Redigerer De fødererte malaystater

{{Infoboks land
| lokalenavn = Federated Malay States<br />Negeri-negeri Melayu Bersekutu<br />نݢري٢ ملايو برسکوتو
| norsknavn = De fødererte malaystater
| flagg = Flag of the Federated Malay States (1895–1946).svg
| våpen = Coat of arms of the Federated Malay States.svg
| plassering = 
| 1språk = 
| hovedstad = [[Kuala Lumpur]]
| styreform = [[Protektorat]] under [[Storbritannia]]
| statsoverhode = 
| kirke = 
| valuta = 
| areal = 69930
| befolkning = 2212052
| eksistens = 1895–1946
| kart = Federatedmalaystates.png
}}
[[Fil:Elephants_Malaya_$2_1906_issue.jpg|mini|De fødererte malaystater hadde felles postvesen. Dette [[frimerke]]t ble utgitt i 1906]]
'''De fødererte malaystater''' var en samling [[Storbritannia|britiske]] [[protektorat]]er i [[Malayahalvøya|Malaya]] fra 1895 til 1946. Statene [[Negeri Sembilan]], [[Pahang]], [[Perak]] og [[Selangor]] var med i føderasjonen. Hovedstaden var [[Kuala Lumpur]]. Folketallet var i 1941 på {{formatnum:2212052}}. Føderasjonen dekket et areal på {{formatnum:69930}} km².<ref>Belfield, H. Conway: [http://archive.org/details/handbookoffedera01belf ''Handbook of The Federated Malay States''], London: Edward Stanford, 1902, s. 3.</ref>

Andre malaystater, som ikke var med i føderasjonen, ble kalt [[ikke-fødererte malaystater]]. Øvrige [[koloni]]er i [[Britisk Malaya]] var fra 1867 samlet i [[Straits Settlements]].

De fødererte malaystatene skulle etter planen omdannes til [[Den malayiske union]] i 1946, men ble i 1948 til [[Malayaføderasjonen]].

==Bakgrunn og økonomi==
[[Fil:British Malaya circa 1922 en.svg|mini|[[Britisk Malaya]] i 1922. De fødererte malaystater er markert i gult. Statene i blått er [[Ikke-fødererte malaystater|ufødererte stater]], mens områdene i rødt er britiske kolonier]]
Bakgrunnen for [[føderasjon]]en var at britene ønsket å utjevne de økonomiske forskjellene mellom [[Perak]], [[Selangor]] og [[Negeri Sembilan]] på vestkysten og [[Pahang]] på østkysten.<ref>Andaya, Barbara Watson og Leonard Y. Andaya: ''History of Malaysia'', Basingstoke: Palgrave, 2001, s. 195.</ref>

Britene ønsket å fremme en økonomisk utvikling som tjente deres interesser, særlig med vekt på å få fram en [[eksport]]rettet økonomi. Det ble satset på [[jernbane]]utbygging,<ref>Andaya og Andaya, s. 212.</ref> [[gummi]]plantasjer,<ref>Andaya og Andaya, s. 217f.</ref> [[palmeolje]]plantasjer<ref>Andaya og Andaya, s. 219f.</ref> og gruvedrift etter [[Tinn (grunnstoff)|tinn]].<ref>Andaya og Andaya, s. 214f.</ref>

I tillegg til gummi og oljepalme, ble det også produsert [[ris]] og dyrket [[kokosnøtt]]er. I mindre grad var det også avlinger av [[maniok]], [[ananas]], [[te]], [[kaffe]], [[tobakk]] og [[betelnøtt]]. [[Tømmer]]eksporten var av betydning og i skogsdriften var det også produksjon av [[guttaperka]], [[harpiks]] og annet. Ved siden av tinn, ble det også utvunnet [[gull]], [[wolfram]] og [[kull]].<ref>''The Statesman's Year-Book 1947'', London: Macmillan, 1947, s. 202.</ref>

==Befolkning==
Føderasjonen hadde ved [[folketelling]]en i 1901 en samlet befolkning på omkring {{formatnum:665000}}.<ref>Belfield, s. 6.</ref> I 1941 var folketallet beregnet til {{formatnum:2212052}}.<ref name="Statesman">''The Statesman's Year-Book 1947'', s. 201.</ref>

Fordelt på statene var beregnet folkemengde i 1941:<ref name="Statesman"/>
*[[Negeri Sembilan]]: {{formatnum:296009}}
*[[Pahang]]: {{formatnum:221800}}
*[[Perak]]: {{formatnum:992691}}
*[[Selangor]]: {{formatnum:701552}}

Britene brakte inn arbeidskraft fra [[Kina]] og [[Britisk India|India]], noe som endret befolkningssammensetningen. I 1941 talte statenes samlede befolkning fler kinesere og indere enn [[malayer]]:<ref name="Statesman"/>
*Malayer: {{formatnum:722626}}
*Kinesere: {{formatnum:989635}}
*Indere: {{formatnum:466056}}
*Europeere: {{formatnum:1149}}
*Eurasiere: {{formatnum:5286}}
*Andre: {{formatnum:17300}}

==Politisk organisering og utvikling==
[[Fil:Sultans at the first Malayan Durbar.jpg|mini|[[Durbar]]en i 1897, det første møtet mellom herskerne i de fire staten som utgjorde føderasjonen]]
[[Fil:Sir william hood treacher.jpg|mini|[[William Hood Treacher]] var generalresident fra 1901 til 1904]]
Unionen tråde i kraft i juni 1896. Føderasjonen var basert på en vag og løst formulert unionstraktat inngått av de fire herskerne, [[sultan]]ene av Pahang, Perak og Selangor og [[Yang di-Pertuan Besar]] av Negeri Sembilan. Den var et middel til standardisering av politikk og forvaltning i de britiskkontrollerte malaystatene. Det ble lagt opp til samordning av [[politi]]tjenestene, offentlige arbeider, [[jernbane]]n, [[Postvesen|post-]] og [[telegraf]]vesen. Statene fikk en felles offentlig forvaltning og felles lovverk.<ref name="AA186">Andaya og Andaya, s. 186.</ref> Statene forpliktet seg til å hjelpe hverandre økonomisk, noe særlig Pahang, med sin store statsgjeld, hadde behov for.<ref>Hooker, Virginia Matheson: ''A Short History of Malaysia. Linking East and West'', Crows Nest: Allen & Unwin, 2003, s. 136.</ref>

De fire statene i føderasjonen hadde hver sin britiske [[resident]], som sto for kolonimaktens oppsyn med statenes politikk og forvaltning. Føderasjonen fikk en generalresident som var overordnet residentene i statene. Generalresidenten samordnet politikken med [[generalguvernør]]en i [[Singapore]], som også hadde rollen som [[høykommissær]] i statene. Føderasjonen styrket den britiske kolonimakten på bekostning av statene og herskerne der.<ref name="AA186"/>

I 1909 ble [[sentralisering]]en og standardiseringen ytterligere styrket ved at det ble etablert et føderasjonsråd. Dette overtok lovgivingsmyndighet fra statsrådene i statene og fikk også myndighet i pengespørsmål. Generalresidenten ble imidlertid nedgradert til førstesekretær, noe som styrket generalguvernøren i Singapore. Føderasjonsrådet ble et redskap for å fremme europeiske og kinesiske økonomiske interesser knyttet til plantasje- og gruvedrift.<ref name="AA187">Andaya og Andaya, s. 187.</ref>

[[Fil:National Museum KL 2008 (146).JPG|mini|Herskermøtet i 1903]]
Det ble holdt møter, ''[[durbar]]'', mellom herskerne i føderasjonen, men herskernes stilling var likevel svekket til fordel for britene. Herskernes rolle ble redusert til saker knyttet til malayisk tradisjon og religion, det vil si [[islam]].<ref name="AA247">Andaya og Andaya, s. 247.</ref> I 1927 ble herskernes posisjon ytterligere svekket, da de gikk med på at de britiske residentene kunne representere dem i føderasjonsrådet.<ref name="AA248">Andaya og Andaya, s. 248.</ref>

Sentraliseringen og herskernes svekkede stilling medførte at det på 1920-tallet kom krav om [[desentralisering]] og omgjøring av en del av tiltakene britene hadde fått gjennom. Europeiske og kinesiske økonomiske interesser var motstandere av dette og reformene ble derfor begrenset. I finanssaker fikk imidlertid statsrådene i statene tilbakeført noe myndighet.<ref name="AA248"/> Videre desentraliseringskrav kom på 1930-tallet, da europeere, kinesere og indere i sterkere grad vant innpass inn i statsrådene i statene. Utviklingen medførte at sultanene på 1930-tallet begynte å støtte organisasjoner til forsvar av malayenes interesser.<ref>Andaya og Andaya, s. 249–250.</ref> Britenes håp om at føderasjonen kunne bli et redskap for sammensmeltning av statene til én enhet førte dermed ikke fram. I stedet fikk de tradisjonelle herskerne fornyet oppslutning.<ref name="AA250"/>

Mot slutten av 1930-tallet gjenvant statene noe makt. I 1935 ble stillingen som førstesekretær avskaffet helt. I 1939 ble råderetten over [[landbruk]], [[skogbruk]], [[gruvedrift]], offentlige arbeider, [[Utdannelse|skolevesen]] og helse overført til statene. Lovgivningen ble nå delt mellom føderasjonen og delstatene. Imidlertid forble statene økonomisk avhengig av føderasjonen, som tildelte årlige blokktilskudd.<ref name="AA250">Andaya og Andaya, s. 250.</ref>

==Andre verdenskrig==
Under [[andre verdenskrig]] var De fødererte malaystatene okkupert av [[Japan]] fra 1941 til 1945. Malayahalvøya ble [[Slaget om Malaya|invadert]] i desember 1941. Ødeleggelsene var store og okkupasjonsregimet hardt, særlig for den kinesiske befolkningen.<ref>Hooker, s. 182–185.</ref>

Japan administrerte de fødererte statene fra [[Singapore]]. Malaya ble inndelt i 10 provinser etter en inndeling som stort sett fulgte de tidligere grensene mellom statene. Det ble innsatt japanske guvernører. Fra mars 1942 var dette sivile. De tidligere herskerne ble først satt til side, men ble i 1943 gjort til rådgivere for de japanske guvernørene.<ref>''Government and Politics [1940-2006]'', bd. 11 i ''The Encyclopedia of Malaysia'', Archipelago Press, 2006, s. 25.</ref>

Med den japanske kapitulasjonen i august 1945 gjenvant britene militær kontroll og landsatte i september styrker på Malayahalvøya. De fødererte statene kom da under britisk militæradministrasjon.

==Avvikling==
Etter at britene gjenvant kontroll over Malaya, fortsatte de sine bestrebelser på å slå områdene sammen i en større enhet. Planen var å samle de fødererte og ufødererte malaystatene, samt britiske koloniområder, i [[Den malayiske union]] i 1946. Dette møtte imidlertid motstand og i stedet ble [[Malayaføderasjonen]] dannet i 1948.

==Referanser==
<references/>

==Kilder==
*Andaya, Barbara Watson og Leonard Y. Andaya: ''History of Malaysia'', Basingstoke: Palgrave, 2001
*Belfield, H. Conway: [http://archive.org/details/handbookoffedera01belf ''Handbook of The Federated Malay States''], London: Edward Stanford, 1902
*''Government and Politics [1940-2006]'', bd. 11 i ''The Encyclopedia of Malaysia'', Archipelago Press, 2006
*Hooker, Virginia Matheson: ''A Short History of Malaysia. Linking East and West'', Crows Nest: Allen & Unwin, 2003
*''The Statesman's Year-Book 1947'', London: Macmillan, 1947

==Eksterne lenker==
* [http://archive.org/details/illustratedguide00harr ''An illustrated guide to the Federated Malay States''], 1920. Digitaliserte utgaver fra Internet Archive
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Malaysias historie]]
[[Kategori:Storbritannias kolonihistorie]]