Redigerer De siste dagers hellige

{{Infoboks kirkesamfunn
 | bilde = Salt Lake Temple, Utah - Sept 2004-2.jpg
 | bildetekst = ''Salt Lake Tempel'', mormonenes tempel i [[Salt Lake City]] i Utah i USA, ble reist 1853–1893. Med et gulvareal på 23 [[dekar]] er det mormonkirkens største tempel. {{byline|2004}}
 | geografi = Tyngdepunkt i [[USA]], særlig [[Utah]], men finnes over hele jorden
 | andre skrifter = ''[[Mormons bok]]'', ''[[Lære og pakter]]'', ''[[Den kostelige perle]]'', ''[[Bibelen]]''
}}
'''De siste dagers hellige''' (på engelsk ''Latter Day Saint movement'', forkortet ''LDS movement''), også omtalt som '''mormoner''' eller '''mormonere''' (i entall mormon eller mormoner),<ref>[https://naob.no/ordbok/mormon Oppslagsordey «mormon» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref><ref>[https://naob.no/ordbok/mormoner Oppslagsordey «mormoner» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> er fellesbetegnelsen for medlemmene i  flere [[trossamfunn]] som bygger på læren til den amerikanske religionsstifteren og profeten [[Joseph Smith]] (1805-1844). Tilhengerne ser på seg selv som [[kristne]], men i tillegg til ''[[Bibelen]]'' anser de ''[[Mormons bok]]'' og to andre skrifter som  like hellige. Boka inneholder  angivelig en guddommelig inspirert tekst forfattet av profeten Mormon og forteller blant annet om [[jøder]] i Amerika i oldtida. Teksten skal ha blitt funnet og oversatt av Smith før originalen så gikk tapt. Boka kom ut i [[1830]], og kirkesamfunnet ble dannet i årene like før.  

Det er over 16 millioner mormoner i dag.{{tr}} Det overlegent største av mormonersamfunnene er [[Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige]] (''The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints'' eller ''LDS Church''). Hovedsetet for mormonkirken har siden 1847 ligget i [[Salt Lake City]] i Utah i USA.

Mormonene legger vekt på [[familie]]liv, tjeneste og [[misjon]]svirksomhet. Templer er viktige sentre for religiøse handlinger. 

''Mormons bok'' har gitt tilhengerne kallenavnet «mormoner» (i entall «mormon», med «mormoner» som norsk sideform)<ref>[http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt/2017/no-er-det-rett-a-skrive-gusjegul-og-gaselle/ Språkrådet 2017 om entallsformen «mormon» og «mormoner»]</ref> mens Smiths lære har fått tilnavnet «mormonisme» og kirkesamfunnet «mormonkirken».  Adjektivet «[[hellig]]» ble brukt om [[Tidlig kristendom|de første kristne]] i ''[[Det nye testamentet]]'', og «de siste» viser at mormonene betrakter seg som Kristi etterfølgere i «[[endetiden]]» før [[Jesu gjenkomst]].

== Bakgrunn ==
[[Fil:Joseph Smith Jr 3 generation albumen print.jpg|thumb|Den amerikanske [[profet]]en [[Joseph Smith jr.]] (1805-44) grunnla De siste dagers hellige på slutten av 1820-årene. Den [[kristne]] mormonkirken bygger sin troslære på blant annet ''[[Bibelen]]'' og ''[[Mormons bok]]'', Smiths «oversettelse» av angivelig guddommelige tekster om jøder som utvandret til Amerika flere århundrer før [[Kristi fødsel]]. Flere mormoner praktiserte [[flerkoneri]] fram til 1890. Smith hadde over tretti koner, etterfølgeren flere enn femti.]]  
=== Joseph Smith ===
[[Joseph Smith jr.]] ble født i [[Sharon]], [[Windsor County]], [[Vermont]] 23. desember 1805. Omkring 1818-19 flyttet familien til Palmyra i delstaten [[New York (delstat)|New York]]. På den tiden var det en sterk religiøs [[vekkelse]] i området. 

Farens familie ble vunnet for [[den presbyterianske tro]], og fire av familiemedlemmene sluttet seg til denne kirken: moren, Josephs to brødre [[Hyrum Smith]] og Samuel Harrison, og søsteren Sophronia. Joseph Smith var 14 år og ble meget opprørt av de [[teologi]]ske stridighetene, men holdt seg i likhet med faren Joseph Smith d.e. utenfor kirkesamfunnene. Allikevel holdt familien sammen i bibellesing og felles [[bønn]]. Etter hvert rettet ungguttens oppmerksomhet seg mot [[metodistene]], og Smith skriver at han ønsket til en viss grad å slutte seg til dem.

Smith forteller at han som fjortenåring i en bønn spurte om åndelig veiledning for sin kirkelige virksomhet. I en [[åpenbaring]] så han da to «herlige vesener» stå foran seg. Gjennom møtet fikk han vite at ingen av kirkesamfunnene var det rette, men at de alle var på avveier. «[[Herren]]» forbød ham å slutte seg til noen av dem, men instruerte ham å danne et eget samfunn.

Kirken ble offisielt organisert i [[Fayette]] i New York [[6. april]] 1830. Den fikk først navnet «Jesu Kristi kirke», men skiftet til «Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige» etter en senere åpenbaring. Smith fortalte at [[døperen Johannes]] viste seg og påførte ham og samarbeidspartneren Oliver Cowdery «det gamle [[aron]]iske prestedømme». I et senere syn kom apostlene [[Apostelen Peter|Peter]], [[Apostelen Jakob|Jakob]] og [[Evangelisten Johannes|Johannes]] og innviet dem til det [[melkisedekske]] og utnevnte dem til [[apostler]]. Gjennom nye åpenbaringer i desember 1830 ble Smith befalt å samle kirkens medlemmer i Ohio på grunn av forfølgelser, og vinteren 1831 ble hovedkvarteret etablert i [[Kirtland]].

27. mars 1836 ble Kirtland-tempelet innviet, og 3. april samme vår hevdet Joseph Smith og Cowdery at de mottok viktige presteskapsnøkler <!-- ? --> av [[Moses]], [[Elias]] og [[Elijah]], skikkelser fra bibelsk [[mytologi]]. Kirken møtte store forfølgelser også der, og flertallet av medlemmene dro 14. mars 1838 videre til Far West i [[Missouri]]. Våren 1839 slo de seg omsider ned i [[Illinois]] og grunnla byen Nauvoo. 6. april 1841 ble grunnsteinen til Nauvoo-tempelet lagt, og ett år etter, 17. mars 1842, ble hjelpeforeningen organisert for kvinnene.

27. juni 1844 ble Joseph, i en alder av 38 år, og broren Hyrum drept i fengslet i [[Carthage]] i Illinois. Årsakene var både religiøse og lokalpolitiske. Etter Joseph Smiths død tok [[Brigham Young]] (1801–77), som var president for De tolv apostlers kvorum, over ledelsen av flertallet. Han førte den første gruppen av pionérer over 1.600 km [[prærie]]. Følget nådde frem til [[Great Salt Lake|Saltsjødalen]] i dagens [[Utah]] i 1847, og etablerte dagens hovedsete for kirken.

=== Mountain Meadows ===
Ti år senere inntraff en av de mest eksplosive hendelser i USAs tidlige historie, Mountain Meadows-[[massakre]]n som var et massedrap på et [[vogntog]] med [[nybygger]]e. Lokal mormonsk [[milits]] stod bak, men hadde med seg flere [[paiute]]-[[kriger]]e for å skape inntrykk av at det dreide seg om et indianerangrep på hvite. Angrepet utviklet seg til en [[beleiring]]  som pågikk 7.-11. september 1857, og endte med ren [[henrettelse]] av nybyggerne etter at de hadde overgitt seg. Det anslås at bortimot 120 personer ble drept, mens 17 barn ble spart, alle yngre enn åtte år.
[[Fil:John D. Lee.jpg|thumb|John Doyle Lee.]]
Bare én deltaker ble stilt for retten, John Doyle Lee (f. 1812). Sammen med sin kone sluttet han seg til mormonerne i Far West i 1837. Dette var bare syv år etter grunnleggelsen av kirken, men bevegelsen var alt forvist fra Smiths hjemstat New York og fra [[Ohio]]. Smiths anklager mot andre kirkesamfunn falt ikke i god jord, og mormonere hadde også en tendens til å konsentrere både politisk og økonomisk makt slik at de etter hvert også ble utvist av Missouri og Illinois, der Smith ble [[lynsjing|lynsjet]] i 1844. For å bryte denne onde sirkel, besluttet Brigham Young å flytte med de gjenværende medlemmene til Utah, noe som ga ham tilnavnet «mormonernes [[Moses]]». Som nyomvendt sluttet Lee seg til en hemmelig kirkeorden kalt danittene som beskyttet og forsvarte mormonere. Da folk i Missouri protesterte mot mormonernes stemmegivning ved et stemmelokale i 1838, stormet danittene inn i mengden og slo løs på folk med køller. Bygninger brant ned, og Lee innrømme senere å ha deltatt i plyndring. Han var i [[Kentucky]] da Smith ble lynsjet, men ble med Brigham Young til Utah, som da utgjorde en del av [[Mexico]], vel utenfor rekkevidde av amerikansk lovverk. Lee var utnevnt til «kaptein over femti [personer]» på vandringen til [[Great Salt Lake|Saltsjødalen]]. President [[Millard Fillmore]] utnevnte Young til [[guvernør]] over Utah, og Lee ble agent for indianerne, han misjonerte og skaffet dem redskaper og plantefrø. Da ''[[US army]]'' trakk seg ut, fulgte rundt 100 mormonerkvinner dem. Det forverret den anspente stemningen at ryktene gikk om at mormonere tillot flerkoneri, noe som også viste seg å stemme. I april 1857 ble mormoneren Parley Pratt drept i [[Arkansas]] av den lovlige ektemann til en av «konene» hans. Mormonersamfunnet utla dette som [[religiøs forfølgelse]], og regnet Pratt som en [[martyr]]. De tok til å lagre korn i forventning om et [[apokalypse|apokalyptisk]] sammenstøt med dem de kalte «amerikanere». De mente at  hæren planla en invasjon av Utah, og Young forsøkte å verve paiuter fra Mountain Meadows til kampen. Han innførte [[unntakstilstand]] med forbud mot å reise gjennom territoriet uten tillatelse. Vogntoget med nybyggere fra [[Arkansas]] på vei til [[California]] kjente neppe til forbudet.<ref>[https://www.smithsonianmag.com/history/the-aftermath-of-mountain-meadows-110735627/] Gilbert King: ''The Aftermath of Mountain Meadows'', 29. februar 2012</ref> 
[[Fil:Christopher_Fancher.jpg|thumb|Christopher Fancher og hans søster Tryphena overlevde massakren.]]
Lee og George A. Smith kontaktet paiutene og advarte dem mot inntrengende hvite som kunne tenkes å [[forgiftning|forgifte]] vann og [[kveg]] på sin vei. Vogntoget hadde med kveg som de lot gresse på mormonernes land, noe som vakte sinne. Lee fremstilte nybyggene som frekke og truende, mens andre beskrev dem som respektfulle. Men sommeren 1857 forverret stemningen seg, og unge menn gikk i prosesjon gjennom [[Cedar City]] med [[banner]]e påskrevet «''A terror to evil doers''» (= Et skremsel for de som vil ondt). Lee og Isaac C. Haight, menighetsforstander og milits-leder, ga paiutene våpen, og 7. september angrep paiuter assistert av mormonere forkledd som indianere for å kamuflere sin tilknytning til kirken. Emigrantene grov grøfter rundt vogntoget og slo fra seg - men etter fem dagers beleiring gikk de tom for [[ammunisjon]], vann og [[proviant]]. Mormonerne mente emigrantene var blitt klar over hvem som stod bak angrepet, og fryktet at om dette kom hæren for øre, ville det fremskynde en invasjon. Kommandanten William H. Dame<ref>[http://www.1857ironcountymilitia.com/index.php?title=William_H._Dame «William H. Dame», ''Iron County''-militsen]</ref> ga ordre om at ingen vitner skulle overleve, med unntak for barn under åtte år. 11. september oppsøkte Lee og flere fra militsen vogntoget under [[hvitt flagg]] og tilbød fritt leide til Cedar City. Emigrantene trengte bare å overlate kveg og eiendeler til paiutene. Emigrantene hadde intet annet valg enn å gå med på dette, og fulgte med militsen i tre grupper - den siste bestod av de voksne mennene som ble skutt ned på kloss hold, mens kvinner og mindreårige møtte et regn av kuler og [[pil og bue|piler]] i et [[bakhold]]. Drapsofrene ble kjapt begravd. Lokalbefolkningen [[auksjon]]erte bort eller fordelte eiendelene deres<ref>[https://www.smithsonianmag.com/history/the-aftermath-of-mountain-meadows-110735627/ Gilbert King: ''The Aftermath of Mountain Meadows'', 29. februar 2012]</ref> sammen med de overlevende barna. En kvinne i Cedar City mintes synet av de 17 barna: «To ble tatt hardt på, de fleste hadde foreldrenes [[blod]] på klærne, og alle skrek av redsel og sorg og forferdelse.»<ref>[https://allthatsinteresting.com/mountain-meadows-massacre John Kuroski: ''Mountain Meadows-massakren]</ref> 

Først året etter kom tropper anført av major James H. Carleton til Mountain Meadows for å etterforske drapene, og fant knokler fra «svært små barn». Soldatene samlet knoklene så godt de kunne, reiste en [[varde]] påskrevet: «Her ble 120 menn, kvinner og barn massakrert med kaldt blod tidlig i september 1857. De var fra Arkansas.» Et [[kors]] ble satt opp med påskriften: «[[Hevn]]en hører meg til, jeg vil gjengjelde, sier Herren.» ([[Romerbrevet]] 12,19.<ref>[https://www.bible.com/no/bible/102/ROM.12.19.NB Romerbrevet 12,19]</ref>) Under [[avhør]]ene av de overlevende barna i 1859 ble det forklart hva [[fosterforeldre]]ne hadde gitt paiutene i bytte for barna; men siden ble det oppklart at barna aldri hadde vært hos indianerne, og at ingenting var betalt for dem.<ref>[https://www.mtn-meadows-assoc.com/survivoringchildren.htm Barna som overlevde]</ref>

Lee og de andre lederne hadde avlagt [[ed]] på at de aldri ville røpe sin delaktighet i massakren, og Lee selv fortalte Brigham Young at paiutene var ansvarlige. Dette forble kirkens offisielle standpunkt frem til 2007. Men i sin rapport<ref>[http://mountainmeadows.unl.edu/archive/mmm.doc.carleton.1902.html Major James H. Carleton: Rapport om Mountain Meadows-massakren]</ref> til [[kongressen]] anklaget major Carleton mormonernes milits og kirkeledere. Young [[ekskommunisering|ekskommuniserte]] både Lee og Haight, men bare Lee ble stilt for retten. I 1877 ble han dømt til døden og skutt av en [[eksekusjonspelotong]]. Han stod fast på at han ble brukt som [[syndebukk]], og selv om han først hadde sagt at Young var uvitende om planleggingen, skrev han senere i ''Life and Confessions of John D. Lee''<ref>[https://www.mtn-meadows-assoc.com/jdlconfession.htm ''Life and Confessions of John D. Lee]</ref> at massakren fant sted «på direkte ordre av Brigham Young». Foran 300 fremmøtte ble han skutt på [[åsted]]et for massakren. Iført [[frakk]] og skjerf satte han seg på kisten han skulle gravlegges i. Den fremmøtte [[fotograf]]en sa seg villig til å sørge for en kopi av bildet av ham til hver av hans tre siste koner. Kl 11:30 håndhilste han på mennene rundt seg, tok av seg hatt og frakk og snudde seg mot de fem skytterne med anmodning om å bli skutt i hjertet. De åpnet ild, og Lee ramlet ned i kisten.<ref>[https://www.smithsonianmag.com/history/the-aftermath-of-mountain-meadows-110735627/ Gilbert King: ''The Aftermath of Mountain Meadows'', 29. februar 2012]</ref> 

I etterkant fortsatte mormonerne å legge skylden for massakren på paiutene. Men indiansk overlevering tyder på at paiutene ikke deltok verken i det innledende angrepet eller henrettelsene.<ref>[https://utahindians.org/archives/paiutes/history.html Paiutenes historie]</ref> 20. april 1961 ble Lee gjeninntatt i kirken. Dette vakte forvirring. Først 11. september 2007 påtok kirken seg offisielt ansvaret for hendelsen som førte til Lees henrettelse. I en minneseremoni leste Henry B. Eyring<ref>[https://www.churchofjesuschrist.org/learn/henry-b-eyring?lang=eng Henry B. Eyring]</ref> opp kunngjøringen: «Vi uttrykker dyp [[anger]] over massakren som fant sted i denne dalen for 150 år siden i dag, og for den urettferdige og fortidde lidelsen ofrene opplevde den gang, og deres slektninger frem til i dag.» Han fortsatte med en beklagelse til paiutene som så lenge hadde måttet bære skylden.<ref>[https://www.smithsonianmag.com/history/the-aftermath-of-mountain-meadows-110735627/ Gilbert King: ''The Aftermath of Mountain Meadows'', 29. februar 2012]</ref>

== Dannelse av forskjellige samfunn ==

De fleste av tilhengerne fulgte Brigham Young som sin nye leder etter Smiths død. Under hans ledelse flyktet de til Utah på en lang, strabasiøs ferd. Siden den tid har [[Salt Lake City]] vært hovedsetet for Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige. Men ikke alle fulgte Young, og flere andre samfunn ble dannet. Joseph Smiths kone, Emma Smith, ble ikke med dem som drog med Young.

Den største og mest kjente av disse andre kirkene er [[Kristi Samfunn]] (tidligere Den Reorganiserte Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige). Smith hadde en sønn, som også het Joseph Smith. Han var bare 11 år da faren ble myrdet. Han og moren ble værende igjen i Illinois sammen med flere av tilhengerne, og han ble deres leder da han vokste opp.

Flere andre kirker ble også til i den første tiden. Noen fulgte [[Sidney Rigdon]], som hadde vært visepresidentkandidat da Smith var presidentkandidat. Noen av dem organiserte seg med tiden i en [[menighet]] i Pennsylvania under ledelse av [[William Bickerton]]. De ble kjent som [[The Church of Jesus Christ (Bickertonittene)]].

Noen fulgte [[James Jesse Strang]]. De slo seg med tiden ned på [[Beaver Island]] og dannet en gruppe som praktiserte [[polygami]] (flerkoneri). Strang ble kjent som deres konge. Senere ble han skutt og drept i forbindelse med en ransaking. Disse ga opphav til dem som i dag kaller seg [[strangitter]]. De praktiserer ikke lenger polygami i dag.

Noen fulgte [[Alpheus Cutler]] og gav opphav til det som i dag er [[Church of Christ (Cutlerittene)]].

Noen som hadde brutt ut allerede mens Smith levde, fulgte [[Granville Hedrick]] og dannet [[Church of Christ (Temple Lot)]]. De så det som sin oppgave å bygge et stort tempel i [[Missouri]].

Kristi Samfunn har også gitt opphav til utbrytergrupper, ikke minst etter at den i den senere tid har begynt å følge en [[liberal teologi]]. Til disse hører [[The Restoration Church of the Latter Day Saints]] og [[The Remnant Church of the Latter Day Saints]].

Det fins også flere andre grupper, de fleste små. Noen av dem praktiserer polygami den dag i dag, og disse gruppene finnes særlig i de sydvestlige statene. (''Se [[Mormonsk fundamentalisme]]'')

{{Mormonersamfunn}}

== Lære ==
De siste dagers hellige tror at Joseph Smith og hans [[profeti]]er var en gjenopprettelse av den sanne menighet direkte ved [[Gud]]s inngripen. Smith fikk overlevert noen tekster på gullplater som han oversatte. Disse tekstene til ''Mormons bok''. Andre skrifter som brukes av flere av samfunnene er ''[[Lære og pakter]]'', som inneholder åpenbaringer Smith og noen andre skal ha mottatt, og ''[[Den kostelige perle]]'', som blant annet inneholder noe han skal ha oversatt fra en [[papyrus]].

''Mormons bok'' forteller at en gruppe [[israelitter]] bestående av  profeten Lehi, hans familie og noen tilhengere, utvandret fra [[Jerusalem]] ca. [[600 år f. Kr.]] og bosatte seg på det amerikanske kontinent. Fra Lehis sønner kommer to folkeslag, [[nephittene]] (etter Nephi), og [[lamanittene]] (etter Laman).

[[Jesus]] viste seg så for dette folket i [[Amerika]] etter sin [[Jesu død og oppstandelse|død og oppstandelse]] og valgte ut tolv [[apostler]] blant dem. Noen av disse folkene hevder de er forfedre til den amerikanske urbefolkningen, [[indianer]]ne. De siste dagers hellige tror at [[tusenårsriket]] skal begynne ved [[Kristi annet komme]] når [[Israel]] blir samlet, [[de ti tapte stammer]] blir gjenopprettet og [[Sion]] ([[Det nye Jerusalem]], jamfør [[Johannes' åpenbaring]]) bokstavelig talt blir bygget på det amerikanske kontinent under ledelse av [[Jesus Kristus]].

Ifølge de fleste kilder hevdet Smith på et tidspunkt å ha mottatt en åpenbaring om [[polygami]], og dette ble etter hvert praktisert av 2–5 prosent av Kirkens medlemmer (fra omkring 1850 til 1890), med høye krav til både [[moral]] og økonomi. Det var stor [[religionsforfølgelse|forfølgelse]] av Kirken de første årene, og mange menn ble drept. Resultatet var mange [[enke]]r med barn som ikke kunne forsørge seg i et utsatt [[nybygger]]samfunn. Mange har i ettertid sett polygamiet i denne sammenheng. Det finnes imidlertid også noen som mener at Smith selv aldri forkynte eller praktiserte polygami. De kirkesamfunnene som etter hvert ble dannet, utviklet forskjellig syn på dette. I dag er det fortsatt enkelte av de minste samfunnene i USA som har denne praksis. Disse er ikke tilknyttet den opprinnelige Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige, hvor det fører til utelukkelse av Kirken dersom noen praktiserer polygami, som altså opphørte i 1890.

I den religiøse seremonien ''Endowment'' lærer medlemmene hemmelige passord og håndtrykk som de etter døden, [[Gjenfødelse|gjenoppstandelse]]n i [[åndeverden]]en og dommen trenger når de  skal komme inn i Guds kongeriker nær [[Kolob]], en planet eller stjerne i mormonenes [[kosmologi]]. Etter denne seremonien begynner dessuten de fleste å bære ''temple garments'', et slags «hellig» [[undertøy]].

== Kritikk ==
De mange særegne læresetningene til De siste dagers hellige har ført til at de er blitt kritisert av andre kristne. En del ser dem heller ikke som egentlige kristne med henvisning til [[Paulus' brev til galaterne]] 1:6-9, som fordømmer framtidige [[engler]] som eventuelt skulle komme og forkynne «et annet [[evangelium]]». Noen anser De siste dagers hellige som en del av det man kaller [[nyreligiøsitet]]. Kirken hevder selv å ikke forkynne et annet evangelium slik Gal. 1:6-9 forbyr, men kommer med nok et «[[testamente]]» om at Jesus virkelig er [[Kristus]] og [[Messias]].

Kritikere hevder at De siste dagers hellige har drevet med [[rasisme]], [[polygami]], falske [[profeti]]er, selvmotsigelser, endringer i skriftene (også i ''Mormons bok'', «den mest korrekte»), hemmelige, [[frimurer]]lignende tempelseremonier og kontakt med døde – noe ''Bibelen'' sier er [[ondskap]]. Videre påstås det at mange av de kvinnene Joseph Smith ble beseglet til, allerede var gift med andre menn. Motsetninger mellom medlemmer av kirken og statlige og føderale myndigheter i USA kunne utarte til vold, og fram til 1890-tallet var kirken i konflikt med føderale amerikanske myndigheter, mye på grunn av doktrinen om polygami, som de først forlot i 1890 etter føderalt press.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Mormon People: The Making of an American Faith.|etternavn=Bowman|fornavn=Matthew|utgiver=Random House|år=2012|isbn=978-0812983364|utgivelsessted=New York|sider=|kapittel=}}</ref> Også i Norge var det sterk motstand mot kirken og dens misjonsvirksomhet, fra de første [[misjonær]]ene kom til Norge i [[1851]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=F Ulvund|tittel=Travelling images and projected representations. Perceptions of Mormonism in Norway, c. 1840–1860|publikasjon=Scandinavian Journal of History 2/2016|url=http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/03468755.2016.1155845|dato=29.02.2016}}</ref>

I motsetning til ''Bibelen'', som inneholder referanser til enkelte faktiske historiske hendelser, anser ikke [[historiker]]e, [[arkeolog]]er og andre eksperter innenfor relevante fagfelter fortellingene i ''Mormons bok'' som virkelige.<ref>{{Kilde www|forfatter=Crain, J.|tittel=National Geographic Society Statement on the Book of Mormon|url=http://mit.irr.org/files/files/nationalgeographic.jpg|utgiver=Mormons in Transition|dato=1998|besøksdato=2016-01-10}}</ref> [[The Smithsonian Institute]] i New York ser ikke på ''Mormons Bok'' som et historisk dokument og mener boken er ren fiksjon.<ref>{{citation|title=New Light: Smithsonian Statement on the Book of Mormon Revised|journal=Journal of Book of Mormon Studies|volume=7|issue=1|page=77|place=Provo, Utah|publisher=Maxwell Institute|year=1998|url=http://publications.maxwellinstitute.byu.edu/fullscreen/?pub=1397&index=14|accessdate=2014-12-15|archiveurl=https://web.archive.org/web/20150107162118/http://publications.maxwellinstitute.byu.edu/fullscreen/?pub=1397&index=14|url-status=dead|archivedate=2017-09-12}} {{Kilde www |url=http://publications.maxwellinstitute.byu.edu/fullscreen/?pub=1397&index=14 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-01-10 |arkiv-dato=2015-01-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150107162118/http://publications.maxwellinstitute.byu.edu/fullscreen/?pub=1397&index=14 |url-status=yes }}</ref> 

De siste dagers hellige har også blitt anklaget for [[rasisme]]. Enkeltpersoner innenfor kirken lærer at «[[Kainsmerke]]t» som [[Kain]] angivelig fikk av Herren etter å ha myrdet sin bror [[Abel]], var [[pigment|mørkere hudfarge]] (''Bibelen'', [[1 Mosebok]] 4:15). I ''Mormons bok'', 2 Nephi 5:21 står det at tegnet på lamanittenes [[forbannelse]] (den mørke huden), ville bli fjernet dersom de omvendte seg til Herren. «''Og på grunn av deres misgjerninger hadde han latt forbannelsen komme over dem, ja, en svær forbannelse. For se, de hadde forherdet sine hjerter mot ham, så de var blitt som [[flint]]. Derfor, da de var hvite og overmåte skjønne og tiltalende, lot Gud Herren dem få en mørk hud...''» (2 Nephi 5:21). Imidlertid har personer av enhver [[menneskeraser|rase]] og hudfarge alltid vært medlemmer av Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige, og siden [[1978]] har alle «verdige» mannlige medlemmer kunnet bli utnevnt til prester.

== Se også ==
* [[Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige]] (den største kirken)
* [[Sanger brukt av Siste Dagers Hellige]]
* ''[[Mormons bok]]''
* [[Mormon]]
* [[Moroni (profet)|Moroni]]
* [[Melkisedek]]
* [[Presteskap hos Siste Dagers Hellige]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} [https://mormonsbok.com Mormons bok (søkbar)] {{Wayback|url=https://mormonsbok.com/ |date=20230811130110 }}
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20060117163328/http://www.sistedagershellige.no/ Siste Dagers Hellige.no]
* {{Språkikon|en}} [https://lds.org The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints]
* {{Språkikon|no}} [https://jesu-kristi-kirke.no Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige] {{Wayback|url=https://jesu-kristi-kirke.no/ |date=20121016182328 }}
* {{Språkikon|no}} [https://sistedagershellige.no/index.pl?grID=4&grNiv=1&grNavn=Forskning%20p%E5%20MB&hgrID=4 Forskning på Mormons Bok] {{Wayback|url=http://www.sistedagershellige.no/index.pl?grID=4&grNiv=1&grNavn=Forskning%20p%E5%20MB&hgrID=4 |date=20071024033849 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori: Siste dagers hellige]]