Redigerer De nederlandske Antiller

{{Infoboks land
| lokalenavn = Nederlandse Antillen<br />Netherlands Antilles
| norsknavn = De nederlandske Antiller
| tidligere = 1954–2010
| forrige land = Curaçao og avhengige områder
| neste land = Aruba
| neste land2 = Curaçao
| neste land3 = Sint Maarten
| neste land4 = Karibisk Nederland
| flagg = Flag of the Netherlands Antilles (1959-1986).svg
| flaggramme = ja
| våpen = Coat of arms of the Netherlands Antilles (1964-1986).svg
| plassering = LocationNetherlandsAntillesWithAruba.png
| motto = ''{{Språk|la|Libertate unanimus}}''<br />([[latin]]: Forent i frihet)
| antallspråk = 3
| språk = [[Nederlandsk]], [[engelsk]], [[papiamento]]<ref name="Wetten" />
| hovedstad = [[Willemstad]]
| styreform = [[Konstitusjonelt monarki]]
| avhengig = [[Kongeriket Nederlandene]]
| leder1t = Dronning
| leder1p = [[Juliana av Nederland]] (1954–1980)<br />[[Beatrix av Nederland]] (1980–2010)
| valuta = [[Antillansk gylden]]
| valutakode = ANG
| areal = 800
| befolkning = 175653
| tidssone = -4
| toppnivådomene = [[.an]]
| eksistens = 1954–2010
| kart = Netherlands Antilles-CIA WFB Map.png 
}}
'''De nederlandske Antiller''' ([[nederlandsk]]: {{audio|Nl-Nederlandse Antillen2.ogg|''{{Språk|nl|Nederlandse Antillen}}''}}, [[papiamento]]: ''{{Språk|pap|Antia Hulandes}}'', [[engelsk]]: ''{{Språk|en|The Netherlands Antilles}}'') var et selvstyrt land i [[Karibia]], og var del av [[Kongeriket Nederlandene]]. De nederlandske Antiller besto av to øygrupper i [[De små Antiller]]: [[Aruba]], [[Bonaire]] og [[Curaçao]] ([[ABC-øyene (De små Antiller)|ABC-øyene]]) i sør, like utenfor [[Venezuela]]s kyst, og [[Saba (øy)|Saba]], [[Sint Eustatius]] og [[Sint Maarten]] ([[SSS-øyene]]) i nord, sørøst for [[Jomfruøyene]].

Aruba ble i 1986 skilt ut som eget selvstyrt land innen Kongeriket Nederlandene, og resten av De nederlandske Antiller ble oppløst 10. oktober 2010,<ref name="BBC-20101010" /> da Curaçao og Sint Maarten også ble selvstyrte land innen Kongeriket Nederlandene, mens resten av øyene ([[Karibisk Nederland]]) ble del av [[Nederland]] som kommuner med spesiell status.<ref name="NOS-20091001" />

==Navn==
Navnet ''Antillene'' er en fellesbetegnelse på øyene i [[Det karibiske hav]] som strekker seg fra [[Yucatán]] i [[Mexico]] i nordvest til kysten av [[Venezuela]] i sørvest. Betegnelsen antas å stamme fra tiden før den europeiske erobringen av den nye verden, da man forestilte seg [[Antilia]] som en øy eller et land et sted ute i [[Atlanterhavet]]. Navnet forekommer på kart. Det ble siden benyttet som navn på området og øyene i Vestindia.

De nederlandske koloniene i området har tidligere vært kjent som Nederlandsk Vestindia.

==Naturgeografi==
De nederlandske Antiller besto av to [[Arkipel|grupper av øyer]] i [[Det karibiske hav]]:

*Øyer ved [[Venezuela]]s kyst (''Benedenwindse Eilanden''):
**[[Bonaire]], inkludert den lille øya Klein Bonaire («Lille Bonaire») 
**[[Curaçao]], inkludert den lille øya Klein Curaçao («Lille Curaçao») 
*Øyer øst for [[Puerto Rico]] og [[De amerikanske Jomfruøyer]] (''«Bovenwindse Eilanden»''):
**[[Saba (øy)|Saba]] 
**[[Sint Eustatius]] 
**[[Sint Maarten]], den sørlige delen av øya [[Saint Martin]].

De to gruppene ligger 800&nbsp;km fra hverandre.

[[Bonaire]] og [[Curaçao]] ligger om lag 80&nbsp;km utenfor kysten av [[Venezuela]]. Curaçao er den største av øyene med et areal på 444&nbsp;km². Landskapet på Curaçao består for det meste av lave åser. Bonaire er 288&nbsp;km² stor og har åser i nord, mens landskapet i sør er flatt og tørt. Bonaire og Curaçao har en årlig nedbør på 560&nbsp;mm.

Sint Eustatius, Saba og Sint Maarten ligger nord i De små Antiller, sør for [[Anguilla]], vest for [[Saint-Barthélemy]] og nordvest av [[Saint Kitts og Nevis]]. Sint Eustatius har et areal på 21&nbsp;km², for det meste åser med en sentral slette. Det er ingen naturlige ferskvannskilder på øya. Øya har vulkansk opphav. Den ligger like nordvest av [[Saint Kitts og Nevis]]. Saba ligger et stykke nordvest for dette igjen har et areal på 13&nbsp;km&sup2. Øya består av en utdødd [[vulkan]], [[Mount Scenery]] på 877&nbsp;m, som er det høyeste punktet i De nederlandske Antiller og i [[Kongeriket Nederlandene]]. Sint Maarten utgjør den sørlige delen av øya [[Saint Martin]], der den nordlige delen, [[Saint-Martin]], er et fransk oversjøisk kollektivitet (''collectivité d'outre mer''). Landskapet på den sørlige delen av øya er preget av åser og en stor [[lagune]] helt i sør. De tre nordlige øyene i De nederlandske Antiller får i gjennomsnitt 1100&nbsp;mm nedbør i året.

==Demografi==
{{trenger oppdatering|Denne artikkelen herfra og ned|dato=oktober 2010}} 
===Folketall===
Folketallet på De nederlandske Antiller var anslått til 199&nbsp;929 i 2009.<ref>[http://www.cbs.an/population/population_b1.asp Population of the Netherlands Antilles, January 1st] {{Wayback|url=http://www.cbs.an/population/population_b1.asp |date=20101113144111 }}, Central Bureau of Statistics Netherlands Antilles.</ref> Langt de fleste av disse, 141&nbsp;766, bodde på Curaçao.<ref>[http://www.cbs.an/population/population_b2.asp 2. Population per Island, January 1st]   {{Wayback|url=http://www.cbs.an/population/population_b2.asp |date=20100501150627 }}, Central Bureau of Statistics Netherlands Antilles.</ref> Befolkningen på Sint Maarten var på 40&nbsp;917, mens Bonaire hadde 12&nbsp;877 innbyggere ved inngangen til 2009. De andre øyene var små i folketall; på Sint Eustatius bodde det 2768 mennesker, og på Saba 1601. Størrelsen på Curaçaos befolkning gjorde dette til det dominerende samfunnet innen De nederlandske Antiller.

Nyfødte jentebarn på De nederlandske Antiller hadde en forventet levealder på 80,1 år, mens guttebarns forventede levealder var på 72,9 år.<ref>[http://www.cbs.an/population/population_b13.asp 13. Life expectancy of the Population of the Netherlands Antilles by Age and Sex] {{Wayback|url=http://www.cbs.an/population/population_b13.asp |date=20101113144143 }}, Central Bureau of Statistics Netherlands Antilles.</ref>

===Språk===
De to øygruppene skiller seg i språk. På Curaçao og Bonaire taler befolkningen [[papiamento]], som også er offisielt språk. På disse øyene har også spansk en viss utbredelse. Befolkningen på Sint Eustatius, Sint Maarten og Saba har [[engelsk]] som sitt språk. Moderlandets språk, [[nederlandsk]], benyttes også, men er ikke førstespråk for innbyggerne på noen av øyene. Tradisjonelt har nederlandsk vært undervisningsspråk, men dette er etter hvert blitt endret slik at papiamento og engelsk også benyttes som skolespråk.

Siden 2007 er nederlandsk, engelsk og papiamento offisielle språk.

===Religion===
Befolkningen på De nederlandske Antiller tilhører i hovedsak [[Den katolske kirke]], men folket på Saba, Sint Eustatius og  Sint Maarten for det meste tilhører ulike [[Protestantisme|protestantiske]] kirkesamfunn. De nederlandske Antiller har også et [[Jødedommen|mosaisk trossamfunn]] med lange historiske røtter. 
På Curaçao og Sint Maarten finnes det også tilhengere av [[islam]].

==Politikk==
De nederlandske Antiller styres etter en grunnlov, kalt ''staatsregeling'', fra 1954. Samme år ble forholdet mellom Nederland og landets besittelser i Amerika nyordnet, slik at De nederlandske Antiller inngikk som et separat land i [[Kongeriket Nederlandene]]. [[Aruba]] var en del av De nederlandske Antiller til 1986, da den ble et eget land innen fellesskapet.

Som en del av Kongeriket Nederlandene deler De nederlandske Antiller statsoverhode med [[Nederland]]. Dronningen er representert på Antillene ved en guvernør,<ref>[http://www.gouverneur.an/index.html The Governor of the Netherlands Antilles] {{Wayback|url=http://www.gouverneur.an/index.html |date=20100629063049 }}.</ref> som utnevnes for en periode på seks år. Guvernøren støttes av et råd (''kabinett'') på minst fem medlemmer.<ref>[http://www.kabinetvandegouverneur.an/index.php?p=2&lang=en Cabinet of the Governor of the Netherlands Antilles] {{Wayback|url=http://www.kabinetvandegouverneur.an/index.php?p=2&lang=en |date=20071109144631 }}.</ref> Nederland har ansvar for utenriksforbindelser og forsvar, mens øyene styrer seg selv i andre saker. Guvernøren står formelt i spissen for den [[utøvende makt]], sammen med en [[parlamentarisme|parlamentarisk]] valgt regjering.

Den folkevalgte forsamlingen forsamlingen, ''De Staten van de Nederlandse Antillen'', består av 22 medlemmer. Forsamlingen velges ved universell stemmerett og [[proporsjonal representasjon]] for en periode på fire år. Det velges 14 medlemmer fra Curaçao, tre fra Bonaire, tre fra Sint Maarten, og én representant hver fra Saba og Sint Eustatius. Regjeringen for De nederlandske Antiller utgår fra den folkevalgte forsamlingen.

De nederlandske Antiller har et politiske regjeringssystem på to nivåer, med en fellesregjering på toppen og separate folkevalgte forsamlinger og regjeringer for hver øy. Regjeringen for hver øy tar seg av de daglige gjøremål for de forskjellige øyene.

Rettsordningen er basert på det nederlandske rettssystemet og  [[Civil law|sivilrett]], men har innslag av britisk rett (''[[common law]]''). Dommere utnevnes av kronen. De nederlandske Antiller har en egen appelldomstol. Nederlandsk høyesterett i Haag er også høyesterett for De nederlandske Antiller.

De nederlandske Antiller er ikke med i [[EU]].

==Historie==
Øyene var opprinnelig befolket av [[Arawak (folk)|arawaker]] og [[kariber]]. De første europeerne som kom til øyene som i dag utgjør De nederlandske Antiller seilte sammen med [[Christofer Columbus]]. I 1493 kom de til Saint Martin, Sint Eustatius og Saba. Sistnevnte øy ble gitt navnet San Cristóbal. Den spanske utforskeren og [[conquistador]]en [[Alonso de Ojeda]] gikk i land på Curaçao i 1499 og tok øya i besittelse for Spania. Spanjolene viste liten interesse for øya, siden det ikke var naturressurser å finne der. Innbyggerne ble ført bort som slaver til andre steder i Amerika.

===Vestindisk kompani===
[[Det nederlandske vestindiske kompani|Vestindisk kompani]] tok kontroll over øyene i 1634. Kompaniet sikret seg Curaçao blant annet på grunn av øyas gode havn. Både på Curaçao og Bonaire kunne kompaniet drive med utvinning av havsalt. Kompaniet bygget forsvarsverker. Byen [[Willemstad]] på Curaçao vokste fram etter kompaniets ankomst. Det ankom kolonister fra Europa, blant annet spanske og portugisiske [[jøder]], som flyktet fra forfølgelse i sine hjemland.

I 1636 tok nederlenderne kontroll over Sint Eustatius, etter at franskmennene tidligere hadde bygget et fort der. Fra Sint Eustatius tok nederlenderne kontroll over naboøya Saba. Både nederlenderne, Spania og Frankrike var interessert i å sikre seg Saint Martin, blant annet for å utvinne salt. Spania oppga sine krav på øya i 1644 og i 1648 ble de sju nederlandske provinsene og Frankrike enig om å dele øya mellom seg.

Kompaniet begynte i 1665 innførsel av slaver fra Vest-Afrika og øyene ble et viktig sted for [[den transatlantiske slavehandelen]]. Slavene ble solgt videre til andre områder i hele Amerika. En del slaver ble beholdt på øyene.

Sint Eustatius utviklet seg til et viktig regionalt handelssted. På 1720-tallet gikk Sint Eustatius forbi Curaçao og [[Surinam]] i betydning når det gjaldt handel med slaver. Slaver ble importert direkte til Sint Eustatius og solgt videre til andre steder i Amerika. Økonomien på øya gikk tilbake etter at slavehandelen fikk nye markedsplasser, men tok seg opp igjen mot slutten av 1700-tallet da Sint Eustatius ble et regionalt handelssted der det ble handlet med alle slags varer. Under den amerikanske uavhengighetskrigen ble øya et sted der opprørerne kunne skaffe forsyninger av våpen.

===Fra kompani til koloni===
I 1791 gikk Vestindisk kompani inn og dets besittelser ble overtatt av den nederlandske stat. Øyene i Vestindia ble da gjort til kolonier. Slavehandelen fortsatte og i 1795 kom det til et slaveopprør på Curaçao under ledelse av [[Tula (Curaçao)|Tula]]. Opprører ble slått ned av nederlenderne.

Under [[Napoleonskrigene]] mistet Nederland kontroll over øyene til Frankrike og Storbritannia. Sint Eustatius ble erobret av Frankrike i 1795 og av Storbritannia i 1801 og igjen fra 1802 til 1810. Curaçao ble erobret av britene i 1800, fordrevet i 1803, men gjenerobret av britene i 1807. Nederlandsk kontroll over øyene ble gjenopprettet i 1816. Fra 1828 til 1845 ble de nederlandske øyene i Vestindia styrt av en generalguvernør i [[Paramaribo]] i Surinam. I 1845 ble kolonien delt i to, med Curaçao og tilhørende øyer som den ene del, og Surinam som den andre.

Slaveriet ble opphevet i 1863. Økonomien på øyene stagnerte og mange utvandret for å finne arbeid andre steder.

Da det i 1914 ble funnet olje i [[Venezuela]] etablerte oljeselskapet [[Royal Dutch Shell|Shell]] oljeraffineri på Curaçao og den økonomiske utviklingen fikk en ny retning. Under andre verdenskrig ble øyene besatt av allierte styrker, og var en viktig kilde til drivstoff for den allierte krigsinnsatsen.

===De nederlandske Antiller blir dannet===
I [[1954]] ble øyenes status endret fra å være koloni til å bli en [[assosiert stat]] innen Kongeriket Nederlandene. Fellesskapet innen De nederlandske Antiller var imidlertid alltid anstrengt. Etter lange stridigheter gikk [[Aruba]] i [[1986]] ut og ble en egen stat innen [[Kongeriket Nederlandene]]. Ønsket om å gå ut var også sterkt på [[Sint Maarten (øyområde)|Sint Maarten]].

Mellom juni [[2000]] og april [[2005]] hadde hver av øyene i De nederlandske Antiller folkeavstemning over sin framtidige status. De fire alternativene det ble stemt over var: 
* tettere bånd til [[Nederland]]
* forbli en del av De nederlandske Antiller ([[status quo]])
* [[Autonomi (politikk)|autonomi]] som eget land innen Kongeriket Nederlandene (altså som Aruba, som ikke er en del av De nederlandske Antiller)
* full uavhengighet

Blant øyene stemte Sint Maarten og Curaçao for autonomi som eget land innen Kongeriket Nederlandene, Saba og Bonaire for tettere bånd til Nederland, mens Sint Eustatius var den eneste blant øyene som stemte for å forbli en del av De nederlandske Antiller.

Resultatene ble, i sin helhet, som angitt nedenfor:

{| class="wikitable"

!width=40|Øy!!Dato for folkeavstemning!!Stemmer for tettere bånd til Nederland!!Stemmer for å forbli en del av De nederlandske Antiller!!Stemmer for autonomi som eget land innen kongeriket Nederlandene!!Stemmer for full uavhengighet!!Referanser

|-

|[[Sint Maarten (øyområde)|Sint Maarten]]||[[22. juni]] [[2000]]||11,6%||3,7%||69,9%||14,2%||<ref>{{Kilde www|url =http://www.govsxm.com/referendum.html|tittel =Referendum Comparison|besøksdato =2007-07-26|besøkt_dag_måned =|besøkt_måned_dag =|besøksår =|forfatter =Bureau for Constitutional Affairs, Saint Martin, Dutch West Indies|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =|år =|måned =|format =|verk =|utgiver =|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20071012211257/http://govsxm.com/referendum.html|arkivdato =2007-10-12|sitat =|url-status=død}}</ref>

|-

|[[Bonaire]]||[[10. september]] [[2004]]||59,0%||15,9%||24,1%||<1%||<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.bonairetalk.com/newsgroup/messages/36/180624.html
 |tittel = Results Referendum
 |besøksdato = 2007-02-02
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = Kley, Brigitte
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = Bonaire Talk
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>

|-

|[[Saba (øy)|Saba]]||[[5. november]] [[2004]]||86,05%||13,18%||-||<1%||<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.sabatourism.com/communitynews269.html 
 |tittel=Referendum on the Constitutional Future of Saba 2004 
 |besøksdato=2007-02-02 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |forfatter=Saba Tourist Bureau 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver= 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20061230222921/http://www.sabatourism.com/communitynews269.html 
 |arkivdato=2006-12-30 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref>

|-

|[[Curaçao]]||[[8. april]] [[2005]]||23%||-||68%||5%||<ref name="carib">{{Kilde www
 |url=http://www.caribbeannetnews.com/2005/04/11/autonomy.shtml 
 |tittel=Curacao votes for more autonomy 
 |besøksdato=2007-02-02 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |forfatter=van den Berg, Stephanie 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato=2005-04-11 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver=Caribbean Net News 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070225145440/http://www.caribbeannetnews.com/2005/04/11/autonomy.shtml 
 |arkivdato=2007-02-25 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref>

|-

|[[Sint Eustatius]]||[[8. april]] [[2005]]||20%||76%||-||1%||<ref name="carib"/>

|}

==Framtidig status==
[[Fil:Koninkrijk der Nederlanden.png|thumb|250px|Kart over [[Kongeriket Nederlandene]]. [[Nederland]] og De karibiske øyer er i samme målestokk.]]
Den [[12. oktober]] [[2006]] kom Nederland fram til en avtale med Saba, Bonaire og Sint Eustatius; denne avtalen vil gjøre disse øyene til spesialkommuner innen Nederland.<ref>{{Kilde www|url =http://www.radionetherlands.nl/currentaffairs/ant061012mc|tittel =Caribbean islands become Dutch municipalities|besøksdato =2007-02-02|besøkt_dag_måned =|besøkt_måned_dag =|besøksår =|forfatter =Radio Netherlands|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =2006-10-12|år =|måned =|format =|verk =|utgiver =|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20070125162441/http://www.radionetherlands.nl/currentaffairs/ant061012mc|arkivdato =2007-01-25|sitat =|url-status=død}}</ref> Den [[3. november]] 2006 ble det avtalt at Curaçao og Sint Maarten skulle få en autonom status som [[assosiert stat|assosierte stat]]er innen [[Kongeriket Nederlandene]].<ref>{{cite news 
 |first = 
 |last = 
 |author = Staff reporter
 |coauthors =
 |title = Curaçao and St Maarten to have country status
 |url = http://www.government.nl/actueel/nieuwsarchief/2006/11November/03/0-42-1_42-88793.jsp
 |format = HTML
 |work = 
 |publisher = Government.nl
 |pages = 
 |page = 
 |date = 2006-11-03
 |accessdate = 2007-02-24
 |language = engelsk
}}</ref>
Men denne avtalen ble avvist av Curaçao den [[28. november]].<ref name="bzk">{{Kilde www
 |url=http://www.minbzk.nl/bzk2006uk/subjects?ActItmIdt=103621 
 |tittel=Curacao rejects final agreement 
 |besøksdato=2007-02-02 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |forfatter=Ministry of the Interior and Kingdom Relations 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato=2006-11-29 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver= 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070930183633/http://www.minbzk.nl/bzk2006uk/subjects?ActItmIdt=103621 
 |arkivdato=2007-09-30 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref> [[Styresmakt]]ene på Curaçao var ikke tilstrekkelig overbevist om at avtalen ville sikre øya tilstrekkelig autonomi.<ref>{{Kilde www |url=http://www.nu.nl/news/901903/11/Cura%E7ao_verwerpt_slotakkoord.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-11-22 |arkiv-dato=2019-10-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191016105827/https://www.nu.nl/algemeen/901903/curaao-verwerpt-slotakkoord.html?redirect=1 |url-status=yes }}</ref> Den [[9. juli]] [[2007]] aksepterte Curaçao til slutt denne avtalen.<ref name="approved">{{Kilde www
 |url=http://www.thedailyherald.com/news/daily/k045/ratify045.html 
 |tittel=Curaçao IC ratifies November 2 accord 
 |besøksdato=2007-07-13 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |forfatter=The Daily Herald St. Maarten 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato=2007-07-09 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver= 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070711181904/http://www.thedailyherald.com/news/daily/k045/ratify045.html 
 |arkivdato=2007-07-11 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref> I mellomtiden hadde Nederland og de andre øyene underskrevet en avtale som ville gjøre slutt på De nederlandske Antiller fra den [[15. desember]] [[2008]]. Nederland sørget dessuten for at 1 milliard gylden ble gjort tilgjengelig for gjeldslettelse, sosial utvikling og fattigdomsbekjempelse.<ref name="endofNA">{{cite news 
 |first = 
 |last = 
 |author = Staff reporter
 |coauthors =
 |title = Agreement on division of Netherlands Antilles
 |url = http://www.government.nl/actueel/nieuwsarchief/2007/02February/13/0-42-1_42-92711.jsp
 |format = HTML
 |work = 
 |publisher = Government.nl
 |pages = 
 |page = 
 |date = 2007-02-13
 |accessdate = 2007-02-24
 |language = engelsk
}}</ref>

Saba, Bonaire og Sint Eustatius vil altså bli en del av [[Nederland]], men med en noe annen tilknytning enn vanlige kommuner. Disse kommunene vil ligne [[Liste over nederlandske kommuner|nederlandske kommuner]] på de fleste områder, de vil ha en [[borgermester]] og et [[kommunestyre]] og vil måtte innføre det meste av nederlandsk [[Rettsregel|lov]]. Innbyggerne på de tre øyene vil også kunne stemme ved nasjonale avstemninger i [[Nederland]] og ved valg på [[Den europeiske union|europeisk]] nivå. Det vil imidlertid bli noen avvik fra det som er vanlig i andre kommuner. [[Sosiale ytelser]] vil for eksempel ikke bli på samme nivå som i den europeiske delen av [[Nederland]] og øyene vil ikke bli forpliktet til å innføre [[euro]]. Det er også usikkert om [[prostitusjon]] og [[likekjønnet ekteskap]] vil bli lovlig på disse øyene, slik det er i den øvrige delen av Nederland.

Den opprinnelige termen som ble brukt for å beskrive det ventede forholdet Bonaire, Saba og St. Eustatius vil få til Nederland var "kongeriksøyene" (''Koninkrijkseilanden''). Den nederlandske provinsen [[Noord-Holland]] har tilbudt de tre kommunene å bli en del av denne provinsen.

==Økonomi==
De nederlandske Antiller hadde sin egen sentralbank, ''Bank van de Nederlandse Antillen''.<ref>[http://www.centralbank.an/ Bank van de Nederlandse Antillen]  {{Wayback|url=http://www.centralbank.an/ |date=20081107220326 }}</ref> Valutaen var [[antillansk gylden]].

De nederlandske Antiller har få egne naturressurser. Økonomien på øyene har siden 1916, da det første oljeraffineriet åpnet på Curaçao, vært petroleumsindustri. Olje importeres fra [[Venezuela]] og delvis fra [[Mexico]]. Foredlede petroleumsprodukter eksporteres. Det er ikke kjente forekomster av hydrokarboner i De nederlandske Antiller. Havnetjenester og skripsreparasjoner har også betydning for økonomien.

De viktigste handelspartnerne er Venezuela, USA og Nederland.

Turisme har vært særlig viktig på Curaçao og Sint Maarten og er under utvikling på Bonaire. Besøkende kommer for en stor del fra USA, men også fra land i Sør-Amerika, [[Canada]] og Nederland. Banksektoren og finansielle tjenester har økt i betydning. I 2003 ble grunnlaget lagt for online gambling basert på De nederlandske Antiller.

Det er beskjedent med kommersielt landbruk på øyene og kommersielt fiskeri spiller bare en viss rolle på Sint Maarten.

Arbeidsledigheten er ganske høy og ligger vanligvis rundt 15%. De nederlandske Antiller er avhengig av overføringer fra Nederland.

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP 
|  3,35 mrd US$
|
| 2006, ''UN Statistics''
|-
| BNP (vekst) 
|  0,9 %
|  
| 2006, ''UN Statistics''
|-
| Industriproduksjon
| -0,4 %
|     
| 2006, ''UN Statistics''
|-
| Konsumpriser
| 3,6 %
|     
| 2006, ''UN Statistics''
|-
| Arbeidsløshet
| 15,0 %
|   
| 2003, ''UN Statistics''
|-
| Handelsbalanse
| -0,04 mrd US$ 
|  
| 2006, ''UN Statistics''
|-
| Betalingsbalanse
|  
|  
| 
|-
| Utviklingshjelp
|  
|  
| 
|-
| BNP per innb
|  17.188 US$
|  
| 2005, ''UN Statistics''
|}

== Referanser ==
<references>
<ref name="Wetten">{{kilde www
| url = http://decentrale.regelgeving.overheid.nl/cvdr/XHTMLoutput/Actueel/Nederlandse%20Antillen/10499.html
| tittel = Landsverordening officielë talen
| utgiver = wetten.nl
| utgivelsesdato = 2007-03-28
| besøksdato = 2011-03-30
| språk = nederlandsk}}</ref>
<ref name="BBC-20101010">{{kilde www
| url = http://www.bbc.co.uk/news/world-latin-america-11511355
| tittel = Status change means Dutch Antilles no longer exists
| utgiver = [[BBC News]]
| utgivelsesdato = 2010-10-10
| besøksdato = 2011-03-30
| språk = engelsk}}</ref>
<ref name="NOS-20091001">{{kilde www
 |url=http://www.nos.nl/nosjournaal/artikelen/2009/10/1/011009_antillen.html 
 |tittel=Antillen opgeheven op 10-10-2010 
 |utgiver=NOS 
 |utgivelsesdato=2009-10-01 
 |besøksdato=2011-03-30 
 |språk=nederlandsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20091004012255/http://www.nos.nl/nosjournaal/artikelen/2009/10/1/011009_antillen.html 
 |arkivdato=2009-10-04 
}}</ref>
</references>

{{Kongeriket Nederlandene}}
{{Øyområder i De nederlandske Antiller}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:De nederlandske Antiller| ]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1954]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 2010]]