Redigerer Den episke syklus

'''Den episke syklus''' (gresk: ἐπικὸς κύκλος, ''epikos kyklos'') var en samling [[Antikken|antikke]] [[Antikkens Hellas|greske]] [[Epikk|episke]] [[dikt]] som er knyttet til [[Den trojanske krig|krigen med Troja]] og som inkluderte ''[[Kypria]]'', ''[[Aithiopis]]'', den såkalte ''[[Lille-Illiaden]]'', ''[[Ilioupersis]]'' ''(Iliu persis)'', ''[[Nostoi]]'' og ''[[Telegoneia]]''. Forskere har tidvis også lagt til de to homerisk [[epos]], ''[[Iliaden]]'' og ''[[Odysseen]]'', men begrepet ''Den episk syklus'' er som regel benyttet utelukkende for å henvise til ikke-homeriske dikt som adskiller seg fra de homeriske.

Bortsett fra ''Iliaden'' og ''Odysseen'' består ''Den episke syklus'' av tekster som er bevart i fragmenter, de viktigste er de som gir en detaljert sammendrag skrevet av en med navn Proklos (ikke den samme som filosofen [[Proklos|Proklos Diadokhos]]). Eposene er skrevet i versemålet [[daktylisk heksameter]].

''Den episke syklus'' var en destillering i litterær form av en [[muntlig tradisjon]] som ble utviklet under [[de mørke århundrer i Hellas]] og som var basert på lokale heltekulter. Det tradisjonelle materialet som de litterære eposene ble trukket fra, hadde trekk fra [[Mykene|mykensk]] [[Bronsealderen|bronsealderkultur]] sett i perspektivet til senere gresk [[jernalder]]. ''Se artikkel [[Iliadens historiske korrekthet]]''. I moderne forskning har studiet av det historiske og litterære forholdet mellom de homeriske epos og resten av syklusen blitt karakterisert som ''nyanalyse'' innenfor homerisk forskning.

En lengre utgave ''Den episke syklus'', beskrevet av Fotios, lærd og prest fra Konstantinopel fra 800-tallet, i hans ''Bibliotheca'' omfattet også de nå tapte ''Titanomati'' («Titanenes ankomst») og ''Thebenske syklus'', sistnevnte utgjorde fire dikt: ''Oedipodea'', ''Thebais'', ''Epigoni'' og ''Alkmeonis''. Det er sikkert at ingen av de sykluske epos, andre enn de av [[Homer]], overlevde fram til Fotios' dager, og det er sannsynlig at Proklos og Fotios ikke referert til en [[Kanon (kultur)|kanonisk]] samling. Moderne forskere inkluderer vanligvis ikke ''Thebenske syklus'' med når de henviser til ''Den episke syklus''.

== Bevis for syklusens eksistens ==
Kun ''Iliaden'' og ''Odysseen'' har overlevd intakt, skjønt fragmenter av de andre eposene er sitert av senere forfattere og noen få linjer er bevart i frynsete levninger av antikke papyruser.

De meste av vår kunnskap om ''Den episke syklus'' kommer fra et ødelagt sammendrag av dem som tjener delvis som forord til det berømte manuskriptet av ''Iliaden'' fra 900-tallet som er kjent som ''Venetus A''. Dette forordet er ødelagt, mangler ''Kypria'' og må bli supplert fra flere andre manuskripter, sammendraget av ''Kypria'' er bevart i flere andre manuskripter, hver av dem som inneholder kun ''Kypria'' og ingen av de andre eposene. Sammendraget er dessuten et utdrag av et lengre verk.

Dette lengre verket hadde tittelen ''[[Chrestomati]]'' og var skrevet av en ved navn Proklos. Dette er kjent fra bevis gitt av den senere lærde Fotios fra Konstantinopel i hans ''Bibliotheca''. Fotios har gitt nok informasjon om Proklos' ''Chrestomati'' til å vise at utdraget fra ''Venetus A'' er avledet fra samme verk.<ref>For ytterligere informasjon, se Monro (1883), og Severyns (1928, 1938a, 1938b, 1953, 1962, og 1963).</ref> Lite eller ingenting er kjent om Proklos, bortsett fra at han med sikkerhet ikke var identisk med filosofen [[Proklos|Proklos Diádokhos]]. Det har vært spekulert om han kan være den samme som den mindre kjente grammatikeren [[Eutychios Proklos]], som levde på 100-tallet e.Kr.,<ref>Se eksempelvis Monro 1883.</ref> men det er svært mulig at han var ganske enkelt en ukjent figur.

== Mottagelse og innflytelse ==
Ikke-homeriske epos er vanligvis vurdert som av senere opprinnelse enn ''Iliaden'' og ''Odysseen''. Det er imidlertid ingen pålitelige bevis for dette, og en del nyanalytiske forskere har utgått fra den forutsetning at de homeriske epos var senere enn ''Den episke syklus'' og trukket i stor utstrekning fra dem. Andre nyanalytiske forskere har hevdet det mildere kravet at de homeriske epos trakk fra legendarisk materiale som senere utkrystalliserte seg til ''Den episke syklus''. Dette er en pågående akademisk diskusjon.

I antikken var de homeriske eposene vurdert som de fremste verkene i syklusen. For hellenistiske lærde var de sykliske poetene, de forfattere som de andre diktene vanligvis ble tilskrevet, å betrakte som νεώτεροι (''neōteroi'', «senere poeter») og κυκλικός (''kyklikos'', «sykliske»), hvilket var synonymt med «formulariske»: da, og i langt senere moderne forskning, var vurdert som det samme med mellom poesi som er senere enn de homeriske dikt og poesi som var av lavere kvalitet.

I et berømt avsnitt har [[Aristoteles]] i hans ''[[Poetikken]]'' kritisert ''Kypria'' og ''Lille-Iliaden'' for oppstykke figurene i deres handlingsforløp:

:«Men andre poeter komponerer et handling rundt en person, en tid, og en handlingsgang med tallrike deler; som komponisten av ''Kypria'' og ''Lille-Iliaden''. Som et resultat, kun en tragedie er gjort ut av ''Iliaden'' og ''Odysseen'', men mange fra ''Kypria'' og fra ''Lille-Iliaden'' mer enn åtti...»<ref>Aristoteles: ''Poetikken'', 1459a–b.</ref>

Aristoteles strakte ikke sin kritikk til andre epos i ''Den episke syklus'': ''Aithiopis'', ''Ilioupersis'', og ''Telegoneia'' klarer seg langt bedre under hans kriteria for episk poesi.

I langt nyere tid har det blitt argumentert at det fantastiske og magiske innholdet av ikke-homeriske epos har markert dem som ringere;<ref>Griffin, J. (1977): «The Epic Cycle and the Uniqueness of Homer» i: ''Journal of Hellenic Studies'' '''97''', s. 39–53.</ref> på den andre siden kan deler av ''Iliaden'' og det meste ''Odysseen'' karakteriseres som tilsvarende fantastisk om kun rene sammendrag av dem hadde overlevd, med tanke på snakkende hester, en elv som jakter på en mann, og enøyde menneskeetende uhyrer. Det er sikkert at dikteren eller dikterne av ''Iliaden'' og ''Odysseen'' kjente fortellingene i resten av syklusen og utledet trekk fra dem, hvilket indikerer at den muntlige dikttradisjonen i sin tid var langt bredere og rikere enn hva som utgjør kun ''Iliaden'' og ''Odysseen''.

Fortellingene i syklusen er gjenfunnet i andre antikke kilder, mest kjent er den romerske dikteren [[Vergil]]s epos ''[[Æneiden]]'' (bok 2) som gjenforteller herjingen av Troja fra et trojansk perspektiv; [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]'' (bøkene 13-14) som beskriver grekernes landgang ved Troja (fra ''Kypria'') og bedømmelsen av [[Akilles]]' våpen (fra ''Lille-Iliaden''); Quintus Smyrnaeus (også kjent som Kointos Smyrnaios), hvis diktverk ''Posthomerica'' («Etter Homer») forteller om hendelsene som skjedde etter Akilles' død og opp mot slutten av krigen; og Agamemnons død og hevnen til hans sønn [[Orestes (mytologi)|Orestes]] (fra ''Nostoi'') er emne for senere greske tragedier, særlig dramatikeren [[Aiskhylos]]' trilogi ''[[Orestien]]''.

{| class="wikitable"
|-
! Tittel !! Lengde (i bøker) !! Mest vanlige tilskrivelse !! Innhold
|-
| ''[[Kypria]]'' || 11 || Stasinos || Hendelsene som ledet fram ti Trojakrigen og de ni første årene av striden, særlig [[Paris (mytologi)|Paris]]' dom 
|-
| ''[[Aithiopis]]''|| 5 || [[Arktinos fra Milet|Arktinos]] || Ankomsten til Trojas allierte, [[Penthesilea]] [[amasoner|amasone]]dronningen, og [[Memnon]]; deres død ved [[Akilles]]' hånd som hevn for Antílokhos' død; Akilles' egen død
|-
| ''[[Lille-Illiaden]]'' || 4 || Lesches || Hendelsene etter Akilles' død, inkludert byggingen av [[den trojanske hest]] 
|-
| ''[[Ilioupersis]]'' («Herjingen av Troja») || 2 || [[Arktinos fra Milet|Arktinos]] || Grekernes ødeleggelse av Troja 
|-
| ''[[Nostoi]]'' («Hjemkomst») || 5 || [[Agias]] eller [[Eumelos av Korint|Eumelos]]|| Hjemkomsten til den greske hæren og hendelsene som leder fram til deres ankomst, konkluderer med ankomsten til [[Agamemnon]] og [[Menelaos]]
|-
| ''[[Telegoneia]]''|| 2 || [[Eugammon av Kyrene|Eugammon]] || Odyssevs reise til [[Thesprotia]] og hjemkomst til [[Ithaka]], og død i hendene på en illegitim sønn, [[Telegonos]].
|}

== Samlingen ==
Hvordan og når de åtte episke diktene i syklusen kom til å bli kombinert til en enkelt samling og referert til som en «syklus» er en pågående akademisk diskusjon. På slutten av [[1800-tallet]] argumenterte [[Skottland|skotske]] [[David Binning Monro]] at det spissfindige bruken av ordet κυκλικός ikke referert til syklusen som sådan, men betydde «konvensjonelle», og at syklusen var satt sammen i den hellenistiske perioden (kanskje så sent som 100-tallet f.Kr.).<ref>Monro, D.B. (1883).</ref> Senere forskere har foretrukket å dytte denne datoen ytterligere noe, men har generelt akseptert dette argumentet.

Forholdet mellom ''Den episke syklus'' og Homer er også festet opp i dette spørsmålet. Som fortalt av Proklos har handlingsgangen til de seks ikke-homeriske eposene sett ut som om de var skrevet for å passe godt rundt Homers epos, uten noen overlapping med hverandre. Eksempelvis viser et bevart sitat at ''Lille-Iliaden'' forteller hvordan Neoptolemos tok prinsesse Andromakhe til fange etter at Troja hadde falt;<ref>''Little Iliad'' fr. 14 i Wests utgave.</ref> imidlertid, hos Proklos stopper ''Lille-Iliaden'' før herjingen av Troja begynner. En del forskere har argumentert for at ''Kypria'' var opprinnelig planlagt å fortelle mer av Trojakrigen enn Proklos' sammendrag antyder;<ref>Eksempelvis, Marks, J. (2002): «The Junction between the Kypria and the Iliad» i: ''Phoenix'' '''56''', s. 1–24; og Burgess (2001) argumenterer at ''Kypria'' opprinnelig fortelte om hele krigen.</ref> omvendt har andre argumentert for at den var formet for å lede opp mot ''Iliaden'', og at Proklos' redegjørelse reflekterer det opprinnelige formen til ''Kypria''.<ref>Eksempelvis, Latacz, J. (1996): ''Homer, His Art and His World'', overs. av J. Holoka (Ann Arbor); Scaife, R. (1995): «The Kypria and its early reception» i: ''Classical Antiquity'' '''14''', s. 164–197.</ref>

Det er sannsynlig at det er minst en del redigering, eller «sammensying», ble gjort for å redigere eposene sammen. Den siste tekstlinjen av ''Iliaden'':

:ὣς οἵ γ᾽ ἀμφίεπον τάφον Ἕκτορος ἱπποδάμοιο.

:''Slik gjorde de gravferden til Hektor, hestetemmeren.''<ref>Eller, i «Således til jordar dei bar den gangar-temjaren Hektor», i Eirik Vandviks nynorske oversettelse av ''Iliaden, Det norske samlaget 1965.</ref>

En alternativ lesning er bevart som er formet for å lede rett inn i ''Aithiopis''

:ὣς οἵ γ' ἀμφίεπον τάφον Ἕκτορος• ἦλθε δ' Ἀμαζών,
::Ἄρηος θυγάτηρ μεγαλήτορος ἀνδροφόνοιο.

:''Slik gjorde de gravferden til Hektor; deretter kom amasonen [Penthesileia],''
::''datter av stor-hjertet mannedreperen Ares.''

Det er selvmotsigelser mellom eposene i ''Den episke syklus''. Eksempelvis, den gresk krigeren som drepte Hektors sønn Astyanax da Troja falt, er Neoptolemos i henhold til ''Lille-Iliaden''; i henhold til ''Ilioupersis'' er det ''Odyssevs'' som dreper ham.

== Bibliografi==
===Utgaver===
* Utgaver online (engelske oversettelser):
** [https://web.archive.org/web/20040605164307/http://sunsite.berkeley.edu/OMACL/Hesiod/ Online Medieval and Classical Library text] (oversatt av H.G. Evelyn-White, 1914; offentlig eie)
** [http://www.gutenberg.org/etext/348 Project Gutenberg text] (oversatt av H.G. Evelyn-White, 1914)
** [http://www.stoa.org/hopper/text.jsp?doc=Stoa:text:2003.01.0004 Proklos' sammendrag av ''Den episke syklus'', utelater ''Telegoneia''] {{Wayback|url=http://www.stoa.org/hopper/text.jsp?doc=Stoa:text:2003.01.0004 |date=20091009120320 }} (oversatt av Gregory Nagy)
* Trykte utgaver (gresk):
** Bernabé, A. (1987): ''Poetarum epicorum Graecorum testimonia et fragmenta'' pt. 1 (Leipzig). ISBN 3-322-00352-3
** Davies, M. (1988): ''Epicorum Graecorum fragmenta'' (Göttingen). ISBN 3-525-25747-3
* Trykte utgaver (gresk med engelsk oversettelser):
** Hesiod & Evelyn-White, H.G. (1914): ''Hesiod: The Homeric Hymns and Homerica'' (Loeb Classical Library) ISBN 0-674-99063-3
** West, M.L. (2003): ''Greek Epic Fragments'' (Cambridge, MA). ISBN 0-674-99605-4

=== Annen lesning ===
* Burgess, J.S. (2001): ''The Tradition of the Trojan War in Homer and the Epic Cycle'' (Baltimore). ISBN 0-8018-7890-X (pbk)
* Davies, M. (1989): ''The Greek Epic Cycle'' (Bristol). ISBN 1-85399-039-6 (pbk)
* Kullmann, W. (1960): ''Die Quellen der Ilias (troischer Sagenkreis)'' (Wiesbaden). ISBN 3-515-00235-9 (1998 opptrykk)
* Monro, D.B. (1883): «On the Fragment of Proclus' Abstract of the Epic Cycle Contained in the Codex Venetus of the ''Iliad''» i: ''Journal of Hellenic Studies'' 4: 305-334.
* Monro, D.B. (1901): ''Homer's Odyssey, books XIII-XXIV'' (Oxford), s. 340-384. (Ikke i salg)
* Severyns, A. (1928): ''Le cycle épique dans l'école d'Aristarque'' (Liège, Paris). (Ikke i salg)
* Severyns, A. (1938, 1938, 1953, 1963): ''Recherches sur la «Chrestomathie» de Proclos'', 4 bind (''Bibliothèque de la faculté de philosophie et lettres de l'université de Liège'' fascc. 78, 79, 132, 170; Paris). (bind 1 og 2 er om Proklos, 3 og 4 om andre manuskripter.)
* Severyns, A. (1962): ''Texte et apparat, histoire critique d'une tradition imprimée'' (Brussel).

== Referanser ==
<references/>


[[Kategori:Den episke syklus| ]]
[[Kategori:Gresk mytologi]]
[[Kategori:Gresk bronsealder]]
[[Kategori:Gresk litteratur]]
[[Kategori:Episk litteratur]]