Redigerer Delft

{{Infoboks kommune Nederland
|bilde=
|navn = Delft
|kortnavn = 
|kart = LocatieDelft.png
|provins = [[Zuid-Holland]]
|administrasjonssenter = 
|areal = 24.08
|landareal = 23.21
|vannareal = 0.87
|innbyggere = 96168
|dato = 2008
|GPS = {{Koord|52|01|N|4|22|E|}}
}}
[[Fil:Rathaus von 1620 in der Stadt Delft Prov. Zuidholland Niederlande - Foto Wolfgang Pehlemann IMG 2348.jpg|thumb|left|upright 1.1|Rådhus fra 1620 i Delft]]
[[Fil:Kirka Delft.jpg|thumb|[[Nieuwe Kerk (Delft)|Nieuwe Kerk]] i sentrum av Delft{{Byline|Olavfin}}]]
[[Fil:Kanal Delft.jpg|thumb|Kanal i Delft{{Byline|Olavfin}}]]
'''Delft''' er en by og kommune i [[Nederland]]. Delft ligger i provinsen [[Zuid-Holland]], vest-sørvest i landet, langs elven [[Schie]], mellom de større byene [[Den Haag]] og [[Rotterdam]]. Byen hadde per 1. juni [[2008]] {{formatnum:96168}} innbyggere.<ref>[http://www.cbs.nl Centraal Bureau voor de Statistiek]</ref>

Den er primært kjent for sitt typiske nederlandske sentrum med kanaler, maleren [[Johannes Vermeer]], Delft-porselen, [[Det tekniske universitetet i Delft]] og dets forbindelse til det kongelige hus Orange-Nassau.

Delft har et historisk sentrum og utviklet seg i løpet av det [[19. århundre]] til en industriby. Byen profilerer seg per i dag hovedsakelig som kunnskapsby, mye takket være Det tekniske universitetet i Delft og [[TNO]] (De Nederlandse Organisatie voor toegepast-natuurwetenschappelijk onderzoek, eller den nederlandske organisasjonen for tilpasset naturvitenskapelig forskning).  
   
Historisk er Delft kjent for at [[Vilhelm I av Oranien]] bodde i byen fra [[1572]], og ble drept i bygningen der han bodde, det tidligere [[Prinsenhof|Sint-Agathaklosteret]], i [[1584]]. [[Oranien]]-familien har etter dette etter tradisjonen blitt begravet i [[Nieuwe Kerk (Delft)|Nieuwe Kerk]] i Delft. Dette er også opphavet til byens kallenavn, Prinsebyen (Prinsenstad).

== Historie ==
Delft oppsto ved bredden av en elv som var blitt utvidet av mennesker, kalt 'Delf'. Navnet kommer da også herfra, og ordet ''delven'' betyr ''å grave''. På en høyde der 'Delf' krysset elven [[Gantel]] lå det siden det [[11. århundre]] en grevebolig, og på grunn av dette ble byen et viktig handelssentrum, noe som den dag i dag kan sees på omfanget av byens markedsplass.

Delft fikk [[kjøpstadsrettighet]]er [[15. april]] [[1246]] av [[Vilhelm II av Holland|Vilhelm II]], som var [[huset Holland|greve av Holland]] fra [[1234]] til [[1256]]. Handel og håndverk fikk da en oppblomstring. Delft var til det [[17. århundre]] en av de største byene i [[Grevskapet Holland|Holland]]. I år [[1400]] hadde byen for eksempel {{formatnum:6500}} innbyggere, og var den tredje største etter Dordrecht (({{formatnum:8000}}) og Haarlem ({{formatnum:7000}}). I 1560 hadde Amsterdam vokst til {{formatnum:28000}} innbyggere og var dermed den største byen etterfulgt av Delft, Leiden og Haarlem, som hver hadde rundt {{formatnum:14000}} innbyggere.
[[Fil:Delftsedonderslag.jpg|thumb|Eksplosjonen i Delft i 1654{{Byline|[[Egbert van der Poel]]|type=Malt av}}]]

I [[1536]] ble en stor del av Delft lagt i aske av en bybrann.

Prins [[Vilhelm I av Oranien]] bodde noen år i Delft, i det tidligere Sankt-Agathaklosteret, som etter dette har blitt hetende Prinsenhof. Han ble skutt den [[10. juli]] [[1584]] av Balthasar Gerards.

[[12. oktober]] [[1654]] ble byen svært skadet og over 100 mennesker drept i [[Eksplosjonen i Delft|Delft-eksplosjonen]], da en kruttforretning eksploderte. Mange av byens beboere var utenbys, enten på marked i [[Schiedam]] eller på messe i [[Haag]]. Kunstneren [[Egbert van der Poel]] malte senere flere bilder av Delft etter eksplosjonen.

1600-tallet innledet også en ny oppblomstring for byen, spesielt på grunn av at [[Det nederlandske ostindiske kompani]] opprettet handelskammer her, samt at keramikkindustrien fikk et stort oppsving grunnet innføring av tinnglasur. Denne glasuren erstattet tidligere blyglasur, og gir den karakteristiske blå fargen til 'Delfts blauw', eller Delft-porselen med blå farge.

1672 – [[Rampjaar]] – innledet en svært dårlig periode for den nederlandske økonomien, og det gikk ikke bedre med Delft. Byen ble tatt over av Haag og Rotterdam. I det [[19. århundre]] var det kun en keramikkbedrift igjen, De Porceleyne Fles. Denne overlevde fordi den også produserte murstein.

I 1850 hadde Delft en overflate på 5,3 km² og {{formatnum:18642}} innbyggere.<ref>[http://www.nidi.knaw.nl/nl/atlas/size/1850 Nederland per fylke 1850] {{Wayback|url=http://www.nidi.knaw.nl/nl/atlas/size/1850 |date=20070824120159 }}</ref> Områdene Vrijenban og Hof van Delft var da ikke en del av Delft.

Etter hvert som bymurene ble dårligere, og toget kom til byen i 1847 ble Delft igjen en industriby, med nye industrier som gjær- og spritfabrikk, Calvé og Delft Instruments. I [[1842]] ble det Kongelige Akademiet opprettet (det som i dag er det tekniske universitetet), og TNO i 1932, noe som gjorde at Delft også manifesterte seg som et senter for teknikk og vitenskap.

I [[1960-årene]] gjennomgikk Delft en voldsom utvidelse, fremfor alt sørover. Der ble forstedene Poptahof og Voorhof bygget, som i dag fortsatt hører til de tettest befolkede områdene i Vest-Europa, i tillegg til Buitenhof, som er litt mindre tettbebygd. I [[1980-årene|åttiårene]] ble Tanthof bygget enda lenger sør, et område som kjennetegnes av uoversiktelige gatenettverk.

== Delfts blauw ==
[[Fil:Porselensmaling Delft.jpg|thumb|left|Maling av Delft-keramikk{{Byline|Olavfin}}]]
[[Fil:Fra tegning til ferdig keramikk.jpg|thumb|Dette viser prosessen i malinga av keramikken{{Byline|Olavfin}}]]
Delft er spesielt godt kjent for [[keramikk]] med blå glasur, såkalt Delfts blauw (Delfts blå). I det [[16. århundre]] introduserte flamske keramikere tinnglasur nord i Nederland, noe som erstattet den gamle blyglasuren. Denne keramikken med tinnglasur oppsto i [[Italia]] i det [[15. århundre]] og er bedre kjent som [[majolica]]. De første produktene fra Delft med denne glasuren bærer da også det navnet. 

Delfts blauw hadde sin blomstringsperiode fra 1650 til 1750. I den perioden ble [[koboltblå]]tt tatt i bruk som dekorfarge. Mye av fargestoffet ble importert fra [[Blaafarveverket]] i Buskerud. Så godt som samtlige keramikkprodusenter ble nedlagt i løpet av det [[18. århundre]], i 1794 var det ti fabrikker igjen. Dette hovedsakelig på grunn av mindre etterspørsel grunnet konkurransen fra rimelig, men kvalitativt god keramikk fra [[England]]. 

Fabrikken [[De Porceleyne Fles]] som ble grunnlagt i 1653 er den eneste som har vært kontinuerlig i drift siden det 17. århundre. Andre fabrikker er [[De Delftse Pauw]] og [[De Candelaer]], og alle disse har organiserte omvisninger for besøkende. Under disse omvisningene vises hvordan Delfts Blauw fremdeles fremstilles på samme vis som tidligere.
[[Fil:Delft Stadttor Oostport am Rijn-Schiekanaal mit Zuidergrachtbrug Zuidholland Niederlande Foto Wolfgang Pehlemann IMG 2340.jpg|thumb|upright 1|Delft "Oostport" ved Rijn-Schiekanaal med brygge til Zuidergracht]]

== Demografi ==
Delfts demografi kjennetegnes av en stor andel menn mellom 20 og 30 år. I 2002 var denne andelen omtrent det dobbelte av gjennomsnittet i Nederland. Andelen kvinner i den samme alderskategorien var omtrent 25% høyere enn landsgjennomsnittet. Grunnen til disse forskjellene er utvilsomt universitetet, som hovedsakelig tilbyr studier som tradisjonelt sett har vært populær blant menn.

== Attraksjoner ==
* [[Oude Kerk (Delft)|Oude Kerk]], den gamle kirken. Her er blant andre sjøhelten [[Piet Pieterszoon Hein]], [[Johannes Vermeer]] og [[Anton van Leeuwenhoek]] begravet.
* [[Nieuwe Kerk (Delft)|Nieuwe Kerk]], den nye kirken som ble reist mellom 1381 og 1496. Kirken benyttes som gravkapell av kongefamilien.
* [[Prinsenhof]] – tidligere kloster og bolig, nå museum
* [[Delft rådhus]]
* [[Gemeenlandshuis]]

== Kjente personer fra Delft ==
{{Kolonner}}
* [[Vilhelm I av Oranien|Willem van Oranje]] (1533 ([[Dillenburg slott|Dillenburg]]) - 1584 (Delft)), [[stattholder]], og "Nederlands [[landsfader]]"
* [[Michiel Jansz van Mierevelt|Michiel Jansz. van Mierevelt]] (1567–1641), maler
* [[Piet Pieterszoon Hein]] (1577-1629), nederlandsk admiral (sjøhelt)
* [[Willem van der Vliet]] (ca.1584–1642), maler
* [[Hugo Grotius]] (1583–1645), jurist 
* [[Adriaen van de Venne]] (1589–1662), maler
* [[Daniël Mijtens]] (c.1590-1647/48), maler
* [[Leonaert Bramer]] (1596–1674), maler
* [[Martin van den Hove]] (1605–1639), astronom og matematiker
* [[Hendrick Cornelisz. van Vliet]] (1611 el. 1612–1675), maler
* [[Willem van Aelst]] (1627–1683), maler
* [[Anton van Leeuwenhoek]] (1632–1723), hollandsk kjøpmann og vitenskapsmann
* [[Johannes Vermeer]] (1632–1675), maler
* [[Stien Kaiser]], skøyteløper
* [[Michaëlla Krajicek]], tennisspiller
* [[Arantxa Rus]], tennisspiller

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Kommuner i Zuid-Holland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Delft| ]]
[[Kategori:Byer i Zuid-Holland]]