Redigerer De sibyllinske bøkene

[[Fil:CumaeanSibylByMichelangelo.jpg|thumb|[[Den kumeiske sibylle]] slik [[Michelangelo]] tenkte seg henne. Hun holdt til i [[Cumae]] sør for [[Roma]].]]
'''''De sibyllinske bøkene''''' (Latin: ''Libri Sibyllini'') var ni bøker med [[profeti]]er i [[heksameter]]vers som ble rådspurt i krisetider. Bøkene er i dag bare kjent i fragmenter, resten er tapt eller forsettlig ødelagt.<ref>[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/secondary/SMIGRA*/Sibyllini_Libri.html «Sibyllini Libri»] i: Smith, William (1875): ''A Dictionary of Greek and Roman Antiquities'', John Murray, London, s. 1043‑1044.</ref>

== Historikk ==
[[Sibylle]]n som var i besittelse av bøkene - ifølge [[Dionysios fra Halikarnassos]]' historieverk ''Antiquitates Romanum'' enten [[den kumeiske sibylle]] eller [[den erythraiske sibylle]] - skal ha tilbudt å selge dem til Tarquinius Priscus (ifølge [[Varro]]), eller [[Tarquinius Superbus]] (ifølge [[Plinius]] og [[Aulus Gellius]]),<ref>[https://iupress.istanbul.edu.tr/en/journal/tjh/article/sibylla-ve-libri-sibyllini-uzerine-tarihsel-bir-inceleme Asuman Coşkun Abuagla: ''A Historical Study on «Sibylla» and «Libri Sibyllini»]</ref> men prisen var så avskrekkende at kongen avslo. Sibyllen kastet da tre av bøkene på varmen og tilbød ham de resterende - til samme pris. Tarquinius avslo nok en gang - sibyllen brente tre bøker til - og tilbød kongen de gjenværende til full pris. Nå slo Tarquinius til, sikret seg de tre siste bøkene til prisen han kunne fått alle ni for, og anbragte dem under takhvelvet i [[Jupiter]]s [[tempel]] på [[Kapitolhøyden|Kapitol]].<ref>[https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/secondary/SMIGRA*/Sibyllini_Libri.html De sibyllinske bøker]</ref> Historien fortelles i Varros tapte verker, som siteres i [[Lactantius]]' ''Institutiones Divinae'' (I: 6) og av [[Origenes]].

I Tarquinius' tid ble to [[patrisier]]e (''duumviri sacris faciundis''<ref>[https://www.jstor.org/stable/283175 Aline A. Boyce: ''The Development of the Decemviri Sacris Faciundis]</ref>) utnevnt til å rådføre seg med oraklene, også kalt ''fatali'',<ref>[https://books.google.no/books?id=vuFeEAAAQBAJ&pg=PT169&lpg=PT169&dq=fatali+sibylline+books&source=bl&ots=WI6dQvYhLe&sig=ACfU3U006QI6PZi7UQO2KlEZQM2FJuZVpQ&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjQmoa3k9f4AhUDOHoKHTfuDMAQ6AF6BAgCEAM#v=onepage&q=fatali%20sibylline%20books&f=false Dunia Filippi: ''Rethinking the Roman City: The Spatial Turn and the Archaeology of Roman Italy]</ref> når [[romerske senat|senatet]] ba om det. ''Duumviri'' betyr «to menn» som økte i antall til ti menn (''decemviri'') ble utnevnt. På [[Sulla]]s tid var det prestene kjent som  ''quindecimviri sacris faciundis'' som tolket oraklene.<ref>[https://iupress.istanbul.edu.tr/en/journal/tjh/article/sibylla-ve-libri-sibyllini-uzerine-tarihsel-bir-inceleme Asuman Coşkun Abuagla: ''A Historical Study on «Sibylla» and «Libri Sibyllini»]</ref>

Da Jupiters tempel på [[Kapitolhøyden]] brant ned under [[borgerkrig]]ene [[83 f.Kr.]], ble en ny orakelsamling opprettet ved å innhente orakler fra templene på blant annet [[Sicilia]], [[Samos]] og i [[Afrika]]. Under keiser [[Augustus]]' overoppsyn ble disse i 12 e.Kr. flyttet til [[Apollon]]s tempel på [[Palatinerhøyden]].<ref>[https://www.ancientpages.com/2016/02/17/sibylline-books-ancient-prophecies-destroyed-fire/ De sibyllinske bøker]</ref> Ifølge opplysninger i boken ''De Reditu Suo'' av Rutilius Namatianus skulle de sibyllinske bøkene ha kommet til Roma i 504 f.Kr., og blitt brent på ordre av general [[Flavius Stilicho]] i [[405]] e.Kr., men dette er usikkert, siden påstanden ikke bekreftes av andre kilder. De sibyllinske bøkene må ikke forveksles med de såkalte ''[[Sibyllens orakler]]'' (''Oracula Sibyllina''), som menes å være en samling av [[jødisk]]e og [[kristendom|kristne]] skrifter fra tiden mellom 100-tallet f.Kr. og 300-tallet e.Kr., da de utgjorde femten bøker vi kjenner innholdet av, takket være [[håndskrift]]er fra 1300-tallet.<ref>[https://iupress.istanbul.edu.tr/en/journal/tjh/article/sibylla-ve-libri-sibyllini-uzerine-tarihsel-bir-inceleme Asuman Coşkun Abuagla: ''A Historical Study on «Sibylla» and «Libri Sibyllini»]</ref>

[[Mary Shelley]]s [[roman]] ''The Last Man'' (175.000 håndskrevne ord) fra 1826 er bygget rundt en angivelig profeti fra en sibylle i [[oldtiden]]. Det er også en [[nøkkelroman]] der lord Raymond er et portrett av lord [[Byron]].<ref>[https://dtldobsvtn.wordpress.com/2020/04/26/the-last-man-1826-shellys-plague-vision/ Shelleys pestsyn]</ref>

== Et bevart sibyllinsk orakel ==
Bare ett av de sibyllinske oraklene er bevart, takket være skriftet Περὶ Θαυμασίων (= Om [[mirakel|mirakler]]) av Phlegon fra Tralles,<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Phlegon «Phlegon fra Tralles», ''1911 EB]</ref> keiser [[Hadrian]]s [[løysing|frigivne]]. Oraklet er skrevet i heksameter, noe som underbygger at det faktisk er snakk om et virkelig sibyllinsk orakel. Bakgrunnen er historien om Polykritos, valgt leder for [[Aetolia]]. Han giftet seg med en kvinne fra [[Lokris]], men døde kort tid etter. Enken var gravid og nedkom med et barn som var [[hermafroditt]]. Oppskremt innkalte lokalbefolkningen til møte for å diskutere hvordan dette skulle tolkes. Under møtet kom Polykritos' [[ånd]] til syne ved siden av spebarnet. Ånden var helt svartkledd, men beroliget forsamlingen og ba dem overlate barnet til ham, gitt seernes illevarslende spådommer. «Hvis dere adlyder meg i denne saken, unngår dere [[katastrofe]]n dere frykter. Men svar meg raskt, for jeg kan ikke bli lenge.» Flertallet var imidlertid uvillige, og ånden talte igjen: «Legg ikke skylden på meg om dere får problemer, men legg skylden på skjebnen som også tvinger meg til å handle ille mot mitt eget barn.» Polykritos' ånd grep deretter spebarnet, rev det i filler og fortærte det så bare hodet lå tilbake. Så forsvant ånden, mens den skrekkslagne forsamlingen ikke visste annet å foreslå enn å kontakte [[oraklet i Delfi]], som kanskje visste råd.<ref>[https://www.theoi.com/Phasma/PhasmaPolykritos.html Sagnet om Polykritos fra Aetolia]</ref> Da talte babyens hode:
:Å talløse folk, bosatt i landet berømt i sanger,
:dra ikke til [[Helios|Phoebus']] helligdom, tempelet med sin [[røkelse]],
:for hendene dere holder frem, er urene av [[blod]],
:og reisen for deres føtter er besudlet.

:På denne dag i løpet av et år
:er døden sikker for alle, men ved [[Athene]]s vilje
:skal lokrieres og aetoleres [[sjel]]er leve i lag.
:Heller ikke skal det være noen hvile fra det onde, ikke en gang i kort tid,
:for et blodig [[regn|yr]] helles over hodene deres.
:Natten holder alt skjult, og en mørk himmel brer seg over den.
:Plutselig får natten et mørke til å bre seg over hele jorden.
:Alle gudene vil vanære fødselen
:av det som er igjen av aetolisk og lokrisk sæd,
:for døden har ikke rørt mitt hode, eller fjernet
:mine ugjenkjennelige lemmer, men latt meg tilbake på jorden.
:Kom og vis mitt hode til morgengryet, og
:skjul det ikke i den mørke jord.
:Hva dere angår, røm landet og
:dra et annet sted, til Athenes folk,
:hvis dere velger å flykte for den død som [[skjebne]]n bringer.
Aetolerne, som i denne beretningen fremstår som enestående sta, evakuerte sine koner, barn og oldinger til trygge steder, men selv ble de på hjemstedet. Det følgende år gikk de og akarnanierne til en helt ødeleggende [[krig]] mot hverandre. En lignende historie fortelles av Publius. Der overleverer hodet et orakel fra Apollon i tolv vers, etter at en rød [[ulver|ulv]] har fortært kroppen.<ref>[http://penelope.uchicago.edu/misctracts/oracles.html Thomas Browne: ''Certain Miscellany Tracts. Tract XI: Of the answers of the Oracle of Apollo'', s. 167-79, 1683]</ref>

== Michelangelo ==
[[Michelangelo]] framstilte sibyllene i veggmaleriene i [[det sixtinske kapell]].
<gallery>
Fil:LibyanSibyl SistineChapel.jpg|[[Den libyske sibylle]]
Fil:Perzsa.jpg|[[Den persiske sibylle]]
Fil:Michelangelo, sibille, delfica 01.jpg|[[Den delfiske sibylle]], [[Pythia]]
Fil:Erythraean.jpg|[[Den erythraiske sibylle]]
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Diels, Hermann (1980): [https://books.google.com/books?id=DRuiu49uutMC ''Sibyllinische Blätter'']
* Orlin, Eric M. (2002): ''Temples, Religion, and Politics in the Roman Republic'', kapittel 3: «The Sibylline Books»

== Eksterne lenker ==
* [http://www.sacred-texts.com/cla/sib/ ''The Sybylline Oracles Index''] (1899), oversatt fra gresk, Milton S. Terry 
* [https://web.archive.org/web/20161223201647/http://www.messagetoeagle.com/sibylline-books-ancient-prophecies-destroyed-by-fire/ «Sibylline Books: Ancient Prophecies Destroyed By Fire»]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romersk religion]]
[[Kategori:Sibyller]]