Redigerer Debian

{{infoboks operativsystem}}
'''Debian''' ([[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]]: ''/ˈdɛbiən/'', et [[teleskopord]] som er dannet av navnene '''Deb'''ra Lynn og [[Ian Murdock|'''Ian''' Murdock]])<ref name="debianorg-about">{{cite web |title = Debian -- About |url = https://www.debian.org/intro/about |website = Debian |publisher = Debian |accessdate = 12. juni 2017}}</ref> er en fellesbetegnelse på en rekke [[fri og åpen programvare|frie og åpne]] [[Unix-liknende]] [[operativsystem]]er. Betegnelsen omfatter '''Debian GNU/Linux''' (en [[Linuxdistribusjon]] som er basert på [[Linuxkjernen]]), '''[[Debian GNU/kFreeBSD]]''' (basert på [[FreeBSD]]), '''Debian GNU/NetBSD''' (basert på [[NetBSD]]) og '''[[Debian GNU/Hurd]]''' som er basert på [[mikrokjerne]]n [[GNU Mach]]/[[GNU Hurd]]. I tillegg er Linuxdistribusjonen blitt [[Portering|portert]] til en rekke [[datamaskinarkitektur]]er, nåværende så vel som tidligere. Operativsystemene benytter GNU-brukerprogrammer og er utviklet ved hjelp av [[GNU Compiler Collection|GNU C Compiler]] og [[GNU C Library]]. 

Debian er et [[USA|amerikansk]] prosjekt, og første betautgave (Debian 0.01) ble lansert den [[16. august]] [[1993]]. Prosjektet ble opprinnelig startet av den [[Tyskland|tyskfødte]] [[programvareutvikling|programvareutvikleren]] Ian Murdock (1973&ndash;2015), som på det daværende tidspunkt var student ved [[Land-grant-universitet]]et [[Purdue University]] i delstaten [[Indiana]]. Selve navnet Debian er et teleskopord, som ble dannet som en kombinasjon av opphavsmannens fornavn og fornavnet til Debra Lynn, som på det daværende tidspunkt var hans kjæreste. Debian 1.1 «Buzz» var første offisielle versjon, og ble lansert den 17. juni 1996.

Debian er stort sett lisensiert under [[GNU General Public License]] (GPL) versjonene 2 og 3. Deler av programvaren er også lisensiert under [[BSD-lisensen]] og andre [[fri programvarelisens|frie programvarelisenser]] som følger veiledningene i ''[[Debian Free Software Guidelines]]'' (DFSG). Debian blir utviklet av ''Debian Project'' &ndash; et [[brukernettverk]] av frivillige over hele verden.

Prosjektet utvikles over [[internett]] under ledelse av [[Liste over Debians prosjektledere|Debians prosjektleder]]. Siden april 2017 er dette den [[Storbritannia|britiske]] [[freelancer]]en Chris Lamb. Debian blir utviklet med basis i tre grunnleggende dokumenter: ''[[Debian Social Contract]]'' (som inneholder en moralsk agenda), ''Debian Constitution'' (som beskriver prosjektets organisatoriske struktur) og ''Debian Free Software Guidelines'' (lisensveiledninger). Nye distribusjoner blir oppdatert kontinuerlig, og den neste kandidat blir lansert etter en tidsbasert [[kodefrysing]]. Den ''stabile'' utviklingsgreinen av Debian GNU/Linux for [[personlig datamaskin|personlige datamaskiner]] og [[tjener (data)|nettverkstjenere]], har blitt brukt som basis for en familie av andre Linuxdistribusjoner, deriblant [[Ubuntu (operativsystem)|Ubuntu]], [[Linux Mint]], [[elementary OS]], [[Zorin OS]] og [[Linux Deepin]].

Debian GNU/Linux er en av de eldre [[Linux]]distribusjonene, og det ble tidlig avgjort at Debian skulle utvikles fritt og åpent i tråd med ånden i [[GNU (prosjekt)|GNU-prosjektet]]. Denne beslutningen tiltrakk seg oppmerksomhet og støtte fra [[Free Software Foundation]], som sponset prosjektet fra november 1994 til november 1995.<ref>{{cite web |url = https://www.debian.org/doc/manuals/project-history/ch-detailed.en.html |title = A Brief History of Debian – A Detailed History |accessdate = 13. oktober 2015 |archive-date = 2015-09-23 |archive-url = https://web.archive.org/web/20150923222945/http://www.debian.org/doc/manuals/project-history/ch-detailed.en.html |url-status = yes }}</ref>  Etter at deres økonomiske støtte opphørte, ble den [[Ideell organisasjon|ideelle organisasjonen]] ''[[Software in the Public Interest]]'' dannet den 16. juni 1997 av ''Debian Project''.

== Utgaver ==
{{utdypende|Liste over versjoner av Debian}}
Debian finnes til en hver tid i tre forskjellige utgaver, «stable», «testing» og «unstable». «stable»-utgaven er den som anbefales for sluttbrukere, «testing» er utgaven som kommer til å bli neste stabile versjon, «unstable» er hvor utviklingen foregår. Hver utgave har i tillegg et kodenavn som er hentet fra figurer i filmen ''[[Toy Story]]''.
Pr. [[oktober]] [[2017]] er den siste «stable»-utgaven (versjon 9.0) kalt «stretch», og «testing»-versjonen (versjon 10.0) kalt «buster». Navnet «sid» blir aldri tildelt en utgivelse, men representerer alltid «unstable»-utgaven hvor utviklingen foregår.

Grunnet en uoffisiell utgivelse merket «1.0» ble den første offisielle utgivelsen kalt «1.1».

{| class="wikitable" style="float: center;"
|-
! Farge
! Mening
|-
| style="background-color:#ffe1e1;" | Rød
| Gammel utgave; ikke støttet lenger
|-
| style="background-color:#ffffcc;" | Gul
| Gammel utgave; fortsatt støttet
|-
| style="background-color:#00ff7f;" | Grønn
| Gjeldende utgave
|-
| style="background-color:#c1e6f5;" | Blå
| Fremtidig utgave
|}
{|class="wikitable"
|-
!Versjon
!Kodenavn
!Lansert
!Porteringer
!Programvarepakker
![[Linuxkjernen|Linuxkjerne]]
!Støttet inntil
![[Langtidsstøtte]]
!Referanser
|-bgcolor=#FFE1E1
|1.1{{#tag:ref|Grunnet en uoffisiell utgivelse merket 1.0, ble den første versjonen kalt 1.1|group="lower-alpha"|name="versjon1.1"}}
|«Buzz»
|17. juni 1996
|1
|474
|2.0
|rowspan="4" bgcolor=#C0C0C0|Ikke<br/>tilgjengelig
|rowspan="10" bgcolor=#C0C0C0|Ikke<br/>tilgjengelig
|<ref>Bruce Perens: [https://lists.debian.org/debian-announce/1996/msg00021.html Debian Linux Distribution Release 1.1 Now Available], 17. juni 1996</ref>
|-bgcolor=#FFE1E1
|1.2
|«Rex»
|12. desember 1996
|1
|848
|bgcolor=#C0C0C0|Ikke<br/>tilgjengelig
|<ref>Bruce Perens: [https://lists.debian.org/debian-announce/1996/msg00026.html Debian 1.2 Released], 12. desember 1996</ref>
|-bgcolor=#FFE1E1
|1.3
|«Bo»
|2. juni 1997
|1
|974
|2.0.33
|<ref>[https://www.debian.org/News/1997/19970602 Debian 1.3 Released], debian.org, 2. juni 1997</ref>
|-bgcolor=#FFE1E1
|2.0
|«Hamm»
|28. juli 1998
|2
|≈ 1&nbsp;500
|2.0.34
|<ref>[https://www.debian.org/News/1998/19980724 Debian GNU/Linux 2.0 'Hamm' Released], debian.org, 24. juli 1998</ref>
|-bgcolor=#FFE1E1
|2.1
|«Slink»
|9. mars 1999
|4
|≈ 2&nbsp;250
|2.0.34
|30. oktober 2000
|<ref>[https://www.debian.org/News/1999/19990309 Release of Debian 2.1], debian.org, 9. mars 1999</ref>
|-bgcolor=#FFE1E1
|2.2
|«Potato»
|15. august 2000
|6
|≈ 3&nbsp;900
|2.0.38
|30. juni 2003
|<ref>[https://www.debian.org/News/2000/20000815 Debian GNU/Linux 2.2, the "Joel 'Espy' Klecker" release, is officially released], debian.org, 15. august 2000</ref>
|-bgcolor=#FFE1E1
|3.0
|«Woody»
|19. juli 2002
|11
|≈ 8&nbsp;500
|2.2.20
|30. juni 2006
|<ref>[https://www.debian.org/News/2002/20020719 Debian GNU/Linux 3.0 released], debian.org, 19. juli 2002</ref>
|-bgcolor=#FFE1E1
|3.1
|«Sarge»
|6. juni 2005
|11
|≈ 15&nbsp;400
|2.4.27
|31. mars 2008
|<ref>[https://www.debian.org/News/2005/20050606 Debian GNU/Linux 3.1 released], debian.org, 6. juni 2005</ref>
|-bgcolor=#FFE1E1
|4.0
|«Etch»
|8. april 2007
|11
|≈ 18&nbsp;000
|2.6.18
|15. februar 2010
|<ref>[https://www.debian.org/News/2007/20070408 Debian GNU/Linux 4.0 released], debian.org, 8. april 2007</ref>
|-bgcolor=#FFE1E1
|5.0
|«Lenny»
|14. februar 2009
|12
|≈ 23&nbsp;000
|2.6.26
|6. februar 2012
|<ref>[https://www.debian.org/releases/lenny/index.en.html Debian “lenny” Release Information], 14. februar 2009</ref>
|-bgcolor=#FFE1E1
|6.0
|«Squeeze»
|6. februar 2011
|11
|≈ 29&nbsp;000
|2.6.32
|19. juli 2014
|29. februar 2016
|<ref>[https://www.debian.org/News/2011/20110319 Debian 6.0 “Squeeze” released], debian.org, 6. februar 2011</ref>
|-bgcolor=#FFE1E1
|7.0
|«Wheezy»
|4. mai 2013
|13
|≈ 36&nbsp;000
|3.2
|26. april 2016
|31. mai 2018
|bgcolor=#FFE1E1|<ref>Jim Lynch: [http://desktoplinuxreviews.com/debian-reviews/debian-7-0-wheezy-review/ Debian 7.0 Wheezy] {{Wayback|url=http://desktoplinuxreviews.com/debian-reviews/debian-7-0-wheezy-review/ |date=20160331023020 }}, Desktop Linux Reviews, 6. mai 2013</ref>
|-bgcolor=#FFE1E1
|8.0
|«Jessie»
|15. april 2015
|10
|≈ 43&nbsp;000
|3.16.7
|17. juni 2018
|30. juni 2020
|<ref>[https://www.debian.org/News/2015/20150426 Debian 8 “Jessie” released], debian.org, 25. april 2015</ref>
|-bgcolor=#FFE1E1
|9.0
|«Stretch»
|17. juni 2017
|10
|≈ 52&nbsp;000
|4.9
|6. juli 2020
|30. juni 2022
|
|-bgcolor=#FFFFCC
| 10.0
| «Buster»
| 6. juli 2019
| 10
| ≈59&nbsp;000
|4.19
|18. Juli 2022
|
|  <ref>[https://lists.debian.org/debian-announce/2019/msg00003.html Debian 10 "buster" released], debian.org, 11. august 2022</ref>
|-bgcolor=#72F660
| 11.0
| «Bullseye»
| 14. august 2021
| 9
| 59&nbsp;551
| 5.10
|
|
|  <ref>[https://www.debian.org/News/2021/20210814 Updated Debian 11: 11 released], debian.org, 11. august 2022</ref>
|-bgcolor=#72F660
| 11.1
| «Bullseye»
| 14. august 2021
| 9
| ≈59&nbsp;000
| 5.10
|
|
| <ref>[https://www.debian.org/News/2021/20211009 Updated Debian 11: 11.1 released], debian.org, 11. august 2022</ref>
|-bgcolor=#72F660
| 11.2
| «Bullseye»
| 18. desember 2021
| 9
| ≈59&nbsp;000
| 5.10
|
|
| <ref>[https://www.debian.org/News/2021/20211218 Updated Debian 11: 11.2 released], debian.org, 11. august 2022</ref>
|-bgcolor=#72F660
| 11.3
| «Bullseye»
| 26. mars 2022
| 9
| ≈59&nbsp;000
| 5.10
|
|
| <ref>[https://www.debian.org/News/2022/20220326 Updated Debian 11: 11.3 released], debian.org, 11. august 2022</ref>
|-bgcolor=#72F660
| 11.4
| «Bullseye»
| 11. juli 2022
| 9
| ≈59&nbsp;000
| 5.10
|
|
| <ref>[https://www.debian.org/News/2021/20210814 Updated Debian 11: 11.4 released], debian.org, 11. august 2022</ref>
|-bgcolor=#C1E6F5
| 12.0
| «Bookworm» (testing)
|
|
|
|
|
|
| <ref>[https://wiki.debian.org/DebianBookworm DebianBookworm], debian.org, 11. august 2022</ref>
|-bgcolor=#C1E6F5
| 13.0
| «Trixie»
|
|
|
|
|
|
| <ref>[https://wiki.debian.org/DebianTrixie DebianTrixie], debian.org, 11. august 2022</ref>
|}

== Pakkesystemet ==
Pakkesystemet til debian heter [[dpkg]]. ''.deb'' filer blir tatt hånd om av Debians pakkeverktøy ''[[dpkg]]'' og ''apt'' ([[advanced package tool]]). Pakker hentes av ''apt'' fra et av Debians ''speil'' og installeres av ''dpkg''.

== Sosial kontrakt med fri-programvarefellesskapet ==
# Debian vil forbli 100 prosent fri programvare
# Debian vil gi noe tilbake til fri programvare-fellesskapet
# Debian vil ikke skjule problemer
# Debian priorieterer sine brukere og fri programvare høyest
# Verk som ikke lever opp til DFSG ("Debian Free Software Guidelines"), støttes ikke av Debian, men er tilgjengelig via ''contrib'' og ''non-free''.<ref>[https://www.debian.org/social_contract.html Sosial kontrakt]</ref>

== Debians retningslinjer for fri programvare (DFSG) ==
# Programmet skal kunne gis videre uten restriksjoner.
# Programmet skal inkludere kildekode og tillate at både kildekode og kompilert program kan distribueres videre.
# Lisensen skal tillate endringer og verk basert på programmet, og at disse distribueres under de samme betingelsene som det originale programmet.
# Lisensen må kun begrense distribusjon av kildekoden i endret form, hvis lisensen tillater distribusjon av "patch-filer" sammen med kildekoden. Lisensen skal uttryksvis tillate distribusjon av programmer basert på endret kildekode. Lisensen kan kreve at baserte verk har et endret navn eller versjonsnummer. (Dette er et kompromiss. Debian-gruppen oppfordrer alle forfattere til å ikke begrense endring av noen filer, hverken i  kildekode- eller kompilert form).
# Lisensen må ikke diskriminere noen personer eller grupper.
# Lisensen må ikke forhindre noen i å bruke programmet innenfor et spesifikt bruksområde. Den må for eksempel ikke forhindre at programmet brukes kommersielt eller i forbindelse med genetisk forskning.
# Rettighetene knyttet til programmet skal gjelde alle som programmet er videresendt til, uten å kreve ytterligere lisensiering.
# Hvis programmet tas fra Debian og anvendes eller distribueres uten Debian, men ellers innenfor lisensbetingelsene, skal alle parter som programmet er videredistribuert til ha de samme rettighetene som lisensen gir i forbindelse med Debian.
# Lisensen må ikke legge restriksjoner på annen programvare som distribueres sammen med den lisensierte programvaren.
# Eksempler på lisenser: [[GPL]]-, [[BSD-lisensen|BSD]]-, og Artistic-lisensene er eksempler på lisenser som Debian anser som frie.
<ref>[https://www.debian.org/social_contract.html Retningslinjer fri programvare]</ref>

== Distribusjoner basert på Debian ==
Debian danner grunnlaget for flere andre Linux-distribusjoner. Noen av de mer kjente er listet under.

*[[Knoppix]] – LiveCD-distribusjon, kan kjøres rett fra [[CD-ROM]] uten behov for installering.
*[[MEPIS]]
*[[Linspire]]
*[[Lycoris]]
*[[Progeny]]
*[[Skolelinux]] – Norsk distribusjon laget med tanke på bruk i skolen.
*[[Ubuntu (operativsystem)|Ubuntu]] – Med [[GNOME]] som standard skrivebordsmiljø.
**[[Kubuntu]] – En versjon av Ubuntu med [[KDE]] som standard skrivebordsmiljø.
**[[Xubuntu]] – En versjon av Ubuntu med [[Xfce]] som standard skrivebordsmiljø.
**[[Edubuntu]] – En versjon av Ubuntu som er tilpasset bruk i skolen.
*[[Xandros]]
* Raspbian

== Noter ==
<references group="lower-alpha"/>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}
* {{Språkikon|da}} [https://debianguiden.dk – Dansk guide.]
* {{Språkikon|da}} [https://www.debianforum.dk – Et forum om og for Debian.]
* {{Språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20170425210150/http://www.debianplanet.org – Nyheter med henhold til Debian.]
* {{Språkikon|en}} [https://www.debian.org/News/weekly – Ukentlig nyheter om Debian.]
* {{Språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20161222132134/http://www.debianhelp.org – En hjelpeside om og for Debian.]
* {{Språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20040929082356/http://planet.debian.net – Bloggene til flere av utviklerne av Debian.]
* {{DistroWatch}}
* {{Openhub|debian|Debian}}

{{Linuxdistro}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Debian]]
[[Kategori:Fri kryssplattform programvare]]
[[Kategori:Linuxdistribusjoner lansert i 1993]]