Redigerer
Demokratisering
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Waves of democracy.png|miniatyr|Tre bølger med demokratisering, som identifisert av statsviteren [[Samuel P. Huntington]]]] '''Demokratisering''' er prosessen hvor et styresett endres i retning av et mer demokratisk regime, inkludert betydelige politiske endringer som går i demokratisk retning. Det kan være overgangen fra et autoritært regime til et fullstendig demokrati, overgangen fra et autoritært politisk system til et delvis demokrati, eller overgangen fra et delvis demokrati til et fullstendig demokrati. Motstridende oppfatninger om det ideelle demokratiet har gjort demokratisering til en konfliktfylt prosess. == Bakgrunn == Ved begynnelsen av [[1700-tallet]] var [[enevelde]]t utbredt i Europa. Over tid endret dette seg, ved større likhet; juridisk, politisk, sosialt, økonomisk og mellom kjønnene, en prosess som særlig begynte med [[den franske revolusjon]]en (1789–1799). Ifølge professor [[Rolf Hobson]] utgjør demokratisering en av de viktigste kjennetegn på perioden 1750–1950, ved siden av [[den industrielle revolusjon]] og europeisk kolonisering av store deler av verden. Hvordan det ideelle demokratiet burde være har vært omstridt og demokratisering har derfor vært en konfliktfylt prosess.<ref>Hobson 2015, s. 10</ref> Den relativt konfliktfrie demokratiseringen av etnisk homogene stater (som Norge og Sverige) er et unntak, og ikke regelen.<ref>Hobson 2015, s. 24, 33, 37</ref> Et hovedtema knyttet til demokratisering fra 1700-tallet har vært likhetstanken, men hva som skal vektlegges av økonomisk, politisk og sosial likhet har blitt tema for omfattende diskusjoner blant ulike grupper. Følgelig er ikke prosessen demokratisering en rett vei til dagens liberale demokratiske rettsstat, slik den finnes i mange vestlige land. En tidlig kritiker av demokratisering var franskmannen [[Alexis de Tocqueville]], i boken ''Om demokratiet i amerika'' fra 1835 beskriver han tendenser ved det amerikanske demokratiet som åpner for nye former for [[despoti]].<ref>Hobson 2015, s. 10–15</ref> Demokratisering, nasjonalisme og liberalisering er ifølge professor Rolf Hobson tre sider av samme sak, hvor siden midten av 1700-tallet stadig større grupper innenfor samfunnet bringes inn i politikken. Blant statsvitere har vekten ofte blitt lagt på liberalisering og demokratisering, mens nasjonalisme har blitt tonet ned, noe Hobson anser er å overse et ubehagelig faktum.<ref>Hobson 2015, s. 34</ref> == Referanser == <references/> == Kilder == * [[Rolf Hobson|Hobson, Rolf]], ''Europeisk politisk historie 1750–1950'', Cappelen Damm Akademisk, 2015, ISBN 978-82-02-24316-6 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Demokrati]] [[Kategori:Politisk terminologi]] [[Kategori:Politikk]] [[Kategori:Sammenlignende politikk]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon