Redigerer De tretten kolonier

{{Infoboks tidligere land2
|lokalt navn             = Thirteen Colonies
|tradisjonelt langt navn = De tretten kolonier
|kortnavn                = USA
|kontinent               = Nord-Amerika
|land                    = USA
|
|periode                = 
|status                 = Koloni
|statustekst            = [[Kongeriket England|Engelske]] kolonier (1607–1707)<br />[[Kongeriket Storbritannia|Britiske]] kolonier (1707–1776)
|rike                   = Kongeriket Storbritannia
|styreform              = Konstitusjonelt monarki
|
|<!--- Opphav og fall, hendelser, år og datoer --->
|
|år start               = 1607
|år slutt               = 1776
|
|år eksil start         = <!--- Året eksiltilværelsen starta (for eksilregjeringer) Status: Eksil--->
|år eksil slutt         = <!--- Året eksiltilværelsen slutta--->
|
|hending før            = [[Kolonien Roanoke]]
|dato før               = 1585
|hending start          = [[Kolonien Virginia]]
|dato start             = <!--- Valgfri: Dato for opprettelse. Skriv på forma [[1. januar]] [[1801]]--->
|hending1               = [[Plymouth Council for New England|New England]]
|dato hending1          = 1620
|hending2               = [[Rhode Island-kolonien og Providence-plantasjene|Kong Karl II gir charter for Rhode Island- og Providence-plantasjene]]
|dato hending2          = 1663
|hending3               = [[Rupert's Land]]
|dato hending3          = 1670
|hending4               = [[Freden i Utrecht (1713)|Freden i Utrecht]]
|dato hending4          = 1713
|hending slutt          = [[Den amerikanske uavhengighetserklæringen]]
|dato slutt             = 
|hending etter          = [[Paristraktaten (1783)|Freden i Paris]]
|dato etter             = 1783
|idag                   = {{flagg|USA|lenke}}
|
|<!--- Flagg --->
|f1                     = Ny-Nederland
|flagg f1               = Prinsenvlag.svg
|fil f1                 = <!--- Bruk: [[Fil:Sin escudo.svg|20px|tekst]] --->
|f2                     = 
|flagg f2               = 
|f3                     = 
|flagg f3               = 
|f4                     = 
|flagg f4               = 
|f5                     = 
|flagg f5               = 
|e1                     = Amerikas forente stater
|flagg e1               = US_flag_13_stars_–_Betsy_Ross.svg
|fil e1                 = <!--- Bruk: [[Fil:Sin escudo.svg|20px|tekst]] --->
|e2                     = 
|flagg e2               = 
|e3                     = 
|flagg e3               = 
|e4                     = 
|flagg e4               = 
|e5                     = 
|flagg e5               = 
|
|flagg                  = Union_flag_1606_%28Kings_Colors%29.svg
|flaggtype              = [[Storbritannias flagg]]
|
|våpen                  = <!--- Default: Coat of arms of {{{common_name}}}.svg --->
|symbol                 = <!--- Tekst under våpenbilde Default: Våpenet til {{{kortnavn}}} --->
|symboltype             = <!--- Tekst under våpenbilde. Default «Våpen» --->
|
|kart                   = Thirteen_Colonies_Original_Highlighted.svg
|karttekst              = De tretten kolonier overlagt dagens grenser
|
|hovedstad              = Administrert fra [[London]] i [[England]]
|hovedstad eksil        = <!-- Om status=Eksil -->
|
|nasjonalmotto          = 
|nasjonalsang           = 
|språk                  = [[Engelsk]], [[fransk]], [[Amerikanske urfolkspråk|urfolkspråk]]
|religion               = [[Den engelske kirke|Anglikansk kristendom]], [[protestantisme]], [[jødedom]], [[romersk-katolsk kristendom]], [[Amerikanske urfolkreligioner|indianerreligioner]]
|valuta                 = [[Britisk pund]], [[varepenger]], [[Amerikas forente staters tidlige valuta|kolonivaluta]]<br />''[[Bills of Credit]]''
|
|<!--- Titler og navn på ledere og nestledere --->
|leiar1                = [[Jakob I av England]] <small>(første)</small>
|år leiar1             = 1607–1625
|leiar2                = [[Georg III av Storbritannia]] <small>(siste)</small>
|år leiar2             = 1760–1783
|leiar3                = 
|år leiar3             = 
|leiar4                = 
|år leiar4             = 
|tittel leiar          = <!--- Default: «Konge» for monarki, ellers «President»--->
|representant1         = <!--- Navn for representant for statsoverhodet--->
|år representant1      = <!--- År i tjeneste --->
|representant2         = 
|år representant2      = 
|representant3         = 
|år representant3      = 
|representant4         = 
|år representant4      = 
|tittel representant    = <!--- Default: «Leiar»--->
|nestleiar1            = <!--- Navn på statsminister --->
|år nestleiar1         = <!--- År i teneste --->
|nestleiar2            = 
|år nestleiar2         = 
|nestleiar3            = 
|år nestleiar3         = 
|nestleiar4            = 
|år nestleiar4         = 
|tittel nestleiar      = <!--- Default: «Statsminsister» --->
|
|<!--- Lovgjevingsmakt--->
|lovgjevingsmakt        = <!--- Navn på lovgivende makt --->
|hus1                 = <!--- Navn på førstekammer --->
|type hus1            = <!--- Default: «Overhus»--->
|hus2                 = <!--- Navn på andrekammer --->
|type hus2            = <!--- Default: «Underhus»--->
|
|<!--- Areal og folketal for enkelte år --->
|stat år1             = 1625 <small>(est.)</small>
|stat areal1          = <!--- areal i kvadratkilometer (uten komma eller mellomrom)--->
|stat innb1           = 1980
|stat år2             = 1775 <small>(est.)</small>
|stat areal2          = 
|stat innb2           = 2400000
|stat år3             = 
|stat areal3          = 
|stat innb3           = 
|stat år4             = 
|stat areal4          = 
|stat innb4           = 
|stat år5             = 
|stat areal5          = 
|stat innb5           = 
|fotnotar             = 
}}
{{USAs historie}}

'''De tretten kolonier''' var en gruppe [[Kongeriket Storbritannia|britiske]] [[Det britiske imperiet|kolonier]] på østkysten av Nord-Amerika. Koloniene ble etablert på 1500- og 1600-tallet, og erklærte uavhengighet i 1776 for å danne [[Amerikas forente stater]]. De tretten koloniene var: [[Kolonien Delaware]], [[Provinsen Pennsylvania]], [[Provinsen New Jersey]], [[Provinsen Georgia]], [[Kolonien Connecticut]], [[Provinsen Massachusetts Bay]], [[Provinsen Maryland]], [[Provinsen Sør-Carolina]], [[Provinsen New Hampshire]], [[Kolonien Virginia]], [[Provinsen New York]], [[Provinsen Nord-Carolina]], og [[Rhode Island-kolonien og Providence-plantasjene]].

De tretten koloniene hadde svært like [[Politikk|politiske]], [[Konstitusjon|konstitusjonelle]] og rettslige systemer, og var hovedsakelig befolket av [[engelsk]]talende [[protestanter]]. De var kun deler av Storbritannias besittelser i [[Den nye verden]], hvorav også dagens [[Canada]] og [[Karibia]], samt [[Vest-Florida|Øst-]] og [[Vest-Florida]] var en del. På 1700-tallet styrte de britiske myndighetene koloniene med en [[merkantilistisk]] politikk, hvori den sentrale regjering administrerte besittelsene for å maksimere moderlandets økonomiske velstand. De tretten kolonier hadde dog en høy grad av selvstyre, samt aktive lokalvalg, og de begynte i tiltakende grad å motstå Londons krav om ytterligere kontroll. På 1750-tallet begynte koloniene å samarbeide med hverandre, i stedet for direkte med Storbritannia. Disse interkoloniale aktiviteter og forhold dyrket frem en følelse om delt amerikansk identitet, og førte til ønsker om vern av kolonistenes «[[rettigheter som engelskmenn]]», samt populariseringen av prinsippet «[[ingen skattlegging uten representasjon]]». Konflikt med Storbritannias myndigheter førte til [[Den amerikanske revolusjon]], hvori koloniene etablerte en [[Den kontinentale kongress|kontinental kongress]], og erklærte selvstendighet i 1776.

==De tretten koloniene==
Hver av de tretten koloniene utviklet sitt eget selvstyresystem, hovedsakelig basert på at landeiende selvstendige jordbrukere stemte om deres lokale og provinsielle regjering, samt tjenestegjorde i lokale juryer. I noen av disse koloniene, særlig [[Kolonien Virginia|Virginia]], [[Kolonien Nord-Carolina|Nord-]] og [[Kolonien Sør-Carolina|Sør-Carolina]] og [[Kolonien Georgia|Georgia]], var det også betydelige andeler [[Den atlantiske slavehandelen|afrikanske slaver]]. Etter [[Den amerikanske revolusjon|en rekke demonstrasjoner mot og protester over skatter]] på 1760- og 1770-tallet forente koloniene seg politisk og militært mot den britiske myndighet, og utkjempet [[Den amerikanske revolusjonskrig]] mellom 1775 og 1783. Juli 1776 dannet de en ny statsdannelse ved navn «Amerikas forente stater» ([[engelsk]]: ''United States of America''), og [[Den amerikanske uavhengighetserklæringen|erklærte uavhengighet]]. Den nye staten nådde målet om selvstendighet ved seier i [[Den amerikanske revolusjonskrig]], med hjelp fra [[Det franske imperium|Frankrike]], [[Det nederlandske imperium|Nederland]] og [[Det spanske imperium|Spania]].<ref>Richard Middleton and Anne Lombard, ''Colonial America: A History to 1763'' (4. utg. 2011),</ref>

===Andre kolonier i Den nye verden===
Foruten disse tretten kolonier hadde Storbritannia [[Britisk Amerika|et utvalg andre kolonier]] i [[Den nye verden]]. Koloniene i [[Britisk Vestindia]], [[Newfoundland]], [[Provinsen Quebec (1763–1791)|Provinsen Quebec]], [[Nova Scotia]], [[Prince Edward Island]], [[Bermuda]], og [[Øst-Florida|Øst-]] og [[Vest-Florida]] forble i hovedsak lojale overfor kronen gjennom hele krigens gang (selv om Spania erobret Florida i løpet av krigen). Selv om det var en viss sympatisering med patriotenes sak i flere av koloniene, utelukket deres geografiske isolering og den britiske marinemaktens dominans enhver effektiv deltakelse.<ref>Jack P. Greene and J. R. Pole, eds. ''A Companion to the American Revolution'' (2004) kapittel. 63</ref> I tilfellene med Québec og Florida hadde den britiske krone nylig ervervet disse landområdene, og derfor gjaldt ikke mange av de tretten koloniers problemer dem.<ref>Lawrence Gipson, ''The British Empire Before the American Revolution'' (15 volumes, 1936–1970), highly detailed discussion of every British colony in the New World in the 1750s and 1760s</ref>

==Vekst==
[[Fil:British Colonies in North America c1750 v2.png|thumb|Britiske kolonier i Nord-Amerika ca. 1750:<br />
1: [[Newfoundland (øy)|Newfoundland]]; 2: [[Nova Scotia]]; 3: De tretten kolonier; 4: [[Bermuda]]; 5: [[Bahamas]]; 6: [[Britisk Honduras]] (var spansk i 1750, men ble britisk i 1798); 7: [[Jamaica]]; 8: [[De britiske Leewardøyene]] og [[Barbados]]]]
[[Fil:British colonies 1763-76 shepherd1923.PNG|thumb|Kolonier i Nord-Amerika mellom 1763–76, og illustrasjon av territorialkrav]]
[[Fil:Map of territorial growth 1775.svg|thumb|I 1775 gjorde Storbritannia krav på de røde og rosa områdene av dette kartet, mens Det spanske imperiet gjorde krav på de oransje. Det røde området er bosetningsområdet; størstedelen av befolkningen levde innenfor 80 kilometer fra havet.]]
[[Fil:United States land claims and cessions 1782-1802.png|thumb|Delstatenes landkrav basert på kolonicharter, samt senere avståelser til USAs regjering i perioden 1782–1802]]

Samtidige dokumenter pleier som regel å oppføre de tretten [[Britisk Nord-Amerika|britiske koloniene i Nord-Amerika]] i geografisk rekkefølge, fra nord til sør.{{tr}}
;[[New England-koloniene]] :
* [[Provinsen Massachusetts Bay]] – senere delstatene [[Massachusetts]] og [[Maine]] – en [[kronkoloni]]
* [[Provinsen New Hampshire]] – senere delstaten [[New Hampshire]] – en kronkoloni
* [[Rhode Island-kolonien og Providence-plantasjene]] – senere delstaten [[Rhode Island]] – en kronkoloni
* [[Kolonien Connecticut]] – senere delstaten [[Connecticut]] – en kronkoloni

;[[Midtkoloniene]] :
* [[Provinsen New York]] – senere delstatene [[New York]] og [[Vermont]]{{#tag:ref|Dagens [[Vermont]] var [[New Hampshire Grants|omstridt]] mellom koloniene New York og New Hampshire. Fra 1777 til 1791 eksisterte området som den ''de facto'' uavhengige [[Republikken Vermont]].|group=nb}} – en kronkoloni
* [[Provinsen New Jersey]] – senere delstaten [[New Jersey]] – en kronkoloni
* [[Provinsen Pennsylvania]] – senere delstaten [[Pennsylvania]] – en [[proprietærkoloni]]
* [[Kolonien Delaware]] (før 1776: ''Lower Counties on Delaware'') – senere delstaten [[Delaware]] – proprietærkoloni

;[[Sørkoloniene]] : (Virginia og Maryland utgjorde [[Chesapeake-koloniene]])
* [[Provinsen Maryland]] – senere delstaten [[Maryland]] – en proprietærkoloni
* [[Kolonien Virginia]] – senere delstatene [[Virginia]], [[Kentucky]], og [[Vest-Virginia]] – en kronkoloni
* [[Provinsen Nord-Carolina]] – senere delstaten [[Nord-Carolina]] and [[Tennessee]] – en kronkoloni
* [[Provinsen Sør-Carolina]] – senere delstaten [[Sør-Carolina]] – en kronkoloni
* [[Provinsen Georgia]] – senere delstaten [[Georgia (USA)|Georgia]] samt norddelene av [[Alabama]] og [[Mississippi]] – en kronkoloni

===Andre inndelinger før 1730===
;[[Dominion of New England]]
:Opprettet i 1685 gjennom et dekret fra [[James II av England|James II]] som konsoliderte [[Maine]], [[New Hampshire]], [[Kolonien Massachusetts Bay]], [[Kolonien Plymouth]], [[Rhode Island]], [[Connecticut]], [[Provinsen New York]], [[East Jersey]], og [[West Jersey]] til én større koloni. Eksperimentet kollapset etter [[Den ærerike revolusjon]] i 1688–89, og de ni tidligere koloniene ble reetablert som separate enheter i 1689.
;[[Kolonien Massachusetts Bay]]
:Kolonisert i 1630 av [[puritanere]] fra England. Kolonicharteret ble opphevet i 1684, og et nytt charter som etablerte en forstørret utgave av [[Provinsen Massachusetts Bay]] ble utstedt i 1691.
;[[Provinsen Maine]]
:Kolonisert i 1622 (et tidligere forsøk på å etablere [[Kolonien Popham]] i Sagadahoc i Maine (nær dagens Phippsburg og Popham Beach State Park) i 1607 ble forlatt etter kun ett år). Massachusetts Bay Colony gjorde krav på Maine-territoriet (da begrenset til de sydligste områder av dagens Maine) på 1650-tallet. Deler av Maine øst for elven [[Kennebec]] var også [[Cornwall County (Provinsen New York)|del av New York]] i siste halvdel av 1600-tallet. Disse områdene ble formelt gjort til en del av Provinsen Massachusetts Bay i charteret utstedt i 1691.
;[[Kolonien Plymouth]]
:Kolonisert i 1620 av [[Pilegrim (Kolonien Plymouth)|pilegrimer]]. Plymouth ble integrert inn i Provinsen Massachusetts Bay i charteret utstedt i 1691.
;[[Kolonien Saybrook]]
:Grunnlagt i 1635 og slått sammen med Kolonien Connecticut i 1644.
;[[New Haven Colony]]
:Kolonisert sent i 1637. New Haven ble absorbert av Kolonien Connecticut med utstedelsen av Connecticut-charteret i 1662, dels som en avstraffelse fra Karl II for å ha huset dommerne som dømte kong Karl I til døden.
;[[East Jersey]] and [[West Jersey]]
:Kolonisert som del av [[Ny-Nederland]] på 1610-tallet; New Jersey ble erobret (sammen med New York) av engelske styrker i 1664. New Jersey ble delt inn i to separate kolonier i 1674, som ble gjenforent i 1702.
;[[Provinsen Carolina]]
:Grunnlagt i 1663. Kolonien Carolina ble delt i to kolonier, Nord-Carolina og Sør-Carolina i 1712. Begge koloniene ble kronkolonier i 1729.

==Befolkning==
Merk at befolkningstallene er historikeres estimater; de inkluderer ikke de innfødte stammer som levde ''utenfor'' kolonienes jurisdiksjon. De inkluderer derimot de innfødte som levde under kolonistyret, samt slaver og «[[kontraktstjener]]e».<ref>U.S. Bureau of the Census, ''A century of population growth from the first census of the United States to the twelfth, 1790–1900'' (1909) s. 9</ref>
{|class="wikitable" style="text-align:right"
|+ De amerikanske kolonienes befolkning
|-
! År
! Befolkning
|-
! 1625
| 1980
|-
! 1641
| {{formatnum:50000}}
|-
! 1688
| {{formatnum:200000}}
|-
! 1702
| {{formatnum:270000}}
|-
! 1715
| {{formatnum:435000}}
|-
! 1749
| {{formatnum:1000000}}
|-
! 1754
| {{formatnum:1500000}}
|-
! 1765
| {{formatnum:2200000}}
|-
! 1775
| {{formatnum:2400000}}
|}
Innen 1776 var omtrent 85 % av den hvite befolkning av [[Engelskamerikanere|engelsk]], [[Irskamerikanere|irsk]], [[Skotskamerikanere|skotsk]] eller [[Walisere|walisisk]] opphav, samt 9 % [[Tyskamerikanere|av tysk opphav]], og 4 % [[Nederlandsk-amerikanere|av nederlandsk]]. Disse befolkningene fortsatte å vokse i et hurtig tempo gjennom 1700-tallet, hovedsakelig grunnet høye fødselsrater og relativt lave dødsrater; innvandring var en liten faktor mellom 1774 og 1830. Over 90 % var bønder, med flere småbyer som også fungerte som havner som knyttet koloniøkonomien til den større britiske imperialøkonomien.<ref>Greene (1905) er grunnleggende</ref><ref>{{cite journal |first1=Daniel Scott |last1=Smith |title=The Demographic History of Colonial New England |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-economic-history_1972-03_32_1/page/165 |journal=The Journal of Economic History |volume=32 |issue=1 |year=1972 |pages=165–83 |jstor=2117183 |doi=10.1017/S0022050700075458 |pmid=11632252}}</ref>

===Slaver===
{{Hoved|Slaveri i De amerikanske koloniene}}
{|class="wikitable"
|+ Slaver importert til det kontinentale Amerika
|-
! År
! Antall<ref>Kilde: Miller and Smith, eds. ''Dictionary of American Slavery'' (1988) s. 678</ref>
|- align=top
! 1620–1700
|  {{formatnum:21000}}
|- align=top
! 1701–1760
| {{formatnum:189000}}
|- align=top
! 1761–1770
|  {{formatnum:63000}}
|- align=top
! 1771–1780
|  {{formatnum:15000}}
|-
! Totalt
! {{formatnum:287000}}
|}
[[Slaveri]] var både lovlig og praktisert i alle tretten kolonier. I de fleste tilfeller involverte det hustjenere eller gårdsarbeidere. Slaveriet hadde stor økonomisk betydning for de eksportorienterte tobakksplantasjene i Virginia og Maryland, samt Sør-Carolinas ris- og [[indigo]]plantasjer.<ref>Betty Wood, ''Slavery in Colonial America, 1619–1776'' (2013) [http://www.amazon.com/Slavery-Colonial-1619-1776-American-ebook/dp/B00C0WEEUS/  excerpt and text search]</ref> Omtrent {{formatnum:287000}} slaver ble importert til De tretten kolonier, det vil si 2 % av de totalt tolv millioner slaver [[Den transatlantiske slavehandel|fraktet over Atlanteren fra Afrika]]. Størstedelen gikk til Karibias og Brasils sukkerplantasjer, hvor forventet levealder var lav, og slavebeholdningen kontinuerlig måtte etterfylles. I De tretten kolonier og USA var forventet levealder mye høyere; kombinert med en veldig høy fødselsrate vokste antallet kraftig grunnet fødselsoverskudd, og vokste til nesten fire millioner innen [[Folketellingen i USA i 1860|folketellingen i 1860]]. Fra 1770 til 1860 var den naturlige vekstraten til nordamerikanske slaver mye høyere enn hos noen befolkning i Europa, og var nesten dobbelt så høy som i England. Dette blir derimot forklart av meget høye fødselsrater: «amerikanske slaver nådde da like naturlige vekstrater som hvite, ikke på grunn av noen spesielle privilegier, men gjennom en prosess [bestående] av stor lidelse og materiell berøvelse.»<ref>{{cite journal |first1=Michael |last1=Tadman |title=The Demographic Cost of Sugar: Debates on Slave Societies and Natural Increase in the Americas |url=https://archive.org/details/sim_american-historical-review_2000-12_105_5/page/1534 |journal=The American Historical Review |volume=105 |issue=5 |year=2000 |pages=1534–75 |jstor=2652029 |doi=10.2307/2652029|quote=U.S. slaves, then, reached similar rates of natural increase to whites not because of any special privileges but through a process of great suffering and material deprivation}}</ref>

===Religion og utdanning===
Koloniene var religiøst mangfoldige. Religion stod sterkt i New England og andre punkter, men før [[Den første store vekkelsen]] på 1740-tallet var de fleste kolonistene religiøst inaktive. Den engelske anglikanske kirke ble offisielt etablert i de fleste områder i sør, men det var ingen biskoper, og kirker hadde kun lokale roller.<ref>Patricia U. Bonomi, ''Under the cope of heaven: Religion, society, and politics in Colonial America'' (2003).</ref> Utdanning var utbredt i nordkoloniene, som hadde etablerte colleger og universiteter ledet av [[Harvard University|Harvard College]], [[Princeton College|College of New Jersey (Princeton)]], og [[Yale University|Yale College]], mens [[College of William and Mary]] drev opplæring for Virginias elite. Offentlig skole var sjeldent utenfor New England.<ref>Wayne J. Urban and Jennings L. Wagoner Jr., ''American Education: A History'' (5th ed. 2013) s. 11-54.</ref>

==Regjering==
{{Utdypende|Kolonistyret i De tretten kolonier}}

===Britenes rolle===
Den kongelige regjering i London tok etter 1680 en økende interesse i kolonienes anliggende – som opplevde såpass sterk vekst i befolkning og rikdom at det kunne begynne å måle seg med hjemlandet. I 1680 var kun Virginia en kronkoloni, men innen 1720 var nesten halvparten av koloniene styrt av kronens guvernører. Disse guvernørene var valgt ut av kronen, og hadde tett tilknytning til regjeringen i London.<ref>Holmboe, Haakon. (2012, 24. august). Kronkoloni. I Store norske leksikon. Hentet 28. april 2016 fra https://snl.no/kronkoloni.</ref> Historikere i tiden før 1880-tallet pleide å vektlegge amerikanske nasjonalisme; etter dette ble den intellektuelle ledelse overtatt av ''the Imperial School'' – med [[Herbert L. Osgood]], [[George Louis Beer]], [[Charles McLean Andrews]], og [[Lawrence H. Gipson]] i spissen. Denne skolen dominerte kolonienes historiografi til 1940-tallet, og la vekt på – samt ofte hyllet – oppmerksomheten London gav alle koloniene; det blir pekt på at det aldri var en fare for at en koloni skulle gjøre opprør eller ønske uavhengighet (før 1770-tallet).<ref>Max Savelle,  "The Imperial School of American Colonial Historians." ''Indiana Magazine of History'' (1949): 123-134 [http://www.jstor.org/stable/27787750 in JSTOR] [http://scholarworks.iu.edu/journals/index.php/imh/article/view/7801/9315 also online]</ref>

===Selvstyre===
Britiske bosette ankom ikke de amerikanske koloniene med den intensjon å opprette et demokratisk system, men ved å gjøre det uten et landeiende aristokrati skapte de en bred velgermasse, og et fritt og frekvent valgmønster som verdsatte valgdeltagelse. Koloniene kunne tilby en mye bredere stemmerett enn England, eller noen annen stat. Hvite menn med nok eiendom kunne stemme frem medlemmer til forsamlingens underhus, og i Connecticut og Rhode Island kunne de til og med stemme frem en guvernør.<ref name="Robert">Robert J. Dinkin, ''Voting in Provincial America: A Study of Elections in the Thirteen Colonies, 1689–1776'' (1977)</ref> En velgers «legitimitet» betydde å ha en «interesse» i samfunnet – slik den lovgivende forsamling i Sør-Carolina sa i 1716: «det er viktig og fornuftig, at ingen bortsett fra de som tar en interesse i Provinsen skal kunne være berettigede til å velge medlemmer av underhusets forsamling.»<ref>Thomas Cooper and David James McCord, eds. ''The Statutes at Large of South Carolina: Acts, 1685–1716'' (1837) sitat s. 688: «it is necessary and reasonable, that none but such persons will have an interest in the Province should be capable to elect members of the Commons House of Assembly.» – [https://books.google.no/books?id=_EYUAAAAYAAJ&pg=PA688&lpg=PA688&dq=%22it+is+necessary+and+reasonable,+that+none+but+such+persons+will+have+an+interest+in+the+Province+should+be+capable+to+elect+members+of+the+Commons+House+of+Assembly.&source=bl&ots=1qRKN-fufY&sig=inr6XzcfvltTnTx6hL1jkNtkoI4&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwi--4TXoLfMAhWiKJoKHV-eBOsQ6AEIGzAA#v=onepage&q=%22it%20is%20necessary%20and%20reasonable%2C%20that%20none%20but%20such%20persons%20will%20have%20an%20interest%20in%20the%20Province%20should%20be%20capable%20to%20elect%20members%20of%20the%20Commons%20House%20of%20Assembly.&f=false hos Google Books]</ref> Kvinner, barn, kontraktstjenere og slaver var underordnet familieoverhodets interesser. Hovedkriteriet for å ha en «interesse» var eiendomseie, som var snevert basert i Storbritannia der 19 av 20 menn var politisk underlagt deres landeiere. Regjeringen i London tvang dette på sine kolonier, og ba guvernører ekskludere menn som ikke var ''[[freehold]]ere'' (det vil si «landeiere») fra stemmeurnene. Men land var derimot eid av så mange at mellom 50 % og 80 % av alle hvite menn var stemmeberettigede.<ref>Alexander Keyssar, ''The Right to Vote'' (2000) s. 5–8</ref>

Den kolonipolitiske kultur la vekt på aktelse, slik at lokale notabiliteter var de som i hovedsak stilte og ble valgt; men ofte konkurrerte de mot hverandre, og måtte appellere til menigmenn for stemmer. Det var ingen politiske partier, og aspirerende lovgivere dannet [[ad hoc]]-koalisjoner bestående av familie, venner og naboer. Utenfor det puritanske New England brakte valgdagen alle menn fra landsbygda sammen til fylkessetet for å diskutere politikk, håndhilse på stormennene, møte gamle venner og lytte til taler, alt mens det ble skålt, spist, drukket, spilt og gamblet. De avla sin stemme ved å rope ut deres valg til klerken, mens tilhengere jublet eller buet. Kandidaten George Washington brukte 39 pund på goder til sine støttespillere, og kandidatene visste at de måtte «skjenke ''planterne'' (bosettere) med ''[[bumbo]]'' (en romdrikk).» Valg var dermed «karneval» hvor alle menn kunne være like i én dag, og de tradisjonelle begrensninger ble avslappet.<ref>Daniel Vickers, ''A Companion to Colonial America'' (2006) s. 300</ref>

Den faktiske valgdeltagelsen varierte fram 20 % til 40 % av alle voksne hvite menn. Deltagelsen var høyere i Pennsylvania og New York, hvor langlevde fraksjoner, basert på etniske og religiøse grupper, maktet å mobilisere sine støttespillere i større grad. New York og Rhode Island utviklet langtlevde to-fraksjon-systemer som holdt sammen i flere år på koloninivå, men som ikke nådde inn i lokale anliggende. Fraksjonene var basert på et par lederpersonligheter og en rekke familiebånd, men hadde lite grunnlag i politikk eller ideologi. Andre steder var den politiske scene konstant i forandring, basert heller på personligheter enn langtlevende fraksjoner eller alvorlige uenigheter om saker.<ref name="Robert" />

Koloniene var uavhengig hverandre før i 1774, siden [[Benjamin Franklin]]s forsøk på å danne et koloniforbund gjennom [[Albanykongressen]] i 1754 ikke lyktes. De tretten koloniene hadde alle veletablerte selvstyresystemer, samt valg basert på deres [[Engelskmenns rettigheter|rettigheter som engelskmenn]], som de var fastbestemt på å forsvare fra imperial innblanding – og brorparten av hvite menn var stemmeberettiget.<ref>Greene and Pole, eds. ''A Companion to the American Revolution'' (2004) sitat s. 665</ref>

===Økonomisk politikk===
Det britiske imperiet førte i den amerikanske kolonitiden en [[merkantilistisk]] politikk, det vil si en handelspolitikk der kun intern handel med deres kolonioverhode Storbritannia var tillat – handel med andre stater, riker og imperier var forbudt. Tanken bak merkantilismesystemet var å gjøre Storbritannia velstående – det vil si deres kjøpmenn og deres myndigheter. Verdensøkonomien ble sett på som et [[nullsumspill]], der det ble forsøkt å ta for seg den største delen av «kaken». Hvorvidt politikken var positiv for kolonistene var ikke et problem i London, men amerikanerne begynte i økende grad å uttrykke større grad av misnøye og uro over den merkantilistiske politikken.<ref>Max Savelle, [https://books.google.com/books?id=hIgl_HNozQsC&pg=PA204 ''Seeds of Liberty: The Genesis of the American Mind'' (2005) s. 204–211]</ref>

Merkantilismen betydde at myndighetene og handelsmennene ble partnere, med det mål å øke politisk makt og privat velstand, med utelukkelse av andre riker; Myndighetene vernet om sine kjøpmenn — og utestengte andre – ved [[handelsbarrière]]r, reguleringer, samt subsidiering av innenlandsindustrier, i et forsøk på å maksimere eksport fra og minimere import til riket. Dette gjorde at myndighetene måtte arbeide med bekjemping av smugling – som ble en av amerikanernes mest anvendte metoder på 1700-tallet for å omgå restriksjonene på handel med franskmennene, spanjolene og nederlenderne.<ref>George Otto Trevelyan, ''The American revolution: Volume 1'' [https://books.google.com/books?id=sfwpAAAAYAAJ&pg=PA128&dq=smuggling+american+revolution&hl=en&ei=WyDNTfaoFIXEsAOl_8nKCw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=6&ved=0CEoQ6AEwBTgK (1899) s. 128 (online)]</ref> Merkantilismens taktikk var å oppnå eksportoverskudd, slik at gull og sølv ville strømme inn i London.<ref>Merkantilismen. (2014, 27. oktober). I Store norske leksikon. Hentet 28. april 2016 fra https://snl.no/merkantilismen.</ref> Regjeringen tok deretter deres andel gjennom skatter og toll, og resten gikk til Storbritannias kjøpmenn. Myndighetene brukte mye av inntektene på å utvikle en overlegen Kongelig marine, som ikke bare beskyttet britiske kolonier, men også utgjorde en trussel mot andre imperiers kolonier, og marinen ble i visse tilfeller benyttet til å erobre disse. Slik erobret blant annet Den britiske marine [[Ny-Amsterdam]] (senere New York) i 1664. Koloniene var dermed markeder som utelukkende kunne kjøpe fra visse tilbydere, for å hjelpe den britiske industri, og målet var å berike moderlandet.<ref>William R. Nester, ''The Great Frontier War: Britain, France, and the Imperial Struggle for North America, 1607–1755'' (Praeger, 2000) s. 54.</ref>

===Lovgivning før 1763===
{{Main|Parson's Cause|Navigasjonsaktene|Molasses Act|Den kongelige proklamasjon i 1763}}

Storbritannia innførte merkantilismen ved å forsøke å stanse amerikansk handel med det franske, spanske og nederlandske imperiet gjennom [[Navigasjonsaktene]], som amerikanerne unngikk så ofte de klarte. Kronens embetsmenn kontret smuglingen med åpne ransakingsordrer ([[Writ of assistance|Writs of Assistance]]). I 1761 argumenterte [[James Otis jr.|James Otis]], en advokat fra Boston, at disse stevningene brøt med kolonistenes [[Storbritannias konstitusjon|konstitusjonelle rettigheter]]. Han tapte saken, men [[John Adams]] skrev senere at «da og der ble barnet Uavhengighet født.»<ref name=Stephens2006>Stephens, ''Unreasonable Searches and Seizures'' (2006) s. 306</ref>

Kolonistene arbeidet hardt for å understreke at de ikke var imot britenes regulering av eksternhandel, men kun motsatte seg lovgivningen som ble ansett som å påvirke dem internt.

Den 1. desember 1673, ved [[Hanover Courthouse]],<ref>{{Kilde www |url=http://www.vahistorical.org/sites/default/files/uploads/sov_americans.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-05-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160402073429/http://www.vahistorical.org/sites/default/files/uploads/sov_americans.pdf |arkivdato=2016-04-02 |url-status=død }}</ref> argumenterte den relativt ukjente Patrick Henry for [[Parson's Cause]] i [[Kolonien Virginia]], hvor den lovgivende forsamling hadde vedtatt en lov som kongen senere hadde nedlagt veto mot. Henry hevdet «at en konge, ved ikke å tillate lovforslag av en slik gagnende natur, utartet fra å være sitt folks far til en tyrann, og gir avkall på alle rettigheter på sine undersåtters lydighet».<ref>John C. Miller,  ''Origins of the American Revolution'' (1943): «that a King, by disallowing Acts of this salutary nature, from being the father of his people, degenerated into a Tyrant and forfeits all right to his subjects' obedience»</ref>

Etter seier i [[Den franske og indianske krig]] i 1763 tok Storbritannia over [[Ny-Frankrike|Frankrikes besittelser i Nord-Amerika]], bortsett fra Karibia. Britene ønsket å opprettholde et fredelig forhold med indianerstammene som hadde alliert seg med franskmennene, og holde dem separert fra de amerikanske grenselandsnybyggerne. For å oppnå dette begrenset [[Den kongelige proklamasjon i 1763]] bosetting vest for [[Appalachene]], da dette området var designert som et [[Indianerreservatet (1763)|indianerreservat]].<ref>Colin G. Calloway, ''The Scratch of a Pen: 1763 and the Transformation of North America'' (2006), s. 92–98</ref> Visse grupper av bosettere ignorerte proklamasjonen og fortsatte vestover for å etablere gårder.<ref>W. J. Rorabaugh, Donald T. Critchlow, Paula C. Baker (2004). "''[https://books.google.com/books?id=VL_6X5zWOokC&pg=PA92 America's promise: a concise history of the United States]''". Rowman & Littlefield. s. 92. ISBN 0-7425-1189-8</ref> Proklamasjonen ble senere revidert og utgjorde ikke lenger et hinder for bosettere, men det faktum at det ble kunngjort uten forutgående samråd opprørte kolonistene.<ref>Woody Holton, ''The Ohio Indians and the coming of the American revolution in Virginia'', ''Journal of Southern History,'' (1994) 60#3 s. 453–78</ref>

===Den amerikanske revolusjonens ankomst===
[[Fil:Benjamin Franklin - Join or Die.jpg|thumb|alt=Join, or Die by Benjamin Franklin was recycled to encourage the former colonies to unite against British rule|''[[Join, or Die]]'' av [[Benjamin Franklin]] ble resirkulert med den hensikt å oppfordre koloniene til å forene seg mot britenes styre.]]
Etter å ha begynt ved intense protester mot [[Stempelloven i 1765]], begynte amerikanerne å insistere på prinsippet «[[ingen skattlegging uten representasjon]]» (engelsk: ''no taxation without representation''), der representasjon er forstått i den kontekst av parlamentets innkreving av toll og skatt, og dermed omgåelsen av koloniforsamlingene som tidligere hadde krevd inn skatt i monarkens sted før 1763.<ref>J. R. Pole, ''Political Representation in England and the Origins of the American Republic'' (London; Melbourne: Macmillan, 1966), 31, http://www.questia.com/read/89805613.</ref> Demonstrantene hevdet at det var et brudd på deres rettigheter som engelskmenn at de fikk skatter pålagt dem, da koloniene ikke var representert i det britiske parlamentet. De andre britiske koloniene med egne forsamlinger så seg stort sett enige med de amerikanske forsamlingene, men de var tett styrt av Det britiske imperiet og Royal Navy, og dermed var det for de håpløst å protestere.<ref>Donald William Meinig, ''The Shaping of America: Atlantic America, 1492–1800'' (1986) s. 315; Greene and Pole, ''Companion'' kapittel. 63</ref>

[[Fil:Map of the Thirteen Original Colonies.jpg|thumb|venstre|Et kart over de opprinnelige tretten koloniene, publisert for USAs hundreårsjubileum i 1876.]]
Parlamentet avviste koloniens protester og viste sin autoritet ved å vedta nye skatter. Spenninger vokste grunnet teskatten, da amerikanere på tvers av koloniene boikottet teimporten – og i Boston ble teen kastet på havet under [[Teselskapet i Boston]] i 1773. Spenningene fortsatte å vokse i 1774 da parlamentet vedtok lovene kjent for amerikanerne som ''the [[Intolerable Acts]]'' (norsk: «de utålelige lover»), hvorav tre av lovene hadde til hensikt å straffe Massachusetts for sitt trass. Én av lovene bestemte at havnen i Boston skulle stenges helt til kolonistene hadde betalt for den ødelagte teen, og loven førte til protester om kollektiv avstraffelse. Havneloven provoserte derimot ikke frem like sterke protester som dem kraftige innskrenkningen av Massachusetts' selvstyre. I tillegg ble en lov vedtatt som bestemte at kronens guvernør kunne bestemme at anklagede embetsmenns rettssaker skulle finne sted i Storbritannia eller andre steder i imperiet, hvis guvernøren var av den oppfatning av den anklagede ikke ville få en rettferdig straff i Massachusetts. Den siste av lovene var innkvarteringsloven, som gjaldt alle koloniene, og fastslo at guvernøren kunne innkvartere soldater i andre, tomme bygninger om det ikke fantes tilstrekkelig kvarter.

Som svar etablerte koloniene forsamlinger av valgte representanter utenomrettslig, hovedsakelig kjent som «[[provinskongress]]er». Kolonistene understreket sin besluttsomhet ved å boikotte import av britiske varer.<ref>T.H. Breen, ''American Insurgents, American Patriots: The Revolution of the People'' (2010) s. 81–82</ref> Senere i 1774 sendte tolv kolonier representanter til [[den første kontinentale kongress]] i [[Philadelphia]]; ved [[den andre kontinentale kongress]] sendte også den trettende koloni, Georgia, en delegat. Innen våren 1775 hadde alle kronens embetsmenn blitt kastet ut av alle tretten kolonier. [[Den kontinentale kongress]] ble den nasjonale myndighet; kongressen mønstret en hær for å kjempe mot britene og valgte [[George Washington]] som dens leder, samt forfattet traktater, erklærte uavhengighet, og anbefalte at koloniene skulle forfatte grunnlover og bli delstater.<ref>[[Robert Middlekauff]], ''The Glorious Cause: The American Revolution, 1763–1789'' (Oxford History of the United States) (2007)</ref>

==Andre britiske kolonier==
Ved krigsutbruddet hadde Storbritannia syv andre kolonier ved Nord-Amerikas atlanterhavskyst: [[Kolonien Newfoundland|Newfoundland]], [[Rupert's Land]] (området rundt [[Hudsonbukta]]), Nova Scotia, [[Prince Edward Island]], [[Øst-Florida]], [[Vest-Florida]], [[Provinsen Québec (1763–91)|Provinsen Québec]]. I tillegg til dette fantes det andre kolonier i Amerika, hovedsakelig i [[Britisk Vestindia]]; disse koloniene forble lojale overfor kronen.<ref>Lawrence Gipson, ''The British Empire Before the American Revolution'' (15 volum, 1936–1970)</ref>
===Canada===
Newfoundland forble ubetinget lojale overfor Storbritannia. Kolonien var fritatt fra [[navigasjonsakten]], og delte ingen av de kontinentale kolonienes misnøyer. Kolonien hadde et tett forhold til Storbritannia og ble styrt av Royal Navy; i tillegg hadde ikke kolonien noen forsamling der den kunne uttrykke misnøye.

Nova Scotia hadde et betydelig [[yankee]]element som nylig hadde ankommet fra New England, og som delte følelsene til de amerikanere som krevde rettighetene til britiske menn. Kronens myndigheter i [[Byen Halifax|Halifax]] gav motvillig Nova Scotias yankeer en form for «nøytralitet». Uansett gjorde øygeografien og tilstedeværelsen av den store britiske marinebasen ved Halifax at tanken på væpnet opprør var nær umulig.<ref>Meinig s. 313–14; Greene and Pole (2004) kapittel 61</ref>

Quebéc var hovedsakelig bebodd av franske katolske bosettere som falt under britisk kontroll det foregående tiår. [[Quebécakten i 1774]] gav dem formelt kulturell autonomi i imperiet, og mange prester begynte å frykte den intense protestantismen i New England. Amerikansk misnøye over beskatning var av liten betydning, og det fantes hverken en forsamling eller noen valg som kunne ha mobilisert misnøyer. På tross av dette tilbød amerikanerne medlemskap i den nye nasjonen, og sendte en militærekspedisjon som mislyktes i [[Invasjonen av Canada (1775)|å erobre Canada i 1775]]. De fleste canadierne forble nøytrale, men noen meldte seg frivillig til amerikanernes sak.
<ref>Meinig s. 314–15; Greene and Pole (2004) kapittel 61</ref>

===Karibia===
I Vestindia erklærte formelt de valgte forsamlinger i Jamaica, Grenada og Barbados sympati med amerikanernes sak, og etterlyste mekling; de andre karibiske koloniene forble ganske lojale. Storbritannia forsøkte omhyggelig ikke å legge seg ut med de rike sukkerplantasjenes eiere (hvorav mange bodde i London); og plantasjeeiernes voksende avhengighet av slaveriet gjorde at de anerkjente behovet for britisk militærbeskyttelse fra eventuelle slaveopprør. Mulighetene for åpne handlinger ble sterkt begrenset av Den kongelige marines overveldende tilstedeværelse på øyene. Under krigen eksisterte det på tross av dette noe opportunistisk handel med amerikanske skip.<ref>Andrew Jackson O'Shaughnessy, ''An Empire Divided: The American Revolution and the British Caribbean'' (2000) kapittel 6</ref>

I Bermuda og Bahamas var de lokale guvernører og ledere frustrerte over matmangelen som skyldtes britenes blokade av amerikanske havner. Det var en voksende sympati for amerikanernes sak, inkludert smugling, og begge kolonier ble ansett som passive allierte av USA gjennom krigen. Da en amerikansk marineskvadron ankom Bahamas for å gripe kruttbeholdninger ble det ikke ytt noen motstand fra kolonien.<ref>Meinig s. 315–16; Greene and Pole (2004) kapittel 63</ref>

Øst-Florida og Vest-Florida var territorier som ble overført fra Spania til Storbritannia via traktat etter [[Den franske og indianske krig]]. De få britiske kolonistene der hadde behov for beskyttelse fra indianertokt samt spanske kaperangrep. Etter 1775 ble Øst-Florida en betydelig base for den britiske krigsinnsatsen i sør, særlig i invasjonene av Georgia og Sør-Carolina.<ref>Meinig s. 316</ref> Spania hærtok derimot [[Pensacola]] i Vest-Florida i 1781, og gjenvant Florida gjennom [[Freden i Paris (1783)#Spania|freden i Paris]] som avsluttet krigen i 1783. Spania endte til slutt med å overføre Florida til USA i 1819.<ref>P. J. Marshall, ed. ''The Oxford History of the British Empire: Volume II: The Eighteenth Century'' (2001)</ref>

==Historiografi==
{{Utdypende|Det britiske imperiets historiografi}}
Det første britiske imperiet var sentrert rundt de tretten amerikanske koloniene, som tiltrakk seg store grupper bosettere fra hele Storbritannia. Mellom 1900-tallet og 1930-tallet hadde ''the Imperial School'' med [[Herbert L. Osgood]], [[George Louis Beer]], [[Charles M. Andrews]] og [[Lawrence Gipson]]<ref>William G. Shade, "Lawrence Henry Gipson's Empire: The Critics." ''Pennsylvania History'' (1969): 49-69 [https://journals.psu.edu/index.php/phj/article/download/23352/23121 online] {{Wayback|url=https://journals.psu.edu/index.php/phj/article/download/23352/23121 |date=20190328045055 }}.</ref> i spissen et fordelaktig syn på imperiets fordeler, og vektla blant annet imperiets vellykkede økonomisk integrering.<ref>Robert L. Middlekauff, "The American Continental Colonies in the Empire," in Robin Winks, ed., ''The Historiography of the British Empire-Commonwealth: Trends, Interpretations and Resources'' (1966) s. 23-45.</ref>

Det sjokkerende nederlaget Storbritannia led i 1783 forårsaket en radikal revidering av deres kolonipolitikk, noe som dermed førte til det historikere kaller slutten av Det første britiske imperium – selv om Storbritannia fortsatt hadde Canada og visse vestindiske øyer som besittelser.<ref>Brendan Simms, ''Three victories and a defeat: the rise and fall of the first British Empire'' 2008)</ref> [[Ashley Jackson (historiker)|Ashley Jackson]] skriver:
{{sitat|Det første britiske imperium ble i stor grad ødelagt av tapet av de amerikanske kolonier, etterfulgt av en 'vending mot østen' og etableringen av det andre britiske imperium basert på kommersiell og territorial ekspansjon i Sør-Asia.<ref>{{cite book|author=Ashley Jackson|title=The British Empire: A Very Short Introduction|url=https://books.google.com/books?id=uPb_dJyR5C4C&pg=PA72|year=2013|publisher=Oxford UP|page=72|quote=The first British Empire was largely destroyed by the loss of the American colonies, followed by a 'swing to the east' and the foundation of a second British Empire based on commercial and territorial expansion in South Asia}}</ref>}}

Mye av historiografien vedrører årsakene til at de amerikanske innbyggerne gjorde opprør på 1700-tallet, og var lyktes i sitt forsøk på løsrivelse. Siden 1960-tallet har størstedelen av historiografi vektlagt økningen i amerikansk bevissthet og nasjonalisme, og [[Republikanisme i USA|deres republikanske verdisystem]] mot de britiske embetsmennenes aristokratiske synspunkt.<ref>Ian Tyrrell, "Making Nations/Making States: American Historians in the Context of Empire," ''Journal of American History,'' (1999) 86#3 s. 1015-1044 [http://www.jstor.org/stable/2568604 in JSTOR]</ref> I analysen av revolusjonens fremvekst har historikere i nyere tiår hovedsakelig brukt en av tre innfallsvinkler:<ref>Winks, ''Historiography'' 5:95</ref> Det [[Atlantisk historie|atlantiske historie]]-synspunktet plasserer den amerikanske historien i en større kontekst, inkludert revolusjonene i Frankrike og Haiti. Den tenderte til å reintegrere Den amerikanske revolusjons og Det britiske imperiets historiografier;<ref>Francis D. Cogliano, "Revisiting the American Revolution," ''History Compass'' (2010) 8#8 s. 951-963.</ref><ref>Eliga H. Gould, Peter S. Onuf, eds. ''Empire and Nation: The American Revolution in the Atlantic World'' (2005)</ref> Den [[ny sosialhistorie|nye sosialhistorie]]ns innfallsvinkel undersøker samfunnets sosialstruktur for å finne splittelser som ble forstørret til koloniale splittelser; den tredje innfallsvinkelen er sentrert rundt [[republikanismen i USA]].<ref>{{cite book|author1=David Kennedy|author2=Lizabeth Cohen|title=American Pageant|url=https://books.google.com/books?id=MJ6aBAAAQBAJ&pg=PA156|year=2015|publisher=Cengage Learning|page=156}}</ref> Republikanismen dikterte at det ikke skulle være noe kongelighet, aristokrati eller nasjonalkirke. Den tillot en fortsettelse av den britiske ''[[common law]]'', som amerikanske advokater og jurister forstod, godkjente, og benyttet i deres daglige praksis. Historikere har undersøkt hvordan den fremadvoksende amerikanske rettsprofesjon tilpasset den britiske sedvaneretten til å inkorporere republikanisme ved selektiv revidering av rettslige sedvaner, og ved å introdusere flere valg for domstolene.<ref>Ellen Holmes Pearson. "Revising Custom, Embracing Choice: Early American Legal Scholars and the Republicanization of the Common Law," in  Gould and Onuf, eds. ''Empire and Nation: The American Revolution in the Atlantic World'' (2005) s. 93-113</ref><ref>Anton-Hermann Chroust, ''Rise of the Legal Profession in America'' (1965) volum 2.</ref>

== Se også ==
{{Portal|USA|Nord-Amerika}}
* [[Den amerikanske revolusjon]]
* [[Atlantisk historie]]
* [[Britisk Amerika]]
* [[Den britiske kolonisering av Amerika]]
* [[Kolonistyre i De tretten kolonier]]
* [[USAs kolonihistorie]]
* [[De tretten koloniers kjøkken]]
* [[USAs økonomiske historie#Koloniøkonomien|USAs økonomihistorie i kolonitiden]]
* [[New England-koloniene]]
* [[Greenwich#Manor of East Greenwich|Manor of East Greenwich]]

== Noter ==
<references group='nb'/>

== Referanser ==
<references />

== Ytterligere lesning ==
* {{cite book|author=Adams, James Truslow |title=The founding of New England|url=https://books.google.com/books?id=l_F3AAAAMAAJ|year=1922|publisher=Atlantic Monthly Press; full tekst på nett}}
* Adams, James Truslow. ''Revolutionary New England, 1691–1776'' (1923)
* Andrews, Charles M. ''The Colonial Period of American History'' (4 vol. 1934–38)
* Chitwood, Oliver. ''A history of colonial America'' (1961), older textbook
* Cooke, Jacob Ernest et al., ed.  ''Encyclopedia of the North American Colonies.'' (3 vol. 1993); 2397 sider; omfattende dekning som sammenligner britiske, franske, spanske og nederlandske kolonier
* Foster, Stephen, ed. ''British North America in the Seventeenth and Eighteenth Centuries'' (2014)
* Gipson, Lawrence. ''The British Empire Before the American Revolution'' (15 volum, 1936–1970), Pulitzerprisvinner; meget detaljert diskusjon om alle britiske kolonier i Den nye verden
* Greene, Evarts Boutelle et al., ''American Population before the Federal Census of 1790'', 1993, ISBN 0-8063-1377-3
* {{cite book|author=Greene, Evarts Boutell |title=Provincial America, 1690–1740|url=https://books.google.com/books?id=PD51AAAAMAAJ|year=1905|publisher=Harper & brothers; full tekst på nett}}
* Hawke, David F.; ''The Colonial Experience''; 1966, ISBN 0-02-351830-8. older textbook
* Hawke, David F. ''Everyday Life in Early America'' (1989) [http://www.amazon.com/dp/0060912510/ utdrag og tekstsøk]
* Middleton, Richard, and Anne Lombard. ''Colonial America: A History to 1763'' (4th ed. 2011), the newest textbook [http://www.amazon.com/dp/0631221417/ utdrag og tekstsøk]
* Taylor, Alan. ''American colonies'' (2002), 526 sider
* Vickers, Daniel, ed. ''A Companion to Colonial America.'' (Blackwell, 2003) 576 sider; [http://www.amazon.com/Companion-Colonial-America-Daniel-Vickers/dp/140514985X/ utdrag]

===Myndighet===
* Andrews, Charles M.''Colonial Self-Government, 1652–1689'' (1904) [https://archive.org/stream/colonialselfgov00andrgoog/colonialselfgov00andrgoog_djvu.txt full text online]
* Dinkin, Robert J. ''Voting in Provincial America: A Study of Elections in the Thirteen Colonies, 1689–1776'' (1977)
* Miller, John C. ''Origins of the American Revolution'' (1943)
*  Osgood, Herbert L. ''The American colonies in the seventeenth century,'' (3 vol 1904-07)' [http://babel.hathitrust.org/cgi/pt?id=mdp.49015000055823 vol. 1 online];   [https://books.google.com/books?id=QqlDAQAAMAAJ vol 2 online]; [https://books.google.com/books?id=agcOAAAAIAAJ vol 3 online]
* Osgood, Herbert L. ''The American colonies in the eighteenth century'' (4 vols, 1924–25)

===Primærkilder===
* Kavenagh, W. Keith, ed. ''Foundations of Colonial America: a Documentary History'' (6 vol. 1974)
* Sarson, Steven, and Jack P. Greene, eds. ''The American Colonies and the British Empire, 1607–1783'' (8 vol, 2010); primary sources

== Eksterne lenker ==
*[https://web.archive.org/web/20050711073654/http://www.regiments.org/nations/namerica/namerica.htm Britiske nordamerikanske kolonier frem til 1783 – Militærhistorie og institusjoner]
*[https://web.archive.org/web/20050823063908/http://www.yale.edu/lawweb/avalon/states/statech.htm Avalon-prosjektet ved Yale Law School: Koloniale kontrakter, tildelinger og relaterte dokument]

===Primærkilder på nett===
* [http://babel.hathitrust.org/cgi/mb?a=listis;c=855228657 840+ volum kolonidokumenter]; nyttige for avansert studium

{{De tretten kolonier}}
{{USAs historie 2}}
{{USAs vekst}}
{{Temaer om USA}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:De tretten kolonier| ]]
[[Kategori:USAs historie]]
[[Kategori:Tidligere britiske kolonier]]
[[Kategori:1600-tallet i Nord-Amerika]]
[[Kategori:1700-tallet i Nord-Amerika]]
[[Kategori:Opphør i 1776]]
[[Kategori:Bosettinger i Nord-Amerika]]
[[Kategori:Tidligere nordamerikanske kolonier]]