Redigerer Decius

{{Infoboks romersk keiser
| navn=Decius
| navnlatin=GAIVS MESSIVS QVINTVS DECIVS AVGVSTVS
| bilde=Emperor Traianus Decius (Mary Harrsch).jpg
| navnfør=Gaius Messius Quintus Traianus Decius
| navnkeiser=Imp. Caesar Gaius Messius Quintus<br />Traianus Decius Pius Felix<br />Invictus Augustus
| regjerte=September/oktober [[249]] - juni [[251]]
| dynasti=[[soldatkeiser]]ne
| født=ca. 190
| fsted=[[Martinci|Budalia]], [[Pannonia]]
| død=[[251]]
| dsted=Abrittus ([[Razgrad]], [[Bulgaria]])
| dødsårsak=Falt i slag
| forgjenger=[[Filip araberen]]
| etterfølger=[[Gallus]]
}}
'''Traianus Decius''' ([[latin]]: ''Gaius Messius Quintus Decius Augustus'';<ref>I klassisk latin ville Decius' navn bli skrevet som GAIVS MESSIVS QVINTVS DECIVS AVGVSTVS.</ref> født ca. 201, død juni 251) var [[romersk keiser]] fra [[249]] til [[251]]. I det siste året av sitt styre, hadde han sin sønn [[Herennius Etruscus]] som medkeiser fram til de begge ble drept i kamp mot gotere i [[slaget ved Abritus]]. De ble de første romerske keisere som drept i kamp med en utenlandsk fiende. Nederlaget markerte begynnelsen av en periode med økende militær og politisk uro i [[Romerriket]], men symptomene på ustabiliteten som kalles for [[krisen i det tredje århundret]] hadde allerede vist seg i årene før.

== Liv og virke ==
=== Tidlig liv ===
[[Fil:Trajan Decius Ant.jpg|thumb|200px|left|Mynt preget av Decius]]
Decius, som ble født i [[Martinci|Budalia]]<ref name="Decius">[https://web.archive.org/web/20110330183455/http://www.umich.edu/~classics/programs/class/cc/372/sibyl/en/Decius.html «Decius: 249 – 251 AD»], University of Michigan.</ref><ref name="Handbook">Adkins, Lesley; Adkins, Roy A. (2004): [http://books.google.co.uk/books?id=zGY1Sqjwf8kC&dq=source%3Dgbs_navlinks_s&q=%D0%94%D0%B5%D1%86%D0%B8%D1%83%D1%81#v=snippet&q=Decius%20budalia&f=false ''Handbook to life in ancient Rome''], s. 28</ref> i nærheten av Sirmium (dagens [[Sremska Mitrovica]] i [[Serbia]]) i [[Pannonia Inferior]], var den første av en lange rekke framtidige romerske keisere som hadde opphav i provinsene ved Donau, ofte referert til som [[Illyricum]].<ref>Swain, Joseph Ward; Armstrong, William H. (1959): ''The Peoples of The Ancient World'', Harper's historical series, ISBN 978-1125829479. Sitat: «These men are usually called the Illyrian emperors since they all were born in that province (Illyricum) and were raised to power by legions stationed there.»</ref> I motsetningen til hans umiddelbare forgjengere som [[Filip araberen]] eller [[Maximinus Thrax]], som ikke hadde omfattende administrativ erfaring før de ble keisere, var Decius en framtredende senator som tjenestegjort som konsul i 232, vært guvernør av [[Moesia]] og [[Germania Inferior]] etterpå, tjenestegjort som guvernør av [[Hispania Tarraconensis]] mellom 235–238, og var urban prefekt av Roma under de første årene til keiser [[Filip araberen]] (Marcus Iulius Phillippus).<ref name="Scarre169">Scarre (1995): ''Chronicle of the Roman Emperors'', s. 169</ref>

En gang rundt 245 betrodde keiser Filip en viktig kommando til Decius ved Donau.<ref name="Chisholm">Chisholm, Hugh, red. (1911): [https://archive.org/stream/encyclopaediabrit07chisrich#page/913/mode/1up "Decius, Gaius Messius Quintus Trajanus"] i: ''Encyclopædia Britannica'' '''7''' (11. utg.). Cambridge University Press. s. 913.</ref> Ved slutten av 248 eller 249 ble Decius sendt av sted for knekke opprøret til [[Pacatianus]] og hans soldater i [[Moesia]] og [[Pannonia]].<ref>Potter (2004): ''The Roman Empire at Bay'', s. 634-635 (note 106). En del historikere har forstått dette opprøret som en reflasjon av begynnende separatisme på Balkan.</ref> Etter at opprøret hadde falt sammen, lot Decius sine soldater utrope seg selv som keiser. Filip dro etter ham, men ble drept i nærheten av [[Verona]] i Italia i september 249.<ref>Potter (2004): ''The Roman Empire at Bay'', s. 240-241</ref> [[Det romerske senatet]] anerkjente ham som den nye keiseren og ga ham attributten ''Traianus'' som en referanse til den gode keiser [[Trajan]]. I henhold til den bysantinske historikeren [[Zosimus fra Konstantinopel|Zosimus]] ble Decius kledd i [[purpur]] og tvunget til byrdene med å styre riket, til tross for at han selv motstrebende og lite villig.<ref>Zosimus: ''Historia Nova'', I.22</ref>

=== Politiske og monumentale initiativ ===
Decius' politiske program var fokusert på å gjenopprette statens kraft, både militært mot ytre trusler, og gjenopprette den offentlige åndelighet med et program for å styrke statsreligionen.

==== Sensur ====
Enten som en konsesjon til senatet, eller kanskje med tanken å forbedre offentlig moral, besluttet Decius å gjeninnføre det adskilte kontoret og autoriteten for sensuren. Valget ble overlatt til senatet som enstemmig valgte [[Valerianus]] (den framtidige keiseren) som ansvarlig sensor. Men Valerianus, vel innforstått med farene og vanskelighetene tilknyttet den posisjonen, avslo ansvaret. En invasjon av [[gotere]] og Decius' død avsluttet dette forsøket.<ref name="Chisholm" />

==== Decius' bad ====
I løpet av sitt styre fikk Decius satt i gang flere byggeprosjekter i Roma, inkludert et [[romersk bad]] med ''Thermæ Decianæ'', Decius' bad, på [[Aventinerhøyden]] som ble fullført i [[252]] og overlevde inn på [[1500-tallet]].<ref>Platner, Samuel Ball (1929): [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Europe/Italy/Lazio/Roma/Rome/_Texts/PLATOP*/Thermae_Decianae.html «Thermae Decianae»], ''A Topographical Dictionary of Ancient Rome'', London: Oxford University Press</ref> Svært lite gjenstår, og ettertidens fremste informasjon er plantegninger som ble gjort av renessansearkitekten [[Andrea Palladio]]. Som andre offentlige bad i byen var Decius' bad utsmykket med storslåtte kunstverker og skulpturer.<ref>[http://romereborn.frischerconsulting.com/ge/BT-004.html «Baths of Decius»] {{Wayback|url=http://romereborn.frischerconsulting.com/ge/BT-004.html |date=20150705202739 }}, ''Rome Reborn''</ref> Han satte også i gang restaurasjonsarbeider av [[Colosseum]] som hadde blitt skadet av lynnedslag.<ref name="Scarre169" />

=== Kristenforfølgelser ===
I januar 250 er det sagt at Decius utstedte et av de mest bemerkelsesverdige keiserlige forordninger. Fra tallrike bevarte tekster fra Egypt som nedtegnet offerhandlinger, synes det som om forordningen i seg selv er ganske klar:<ref name="Potter241">Potter (2004): ''The Roman Empire at Bay'', s. 241</ref>

:''Alle innbyggere i Imperiet er påkrevd å ofre foran magistratene'' (øvrighetsperson) ''i deres samfunn for 'Imperiets trygghet' ved en bestemt dag'' (datoen kunne variere fra sted til sted og ordren kan ha vært at ofringen måtte bli utført innenfor en særskilt periode etter at et samfunn hadde mottatt forordningen). ''Når de har ofret vil de motta et libellus'' (sertifikat) ''som nedtegnet det faktum at de hadde utført ordren''.<ref name="Decius" /> ''Det er, sertifikatet ville bevitne lojaliteten til den som ofret til forfedrenes guder og til fortæringen av offermat og drikke foruten navnene på de magistrater som overvåket ofringen''.<ref name="Chisholm" />

[[Fil:Herennia Etruscilla coin.jpg|thumb|left|Mynt med avbildningen av Herennia Etruscilla.]]
Det synes ikke som om Decius forsøkte å innføre at [[Romersk religion|den romerske religionen]] hadde overlegenhet over alle andre guder. Det er sannsynlig at forordningen var et forsøk på å legitimere keiserens posisjon og for å svare på en generell engstelse ved at man passerte Romas tusenårsjubileum.<ref>Potter (2004): ''The Roman Empire at Bay'', s. 243</ref> Mens Decius selv kan ha hatt til hensikt med forordningen å bekrefte sin konservative forestilling av ''[[Pax Romana]]'' og forsikre Romas borgere at Imperiet var fortsatt trygg og sikker, satte det uansett i gang en «forferdelig krise for autoriteten da ulike kristne biskoper og deres menigheter reagerte på forskjellige måter.»<ref name="Decius" /> Det ble tatt grep som først krevde at biskopene og kirkens ledere ofret til keiseren. Ofringen var «på vegne av» keiseren, ikke ''til'' keiseren ettersom en levende keiser ikke ble betraktet som guddommelig. Sertifikater ble utstedt til de som tilfredsstilte magistratene ved kristenforfølgelsene under Decius. Førtiseks slike sertifikater har blitt publisert, alle er datert fra 250, fire av dem er funnet ved [[Oxyrhynchus]] i Egypt.<ref>[http://legacy.fordham.edu/halsall/ancient/250sacrificecert.asp «Certificate of Having Sacrificed to the Gods, 250 CE»] {{Wayback|url=http://legacy.fordham.edu/halsall/ancient/250sacrificecert.asp |date=20160319023018 |df=iso }}, ''Ancient History Sourcebook''</ref> Enhver, inkludert kristne, som nektet å ofre for keiserens og Imperiets velvære ved en bestemt dato risikerte tortur og henrettelse.<ref name="Scarre170">Scarre (1995): ''Chronicle of the Roman Emperors'', s. 170</ref> Et antall framtredende kristne nektet utførte offerhandlingen og ble deretter henrettet for illojalitet. En av dem var pave [[Fabian]] i 250. Antikristne stemninger førte til pogromer i Kartago og Alexandria.<ref name="Scarre170" /> Imidlertid hadde de verste kristenforfølgelsene ebbet ut ved slutten av Decius' andre år som keiser og den tidligere tradisjonen med toleranse kom tilbake.<ref name="Scarre170" /> Den kristne kirke, til tross for at det ikke er bevart noen tekster som indikerte at forordningen var rettet mot npen særskilt religiøs gruppe, glemte aldri Decius' styre som de betegnet som en «bister tyrann».<ref name="Scarre170" />

Ved samme tid var det et andre utbrudd av [[Antoninus-pesten]] som var på høyden av sin dødelighet mellom 251 og 266 og tok daglig livet av rundt 5 000 i Roma. Dette utbruddet er referert til som «Cyprianus' pest» med henvisning til biskopen av Kartago. I denne byen var pesten og forfølgelsen av kristen verst. [[Cyprianus]]' biograf [[Pontius av Kartago|Pontius]] har gitt et levende bilde den demoraliserende effekten av pesten, og Cyprianus selv moraliserte over hendelsene i sitt essay ''De mortalitate''. I Kartago førte Decius' forordning som sammenfalt med pesten til en jakt på syndebukker. Decius' edikt ble fornyet under [[Valerianus]] i [[253]] og gjentatt under hans sønn [[Gallienus]] i [[260]]-[[261]]. Cyprianus ble [[martyr]] først i [[258]].

=== Krig mot gotere ===
[[Barbar]]ernes angrep på Romerriket skjedde oftere og stadig dristigere samtidig som Imperiet gjennomgikk en alvorlig økonomisk krise. I løpet av Decius' kortere styre måtte han føre viktige kriger mot goterne som krysset Donau for å herje distriktene [[Moesia]] og [[Trakia]].<ref name="Chisholm" /> Dette var den første kraftige gotiske angrep — som senere kom til å spille betydelig historisk rolle — som er nedtegnet. Gotere under deres kong [[Kniwa|Cniva]] (Kniwa) ble overrasket av keiseren som beleiret [[Nikopol (Bulgaria)|Nicopolis]] (dagens [[Bulgaria|bulgarske]] by [[Nikopol (Bulgaria)|Nicopolis]]) ved Donau. Goterne flyktet gjennom det besværlige terrenget i Balkan, men deretter snudde og overrasket romerne i nærheten av Beroë (dagens [[Stara Zagora]]), herjet deres leir og spredte de romerske soldatene. Goterne bevegde seg deretter videre for å angripe Philippopolis (dagens by [[Plovdiv]] i Bulgaria), og erobret den.<ref name="Chisholm" /> Deretter begynte goterne å reise tilbake dit hvor de kom fra, tynget ned av tyvegods og fanger, blant dem flere senatorer.<ref>Wolfram (1988): ''History of the Goths'', s. 46</ref>

=== Slaget ved Abritus ===
I mellomtiden hadde Decius kommet tilbake med sin omorganiserte hær, fulgt av sin sønn Herennius Etruscus, og sin general [[Gallus|Trebonianus Gallus]], fast bestemt på å beseire barbarene og gjenvinne deres bytte. Den store konfrontasjonen, [[slaget ved Abrittus]], kjempet goterne med desperasjonens mot og dristighet, ledet av deres høvding Cniva. Slaget skjedde den andre uken av juni 251 på myrene i Ludogorie i nordøstlige Bulgaria i nærheten av den lille bosetningen Abrittus<ref name="Handbook" /> eller Forum Terebronii (dagens [[Razgrad]]).<ref name="Chisholm" /> [[Jordanes]] har fortalt at Decius' sønn Herennius Etruscus ble drept av pil tidlig i slaget, og for mante sine menn til ekstra innsats hadde Decius sagt: «La oss ikke sørge! En soldats død er ikke et stort tap!» Decius' ble sammenfiltret i myrene og til slutt utryddet i slaget. Decius døde i kamp sammen med sine menn.<ref name="Decius" /> Historikeren [[Aurelius Victor]] har fortalt:

:''Decii'' (= Decius og hans sønn), mens forfulgte barbarene over Donau, døde ved forræderi ved Abrittus etter å ha styrt i to år... Svært mange har rapportert at sønnen falt i slaget mens han modig sto imot angrepet; at faren imidlertid hadde anstrengende forsikret at tapet av en soldat var ikke mye for ham. Og så han fortsatte krigen og døde på tilsvarende vis mens han kjempet med stor kraft.<ref>Aurelius Victor: ''De Caesaribus'', 29</ref>

Decius, og hans sønn som medkeiser, ble de første romerske keisere som døde i kamp mot en utenlandsk fiende.<ref name="Scarre170" />

En litterær tradisjon har hevdet at Decius ble forrådt av sin etterfølger Trebonianus Gallus. Han skal ha involvert seg i en hemmelig allianse med goterne, men dette kan ikke bli bekreftet og er mest sannsynlig en senere oppfinnelse ettersom Gallus ble nødt til å adoptere Decius' sønn [[Hostilianus|Gaius Valens Hostilianus]] som medkeiser, selv om Hostilianus var altfor ung til å styre i egen rett.<ref>Scarre (1995): ''Chronicle of the Roman Emperors'', s. 168–169</ref><ref>Southern (2001): ''The Roman Empire from Severus to Constantine'', s. 308</ref> Det er også usannsynlig at de spredte og beseirete romerske legionærene vill ha utropt en forræder som keiser, en som var ansvarlig for at så mange romere var døde.

== Familie ==
Decius var gift med [[Herenia Etruscilla]] og hadde to sønner, [[Herennius Etruscus]] og [[Hostilianus]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Nathan, Geoffry, & Robin McMahon (2002): [http://www.roman-emperors.org/decius.htm «Trajan Decius (249–251 A.D.) and Usurpers During His Reign»] i: ''De Imperatoribus Romanis''.
* Potter, David S. (2004): ''The Roman Empire at Bay AD 180–395'', Routledge, ISBN 0-415-10058-5
* Scarre, Chris (1995): ''Chronicle of the Roman Emperors: the reign-by-reign record of the rulers of Imperial Rome'', Thames & Hudson, ISBN 0-500-05077-5
* Southern, Patricia (2001): ''The Roman Empire from Severus to Constantine'', Routledge, ISBN 0-415-23943-5
* Wolfram, Herwig (1988): ''History of the Goths'', overs. av Thomas J. Dunlap, University of California Press, ISBN 0-520-06983-8

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Romersk keiser|Forgjenger=[[Filip araberen]]|Dynasti=Soldatkeiser|Startår=249|Sluttår=251|Etterfølger=[[Gallus]]}}

{{Romerrikets keisere}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske keisere]]
[[Kategori:Krisen i det tredje århundret]]
[[Kategori:Fødsler i 201]]
[[Kategori:Dødsfall i 251]]