åpenlyst feiret hundreårsjubileum. Feiringen startet i Tartu hvor en festivalild ble tent, og båret til Tallinn over to uker. På veien ble det gjort markeringer som hadde til hensikt å øke estlendernes selvbevissthet. Mange av sangene som ble sunget var fra den nasjonale oppvåkningstiden.<ref name="Tagused" /> 

=== Den andre selvstendigheten ===
Den 20. august 1991 endte den sovjetiske okkupasjonen av Estland, og landet var igjen fritt. Siden selvstendigheten har tre nasjonale sangfestivaler blitt avholdt. Den tjuefemte festivalen fant sted i Tallinn 2.–5. juli 2009.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Estisk musikk]]
[[Kategori:Immateriell kulturarv]]
[[Kategori:Musikkfestivaler]]
[[Kategori:Hendelser i Estland]]
[[Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1869]]