Redigerer Den blå banan

[[Fil:Blue_Banana.svg|miniatyr|Den blå bananen]]
'''Den blå banan'''  ({{Lang-nl|blauwe banaan}} {{Lang-fr|banane bleue}}; {{Lang-de|Blaue Banane}}; {{Lang-it|banana blu}}), også kalt ''hot banana'',<ref name="Ugelvik 2006=">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072906080|tittel=Teori og metode i geografi|etternavn=Larsen|fornavn=Stein Ugelvik|forlag=Fagbokforlaget|isbn=8276748783|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2006}}</ref> '''europeisk megalopolis''' eller '''Liverpool-Milano-aksen''', er et svært [[Urbanisering|urbanisert]] område i Vest- og [[Sentral-Europa]], med en befolkning på rundt 100 millioner.<ref name="bigthink">{{Kilde www|url=https://bigthink.com/strange-maps/the-true-heart-of-europe-nil-the-blue-banana/|tittel=The Blue Banana - the True Heart of Europe|besøksdato=11. mai 2022|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220603162732/https://bigthink.com/strange-maps/the-true-heart-of-europe-nil-the-blue-banana/|arkivdato=3. juni 2022|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.eu-partner.com/index.php?option=com_content&view=article&id=9:the-blue-banana&catid=1:news&Itemid=16|tittel=The European Blue Banana|besøksdato=2013-09-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141006102312/http://www.eu-partner.com/index.php?option=com_content&view=article&id=9%3Athe-blue-banana&catid=1%3Anews&Itemid=16|arkivdato=6. oktober 2014|forlag=Eu-partner.com|url-status=dead}}</ref> Betegnelsen av området som en «Blue Banana»<ref name="Brunet1989">{{Kilde bok|url=https://www.scribd.com/document/90320833/Roger-Brunet-1989-Les-villes-europeennes-RECLUS-DATAR|tittel=Les villes europeénnes: Rapport pour la DATAR|etternavn=Brunet|fornavn=Roger|utgiver=RECLUS|besøksdato=4. mars 2018|isbn=978-2-11-002200-4|utgivelsessted=Montpellier|språk=fr|arkivurl=https://web.archive.org/web/20210208042111/https://www.scribd.com/document/90320833/Roger-Brunet-1989-Les-villes-europeennes-RECLUS-DATAR|arkivdato=8. februar 2021}}</ref> ble formulert i 1989 av en gruppe franske geografer ledet av [[Roger Brunet]]. Brunets studie var dels en advarsel til den franske regjeringen om at landet for en stor del falt utenfor Europas vekstområde. Navnet den blå bananen ble først brukt av media på grunn av fargene Brunets gruppe brukte på sine kart.<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Climate now threatens Europe’s ‘blue banana’ megalopolis|avis=Financial Times|url=https://www.ft.com/content/7a1f3ef1-772a-43ed-b972-36bb20d1b07a|dato=3. november 2023}}</ref><ref name="Hospers" /> Det beskrives som en fragmentert polysentrisk urban korridor og en type ''RUC'' (engelsk: ''rural-urban-corridor''). De viktigste byene i korridoren er Manchester, London, Rotterdam, Amsterdam, Brüssel, Geneve og Milano, og omfatter de økonomisk sterkeste områdene i Europa. ''BosWash''-korridoren er en RUC i USA og omfatter storbyområde [[Boston]]-[[Washington D.C.|Washington]].<ref name=":0">Brears, R. C. (Ed.). (2022). ''The Palgrave encyclopedia of urban and regional futures''. Springer International Publishing.</ref>

Den strekker seg omtrentlig fra Nordvest-England gjennom det [[Midlands|sentrale England]], via London til  [[Lille]], [[Benelux]]-statene med den [[Nederland]]sk [[Randstad]] og [[Brussel]] og langs det tyske [[Rhinland]], [[Sør-Tyskland]], [[Alsace]]-[[Moselle (departement)|Moselle]] i [[Frankrike]] i vest og [[Sveits]] ([[Basel]] og [[Zürich]]) til [[Nord-Italia]] ([[Milano]], [[Torino]] og [[Genova]] i sør).<ref name=":0" /><ref name="Gert">{{Kilde konferanse|url=http://www-sre.wu-wien.ac.at/ersa/ersaconfs/ersa02/cd-rom/papers/210.pdf|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2024-01-24|arkiv-dato=2020-03-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200318171051/http://www-sre.wu-wien.ac.at/ersa/ersaconfs/ersa02/cd-rom/papers/210.pdf|url-status=yes}}</ref> Noen kilder angir at området strekker seg mellom London<ref name="Hospers">{{Kilde artikkel|tittel=Beyond the Blue Banana?|publikasjon=Intereconomics|doi=10.1007/BF03031774|url=https://doi.org/10.1007/BF03031774|dato=2003-03-01|fornavn=Gert-Jan|etternavn=Hospers|serie=|språk=en|bind=38|hefte=2|sider=76–85|issn=1613-964X|besøksdato=2024-02-01}}</ref> eller [[Birmingham]] og Milano.<ref name=":3">Wannop, U. A. (2014). ''The regional imperative: regional planning and governance in Britain, Europe and the United States''. Routledge.</ref> Roger Brunet mente at korridoren kunne spores til [[romertiden]] og det var innenfor denne korridoren [[den industrielle revolusjon]]en oppsto og spredte seg.<ref name=":0" /> Før Brunets gruppe hadde historikerne [[Fernand Braudel]], [[Stein Rokkan]] og [[Charles Tilly]] identifisert dette området som sentralt i Europas økonomiske utvikling. Området har vært det økonomiske tyngdepunktet i Europa i flere hundre år. Gamle handelsruter går gjennom området og det historiske skillet mellom [[Den katolske kirke|katolsk]] og [[Protestantisme|protestantisk]] Europa går til dels i dette området. I moderne tid er området preget av sterk urbanisering stor befolkningstetthet; rundt 40 % av [[Den europeiske union|EUs]] befolkning i 1996 bodde innenfor området. Området har vært beskrevet som det sentrale bybeltet eller den sentrale "megabyen". Området har generelt vært preget av høye inntekter og liten arbeidsledighet. Tradisjonelle industriområder i Belgia, [[Ruhrområdet|Ruhr]] og [[West Midlands]] ligger innenfor området.<ref name="Hospers" /> Stein Rokkan beskrev betydningen av det sentrale europeiske bybeltet i et av sine siste arbeider (publisert posthumt i 1983) og dette sammenfaller i stor grad den blå banan.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Stein Rokkan ved 100-årsmerket: – en intellektuell arv for å forstå dagens politikk|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|doi=10.18261/nnt.39.3.9|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/nnt.39.3.9|dato=2022-09-15|fornavn=Jan Petter|etternavn=Myklebust|serie=3|språk=no|bind=39|sider=257–263|issn=0800-336X|besøksdato=2024-02-02}}</ref><ref name="Ugelvik" /> Rokkan antydet at bybeltet fra Romerrikets tid lå langs handelsrutene mellom Middelhavet og Nordsjøen samt Østersjøen. Rokkan knyttet bybeltet til sin teori om fremvekst av nasjonalstaten i Europa: Ifølge Rokkan vokste ikke nasjonalstaten frem langs bybeltet på grunn av de mange og sterke byene der, i stedet vokste den modern, sentraliserte nasjonalstaten frem i Skandinavia og England samt Frankrike.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bybelte-Europa eller Riks-Europa? – Stein Rokkan og Europas historie|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-3053-2011-03-02|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3053-2011-03-02|dato=2011-09-13|fornavn=Tore|etternavn=Nedrebø|serie=3|språk=no|bind=28|sider=222–231|issn=0800-336X|besøksdato=2024-02-02}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=En familie modeller for europeisk sammenliknende historie|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-3053-2021-03-07|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-3053-2021-03-07|dato=2021-09-02|fornavn=Stein|etternavn=Rokkan|serie=|språk=no|bind=38|hefte=3|sider=237–251|issn=0800-336X|besøksdato=2024-02-02|sitat=Foredrag holdt av Stein Rokkan ved heldagsseminar organisert av Den franske statsviterforeningen, Paris, 4. desember 19761. Foredraget er oversatt av Lars Mjøset.}}</ref>

[[Thomas Hylland Eriksen]] brukte i 1993 betegnelsen «Den gylne banan».<ref>{{Kilde bok | forfatter = Eriksen, Thomas Hylland | utgivelsesår = 1993 | tittel = Typisk norsk | isbn = 8270031216 | forlag = Huitfeldt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120301027 | side = }}</ref> Banan-betegnelsen skyldes at disse storbybeltene ofte danner en svak bue på kartet, omtrent som en banan.<ref name=":1">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = "Regionenes Europa" | utgivelsessted = Oslo| forlag = Høyres hovedorganisasjon | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070208028 | side = }}</ref>

== Historie ==
[[Fil:Population_density_Europe.png|miniatyr|Befolkningstetthet i Europa i 1994, Illustrerer hvor den blå banan ligger.]]
[[Fil:European_regions_by_GDP_in_percentage_of_the_EU_average.png|miniatyr|EU-regioner illustrert med BNP i prosent av EU- gjennomsnittet, som viser at de rikeste regionene er konsentrert i den blå banan]]
Den franske geografen Roger Brunet, som observerte en deling mellom «aktive» og «passive» rom, utviklet begrepet «ryggrad» i Vest-Europa i 1989. Han gjorde referanse til en «bykorridor» sammensatt av industri, tjenester og bysentrum som strekker seg fra nordlige England til nordlige Italia.<ref name="Brunet1989"/> Navnet "Blue Banana" ble laget av Jacques Chérèque. Blåfargen i illustrasjonen representerer både [[Det europeiske flagg]] men også [[blåsnipparbeider]]ne som jobber i fabrikkene i området.<ref name="JacobsBigThink">{{Kilde www|url=http://bigthink.com/strange-maps/the-true-heart-of-europe-nil-the-blue-banana|tittel=The Blue Banana - the True Heart of Europe|besøksdato=4. mars 2018|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180308170336/http://bigthink.com/strange-maps/the-true-heart-of-europe-nil-the-blue-banana|arkivdato=8. mars 2018|fornavn=Frank|etternavn=Jacobs|forlag=The Big Think, Inc|url-status=live}}</ref>

''Brunet'' så på «den europeiske ryggraden» som utviklingen av historiske handelsruter med [[Rhinen]] i sentralområdene, eller som en følge av en akkumulasjon av industriell kapital. Brunet ekskluderte i sin analyse Paris-byområdet og andre franske byområder på grunn av Frankrikes økonomiske isolasjon. Hans mål var en større økonomisk integrasjon i Europa, men han følte at Frankrike hadde mistet denne forbindelsen i det 17. århundre som et resultat av forfølgelsen av [[Hugenotter]] og sentraliseringen i Paris.<ref name="JacobsBigThink"/><ref name="TaylorReuters">{{Kilde avis|etternavn=Taylor|fornavn=Paul|tittel=No more Blue Banana, Europe's industrial heart moves east|url=https://www.reuters.com/article/us-eu-industry-analysis/no-more-blue-banana-europes-industrial-heart-moves-east-idUSKBN0MB0AC20150315|utgiver=Reuters|dato=15. mars 2015|besøksdato=4. mars 2018}}</ref> Nyere versjoner inkluderer imidlertid også Paris.<ref name="TaylorReuters" />

I 1991 kritiserte forskere i forbindelse med en studie på vegne av [[Europakommisjonen|EU-Kommisjonen]] som støtte for sin regionale politikk ideen om den blå banan som et konsept, men ikke en som en realitet, og identifiserte den som et resultat av regional konkurranse i Europa. Dessuten hadde deres illustrasjon av den blå bananen mer av en kurve, fortsatt inkludert Nord-Italia, men endte i [[Barcelona]]. Den inkluderte også Paris, og hadde satt England-Skottland grensen som sin nordlige grense.<ref name="Kunzmann&Wegener1991">{{Cite journal|title=The pattern of urbanization in Western Europe|date=September 1991|url=http://www.spiekermann-wegener.com/pub/pdf/Pattern_of_Urbanisation.pdf|accessdate=2024-01-24|archivedate=2017-12-15|archiveurl=https://web.archive.org/web/20171215043537/http://www.spiekermann-wegener.com/pub/pdf/Pattern_of_Urbanisation.pdf}}</ref> Det er også blitt vurdert om en økonomisk sterk europeisk femkant med grenser til [[Paris]], [[London]], [[Hamburg]], [[München]] og [[Milano]], med potensielle utvidelser mot øst ([[Berlin]], [[Praha]] og [[Trieste]]) ville komme til gode.<ref>Karl-Peter Schön: Einführung. Das Europäische Raumentwicklungskonzept und die Raumordnung in Deutschland. In: Bundesamt für Bauwesen und Raumordnung: Informationen zur Raumentwicklung, H. 3/4. Bonn: (2000).</ref>

== Den Blå banans plassering ==
[[Fil:Transnational Megalopolis Europe.png|miniatyr|Den blå banan, sammen med den grønne og den gule banan, atlanterhavsaksen og finskebukta.]]
De siste årene har den blå bananen bevegd seg nordover mot Tyskland, ettersom industrialiseringen trekker inn mennesker mot de nordlige europeiske landene. Kjapp urbanisering har også ført til en økning av [[slum]]mer og "fattigdomsbelagte" områder, noe som drev europeiske land til å gjennomføre ny politikk for byutbyggelse. Både Storbritannia (Action for Cities), Frankrike (Reconquête Urbaine) og Tyskland (Städtebauförderung) har fåt på plass urbaniseringspolitikk. Denne urbaniseringspolitikken har bygget et sterkere fundament og bedre utnyttet byområder. Store deler av dette innenfor Den Blå Banan.<ref>{{Cite journal|url=https://www.jstor.org/stable/41145198|doi=10.1007/BF00189026|jstor=41145198}}</ref> Den økonomiske veksten har vært betydelig i vestlige byer i Tyskland som følge av disse nye regelverkene. 
{| class="wikitable"
|+
!
!Viktige byer
!Befolkning
|-
|'''Den blå banan'''
|{{Flagg|Storbritannia}}[[Storbritannia]]: [[Liverpool]], [[Manchester]], [[Leeds]], [[Sheffield]], [[Leicester]], [[Nottingham]], [[Birmingham]], [[London]]
{{Flagg|Nederland}}[[Nederland]]: [[Randstad]] ([[Amsterdam]], [[Rotterdam]], [[Haag]], [[Utrecht]]), [[Eindhoven]]

{{Flagg|Belgia}}[[Belgia]]: [[Brussel]], [[Antwerpen]], [[Gent]], [[Charleroi]], [[Liège]]

{{Flagg|Tyskland}}[[Tyskland]]: [[Rhein-Ruhr]], [[Frankfurt am Main|Frankfurt]], [[München]], [[Stuttgart]], [[Nürnberg]]

{{Flagg|Luxembourg}}[[Luxembourg]]: [[Luxembourg (by)|Luxembourg]]

{{Flagg|Frankrike}}[[Frankrike]]: [[Strasbourg]], [[Lille]], [[Paris]]

 {{Flagg|Sveits}}[[Sveits]]: [[Zürich]], [[Basel]]

{{Flagg|Italia}}[[Italia]]: [[Torino]], [[Milano]], [[Venezia]]
|110,000,000–130,000,000<ref>{{Kilde www|url=http://www.eu-partner.com/index.php?option=com_content&view=article&id=9:the-blue-banana&catid=1:news&Itemid=16|tittel=The European Blue Banana|besøksdato=2024-08-28|dato=2014-10-06|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2014-10-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141006102312/http://www.eu-partner.com/index.php?option=com_content&view=article&id=9:the-blue-banana&catid=1:news&Itemid=16|url-status=yes}}</ref>
|}

== Andre bananer ==
Det har vært foreslått alternativer eller supplement til kjerneområder for innovasjon og vekst i Europa, blant annet "''solbeltet''" (også kalt "''the golden banana''" eller "''den grønne banan''" på norsk<ref name=":1" />) langs Middelhavskysten fra [[Milano]] til [[Valencia]].{{Efn|Solbeltet/the golden banana har blitt betegnet som "den grønne banan" i norsk litteratur og må ikke forveksles med den grønne illustrasjonen på bildet som har fått navnet "den sentral-europeiske storbyakse".|name=a}} Bananen som vises i grønt som illustrert på bildet strekker seg fra [[Gdansk]] gjennom [[Sentral-Europa]] til [[Trieste]] og omtales som "''den sentral-europeiske storbyakse"'', "''den unge banan''".<ref name=":2" /><ref name="Hospers" /><ref name=":3" /><ref name=":1" />

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Se også ==

* [[Ett belte, én vei]]
* [[Den burgundiske rikskrets]]

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* {{Kilde bok|tittel=European Spatial Structure|etternavn=Geza|fornavn=Tóth|etternavn2=Nagy|fornavn2=Zoltán|etternavn3=Kincses|fornavn3=Áron|dato=2014|utgiver=Lambert Academic Publishing|isbn=978-3-659-64559-4|utgivelsessted=Saarbrücken|doi=10.13140/2.1.1560.2247}}
* {{Cite journal|title=Lignes de force de l'espace Européen|first1=Roger|last1=Brunet|date=April 2002|doi=10.3406/mappe.2002.1759}}

[[Kategori:Europas geografi]]
[[Kategori:Økonomisk terminologi]]