Redigerer De frie kunstene

[[Fil:Septem-artes-liberales Herrad-von-Landsberg Hortus-deliciarum 1180.jpg|thumb|'''Septem artes liberales'''<br />fra «''[[Hortus deliciarium]]''» av [[Herrad von Landsberg]] (ca. 1180)]]
'''De frie kunstene''' eller '''de syv frie kunstene''', på [[latin]] ''septem artes liberales'' eller bare ''artes liberales'', er et begrep som stammer fra [[oldtiden]]s fundament for de [[teologi]]ske studiene.<ref>Curtius, Ernst Robert [1948] (1973): ''European Literature and the Latin Middle Ages'', overs. Willard R. Trask, Princeton: Princeton University Press, s. 37. «The classical sources include Cicero, ''De Oratore'', I.72–73, III.127, and ''De re publica'', I.30.»</ref> De syv frie kunster var de [[akademia|akademiske]] [[fag]]ene som fantes i [[antikken]] og i [[middelalderen]] frem til [[renessansen]]. I enkelte land tales det fortsatt om «de frie kunstene», på engelsk for eksempel som ''liberal arts'', i motsetning til de [[yrke]]sinnrettede fagene.<ref> [http://www.extension.harvard.edu/degrees-certificates/master-liberal-arts «Master of Liberal Arts»] {{Wayback|url=http://www.extension.harvard.edu/degrees-certificates/master-liberal-arts |date=20130122061753 }} hos Harvard.edu</ref>

==De syv frie kunster==
De syv frie kunstene er [[grammatikk]], [[retorikk]], [[dialektikk]], [[musikk]], [[aritmetikk]], [[geometri]] og [[astronomi]].<ref>[http://concise.britannica.com/ebc/article-9370154/liberal-arts «Liberal Arts: Encyclopædia Britannica Concise»] {{Wayback|url=http://concise.britannica.com/ebc/article-9370154/liberal-arts |date=20070906163257 }}. Encyclopædia Britannica.</ref>

De ble delt i to hovedgrupper: grammatikk, retorikk og dialektikk inngikk i skolens første avdeling, ''[[trivium (utdanning)|trivium]]'' («den trefoldige vei»). Denne avdelingen ble verdsatt spesielt høyt da den var forutsetningen for de videre studiene. Disse var alle sentrert rundt språk og talekunst. Høyest av alt var grammatikken verdsatt.<ref>{{Kilde www |url=http://www.liberalarts.wabash.edu/storage/Defining_Liberal_Education.pdf |tittel=«Defining Liberal Arts Education» |besøksdato=2012-12-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121021110926/http://www.liberalarts.wabash.edu/storage/Defining_Liberal_Education.pdf |arkivdato=2012-10-21 |url-status=død }}</ref>

Den øvre avdelingen, ''quadrivium'' («den firfoldige vei»), bestod av de øvrige fagene astronomi, geometri, aritmetikk og musikk. Quadrivium henledes av [[logikk]]en og omfatter kunnskap som eksisterer uten synsinntrykk. Inndelingen er kjent siden [[Pytagoreerne|pytagoréerne]], men beskrives mest utførlig først av [[Seneca]]{{klargjør}}.

Den tidligere opptakseksamenen ved universiteter i Danmark og Norge, [[examen artium]], betyr «eksamen i (de frie) kunstene». Den akademiske tittelen [[magister artium]] betyr «lærer i (de frie) kunstene», og uttrykket brukes også i den nyere tittelen [[doctor artium]]. «Artium» er [[genitiv]] av «artes».<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=dKxJDwAAQBAJ&pg=PT146&lpg=PT146&dq=artium+artes+genitiv&source=bl&ots=jy6pWmaZs5&sig=ACfU3U1ijl3ydcsJ_xfW2OUqWDd3bniqzQ&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjZk-Hbw7XnAhWTfXAKHTvtBjcQ6AEwAXoECAsQAQ#v=onepage&q=artium%20artes%20genitiv&f=false|tittel=Latinum für Dummies|etternavn=Merkle|fornavn=Stefan|dato=2018-01-25|utgiver=John Wiley & Sons|isbn=978-3-527-81409-1|språk=de}}</ref>

==Symbolsk fremstilling==
Den romerske forfatter [[Martianus Capella]] skrev på 300-tallet den omfattende encyklopedien ''[[De nuptiis Philologiae et Mercurii]]'', som skulle bli selve læreboken om de syv fri kunster i flere århundrer. I denne tradisjon ble de syn kunster personifisert i form av kvinnelige [[allegori]]er, og ofte fremstilt med de følgende atributter:
* Grammatikk&nbsp;– Bjerkeris
* Retorikk&nbsp;– Tavle og [[griffel (skriveredskap)|griffel]]; eller også [[laurbærkrans]]
* Dialektikk&nbsp;– [[Slange]] eller [[hund]]ehode
* Aritmetikk&nbsp;– Regnebrett eller knuterep
* Geometri&nbsp;– Sirkel, støvtavle eller trekantlinjal
* Musikk&nbsp;– Musikkinstrument
* Astronomi&nbsp;– [[Astrolabium]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Blanshard, Brand (1973): ''The Uses of a Liberal Education: And Other Talks to Students''. Open Court. ISBN 0-8126-9429-5
* Joseph, Sister Miriam (2002): ''The Trivium: The Liberal Arts of Logic, Grammar, and Rhetoric''. Paul Dry Books Inc.
* Parker, H. (1890): [http://archive.org/stream/englishhistorica05londuoft#page/416/mode/2up «The Seven Liberal Arts»] i: ''The English Historical Review'', Vol. V.
* Kitao, T. Kaori; Kenan, Jr., William R. (27. mars 1999): [https://web.archive.org/web/20081002134803/http://www.honors.ucr.edu/files/SUHP2006/usefulness.pdf ''The Usefulness Of Uselessness''] (PDF). Keynote Address, The 1999 Institute for the Academic Advancement of Youth's Odyssey at Swarthmore College.
* Tubbs, N. (2011): [http://link.springer.com/article/10.1007/s11217-010-9209-4 «Know Thyself: Macrocosm and Microcosm»] (sammendrag) i: ''Studies in Philosophy and Education'', Volume 30, no.1.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Humaniora]]