Redigerer Demetrios I Soter

{{Infoboks monark |
 navn= Demetrios I Soter |
 tittel= Konge av |
 land= [[Selevkideriket]]|
 bilde= Drachme de Démétrius Ier du royaume Séleucide.jpg |
 navn2= Δημήτριος Αʹ Σωτήρ |
 født= 185 f.Kr.|
 fsted= |
 død= [[150 f.Kr.]] |
 dsted= |
 regjerte= 161 – 150 f.Kr.|
 ektefelle= [[Laodike V]] |
 barn= [[Demetrios II Nikator]]<br />[[Antiokos VII Sidetes]] <br />Antigonos|
 foreldre= [[Selevkos IV Filopator]] (far)<br /> [[Laodike IV]] (mor)|
}}
'''Demetrios I Soter''' ([[gresk]]: Δημήτριος Αʹ Σωτήρ; født [[185 f.Kr.]], død [[150 f.Kr.]]) var en konge av det [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] [[Selevkideriket]] i tiden [[161 f.Kr.|161]]–[[150 f.Kr.]]. 

== Gissel i Roma ==
Demetrios ble sendt til Roma som gissel i løpet av styret til sin far [[Selevkos IV Filopator]] og sin mor [[Laodike IV]].<ref> Appian: ''Roman History: Syrian Wars'' 8.46</ref> Da hans far ble myrdet av sin finansminister Heliodoros i 175 f.Kr.,<ref>''Første Makkabeerbok'', 1:10 (312 - [A.S.] 137 = 175 [f.Kr.]) </ref> drepte hans onkel [[Antiokos IV Epifanes]] tronraneren, tok selv tronen. Da onkelen døde i 163 f.Kr.,<ref> ''Første Makkabeerbok'', 6:16 (312 - [A.S.] 149 = 163 [f.Kr.])</ref> ble hans 9 år gamle sønn [[Antiokos V Eupator]] gjort til konge ved hærføreren og kansleren [[Lysias (kansler)|Lysias]]. Demetrios var da 22 år gammel (hvilket innebærer at han ble født i 185 f.Kr.). Han ba det romerske senatet om gi tilbake tronen til ham, men de avslo da de mente at det var bedre at Syria ble styrt av en gutt og hans regent enn av en mann, i henhold til historikeren [[Appian]].<ref> Appian: ''Roman History: Syrian Wars'' 8.46</ref> To år senere ble styret til Antiokos V Eupator i stor grad svekket da Roma sendte en ambassadør som i henhold til at Selevkideriket hadde forbrudt seg mot vilkårene i [[freden i Apamea]] ved å ha for mye våpen. Den romerske sendebudet reiste rundt i Syria og senket krigsskip og lemlestet krigselefanter, men denne regentens underdanighet som tillott romerne å gjøre dette, opprørte folket så mye at de drepte utsendingen Gnaeus Octavius i 162 f.Kr. I denne kritiske tiden greide Demetrios å flykte fra Roma og da han ankom Syria ble han jublende ønsket velkommen. Han kunne uten vanskeligheter ta tronen og fikk øyeblikkelig henrettet Antiokos V Eupator og hans regent Lysias.<ref> ''Første Makkabeerbok'', 7:1 (312 - [A.S.] 151 = 161 [f.Kr.])</ref>

== Krigføring ==
Demetrios er kjent i jødisk historie for hans seier over [[makkabeerne]] i Judea, og drepte helten [[Judas Makkabeus]] i 160 f.Kr.<ref>''Første Makkabeerbok'', 9:3 (312 - [A.S.] 152 = 160 [f.Kr.])</ref> 

Demetrios fikk sitt tilnavn Soter (gresk Σωτήρ, «frelser») fra babylonerne som han frigjorde fra [[Tyranni (styreform)|tyranniet]] til [[Timarkos]], [[Medere|medernes]] [[satrap]] (guvernør). Timarkos, som hadde utmerket seg selv ved å forsvare [[Medere|Media]] mot invaderende [[Partia|partiere]], synes å behandlet Demetrios' tiltredelse som konge som et påskudd for å erklære seg selv som en uavhengig konge og utvidet sitt rike inn i [[Babylonia]]. Hans militære styrker var imidlertid ikke store nok til å stå imot Selevkiderikets konge. Demetrios beseiret og drepte Timarkos i 160 f.Kr., og deretter dro han nordover og avsatte [[Ariarathes V av Kappadokia |Ariarathes V]], konge av [[Kappadokia]] i Anatolia. Med dette var [[Selevkideriket]] for øyeblikket forent igjen.

Det er mulig at Demetrios giftet seg med sin søster [[Laodike V]] som han fikk tre sønner med, [[Demetrios II Nikator]], [[Antiokos VII Sidetes]] og Antigonos.

== Undergang ==
Demetrios' undergang kan bli tilskrevet til Herakleides, en overlevende bror av den beseirende opprøren Timarkos som kjempet for saken til [[Aleksander I Balas]], en gutt som hevdet å være en ektefødt sønn av [[Antiokos IV Epifanes]] og således en rettmessig arving av Selevkiderikets trone. Herakleides greide å overbevise det romerske senatet om støtte for den unge utfordreren mot Demetrios.

[[Jødene]] hadde også en rolle i Demetrios' undergang. Aleksander I Balas kom med en hær av leiesoldater, gikk i land og okkuperte havnebyen [[Akko|Ptolemais]] (dagens [[Akko]]) og styrte her som en rivaliserende konge av Selevkideriket i 152 f.Kr.<ref> ''Første Makkabeerbok'', 10:21 (312 - [A.S.] 160 = 152 [f.Kr.])</ref> Han utpekte [[Jonatan Apphus]], en bror og etterfølger av [[Judas Makkabeus]], som yppersteprest av Judea for å gjøre jødene som sine allierte. Jonatan, som kom fra en prestefamilie, men ikke fra [[Sadok]]s slekt, tok tittelen i 152 f.Kr.<ref>''Første Makkabeerbok'', 10:21 (312 - [A.S.] 160 = 152 [f.Kr.])</ref> Da Demetrios fikk høre om dette, skrev han et brev hvor han overdro flere privilegier til Jonatan Apphus.<ref>''Første Makkabeerbok'', 10:25-45</ref> Jødene hadde gode grunner til å mistro ham grunnet tidligere forfølgelser av jødene. De allierte seg med Balas som beseiret og drepte Demetrios i 150 f.Kr.<ref>''Første Makkabeerbok'', 10:57 (312 - [A.S.] 162 = 150 [f.Kr.])</ref>

== I litteraturen ==
I [[1919]] publiserte den greske poeten [[Konstantinos P. Kavafis]] et dikt om Demetrios' tid som politisk gissel i Roma.<ref> [http://www.snhell.gr/anthology/content.asp?id=30&author_id=60 Δημήτριου Σωτήρος]</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.jewishencyclopedia.com/articles/5080-demetrius-i-soter «Demetrius I. Soter»], ''Jewish Encyclopedia''
* [http://www.livius.org/de-dh/demetrius/demetrius_i_soter.html «Demetrius I Soter»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/de-dh/demetrius/demetrius_i_soter.html |date=20081204055428 }}, ''Livius.org''

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger= [[Antiokos V Eupator]] |Hva=[[Selevkid-dynastiet]]|Etterfølger=[[Aleksander I Balas]]|Startår=[[161 f.Kr.]]|Sluttår=[[150 f.Kr.]]}}
{{Sluttboks}}

{{Selevkid-dynastiet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Selevkidene]]
[[Kategori:Herskere på 100-tallet f.Kr.]]
[[Kategori:Fødsler i 185 f.Kr.]]
[[Kategori:Dødsfall i 150 f.Kr.]]
[[Kategori:Første makkabeerbok]]