Redigerer Delfi

{{Infoboks verdensarven
|tittel=Delfi
|bilde=Delphi Composite.jpg
|bildetekst=Amfiteateret sett ovenfra
|land=Hellas
|sted=Delfi
|år=1987
|sone=Europa
|kriterium=(i, ii, iii, iv, v & vi)
|nr=393
|posisjonskart=Hellas
|breddegrad=38.483333
|lengdegrad=22.5
|koordinatregion=GR
}}
'''Delfi''' ([[gresk]]: Δελφοί, ''Delfoi'') er både et [[arkeologi]]sk sted og en moderne by i [[Hellas]] i den sørvestlige forgreningen av fjellet [[Parnassos]] i dalen til [[Fokis]]. I [[antikkens Hellas|antikken]] var Delfi det viktigste [[orakel]]et i den greske verden og en betydelig helligdom for guden [[Apollon]] ved at han drepte slangen [[Python (mytologi)|Python]] her og beskyttet Jordens navle.

Apollons sted i Delfi var en fellesgresk helligdom hvor det hvert fjerde år fra og med 776 f.Kr.<ref name="miller96">Miller (2004), s. 96</ref> kom atleter fra hele den greske verden for å tevle i de pytiske leker. Det var den ene av fire fellesgreske leker, forløperen til dagens [[olympiske leker]]. Seierherrene ved Delfi ble gitt en laurbærkrans (''stephanos'') som seremonielt ble skåret fra et tre av en gutt som framstilte Apollons drap på Python.<ref name="miller96"/> Lekene ved Delfi skilte seg fra andre greske leker ved at det også var en egen ''mousikos agon'', musikalsk tevling.<ref name="miller95"/> Den greske verdenen følte ærefrykt for Delfi på grunn at i det indre ''hestia'' (ἑστία, [[Åre (ildsted)|«åre»]]) i Apollons tempel brant en evig flamme (ἄσβεστος φλόξ). Etter [[slaget ved Plataiai]] slukket de greske byene sin bål og brakte ny ild fra Hellas' åre ved Delfi. I opphavsfortellingene til flere av de greske kolonier ble kolonistene først viet ved Delfi.<ref>Burkert (1985), s. 61, 84.</ref> Oldtidens grekere forestilte seg at Delfi var sentrum for hele Jorden.

Det moderne Delfi er lokalisert umiddelbart vest for det arkeologiske stedet etter tidligere å ha vært en landsby i det arkeologiske området, men ble flyttet på slutten av 1800-tallet. Det arkeologiske museum i Delfi huser de antikke objektene funnet i Delfi. Det arkeologiske området Delfi ble i 1987 plassert på Unescos [[Verdensarven|verdensarvliste]].

==Beliggenhet==
Lokaliseringen av Delfi er i nedre [[Sentral-Hellas]], og ligger på en terrasseskråning langs fjellsiden av [[Parnassos]], og stedet omfatter Apollons helligdom, og oldtidens orakelet. Dette halvsirkulære anløpet er kjent som [[Faedriades]] og ligger over Pleistos-dalen.

Sørvest for Delfi, rundt 15&nbsp;km borte, ligger havnebyen [[Kirrha]] ved [[Korintbukta]].

==Apollon==
* ''Se hovedartikkel, [[Apollon]]''
[[Fil:Delphi Kastalische Quelle.jpg|thumb|[[Den kastaliske kilde]]n.]]
[[Fil:Temple of Apollo at Delphi from below with ivy.JPG|thumb|Apollons tempel, sett nedenfra den østlige enden.]]
[[Fil:Ancient athletics stadium at Delphi.JPG|thumb|Utsyn over idrettstadium ved Delfi, benyttet for de [[pythiske leker]]. Trappene/setene av stein ble bygget i romersk tid.]]
Navnet ''Delfoi'' kommer fra samme rotord som δελφύς, ''delphys'', «[[livmor]]», og kan indikere en arkaisk dyrkelse av [[Gaia]], den store jordgudinnen.<ref>Fontenrose, Joseph (1978): ''The Delphic Oracle: Its Responses and Operations, with a Catalogue of Responses''. s. 3–4.</ref><ref>Farnell, Lewis Richard (1896): ''The Cults of the Greek States'', bind III, Clarendon Press, Oxford, s. 8–10</ref> Apollon er knyttet til stedet ved hans epitet Δελφίνιος, ''Delphinios'', «delfinieren». Tilnavnet er knyttet til [[Klassiske delfiner|delfiner]] («livmorsfisker»), gresk δελφίς,-ῖνος, i [[De homeriske hymnene|den homerske hymne]] til Apollon (linje 400). Diktet gjenforteller [[legende]]n om hvordan Apollon først kom til Delfi i skikkelsen av en delfin og fraktet med seg prester fra [[Kreta]] på ryggen. Det homerske navnet på orakelet er Pytho (Πυθώ).<ref>Homer: ''Odysseen'', VIII, 80</ref> En annen [[legende]] sier at Apollon gikk til Delfi fra nord og stoppet ved [[Tempe (Hellas)|Tempe]], en by i [[Thessalia]] for å plukke [[laurbær]], en plante som var hellig for ham. Til minne om denne legenden fikk vinnerne av de [[pythiske leker]] en laurbærkrans plukket i Tempe.

Delfi var stedet for et betydelig tempel til [[Apollon|Foebos Apollon]] i tillegg til de pythiske lekene og det berømte orakelet. Selv i [[romersk]] tid fantes hundrevis av [[votivgave|votivstatuer]] slik de ble beskrevet av [[Plinius den yngre]] og sett av [[Pausanias (geograf)|Pausanias]].

Inngravert i tempelet var det tre fraser: «kjenn deg selv» (γνῶθι σεαυτόν), «ingenting til overmål» (μηδὲν ἄγαν) og «gi et løfte og [[Ate|ulykken]] er nær» (Ἑγγύα πάρα δ'ἄτη).<ref>[[Platon]]: ''Karmides'' 164d–165a.</ref> I antikken var opprinnelsen til disse frasene tilskrevet til en eller flere av [[de sju vise]].<ref>Platon: ''Protagoras'' 343a&ndash;b.</ref> I tillegg, i henhold til [[Plutark]]s [[essay]] om meningen av bokstaven «E ved Delfi» — den er også den eneste litterære kilde for denne inskripsjonen. Det skal ha vært innrisset en stor bokstav «E» ved tempelet. Denne bokstaven, [[epsilon]], betyr blant andre ting tallet [[5 (tall)|5]].<ref>Hodge, A. Trevor (Januar 1981): «The Mystery of Apollo's E at Delphi» i: ''American Journal of Archaeology'', årgang 85, nr. 1., s. 83-84.</ref> Både i antikken som i moderne tid har det blitt sådd tvil om ektheten av disse nevnte inskripsjonene.<ref>Parke, H. & Wormell, D. (1956): ''The Delphic Oracle'', Basil Blackwell, bind 1, s. 387–389.</ref> I henhold til Parke & Wormell er opphavet og forfatterskapet til de tre maksimer usikkert: «Mest sannsynlig var de populære ordtak som senere ble tilskrevet særskilte vismenn.»<ref>Parke & Wormell, s. 389.</ref>

I henhold til den homeriske hymne skjøt Apollon sin første pil som barn og som drepte slangen Python, sønn av [[Gaia]], som voktet stedet. For å sone drapet på Gaias sønn ble Apollon tvunget til å flykte og tilbrakte åtte år i tjenerarbeid før han kunne tilgitt tilbake. En festival, ''Septerla'',<ref name="article on Delphic Oracle">Seyffert: [http://www.ancientlibrary.com/seyffert/0178.html ''Dictionary of Classical Antiquities''] {{Wayback|url=http://www.ancientlibrary.com/seyffert/0178.html |date=20070202074730 }}, s. 175</ref> ble holdt hvert år og hvor den mytiske fortellingen ble gjentatt: drapet på slangen, flukten, soningen, og guddommens tilbakekomst.<ref name="article on Delphic Oracle"/> Navnet Python (avledet fra verbet ''pythein'', «å råtne») ble sagt å være det opprinnelige navnet for stedet i anerkjennelse av Apollons prestasjon.<ref name="miller95">Miller (2004): ''Ancient Greek Athletics'', s. 95</ref> [[De homeriske hymnene|Den homerske hymne]] til delfiske Apollon hevdet at oldtidens navn for Delfi hadde vært ''Krisa''.<ref>Hymn to Pythian Apollo, l. 254–274: Telphousa recommends to Apollo to build his oracle temple at the site of «Krisa below the glades of Parnassus».</ref>

De pythiske lekene ble holdt hvert fjerde år for å feire Apollons seier.<ref name="article on Delphic Oracle"/> En annen fast festival ved Delfi var ''Theophania'' (Θεοφάνεια), en årlig fest om våren for å feire Apollons tilbakekomst fra sitt vinterkvarter i [[Hyperborea]]. Festen kulminasjon var en visning av gudebilder, vanligvis skjult bak i helligdommen, i religiøs hensikt.<ref>Hall, James (1983): ''A History of Ideas and Images in Italian Art'', John Murray, London, ISBN 0719539714. s 70–71</ref>

''Theoxenia'' ble holdt hver sommer, sentrert rundt en fest for «gudene og sendebud fra andre stater». Mytene indikerer at Apollon drepte den [[Ktoniske guder|ktoniske]] slange Python, som var [[Pythia]] i kvinneskikkelse i eldre myter, men i henhold til en del senere redegjørelser ble Pythia hans hustru som levde siden av [[den kastaliske kilde]]n i Delfi, og ble deretter en tittel for prestinnen ved orakelet. Ifølge en myte hadde Python forsøkt å voldta [[Zevs]]' elskerinne [[Leto]] mens hun var gravid med Apollon og [[Artemis]]. Likene av paret ble drapert rundt hans bevingede stav, ''[[Merkurstav|kērukeion]]'', som symboliserte guden.<ref name="article on Delphic Oracle"/> Kilden fløt mot tempelet, men forsvant under jorden, skapte en kløft som det kom gass eller damp opp av og som gjorde det mulig for orakelet ved Delfi å komme med sine spådommer. Apollon drepte Python, men måtte straffes for det da han var Gaias sønn. Helligdommen for Apollon var antagelig opprinnelig dedisert Gaia og delt med [[Poseidon]].<ref name="article on Delphic Oracle"/> Navnet Pythia ble videreført som en tittel på det delfiske orakelet.

Den tyske forskeren [[Erwin Rohde]] mente at Python var en jordånd som ble erobret av Apollon og gravlagt under ''[[Omphalos]]'' (ὀμφαλός, «navle»), en hellig stein. Det er således et tilfelle hvor en gud setter opp et tempel for en annen gud.<ref>Rodhe, Erwin (1925): ''Psyche: The Cult of Souls and the Belief in Immortality among the Greeks'', overs. til engelsk fra 8. utg. av W. B. Hillis (London: Routledge & Kegan Paul, 1925; opptrykket av Routledge, 2000). s. 97.</ref> Et annet syn hevder at Apollon var en relativt nyere tillegg til den gresk gudeverden som opprinnelig hadde sin opprinnelige i [[Lydia]] i [[Anatolia]]. Det er også antydninger om at [[etruskerne]] opprinnelig kom fra nordlige Anatolia og dessuten dyrket Apollon. Det kan være at Apollon opprinnelig ble identifisert med den [[Mesopotamia|mesopotamiske]] ''Aplu'', en [[akkadisk]] tittel som hadde betydningen «sønn», opprinnelig gitt til pestguden [[Nergal]], sønn av [[Enlil]]. [[Apollon|Apollon Smintheus]], Απόλλων Σμινθεύς, «musedreperen»,<ref>Oppslagsord: [http://old.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2395523 σμινθεύς] {{Wayback|url=http://old.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2395523 |date=20091202133428 }} i Henry George Liddell, Robert Scott: ''A Greek-English Lexicon''</ref> fjernet mus, en kilde for sykdommer, således fremmet han forebyggende medisin.<ref>Forutsatt at grekerne var oppmerksomme på forbindelsen mus og rotter med smittsomme sykdommer.</ref>

== Orakelet ==
* ''Se hovedartikkel, [[Oraklet i Delfi]]''
[[Fil:Delphi-2.jpg|thumb|Utsyn over Delfi.]]
Delfi er kanskje mest kjent som orakelet ved helligdommen som var dedisert til Apollon i løpet av klassisk tid. I henhold til [[Aiskhylos]] i prologen til dramaet ''[[Orestien#Eumenidene|Eumenidene]]'' hadde det sin opprinnelse i forhistorisk tid og i dyrkelsen av [[Gaia]]. I den siste fjerdedelen av 700-tallet f.Kr. er det jevn økning i gjenstander som er funnet ved bosetningen i Delfi som var en ny post-mykensk bosetning fra slutten av 800-tallet f.Kr. Keramikk og bronsearbeider foruten også [[tripodofring]]er fortsatte i en økende strøm sammenlignet med [[Olympia (Hellas)|Olympia]]. Verken rekken av objekter eller tilstedeværelsen av kostbare ofringer viste at Delfi var fokus for et stort antall tilbedere, men store antallet av kostbare varer, ikke funnet ved noen annen tilsvarende helligdom på det greske fastlandet, støtter det synet.

Apollon talte til sine tilbedere gjennom sitt orakel: [[sibylle]]n eller prestinnen ved orakelet ved Delfi var kjent som [[Pythia]]. Hun måtte være en eldre kvinner av uklanderlig liv som ble valgt blant bøndene i området. Hun satt på en [[offer|tripod]] over en åpning i bakken under. Da Apollon drepte slangen [[Python (mytologi)|Python]] falt dens kadaver ned i denne sprekken, i henhold til legenden, og røykgasser steg opp fra slangens råtnende lik. [[Beruset]] av denne dampen ville sibyllen falle i en transe, noe som gjorde det mulig for Apollon å ta besittelse av hennes ånd. I denne tilstanden kom hun med sine profetier. Det har vært postulert at en gass med høyt nivå av [[eten]], kjent for produsere voldsomme transer eller ekstaser, kunne ha kommet ut av en slik åpning, men denne teorien er fortsatt diskutabel.<ref>Se Spiller, Hale, and de Boer (2000).</ref><ref>Roach, John (14. august 2001): [http://news.nationalgeographic.com/news/2001/08/0814_delphioracle.html «Delphic Oracle's Lips May Have Been Loosened by Gas Vapors»]. ''National Geographic''.</ref>

Mens Pythia var i transen kom hun med tale i ørske, antagelig en form for ekstatisk tale, og hennes tale i villelse eller ørske, ble «oversatt» av tempelets prester til elegante [[Poesi|vers]]. Folk konsulterte orakelet i Delfi om det meste, fra viktige saker av offentlig interesse til rent personlige affærer. Orakelet kunne ikke bli spurt i vintermånedene da dette var tradisjonelt den tiden da Apollon levde blant [[hyperborea]]erne. [[Dionysos]] ville isteden være den som oppholdt seg i tempelet i Apollons fravær.<ref>Se Fearn (2007), s. 182.</ref>

Forskeren H.W. Parke har skrevet at opprinnelsen til Delfi og dets orakel skjedde lenge før nedtegnet historie, og selv om dens opprinnelse er uklar, er den antagelig knyttet til dyrkelsen av [[Titan (gud)|titanene]], og da særlig jordgudinnen [[Gaia]].<ref>Parke, Herbert William; Wormell, Donald Ernest Wilson (1956): [http://books.google.no/books/about/The_Delphic_oracle.html?id=2eEZAAAAIAAJ&redir_esc=y ''The Delphic Oracle''], Blackwell, s. 3: «The foundation of Delphi and its oracle took place before the times of recorded history. It would be foolish to look for a clear statement of origin from any ancient authority, but one might hope for a plain account of the primitive traditions. Actually this is not what we find. The foundation of the oracle is described by three early writers: the author of the Homeric Hymn to Apollo, Aeschylus in the prologue to the Eumenides, and Euripides in a chorus in the Iphigeneia in Tauris. All three versions, instead of being simple and traditional, are already selective and tendentious. They disagree with each other basically, but have been superficially combined in the conventional version of late classical times.»</ref>

Orakelet fikk betydelig innflytelse over hele gresktalende verden, og hun ble konsultert før alle betydelige beslutninger: ved kriger, opprettelsen av kolonier og videre. Hun ble også respektert av andre land som var påvirket av gresk kultur, blant annet [[Lydia]], [[Karia]], og selv [[Oldtidens Egypt|Egypt]]. Orakelet var også kjent hos de tidlige romere. Romas syvende og siste konge, [[Lucius Tarquinius Superbus]], etter å ha sett en slange i nærheten av sitt palass, sendte en delegasjon, inkludert to av sine sønner, til orakelet.<ref>[[Titus Livius]]: ''Ab urbe condita'', 1.56</ref>

Orakelet hadde bidrag fra kongene i [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]]. Senere ble det plassert under beskyttelse av området [[Aitolia]] Etter en kort periode begynte påvirkningen fra [[Romerriket|romerne]] å dukket opp, og de beskyttet orakelet fra invasjoner og ødeleggelser fra [[barbar]]er i 109 og 105 f.Kr. En betydelig omorganisering ble innledet, men ble avbrutt av [[de mithridatiske kriger]] (mellom [[Pontos (oldtidsrike)|Pondos]] og [[Romerriket]]) og krigene til [[Lucius Cornelius Sulla|Sulla]], som selv stjal mange av de kostbare offergavene fra orakelet.

Invasjoner fra barbarer nordfra brente ned tempelet som allerede hadde blitt betydelig ødelagt av et [[jordskjelv]] i 83 f.Kr. Deretter forfalt orakelet og områdene rundt ble fattige. Den knappe lokalbefolkningen fikk problemer med å fylle de posisjonene som var påkrevd. Orakelets troverdighet sank også grunnet tvilsomme spådommer.

Da [[Nero]] kom til Hellas i [[66]] e.Kr. stjal han med seg over 500 av de beste statuene i Delfi og fraktet dem til Roma. Påfølgende romerske keisere fra det [[flaviske dynasti]] bidro derimot betydelig for stedet igjenoppbyggelse. Keiser [[Hadrian]] ga stedet fullstendig selvstyre. Også forfatteren [[Plutark]] var en betydelig faktor ved hans tilstedeværelse som yppersteprest.

[[Fil:John Collier - Priestess of Delphi.jpg|thumb|upright|''Prestinnen i Delfi'' (1891), maleri av John Collier]]
Imidlertid fortsatte barbariske angrep under styret til keiser [[Marcus Aurelius]], og plyndring og fjerning av statuer og andre rikdommer ved [[Konstantin den store]] bidro til ytterligere forfall. Det korte styret til [[Julian den frafalne|Flavius Claudius Julianus]] var ikke nok til å bedre tilstanden. Orakelet fortsatte fram til det ble endelig stengt av keiser [[Theodosius den store|Theodosius]] i [[395]]. Stedet var forlatt i bortimot 100 år inntil [[Kristendom|kristne]] begynte å bosette seg fast i området. De etablerte den lille byen Kastri en gang rundt [[600]].

== Den delfiske sibylle ==
* ''Se artikkel, [[Offertripod]]''
[[Den delfiske sibylle]] var en [[Legende|legendarisk]] [[profeti]]sk figur som det ble sagt ga sine profetier kort tid etter [[Trojakrigen]]. Spådommer ble tilskrevet henne i skriftlige samlinger av profetiske uttalelser, sammen med andre orakelfigurer som [[Bakis]]. Sistnevnte navn, Bakis (gresk: Βάκις, «taler») var et generelt navn eller en betegnelse på inspirerte profeter ved flere orakler i den gresktalende verden.<ref>Chisholm, Hugh, red. (1911): [http://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Bakis «Bakis»] i: ''Encyclopædia Britannica'' (11. utg.). Cambridge University Press</ref> Sibylle ved Delfi hadde ingen forbindelse med orakelet til Apollon, og skal ikke bli forveksles med [[Pythia]].<ref>Bowden, Hugh (2005): [http://books.google.com/books?id=SoSJLj3O3tYC&printsec=frontcover ''Classical Athens and the Delphic Oracle. Divination and Democracy'']. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-53081-4. s. 14: «They may learn about the mysterious Delphic Sibyl, a mythical prophetess unrelated to the traditions of the oracle itself.»</ref> Pythia er den som kjent som orakelet ved Delfi og var Apollons prestinne ved hans tempel. Det delfiske orakel ble etablert på 700-tallet f.Kr. og det siste nedtegnede svar fra henne var i [[393]] e.Kr. da keiser [[Theodosius den store|Theodosius]] beordret alle hedenske templer stengt.

Den delfiske sibylle var i henhold til en sen kilde en datter av mytiske [[Lamia (mytologi)|Lamia]] som igjen var en datter av sjøguden [[Poseidon]].<ref>Pausanias: [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Paus%2e+10%2e12%2e1 ''Description of Greece''] («Beskrivelse av Hellas»). Cf. 10.12.1 og framover.</ref> Sybilen kom til Delfi fra [[Troas]] før krigen med [[Troja]] begynte. Det er mange [[myte]]r om henne og de færreste konsistente, og det var også flere profetiske figurer som ble kalt for [[Sibylle]] i den gresk-romerske verden. En av de mest berømte var lokalisert ved [[Kumae]], en gammel gresk bosetning nordvest for [[Napoli]] i [[Italia]].

== Amfiktyoniske råd ==
* ''Se artikkel, [[Amfiktyoni]]''
Det amfiktyoniske råd var en forsamling av representanter fra seks greske stammer som kontrollerte Delfi og også det fireårlig pytiske leker. De møttes hvert halvår og kom fra Thessalia og [[Sentral-Hellas|sentrale Hellas]]. Over tid fikk byen Delfi mer og mer egenkontroll og rådets makt minsket tilsvarende.

== Bygninger og strukturer ved Delfi ==
Bosetning ved stedet i Delfi kan bli sporet tilbake til [[neolittisk tid]] ([[steinalderen]]). Det var betydelig bosetning og bruk av stedet også fram til begynnelsen av den mykenske perioden (1600–1100 f.Kr.). De meste av de ruiner som er overlevd fram til i dag er datert fra den mest aktive perioden på 500-tallet f.Kr.<ref>[http://www.ancient-greece.org/archaeology/delphi-archaeology.html «Delphi Archaeological Site»], ''Ancient-Greece.org''</ref>

=== Apollons tempel ===
[[Fil:Delfi Apollons tempel.jpg|thumb|upright|left|Apollons tempel]]
[[Fil:Santuario de Apolo Pitio.gif|thumb|350px|Plantegning av Apollons helligdom ved Delfi. Tempelet i midten, teateret over, og den bratte ankomsten opp til bygningene.]]
[[Ruiner|Ruinene]] av tempelet ved Delfi som er synbare i dag er datert fra 300-tallet f.Kr. Det er en [[Dorisk søyleorden|dorisk bygning]] med søyler i den frontale ''[[portiko]]'' (inngang). Tempelet ble reist på levningene av et tidligere tempel datert til 500-tallet f.Kr., og dette ble igjen reist på et enda eldre tempel fra 600-tallet f.Kr., en konstruksjon som er blitt tilskrevet arkitektene Trophonios og Agamedes.<ref name="Ancient-Greece">[http://www.ancient-greece.org/architecture/delphi-temple-of-apollo.html «Temple of Apollo at Delphi»], ''Ancient-Greece.org''</ref>

Tempelet fra 500-tallet f.Kr. ble kalt for «Alkmeonidæ-tempelet» til ære for den [[athen]]ske familien som finansierte byggingen etter at det foregående hadde blitt ødelagt av en brann. Den nye bygningen var en dorisk rektangulær bygning med 6 ganger 15 søyler henholdsvis i foran og bak og på flankene. Tempelet ble rasert i 373 f.Kr. i et [[jordskjelv]]. Av en tilsvarende proporsjon til det andre tempelet er det beholdt det samme mønsteret på 6 ganger 15 søyler rundt [[stylobat]] (søylefoten).<ref name="Ancient-Greece"/> Arbeidet bak dette tempelet er tilskrevet de [[korint]]iske arkitektene Spintharos, Xenodoros, og Agaton mens pedimentskulpturene ([[fronton]] eller gavlfeltet) var gjort av skulptørene [[Praxias og Androsthenes|Praxias]] og [[Praxias og Androsthenes|Androsthenes]] fra Athens. Intet er gjenfunnet av dette arbeidet, og det er mulig at de ble fraktet vekk til [[Roma]] av keiser [[Nero]] allerede på [[100-tallet]] e.Kr.<ref name="odysseyadventures">[http://www.odysseyadventures.ca/articles/delphi/articleDelphi02b.html The Temple of Apollo]</ref> På innsiden var [[adyton]], det hellige senteret for del delfiske orakelet og setet til Pythia. Svært lite er kjent om tempelets indre arrangement.

Dette tempelet ble tungt ødelagt under de [[Trakia|trakiske]] angrepene i 88 f.Kr., men restaurert av keiser [[Domitian]] rundt 200 år senere. Tempelet overlevde fram til [[390]] e.Kr. da den kristne keiser [[Theodosius den store|Theodosius]] fikk stoppet orakelet i [[kristendom]]mens navn ved å ødelegge tempelet, statuene og andre kunstgjenstander. Hensikten var å fjerne alle spor av [[hedendom]].
<ref name="Ringp185">Ring, Trudy; Salkin, Robert M.; La Bod, Sharon (1995): [http://books.google.no/books?id=74JI2UlcU8AC&pg=PA185&dq=Temple+of+Apollo+delphi++theodosius&hl=en&ei=6BgCTKTLFcH68AafmNnBDQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&redir_esc=y#v=onepage&q=Temple%20of%20Apollo%20delphi%20%20theodosius&f=false ''International Dictionary of Historic Places: Southern Europe''], Taylor & Francis Group, s. 185</ref>

Fullstendig fjernet ble ikke tempelet likevel ikke. Dets fundament har blitt bevart sammen med flere av de doriske søylene. Disse var blitt gjort av porøs [[kalkstein]], som er et ganske bløtt materiale, og det bidratt til forfallet. Ved en [[Frankrike|fransk]] arkeologisk undersøkelse ble fundamentene fra den ytre søylegangen og [[cella]] rekonstruert sammen med en del av søylene.<ref name="odysseyadventures"/>

=== Skattekammere ===
[[Fil:Treasury_of_Athens_at_Delphi.jpg|thumb|upright|left|Skattkammeret til [[Athen]], bygget til minne om deres seier i [[slaget ved Marathon]].]]
Fra inngangen ved stedet, fortsettende oppover skråningen og nesten fram til tempelet, var det et stort antall votivstatuer og tallrike kostbarheter. Disse var gitt, plassert og bygd av de ulike greske bystatene — både de oversjøiske som fra det greske fastlandet — for minnes og feire seirer og for å takke orakelet for hennes råd, noe som forstått som å ha bidratt til de militære seirene. De er kalt for «skatter» ettersom de holdt ofringer gitt til Apollon; de var ofte en ''tithe'', en [[tidende]] del av krigsbyttet. Det meste imponerende av det nå restaurerte, var det athenske skattekammeret, bygget for å hylle [[Athen]]s seier i [[slaget ved Marathon]] i [[490 f.Kr.]].

I tillegg forteller [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] at på tiden til den persiske invasjon i [[480 f.Kr.]] ble athenerne rådet av orakelet om legge tro i deres «tremurer» — og de valgte å forstå dette rådet som å bety deres flåte og vant deretter det berømte [[slaget ved Salamis]] Flere av skattekamrene, blant dem det sifniske skattkammer, gitt av øya [[Sifnos]]. Borgerne av Sifnos ga en tidende av utbyttet fra deres gullgruver fram til gruvedriften fikk en brå slutt da havet strømmet inn i gruvegangene.

Andre identifiserte skattekamre var de til [[Sikyon]],<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/artifact;jsessionid=11F61F196EE63EAAA103C227985689A0?name=Delphi%2C+Treasury+of+the+Sikyonians+(III)&object=Building Delphi, Treasury of the Sikyonians (III) (Building)], ''Perseus''</ref> [[Boiotia]],<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/artifact;jsessionid=B0A983546965448875E3A2522498C9B5?name=Delphi%2C+Treasury+of+the+Boeotians+(VII)&object=Building Delphi, Treasury of the Boeotians (VII) (Building)], ''Perseus''</ref> og [[Theben (Hellas)|Theben]].<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/artifact;jsessionid=F024434CC1591A399F7699057F7F5274?name=Delphi%2C+Treasury+of+the+Thebans+(VI)&object=Building Delphi, Treasury of the Thebans (VI) (Building)], ''Perseus''</ref> Et av de største skattekamrene var det til [[Argos]] som ble bygget i sen dorisk periode. Folket på Argos var svært stolte over å kunne etablere deres sted blant de andre greske bystatene. Det ble fullført i 380 f.Kr., og hadde sin inspirasjon hovedsakelig fra Heratempelet i [[Argolida|Argolis]].

Som et resultat av disse skattene, gjennom beskyttelsen fra amfiktyoniske rådet, fikk Delfi funksjon som ''de facto'' sentralbank for [[antikkens Hellas]]. Det var misbruket av disse skattene av [[Filip II av Makedonia|Filip av Makedonia]], og senere plyndringen av Delfi av barbarer fra nord, foruten senere også av [[Lucius Cornelius Sulla|Sulla]], den [[romersk]]e [[diktator]], som førte til nedgangen for den greske sivilisasjon, og den tilsvarende framgangen for [[Roma]].

=== Khíos' alter ===
Lokalisert foran tempelet til Apollon sto hovedalteret til helligdommen. Det var betalt og bygget av folket på [[Khíos]]. Det er datert til 400-tallet f.Kr. grunnet inskripsjon på dens listverk. Det er gjort helt og holdent av svart marmor, unntatt fundamentet og listverket, og ga antagelig et storstilt inntrykk. Det ble restaurert i [[1920]].<ref name="ministry">[http://www.culture.gr/2/21/211/21110a/e211ja01.html Delphi] {{Wayback|url=http://www.culture.gr/2/21/211/21110a/e211ja01.html |date=20050401090258 }}, ''Hellenic Ministry of Culture''.</ref>

=== Athenernes ''stoa'' ===
[[Fil:rock-of-Sibyl2.jpg|right|thumb| Sibyllesteinen]]
[[Stoa]] ledet nordøst fra hovedhelligdommen. Det ble bygget i [[Jonisk søyleorden|jonisk stil]] og besto av syv riflete søyler, utskåret i stein i et helt stykke, noe som var svært uvanlig da de fleste søyler ble konstruert fra en rekke blokker som siden ble føyd sammen. Inskripsjonen på [[stylobat]]en indikerer at den ble bygd av athenerne etter deres seier over perserne i sjøslaget i 478 f.Kr. og hadde til hensikt å huse deres krigstrofeer.<ref name="ministry"/> Bakmuren på stoa inneholdt bortimot et tusen inskripsjoner; angivelig var enhver [[slave]] som ble frigitt i Athen forpliktet til å nedtegne en kort biografi her som forklarte hvorfor han hadde fortjent friheten.

=== Sibyllesteinen ===
Den såkalte Sibyllesteinen er en utstikker fra fjellet som kan minne om en [[prekestol]]. Den står mellom det athenske skattekammeret og Athens stoa langs den hellige veg som fører opp til Apollons tempel i det som i dag er Delfis arkeologiske området. Det er hevdet, blant annet av Pausanias, at det var dette stedet hvor sibyllen ga sine profetier.<ref>[http://www.greek-thesaurus.gr/delphi-Sibyl-rock.html The Sibyl rock] {{Wayback|url=http://www.greek-thesaurus.gr/delphi-Sibyl-rock.html |date=20090916201718 }}</ref>

=== Amfiteateret ===
Det antikke teateret ved Delfi ble bygget lengst opp i skråningen fra Apollons tempel, noe som ga tilskuerne et utsyn over hele helligdommen og dalen nedenfor. Den ble opprinnelig bygget på 300-tallet f.Kr., men ble ombygd ved flere anledninger. Dens 35 rader kan ta imot rundt 5000 tilskuere.<ref name="Ancient-Greece"/>

=== Tholos ===
[[Fil:Athina Pronaia Sanctuary at Delphi.jpg|350px|thumb|Tholos ved helligdommen til Athene Pronaia]]
[[Fil:Delphi stadium DSC06305.jpg|thumb|Stadium, overfor helligdommen og teateret.]]
[[Tholos]]en ved helligdommen til [[Athene|Athene Pronaia]] er en sirkulær bygning som ble bygget en gang mellom 380 og 360 f.Kr. Den består av 20 doriske søyler arrangert med en ytre diameter på 14,66 meter og med 10 [[Korintisk søyleorden|korintiske]] søyler på innsiden.

Tholosen står omtrent 899 meter fra hovedruinene ved Delfi. Tre av de doriske søylene har blitt restaurert, noe som har gjort det til det mest populære stedet ved Delfi som turistene tar bilder av.

Den romerske arkitekten [[Vitruvius|Marcus Vitruvius Pollio]] noterte i verket ''[[De architectura|De Architectura libri decem]]'' («Ti bøker om arkitektur»)<ref>Vitruvius: ''De Architectura libri decem'', vii, introduksjonen</ref> at Teodoros fra Fokis var arkitekten av «den runde bygning» i Delfi.

=== Gymnasion ===
[[Gymnasion]], som ligger rundt 800 meter unna hovedhelligdommen, besto av en rekke bygninger som ble benyttet av ungdommen ved Delfi som treningsfasilitet for tevling i idrettsleker, foruten også for sosialisering og intellektuelle sysler. Hovedbygningen besto av to etasjer: en stoa på det øvre nivå som ga en åpen plass, og en palaestra, basseng og bad på nedre etasje. Disse badene ble sagt å ha magisk kraft, og ga energi til å kommunisere med selveste Apollon.<ref name="ministry"/>

=== Stadium ===
Stadium er lokalisert lengre opp i åsen, bortenfor ''via sacra'' og amfiteateret. Det ble opprinnelig bygd på 400-tallet f.Kr., men ble endret i senere århundrer. Den siste betydelige ombyggingen skjedde på 100-tallet e.Kr. under støtte av Herodus Atticus da steinsetene ble bygd og en inngang med buehvelving. Det kunne ta imot 6500 tilskuere og løpebanen var 177 meter lang og 25,5 meter bred.<ref>[http://www.ancient-greece.org/architecture/delphi-stadium.html Delphi Stadium], ''Ancient-Greece.org''.</ref>

=== Hippodrome ===
[[Hippodrom]]en, stadium for [[hest]]eveddeløp, som hadde løp under de pytiske leker, har man derimot ikke funnet spor av, men stedet lokalisering og en del levninger av murene har ført til konklusjonen at det var på et plan unna byens hoveddel og godt unna ''peribolos'', forgården til Apollons helligdom.<ref>Miller (2004), s. 101</ref>

=== Den mangekantete muren ===
Den polygonale (mangekantete) muren ble bygget i 548 f.Kr. for å støtte terrassen som huset konstruksjonen av det andre tempelet til Apollon. Dets navn er tatt fra det polygonale murarbeidet som det ble konstruert som.<ref name="ministry"/>

=== Den kastaliske kilde ===
[[Fil:DelphiSpringRoman.JPG|thumb|Den kastaliske kilde.]]
Den hellige kilde i Delfi ligger ved en fjellsprekk i Delfi. Den kalles for [[Den kastaliske kilde]] etter nymfen [[Kastalia]] som myten forteller at Apollon forvandlet til en vannkilde. Det er to kilder som begge mottar vann fra den samme opphavet. De er datert tilbake til henholdsvis arkaisk og romersk periode. Den sistenevnte hogd ut av fjellet.

=== Atletstatuer ===
Delfi er berømt for sine mange statuer over atleter. Det er kjent at [[Olympia (Hellas)|Olympia]] opprinnelig hadde langt flere statuer, men tiden førte til at mange ble ødelagte, og da var det Delfi som var det fremste steder for atletiske statuer.<ref name="miller98">Miller (2004), s. 98</ref> [[Kleobis og Biton]], to brødre som berømte for sin styrke, er modellert i to av de tidligst kjente atletstatuene ved Delfi. Statuene feirer deres prestasjon ved å trekke deres mors vogn flere km til Heras helligdom da de ikke hadde okser som trekkdyr. Naboene var imponerte og deres mor ba Hera om å gi brødrene den største gave. Da de gikk i gudinnens tempel, falt de begge i søvn og våknet aldri opp igjen. Således døde de mens deres ry var på det høyeste, hvilket var den fremste gave.<ref name="miller98"/>

Bronsestatuen ''[[Vognkjøreren fra Delfi]]'' er et annen minne som har overlevd århundrene. Det er en av de mest kjente statuene fra antikken. Vognkjøreren har mistet mye av den opprinnelige statuen, som hans vogn og den venstre armen, men hva som gjenstår er uansett så imponerende i sin kunstneriske perfeksjon at han står, i dag plassert i Delfis arkeologiske museum, som en hyllest til atletkunsten i gresk kunst fra antikken.<ref name="miller98"/>

== Arkitektonisk tradisjoner ==
Antikkens tradisjon preget de fire templene som ble oppført etter hverandre på stedet før brannen i 548-547 f.Kr. og deretter fikk [[alkmaionidene]], en adelsfamilie fra Athen, bygd et femte tempel. Den greske poeten [[Pindar]]os hyllet alkmaionidenes tempel i sine ''Pythiske sanger''<ref>Pindar: ''Pythiske sanger'' 7.8-9</ref> og han ga også detaljer om den tredje bygningen.<ref>Pindar: ''Paean'' 8. 65-75</ref> Andre detaljer er gitt av [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]<ref>Pausanias, 10.5.9-13</ref> og [[De homeriske hymnene|Homerisk hymne til Apollon]]<ref>''Homerisk hymne til Apollon'', 294 ff.</ref> Det første tempelet skal etter sigende å ha blitt bygget av olivengreiner fra [[Tempe (Hellas)|Tempe]]. Det andre ble bygget av bier av bivoks, men ble mirakuløst fraktet vekk av en mektig vind og havnet langt vekk hos [[Hyperborea]]. Det tredje, som Pindaros beskrev, ble skapt av gudene [[Hefaistos]] og [[Athene]], men dets byggtekniske detaljer omfattet sirenelignende figurer eller «fortryllende kvinner» hvis skadelige sanger fikk til sist [[De tolv olympiske guder|de olympiske gudene]] til å skjule tempelet ved å grave det ned i jorden. I henhold til Pausanias ble det faktisk ødelagt av jordskjelv og brann. Det fjerde tempelet ble sagt å ha blitt bygget av stein av de berømte arkitektene Trophonios og Agamedes.<ref>Struck, Peter T.: [http://www.classics.upenn.edu/myth/php/tools/dictionary.php?method=did&regexp=2309&setcard=1&media=1&link=0 Trophonius and Agamedes], classics.upenn.edu</ref><ref>Bowra, C.M. (1964, opptrykk 2000): ''Pindar'', Oxford University Press, s. 373-375</ref>

== Arkeologiske undersøkelser ==
[[Fil:Delphiroad.JPG|thumb|Vegen til museet i Delfi og stedet.]]
Antikkens sted Delfi ble dekket av landsbyen Kastri siden [[middelalderen]]. Beboerne hadde benyttet marmorsøylene og andre byggdeler for å bygge sine fattige hus, noe som var en vanlig måte å gjenoppbygge byer som var delvis eller helt ødelagt, særlig etter jordskjelvet i 1580 som la mange byer i [[Fokis]] i grus. I [[1893]] hadde [[arkeolog]]er fra [[École française d’Athènes]] (EfA), Den franske (arkeologiske) skole i Athen, lokalisert stedet for antikkens Delfi.<ref>[http://www.greeka.com/greece-archaeological-sites.htm Greece Archaeological sites] {{Wayback|url=http://www.greeka.com/greece-archaeological-sites.htm |date=20121004032546 }}, Greeka.com</ref> Før det var mulig å gjøre en systematisk undersøkelser av stedet, måtte landsbyen fjernes, men landsbyboerne motsatte flytting. Muligheten for relokalisering av landsbyen kom da den ble ødelagt av et nytt jordskjelv og beboerne ble tilbudt en helt ny landsby et annet sted, vest for den gamle landsbyen. De franske arkeologene fjernet store mengder med jord fra stedet og avdekket betydelige bygninger og strukturer som tilhørte Apollons helligdom og av Athene Pronaia sammen med tusenvis med levninger av objekter, inskripsjoner og skulpturer.<ref name="ministry"/><ref>E. A. G.: [http://www.jstor.org/discover/10.2307/623967?uid=3738744&uid=2129&uid=2&uid=70&uid=4&sid=21101501879107 «Archaeology in Greece - 1893-4»] i: ''The Journal of Hellenic Studies'' Vol. 14, (1894), The Society for the Promotion of Hellenic Studies, s. 224-232</ref>

Hele stedet er i dag et arkeologisk område og samtidig et av de mest populære turistmål i Hellas. Det er lett tilgjengelig fra Athen på en dagstur, og kan også kombineres med vintersport på Parnassosfjellet foruten også strendene ved kysten av Fokis.

Stedet er også beskyttet som et sted av særskilt naturskjønnhet og utsikten derfra er også beskyttet: ingen moderne industrielle artefakter kan bli sett fra Delfi, annet enn veganlegg og kraftledninger som er uunngåelig.

== Det moderne Delfi ==
=== Byen ===
[[Fil:Museuarqueologicodelfos.jpg|thumb|Det arkeologiske museet i Delfi]]
Det moderne Delfi er lokalisert umiddelbart vest for det arkeologiske stedet og er således et populært turistmål. Det er en stor motorveg som knytter stedet til [[Amfissa]] sammen med Itea og Arachova. Det er mange hoteller og gjestgiverier i byen, sammen med mange restauranter og puber. Hovedgatene er smale og ofte en envegskjørt. Delfi har også en barneskole, videregående skole, en kirke, og en ''plateia'' (torg). Den transeuropeiske fotsti E4 går gjennom østenden av byen. I tillegg til fortidsinteressen tiltrekker også Delfi turister som besøker skisenteret på Parnassos og de populære kystbyene i regionen.

Delfis arkeologiske museum ligger ved foten av det arkeologiske hovedkomplekset på østsiden av landsbyen og på nordsiden av hovedvegen. Museet huser en rik og imponerende samling tilknyttet antikkens Delfi, inkludert den tidligst kjente noter av en melodi, den berømte statuen av ''[[Vognkjøreren fra Delfi]]'', gullskatter gravd fram langs den hellige vegen, og fragmenter av relieffer fra sifnosiske skattekammer. Umiddelbart tilstøtende til utgangen finnes inskripsjonen som nevner den romerske prokonsul [[Lucius Junius Gallio Annaeanus|Gallio]], bror av forfatteren [[Seneca den yngre|Seneca]].

Ankomst til museet og hovedkomplekset er adskilt og krever billetter. Det er en lite kafé og postkontor ved museet. Noe lengre øst på sørsiden av hovedvegen er Gymnasion og Tholos. De er fri tilgang til disse stedene.

I [[1997]] utpekte Delfi miljøaktivisten  [[Franz Weber]] til en æresborger.

===Kommunen ===
Kommunen Delfi ble opprettet ved reformen av lokale myndigheter i [[2011]] ved at 8 tidligere kommuner ble slått samme. Kommunen består av følgende byer og landsbyer:<ref name=Kallikratis>[http://www.kedke.gr/uploads2010/FEKB129211082010_kallikratis.pdf Kallikratis-loven] {{Wayback|url=http://www.kedke.gr/uploads2010/FEKB129211082010_kallikratis.pdf |date=20170427081550 }} (PDF), det gresk innenriksdepartementet (på gresk)</ref>
*[[Amfissa]]
*Delfi
*[[Desfina]]
*[[Galaxidi]]
*[[Gravia]]
*[[Itea]]
*[[Kallieis]]
* Parnassos

Det administrative setet for kommunen er i den største byen, Amfissa. Den totale antallet beboere i kommunen er 32 263. Byen Delfi 2 373 beboere mens den totale befolkningen i den kommunale enheten Delfi som inkluderer Chrisso (antikkens Krissa) er 3511.<ref name=Kallikratis/>

== Se også ==

*[[Delfis arkeologiske museum]]
*[[Themistoklea]] (også stavet Aristoklea), prestinne ved Delfi på 500-tallet f.Kr. som også var filosof og matematiker. Hun var søster eller lærer av [[Pythagoras]]. Etter at han skapte begrepet «filosof», ble hun den første kvinne som fikk denne betegnelsen.

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
;Antikke kilder
*[[Herodot]]: ''Historier''
*[[Plutark]]: «Liv»
*[https://web.archive.org/web/20081025121210/http://omacl.org/Hesiod/hymns.html Homerisk hymne til pythiske Apollon]

;Annen litteratur
* Broad, William J. (2006): [http://books.google.com/books?id=8Oi_sVWIXLAC&printsec=frontcover ''The Oracle: Ancient Delphi and the Science Behind its Lost Secrets''], New York : Penguin, ISBN 1-59-420081-5.
*[[Walter Burkert|Burkert, Walter]] (1985): ''Greek Religion''.
* Connelly, Joan Breton (2007): [http://books.google.com/books?id=4Cj0ueSqyVQC&printsec=frontcover ''Portrait of a Priestess: Women and Ritual in Ancient Greece''], Princeton University Press. ISBN 0691127468
* Farnell, Lewis Richard (1896–1909): ''The Cults of the Greek States'', 5 bind, Clarendon Press. (særlig, [http://books.google.com/books?id=9J0wnXWZmL8C&printsec=toc&source=gbs_summary_r&cad=0#PPR1,M1 bind III] og [http://books.google.com/books?id=ewIIU_JNarIC&printsec=titlepage&source=gbs_summary_r&cad=0 bind IV] om prestinnene og Delfi).
* Fearn, David (2007): ''Bacchylides: Politics, Performance, Poetic Tradition''. Oxford University Press. ISBN 9780199215508
* Fontenrose, Joseph Eddy (1978): ''The Delphic oracle, its responses and operations, with a catalogue of responses'', Berkeley: University of California Press. ISBN 0520033604
* Fontenrose, Joseph Eddy (1974): ''Python; a study of Delphic myth and its origins'', New York, Biblio & Tannen. ISBN 081960285X
* Goodrich, Norma Lorre (1989): ''Priestesses'', New York: F. Watts. ISBN 0531151131
*Hall, Manly Palmer (1928): [http://www.sacred-texts.com/eso/sta/index.htm ''The Secret Teachings of All Ages'']
* Manas, John Helen (1947): [http://books.google.com/books?id=W9300nUf4uMC&printsec=frontcover ''Divination, ancient and modern''], New York, Pythagorean Society.
* Miller, Stephen G. (2004): ''Ancient Greek Athletics'', New Haven and London: Yale University Press
*Parke, Herbert William (1939): ''History of the Delphic Oracle''.
*Rohde, Erwin (1925): ''Psyche''.
*[[Martin Litchfield West|West, Martin Litchfield]] (1983): ''The Orphic Poems''. ISBN 0-19-814854-2.
* Seyffert, Oskar (1895): [http://www.ancientlibrary.com/seyffert/index.html ''Dictionary of Classical Antiquities''] {{Wayback|url=http://www.ancientlibrary.com/seyffert/index.html |date=20090225171700 }}, London: W. Glaisher.

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20121211025720/http://www.efa.gr/accueil.html Ecole française d'Athènes] (på fransk)
* [http://www.isidore-of-seville.com/oracles/ Orakelet ved Delfi og antikke orakler] {{Wayback|url=http://www.isidore-of-seville.com/oracles/ |date=20050801082640 }}
* [http://www.travel-to-arachova.com/delphi.php Delfi guide] {{Wayback|url=http://www.travel-to-arachova.com/delphi.php |date=20090228083936 }} 
* [https://web.archive.org/web/20070102100710/http://hellas.teipir.gr/prefectures/greek/Fokidas/Delfoi.htm Delfi] (på gresk)
* [http://www.livius.org/a/greece/delphi/delphi.html Delfi] {{Wayback|url=http://www.livius.org/a/greece/delphi/delphi.html |date=20071224080139 }}, billedarkiv, ''Livius.org''
* Hart, Eloise: [http://www.theosophy-nw.org/theosnw/world/med/me-elo.htm «The Delphic Oracle»]
* [http://psychicinvestigator.com/demo/DELPHI.htm «The Delphic oracle»] {{Wayback|url=http://psychicinvestigator.com/demo/DELPHI.htm |date=20070107021224 }}
* [http://www.aroundparnassos.com Guide til antikkens Delfi og fjellet Parnassos]
;Geologi ved Delfi
* Hale, John R. et al.: [http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=questioning-the-delphic-o «Questioning the Delphic Oracle: When science meets religion at this ancient Greek site, the two turn out to be on better terms than scholars had originally thought»], i ''Scientific American'' August 2003
* Roach, John: [http://news.nationalgeographic.com/news/2001/08/0814_delphioracle.html «Delphic Oracle's Lips May Have Been Loosened by Gas Vapors»] i ''National Geographic news'', August 2001
* Alden, Andrew: [https://web.archive.org/web/20050919203237/http://geology.about.com/cs/odds_and_ends/a/aa081901a.htm Geologien ved Delphi], About.com
* Higgins, Michael & Higgins, Reynold: [https://web.archive.org/web/20090618020320/http://geologie.uqac.ca/~mhiggins/greece.htm ''A Geological Companion to Greece and the Aegean''], Cornell University Press, 1996
;Bilder
* [http://www.flickr.com/photos/schumata/tags/delphi/ Bilder fra Delfi, museum og ruiner]

{{Verdensarven Hellas}}
{{Gresk mytologi}}
{{Portal|Arkeologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Orakler]]
[[Kategori:Byer i Hellas]]
[[Kategori:Arkeologiske steder i Hellas]]
[[Kategori:Byer i antikkens Hellas]]
[[Kategori:Kommuner i Hellas]]
[[Kategori:Fokis]]