Redigerer Dekameronen

{{Kursiv tittel}}
:''For den italienske filmen, se [[Dekameronen (film)]]
{{Infoboks bok}}
[[Image:Boccaccio - Decameron, MCCCCLXXXXII ad di XX de giugno - 3852856 Scan00015.tif|thumb|''Dekameronen'', 1492]]
[[Fil:Fortune wheel (15c., French).jpg|thumb| Illustrasjon fra et annet Boccacio-verk.]]
'''''Dekameronen''''',  [[italiensk]] tittel '''''Il Decameron''''', (fra [[gresk]] ''deka'' (δέκα) ti; ''hemera'' (ἡμέρα) dager) regnes som [[Giovanni Boccaccio]]s viktigste litterære verk. Det er en novellesamling med 100 historier. Samlingen ble sannsynligvis påbegynt i [[1350]] og fullført i [[1353]]. Boken er skrevet i henhold til [[middelalderens allegori]]ske opplegg, preget av pikante fortellinger, gjerne av erotisk tilsnitt, men også tragiske. Fortellingene har inspirert forfattere som blant annet [[Margrete av Navarra]], [[Geoffrey Chaucer]] og [[William Shakespeare]].

==Rammefortellingen== 
Da [[Svartedauen|pesten]] kommer til [[Firenze]], i [[1348]], flykter sju unge kvinner og tre unge menn, sammen med tjenerskap, ut av byen for å unngå å bli smittet. De bosetter seg på et slott eller en herskapsvilla, hvor de tilbringer tiden med å fortelle hverandre historier i ti dager. Hver dag skal hver av dem fortelle én historie for de andre ni. Dermed ender vi opp med 100 historier, men på grunn av forfatterens inngripen på dag fire blir det totale antallet 101. Det står også beskrevet hvordan de inntar festmåltidene sine, og utenom de 101 historiene forekommer det også samtaler mellom de sju kvinnene og de tre mennene.

==''Dekameronen'' som allegori==
Verket har flere allegoriske tilsnitt. Blant annet har tallsymbolikken med ti personer blitt tolket til at de sju kvinnene tilsammen symboliserer de fire [[kardinaldyd]]ene: rettferdighet, mot, visdom og måtehold, samt [[de tre teologale dyder]]: tro, håp og kjærlighet.
Boccacio sier selv at navnene han ga de ti personene er beskrivende for deres karakterer. I den italienske utgaven heter kvinnene: Pampinea, Fiammetta, Filomena, Emilia, Lauretta, Neifile og Elissa, mens mennene heter Panfilo, Filostrato og Dioneo.

==Forgjenger til [[novelle]]sjangeren==
''Novella'', som var et av ordene Boccaccio brukte om historiene i forordet til ''Dekameronen'', var for første gang blitt brukt som beskrivelse på korte prosaberetninger, bare få år før ''Dekameronen'' kom ut. Slik la Boccaccio fundamentet for sjangeren som gradvis utviklet seg til den moderne novellen slik vi kjenner den i dag (selv om fortellende kortprosa også har en tradisjon før fortellingene i ''Dekameronen'', eksempelvis flere fortellinger fra [[Bibelen]]).<ref>Haarberg, Selboe, Aarset (2007): Verdenslitteratur. Den vestlige tradisjonen. Side 183-184. Oslo. ISBN 978-82-15-00696-3</ref>

==Paralleller til arabisk litteratur==
Flere av novellene i ''Dekameronen'' drar på fortellinger fra den arabiske litterære tradisjonen, og i noen av fortellingene opptrer også arabere. Religion er også et tema i flere av historiene, for eksempel tredje fortelling første dag, hvor datidens tre store religioner, kristendommen, islam og jødedommen, på sympatisk vis blir sidestilt.<ref>Haarberg, Selboe, Aarset (2007): Verdenslitteratur. Den vestlige tradisjonen. Side 184. Oslo. ISBN 978-82-15-00696-3</ref> I tillegg til at tallet med 100 fortellinger minner sterkt om antall sanger i Dantes ''[[Den guddommelige komedie]]'', er det også mulig å tenke seg tallsymbolikken i samsvar med den arabiske ''[[Tusen og en natt]]'', et verk som også er bygget opp av en rammehistorie som omslutter flere kortere fortellinger. 

==Norske utgaver==
*Giovanni Boccaccio (1891). ''Dekameron eller de hundrede fortællinger.'' Folkeskriftsselskabets Forlag, Kristiania.
*{{kilde bok|forfatter=Giovanni Bocaccio|tittel=Dekameronen|kommentar=4 bind. Oversatt til norsk av [[Henrik Rytter]] og illustrert av [[Arent Christensen]]|utgivelsesår=1934|forlag=Nasjonalforlaget}}
*{{kilde bok|forfatter=Giovanni Bocaccio|tittel=Kjærlighetsfortellinger fra Dekameron|kommentar=252 sider, oversatt til norsk av Bjørn Braathen|utgivelsesår=1952|forlag=[[Cappelen]]}}
*{{kilde bok|forfatter=Giovanni Bocaccio|tittel=Italienske netter. Elskovshistorier fra "Decameron"|kommentar=309 sider. Gjenfortalt av Lasse Stenstad, ill. av Preben Zahle|utgivelsesår=1956|forlag=Atlas}}
*{{kilde bok|forfatter=Giovanni Bocaccio|tittel=Dekameronen|utgivelsesår=1981|forlag=[[De norske bokklubbene]]|kommentar=33 utvalgte historier. Lydbok i 1991, lest av [[Ingerid Vardund]]}}
*{{kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050308081|tittel=Dekameronen I-III|fornavn=|år=|isbn=82-521-4772-0|utgivelsessted=|sider=|språk=nynorsk|kapittel=|sitat=|forfatter=Giovanni Bocaccio|kommentar=Oversatt av [[Magnus Ulleland]] og først utgitt 1969–70|forlag=[[Samlaget]]|utgivelsesår=1996}}

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* Brown university [http://www.brown.edu/Departments/Italian_Studies/dweb/ Decameron Web] (engelsk) 

{{Portal|Litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Italiensk litteratur]]
[[Kategori:Erotisk litteratur]]
[[Kategori:Bøker fra 1353]]