Redigerer Delmenhorstiske regiment

'''Det delmenhorstiske regiment''' var et regiment av [[leiesoldater]] fra i alt seks europeiske land.

Regimentet ble organisert i 1763 i etterkant av [[sjuårskrigen]] (1756-63), og oppkalt etter [[grevskap]]et [[Delmenhorst]] vest for [[Bremen]]. I 1765 kom det til Danmark. I 1767 ble det sendt til Norge, med livbataljonen plassert i [[Bergen]]. Delmenhorstiske regiment bestod av to bataljoner, hver med sju kompanier. Normalt skulle hvert kompani ha 65-67 [[menig]]e og underoffiserer, sammenlagt ialt 914 mann. I tillegg hadde regimentet rundt 50 offiserer, men snart var det færre enn 800 mann tilbake, og slik forble det. Delmenhorstiske var plassert i Norge til 1774.<ref>[https://marcus.uib.no/exhibition/strilekrigen#delmenhorstiske Delmenhorstiske regiment, UiB]</ref>

2. bataljon av regimentet ble forlagt i ulike festninger som [[Trondheim]], [[Kongsvinger]] og [[Kristiansand]].<ref name="arkivverket.no">[https://www.arkivverket.no/sok/_/attachment/inline/b4df1084-4ce7-446c-bc4f-a12f49b4b125:e4841da6a89709ecd85162eefd327f53a39fcbcf/Bergensposten%20nr%202:2015.pdf Yngve Nedrebø: «Militært nærvær under Strilekrigen og etterpå» (s. 55), ''Bergensposten''  april 2015]</ref>

== Det delmenhorstiske regiment i Bergen ==
Deler av regimentet ble forlagt i [[Bergen]] etter [[strilekrigen]] i 1765. De skulle erstatte de lokale soldatene som tidligere hadde vært benyttet, blant annet for å unngå at de lokale soldatene skulle ta parti for [[allmue]]n ved eventuelle nye stridigheter. Ialt kom det 400 mann til Bergen, fordelt på 7 kompanier.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424594 Det delmenhorstiske regiment, ''Bergen byleksikon]</ref>

Det ble etter hvert et spent forhold mellom regimentet på den ene siden, og de lokale borgere og myndigheter på den andre. Noen av stridighetene bunnet i at flere av soldatene hadde med seg koner og barn, slik at det var mer enn tusen personer som ble privat innkvartert på befolkningens bekostning. Regimentet kom til Bergen pga befolkningens protestert mot skattetrykket, og nå økte regimentets tilstedeværelse skattene ytterligere.<ref name="arkivverket.no"/>
 
I tillegg fikk omkring 82 «uekte» barn som ble født i denne perioden oppgitt utenlandske soldater som fedre. Bataljonens opphold i byen medførte ekstra skattebyrder, og soldatenes lønn var så dårlig at enkelte tok seg lønnet arbeid i byen.

Bataljonssjefen ønsket å sette opp en [[galge]] på offentlig sted, til skrekk og advarsel for mulige [[desertør]]er. Han måtte nøye seg med en «knegalge» satt opp ved [[Fredriksberg fort]] i 1772, hvor navnene på desertørene kunne slås opp.

Det ble også utlovet en dusør på seks [[riksdaler]] til den som anga en desertør. Men i tillegg ble flere soldater tatt for [[tyveri]], og minst tolv av bataljonens 400 soldater ble straffet med «slaveri» på Bergenhus.<ref>[https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/5557/78432655.pdf?sequence=1&isAllowed=y] Kristin Norang: «Bruk av festningsslaveri som 
straffesanksjon i Noreg i andre halvdel av 1700-talet» (s. 84)</ref>

Etter «påskebrannen» som startet natt til [[3. påskedag]] [[1771]] og la verdier for rundt 200.000 riksdaler i aske, var det nok nærliggende for [[sogneprest]] [[Nicolai Christian Friis]] i [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] å legge skylden på soldatene fra det delmenhorstiske regiment i et skrift han fikk trykket. I løpet av noen timer var 106 hus, gårder, [[pakkhus]] og [[sjøbod]]er nedbrent i området rundt [[Strandkaien (Bergen)|Murallmenningen]] og begge sider av [[Nordnes|Markeveien]]. Da brannårsaken aldri ble klarlagt, ble også tyske innflyttere mistenkt for [[brannstiftelse]], og det måtte innføres [[portforbud]] etter halv ett om natten. Skatter fra byens rikeste hadde driftet Bergens [[fattigvesen]]. Men byens rikeste mistet varelager og levebrød i flammene, og byens fattigvesen brøt fullstendig sammen. Situasjonen eskalerte til [[hungersnød]] med [[barkebrød]], og da det tyske regimentet forlot Bergen i løpet av 1773, tiltok både [[smugling]] og annen [[kriminalitet]], slik at myndighetene i [[København]] i desember 1773 skrev om Bergen «''at denne Bye er opfyldt med en ligesaa ryggesløs og til voldsomhed disponeret som talrig Almue''».<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/ALwd8E/paaskebrannen] [[Gina Dahl]] og Bjørn Arvid Bagge: «Påskebrannen», ''[[Bergens Tidende]]'' 15. april 2022</ref>

Regimentet skulle ha forlatt Norge i 1773, men det brøt ut en [[epidemi]] så avreisen måtte utsettes til 1774.<ref name="arkivverket.no"/>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424594?s=Delmenhorstiske%20regiment Bergen byleksikon på nett, om Delmenhorstiske regiment]
* [http://www.histos.no/bergen/vis.php/?kat=3&id=34 Bergenskartet]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:1700-tallet i Bergen]]