Redigerer Den anglikanske kirke

{{Infoboks kirkesamfunn
 | grunnlegger = grunnlagt da [[Henry VIII]] brøt med [[Paven]]
 | utgått = [[Den katolske kirke]]
 | leder = [[Erkebiskopen av Canterbury]]
 | medlemstall = 80 millioner
 | geografi = Spred over hele verden, der [[Storbritannia]] hadde kolonier.
 | sakramenter = Sju sakramenter, men setter [[dåp]] og [[nattverd]] i en særstilling før [[skriftemål]], [[Ektevigsel|ekteskapsingåelse]], [[ordinasjon]], [[konfirmasjon]] og [[sykesalving]]
 | bekjennelseskrifter = [[Bibelen]], de [[økumenikk|økumeniske]] [[trosbekjennelse]]r ([[Den nikenske trosbekjennelse|den nikenske]], [[Den apostoliske trosbekjennelse|den apostoliske]] og [[Den athanasianske trosbekjennelse|den athanasiske]]), [[Chicago-Lambeth Quadrilatera]]
 | andre skrifter = [[Thirty-Nine Articles]], [[Book of Common Prayer]]
}}
{{Protestantisme}}
'''Den anglikanske kirke''', eller '''Det anglikanske kirkefellesskap''', er en fellesbetegnelse på en rekke kirker som har sitt utspring i [[Den engelske kirke]] (''Church of England''). Den anglikanske nattverden er den tredje største kristne kirkefellesskapet etter de katolske og [[Den ortodokse kirke|østortodokse kirker]].<ref>Goodhew, David (2016): [https://books.google.com/books?id=WiAlDwAAQBAJ&pg=PA44 ''Growth and Decline in the Anglican Communion: 1980 to the Present''], Taylor & Francis. ISBN 978-1-317-12442-9; s. 45-50.</ref><ref>Chapman, Mark David; Clarke, Sathianathan; Percy, Martyn (2016): [https://books.google.com/books?id=JijYCgAAQBAJ ''The Oxford Handbook of Anglican Studies''], Oxford University Press. ISBN 978-0-19-921856-1; s. 1, 341.</ref> Kirken ble grunnlagt i [[1867]] i London, og har mer enn 85 millioner medlemmer<ref>[https://web.archive.org/web/20150307165129/http://www.anglicancommunion.org/tour/index.cfm Provincial Directory], ''The Anglican Communion''. Arkivert fra [http://www.anglicancommunion.org/tour/index.cfm originalen] 7. mars 2015.</ref><ref>Kurian, George Thomas; Lamport, Mark A. (2015): [https://books.google.com/books?id=e6YoCQAAQBAJ&pg=PA50 ''Encyclopedia of Christian Education'']. Rowman & Littlefield. ISBN 978-0-8108-8493-9; s. 50. Sitat: «With a membership currently estimated at over 85 million members worldwide, the Anglican Communion is the third largest Christian communion in the world, after the Roman Catholic Church and the Eastern Orthodox churches.»</ref> innenfor [[Den engelske kirke]] og andre [[Autokefale kirker|autokefale]] nasjonale og regionale kirker i kirkefellesskapet.<ref> [https://web.archive.org/web/20120815131203/http://www.stfrancisooltewah.org/id4.html «St Francis of Assisi Episcopal Church History»]. 20. juli 2012. Arkivert fra [http://www.stfrancisooltewah.org/id4.html originalen] 15. august 2012.</ref> Den tradisjonelle opprinnelsen til anglikansk doktrine er oppsummert i [[De trettini artikler|de trettini artiklene]] (1571). [[Erkebiskop av Canterbury|Erkebiskopen av Canterbury]] (fra 2023, [[Justin Welby]]) i England fungerer som et fokus på enhet, anerkjent som ''[[primus inter pares]]'' («først blant likeverdige»), men utøver ikke autoritet i anglikanske provinser utenfor Den engelske kirke. De fleste, men ikke alle, medlemskirkene i kirkefellesskapet er de historiske nasjonale eller regionale anglikanske kirkene.

Kirkene er [[protestantisk]]e, men har samtidig sterke trekk fra [[Den katolske kirke|katolisismen]] ettersom [[Reformasjonen i England|den engelske reformasjon]] hadde en annen form enn den som fant sted i for eksempel [[Tyskland]] og [[Skandinavia]]. Mens reformasjonen i disse landene skjedde som et fullstendig brudd med [[Den katolske kirke|katolisismen]] og opprettelsen av en ny kirke, var reformasjonen i England kun en endring av kirkens lære og et brudd med paven som kirkens øverste leder. Den engelske kirke anser seg selv som den samme kirken som den var før reformasjonen, og fastholder derfor blant annet [[apostolisk suksesjon]] – i motsetning til de fleste andre protestantiske kirkesamfunn. Flere av kirkene bruker betegnelsen «episkopal» (biskoppelig) i stedet for anglikansk, blant dem [[Den episkopale kirke]] i [[USA]].

Det anglikanske kirkefellesskapet ble offisielt og formelt organisert og anerkjent som sådan på [[Lambethkonferensen]] i 1867 i London under ledelse av Charles Longley, erkebiskop av Canterbury. Kirkene i det anglikanske kirkefellesskapet anser seg selv for å være en del av den ene, hellige, katolske og apostoliske kirke som uttrykt i [[den nikenske trosbekjennelse]], og å være ''både'' katolske og reformerte. Som i Den engelske kirke selv, omfatter den anglikanske kirkefellesskapet det brede spekteret av tro og [[liturgi]]ske praksiser som finnes i de evangeliske, sentrale og anglo-katolske tradisjonene til anglikanismen. Hver nasjonal eller regional kirke er fullstendig uavhengig, og beholder sin egen lovgivningsprosess og bispedømme under ledelse av lokale primater. For noen tilhengere representerer anglikanisme en ikke-pavelig katolisisme, for andre en form for protestantisme, men uten en ledefigur som [[Martin Luther]], [[John Knox]], [[Jean Calvin]], [[Ulrich Zwingli]], [[John Wesley]] eller [[Jan Hus]].<ref> Avis (1998), s. 417–419.</ref>

De fleste av medlemmene bor i den engelskspråklige sfæren i de tidligere britiske territorier. Full deltakelse i det sakramentale liv i hver kirke er tilgjengelig for alle medlemmer. På grunn av deres historiske kobling til England (''ecclesia anglicana'' betyr «den engelsk kirke»),<ref>[http://www.ststeve.com/library/ecclesia-anglicana/ «Ecclesia Anglicana»], ''Saint Stephen’s Anglican Church''</ref> er noen av medlemskirkene kjent som «anglikanske», for eksempel den anglikanske kirken i Canada. Andre, for eksempel Den irske kirken (''Church of Ireland'') og de skotske og amerikanske episkopale kirkene, har offisielle navn som ikke innebærer «anglikansk». Motsatt er noen kirker som bruker navnet «anglikansk» som ''ikke'' er en del av kirkefellesskapet. Disse har generelt vært uenige på grunn av strid om retningen for kirkefellesskapet. Stridens kjerne var velsignelse av ekteskap mellom to av samme kjønn. Den 20. februar 2023 ga ti provinsielle kirkefellesskap og anglikanske omstillingskirker innen Global South Fellowship of Anglican Churches (GSFA) ut en uttalelse om at de hadde erklært «svekket kirkefellesskap» med Den engelske kirke og ikke lenger anerkjente Justin Welby som «først blant likeverdige» blant biskopene av kirkefellesskapet, som ''[[de facto]]'' markerte et [[skisma]] innenfor den anglikanske nattverden.<ref>Stab (21. februar 2023): [https://www.france24.com/en/live-news/20230221-anglican-group-rejects-archbishop-of-canterbury-as-schism-widens «Anglican group rejects Archbishop of Canterbury as schism widens»], ''France 24''.</ref><ref>Lawless, Jill (20. februar 2023): [https://abcnews.go.com/International/wireStory/anglican-bishops-reject-leader-welby-gay-marriage-97337650 «Anglican bishops reject leader Welby over gay marriage»], ''ABC News''. Associated Press</ref><ref>Carter, Joe: [https://www.thegospelcoalition.org/article/anglican-communion-blessing-same-sex-marriages/ «The FAQs: Anglican Communion Splits over 'Blessing' of Same-Sex Marriages»]. ''The Gospel Coalition''.</ref>

== Struktur ==
Anglikansk kommer fra det latinske ordet'' anglicana'' og betyr «engelsk». Den engelske kongen [[Henrik VIII]] ble uenig med paven i 1534 fordi han ikke fikk pavens tillatelse til å skille seg fra sin kone. Slik ble kongen leder for en engelsk statskirke. Etter mye strid ble kirkesamfunnet grunnfestet og ført videre under [[Elisabeth I]]: ''The Church of England'' framsto dermed som et eget kirkesamfunn.

Den anglikanske kirke er organisert i nasjonal- eller regionkirker, og er særlig fremtredende i tidligere [[Storbritannia|britiske]] kolonier. 

Øverst i Den anglikanske kirke står [[erkebiskop]]en av [[erkebispedømmet Canterbury|Canterbury]]. Han har ingen direkte makt i de enkelte kirker, men leder samarbeidet mellom dem og er åndelig overhode.

Hver nasjonal- eller regionkirke, også kalt 'provins', er ledet av en [[primas]], som har forskjellige titler i de forskjellige land; i de fleste land er han [[erkebiskop]]. Kirkene inndelt i [[bispedømme]]r. 

Det finnes tre nivåer i [[kleresi]]et: [[Biskop]], [[prest]] og [[diakon]]. Det kreves ikke prestelig [[sølibat]]. Kvinner kan [[ordinasjon|ordineres]] til diakon i de fleste provinser, til prest i mange, og til biskop i noen få.

I tillegg til de kirker som er direkte tilknyttet Det anglikanske kirkefellesskapet, er kirkene i kommunion (nattverdsfellesskap) med en rekke andre kirkesamfunn. 

Gjennom [[Porvoo-avtalen]] har de anglikanske kirkene i Storbritannia og Wales nattverdsfellesskap også med de lutherske kirkene i Norden og de baltiske statene. [[Den norske kirke]] er gjennom Porvoo-avtalen blitt utfordret på sin praksis med å la ikke-ordinerte teologistudenter forrette nattverd og sin tidligere praksis med å la fungerende biskoper (ofte domproster) ordinere prester, noe som er i strid med avtalen.

''Articles of faith'' er en tekst der den grunnleggende læren er nedskrevet, og inneholder 13 punkter.

== Doktrine ==
Anglikansk doktrine er basert på [[Bibelen|Skriften]], tradisjon og fornuft. Det siste betyr at doktrinen per definisjon er foranderlig. Ved siden av [[Bibelen]] er de tre store [[trosbekjennelse]]r ([[nikenske trosbekjennelse|den nikenske]], [[apostoliske trosbekjennelse|den apostoliske]] og [[athanasiske trosbekjennelse|den athanasiske]]), ''[[Book of Common Prayer]]'' og de [[Trettini artikler]]. Sistnevnte dokument er [[kalvinisme|kalvinsk]] inspirert, og bruken av det varierer fra land til land.

Det er store indre forskjeller, med [[høykirkelig]] og [[lavkirkelig]] som sentrale inndelinger. De forskjellige gruppene strekker seg fra de som er svært nær Den katolske kirke til de som er nesten [[kalvinisme|kalvinske]]. Flertallet hører til den «bredkirkelige»sjon (''Broad Church''), som ligger mellom de to ytterpunktene.

== Kirkene ==

=== Medlemskirker ===
<!--====Den anglikanske kirke i Karibia====
På 1700-tallet stod kirken som eier av [[sukker]]plantasjen Codrington på [[Barbados]], nærmere bestemt Den anglikanske kirkes avdeling for [[misjon]], kalt ''Selskapet for utbredelse av evangeliet i fremmede land''. Plantasjens merke, ''Society'', ble svidd inn i [[slave]]nes brystkasse med glødende [[jern]].  Plantasjen var på 2.880 [[dekar]], og rommet Barbados' største kokeri som omgjorde sukkerrørssaften til sukker og [[melasse]], og et destilleri som gjorde melassen til [[rom]]. Av en opptelling fra [[1781]] fremkommer et antall på 276 slaver, som bodde i usle trehytter med lekkende tak av kvister og sukkerrør som saften var presset ut av, holdt sammen med taustumper. Under [[orkan]]er ble hyttene smadret, og måtte gjenoppbygges av de utslitte beboerne. Fra 7-8-årsalder ble barna satt til å luke og spa [[gjødsel]] ned i sukkerrørsgropene. Plantasjens voksne arbeidet fra mellom 5 og 7 om morgenen til kl 7 om kvelden. En misbilligende prest bemerket at slavene brukte sin fridag, søndagen, med «onde og skjendige sysler» som tuskhandel, [[dans]] og det han kalte usømmeligheter. Da slet de også i sine egne hager, der de dyrket grønnsaker for å supplere kosten. Codrington-plantasjen utbetalte årlig gjerne seks dusører for rømte slaver, i form av fire og en halv liter rom. Dødsfall blant Codringtons slaver ble bokført på samme liste som dødsfall blant [[kveg]], [[svin]] og [[hest]]er. Dødsårsakene kunne være «[[feber]]», «[[dysenteri]]» eller rett og slett «plutselig». Selveste erkebiskopen av [[Canterbury]] skrev i [[1760]] til en annen biskop om Codrington-plantasjens høye dødelighet blant slaver: «Dette må selvsagt skyldes en mangel, både med hensyn til menneskelighet og gode fremgangsmåter. Men for øyeblikket må vi bare ta tingene som de er.»<ref>Adam Hochschild: ''Begrav lenkene'' (s. 78-85), Pax forlag, Oslo 2006, ISBN 82-525-6292-2</ref>

-->
* Den anglikanske kirke i Aotearoa, [[New Zealand]] og [[Polynesia]]
* [[Anglican Church of Australia|Den anglikanske kirke i Australia]]
* Den anglikanske kirke i [[Canada]]
* Den anglikanske kirke i den sørlige del av Amerika
* Den anglikanske kirke i [[Kenya]]
* Den anglikanske kirke i [[Korea]]
* Den anglikanske kirke i [[Mexico]]
* Den anglikanske kirke i [[Papua Ny-Guinea]]
* Den anglikanske kirke i regionen Sentral-Amerika
* [[Den engelske kirke]]
* [[Den episkopale kirke]] (USA)
* Den episkopale kirke i [[Brasil]]
* Den episkopale kirke i [[Jerusalem]] og Midtøsten
* Den episkopale kirke i [[Sudan]]
* Den episkopale kirke på [[Cuba]]
* Den filippinske episkopale kirke
* Den irske kirke
* Den lusitanske kirke i [[Portugal]]
* Den nigerianske kirke
* Den skotske episkopale kirke
* Den spanske reformerte episkopale kirke
* Den ugandiske kirke
* [[Hongkong]] Sheng Kung Hui
* [[Province de l’Eglise Anglicane du Burundi |Kirken i provinsen Burundi]]
* Kirken i provinsen Det indiske hav
* Kirken i provinsen det sørlige Afrika
* Kirken i provinsen [[Melanesia]]
* Kirken i provinsen [[Myanmar]]
* Kirken i provinsen [[Rwanda]]
* Kirken i provinsen Sentral-Afrika
* Kirken i provinsen Sørøst-Afrika
* Kirken i provinsen [[Tanzania]]
* Kirken i provinsen Vest-Afrika
* Kirken i provinsen Vest-India
* [[Kirken i Wales]]
* Nippon Dei Ko Kai ([[Japan]])

=== Kirker i full kommunion ===

* Den bangladeshiske kirke
* Den gammelkatolske kirke
* Den Nordindiske kirke
* Den pakistanske kirke
* [[Den Sørindiske kirke]]
* [[Mar Thoma-kirken]] i India

== Se også ==
*[[Anglicanorum coetibus]]

==Referanser==
<references />

== Litteratur ==
* Avis, Paul (1998): «What is 'Anglicanism'?», i: Booty, John E.; Sykes, Stephen; Knight, Jonathan, red.: ''The Study of Anglicanism'' (rev. utg.). London: SPCK (published 2004). ISBN 978-1-4514-1118-8; s. 417–419.
* Brittain, Christopher Craig; McKinnon, Andrew (2011): [http://aura.abdn.ac.uk/bitstream/2164/3055/1/Anglican_Communion_Conflict_revision_01102010.pdf «Homosexuality and the Construction of Anglican Orthodoxy’: The Symbolic Politics of the Anglican Communion»"] (PDF). ''Sociology of Religion''. '''72''' (3): 351–373. doi:[https://doi.org/10.1093%2Fsocrel%2Fsrq088 10.1093/socrel/srq088]. hdl:[https://hdl.handle.net/2164%2F3055 2164/3055]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/1069-4404 1069-4404].
* Miller, Duane Alexander (2014): [https://www.jstor.org/stable/43049823 «The Bricolage of Global Anglicanism»], ''Anglican and Episcopal History''. '''83''' (1): 67–73. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0896-8039 0896-8039]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/43049823 43049823].

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} [https://osloanglicans.no Norsk nettside for menigheten i Oslo]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Den anglikanske kirke|  ]]